Alle
partier utenom Liberalistene, er i dag sosialdemokratiske partier som
alle har blandingsøkonomi som sin økonomiske modell: Dette til tross for
at partier som Venstre, Høyre og Fremskrittspartiet hevder at de
baserer seg på markedsøkonomien. Liberalistene har en rendyrket
markedsøkonomi, eller markedsliberalisme for å benytte det uttrykket.
Liberalistene er et konsekvent liberalistisk parti, som fremmer full
individuell frihet, og anser dette som svært viktig.
Økonomisk frihet, er helt essensielt for å kunne skape et velstående og
godt samfunn for alle, samt en bærekraftig økonomi på lang sikt.
Økonomisk frihet er også en forutsetning for personlig frihet. Det ene kan ikke eksistere uten det andre.
Jeg
vet at FrP karakteriserer seg selv som liberalistisk, men de har jo en
politikk som er svært langt unna liberalismen. For å forstå at
Fremskrittspartiet ikke er liberalistisk, eller at Venstre ikke er
liberalistisk, så må man sette seg ned å studere ideologiene. Man må
finne ut av hva idegrunnlaget for liberalismen er. Du kan kanskje si at
Fremskrittspartiet er nyliberalistisk. Du kan si at Venstre er sosialliberalistisk. Dette er kun “liberale” former for autoritært sosialdemokrati: Der Arbeiderpartiet er svært
overformyndersk, er Venstre og Fremskrittspartiet, samt Høyre, noen få
grader mildere på det området. I praksis er det nok dessverre ikke
særlig merkbart.
I praksis er de som regel av samme ulla alle
sammen. For eksempel var alle disse partiene for et forbud av privat
import av vitaminer. Det vil si at jeg og du ikke kan bestille vitaminer
fra store utenlandske seriøse aktører fra internett lenger. Du vil
kanskje mene at det er en bagatell, og kanskje du ikke selv føler du har
behov for billige vitaminer og mineraler, så pytt, det gjør da ikke
noe. Til det vil jeg kommentere følgende: Du skal ikke tåle så inderlig
vel, den urett som ikke rammer deg selv.
Tingen er at dersom
dette virkelig er en bagatell, så betyr det at politikerne liker å bruke
mye tid på å forby bagateller. Det i seg selv burde jo få noen
varsellamper til å blinke. For hva slags samfunn får vi dersom
politikerne, altså befolkningens sjefer, fortsetter å forby alt det de
mener ikke er bra for oss, eller som de av ulike grunner ikke liker? Vil
vi ikke da få et nasjonalsosialistisk, sterkt autoritært samfunn? Et
samfunn med svært liten personlig frihet til å kunne velge selv, og
bestemme selv over våre liv? Og hva om de tar feil? Hva om de forbyr noe
som kan få oss til å bli bedre, og at de ved å forby det gjør oss
dårligere?
Dette er jo ikke det vi forbinder med frihet, eller
frihandel, sistnevnte er fri flyt av varer og tjenester. Dette er hva
som kalles proteksjonisme og merkantilisme. De andre argumentene bærer
preg av at vi er barn som må beskyttes mot skadelige ting som kan selges
over internett. Men de fleste av oss som faktisk kjøper vitaminer over
internett, vet godt hvor vi får tak i god kvalitet. Enkelte av oss har
fått anbefaling fra leger, som da har kunnskaper om hvor man kan få tak i
vitaminer av høy kvalitet.
Liberalister mener en hver myndig
person, dvs at personer over atten år, har rett til å ta valg som andre
myndige måtte være uenige i. Valg som måtte være dumme med tanke på
helse, og så videre. Vi er altså i mot formynderstaten, og ønsker ikke,
og finner det ikke naturlig å ha noen former for herskere over oss til å
bestemme den minste ting. De har i følge oss, ingen legitim rett til å
styre og bestemme over våre liv ned i detalj. Vi vil ha flat
maktstruktur, og en rettsstat som baserer seg på objektive og
rettferdige lover, men lovene skal ikke være masseprodusert, de skal
forankres i det vi kaller for negative rettigheter. Det
er rettigheter som har som mål å beskytte oss mot overgrep, slik som
alle former for vold, svindel og utpressing. Et av disse negative
rettighetene, for å ta et eksempel er ytringsfriheten. Eiendomsretten er
en annen negativ rettighet, samt retten til liv.
Men vi støtter
ingen lover som er subjektive og som tar utgangspunkt i følerier, eller
som har som formål å oppdra befolkningen i en eller annen retning. Når
politikerne gir sterkt uttrykk for at de ser på seg selv som perfekte
overmennesker som skal oppdra den voksne befolkning, vel da er det på
tide å tenke nytt. 🙂 Liberalister ønsker lover som er forankret i noe
konkret, og de ulike lovene kan ikke være selvmotsigende: Lovene kan
derfor kun forankres i det som i filosofien heter negative rettigheter.
Barnehagetanter,
og barnehageonkler, passer best nettopp i barnehagene. Norge og det
norske folket, er ingen barnehage, eller barn som trenger foresatte i
regjeringen til å passe på at befolkningen tar alle de riktige valgene,
blant annet med tanke på ens egen helse. Når det er sagt ønsker vi
heller ikke at politikerne skal kontrollere og dirigere et stort
offentlig helsevesen. Vi ønsker at profesjonelle tar seg av den jobben,
og ikke synsere. Vi er heller ikke tilhengere av det våre politikere
kaller “gratis goder” – siden alt det politikerne kaller “gratis” i
virkeligheten er mange mange ganger dyrere. Ja det er faktisk slik at
det offentlige, som blir omtalt som gratis, er mange mange ganger dyrere
for skattebetalerne/folket enn om det samme ble tilbudt av et mangfold
av private aktører som konkurrerer seg i mellom om å tilby det best
mulige tilbudet for en rimeligst mulig sum penger.
Vi
i Liberalistene, er det som kan kalles klassiske liberalister (kassiske
liberalere) eller konsekvente liberalister. Vi står for den “rene lære”
om man kan bruke et slikt uttrykk. Altså den rendyrkede liberalismen,
som fremmer frihet (fra overformynderi og tvang), likhet (for loven) og
brorskap (mot tyranni/fascisme).
Kan
ta et lite eksempel på hvordan det kan ha seg at Fremskrittspartiet
ikke kan være liberalistisk. Liberalismen er grunnleggende liberal. Det
ligger i navnet. FrP har såpass mye autoritær politikk, at det ikke kan
gå under en liberal isme. “Isme” er betegnelsen for en bevegelse, eller
sammenslutning. Det medfører at liberalisme, i bunn og grunn betyr
en sammenslutting av LIBERALE mennesker. Liberale mennesker er
tolerante, vidsynte. De vil forsøke å tillate noe, der andre vil forby,
osv. De vil ha åpne grenser, og ikke lukkede og kontrollerte. De vil ha
fri økonomi, der andre vil ha sterkt kontrollert og statsstyrt økonomi
osv. Konkurranse fremfor tvangsmakt.
Liberale mennesker er positive til et mangfoldig, tolerant og inkluderende samfunn.
Hvis
man tar alle disse tingene i betraktning vil man raskt finne ut at
verken Fremskrittspartiet eller Venstre for den saks skyld er
liberalistiske. De ønsker kanskje å styre i den retningen, noe som er
positivt, men i praksis skiller de seg altså, slik vi ser det, svært
lite fra de andre partiene, til tross for at de har valgt å kalle sine
partier for liberalistiske partier. 🙂
Einar Skare skrev: «Alle som ønsker et samfunn med fortsatt små forskjeller og en velferdsstat som vi til nå kjenner den»
Så små forskjeller er viktigere enn høy velstand? Hvis
alle har høy velstand, hva gjør det da at det er noe forskjeller på
folk? Hvorfor er velferdsstat viktig? Uten velferdsstat vil vi ha et
velferdssamfunn med sterk økonomisk vekst, så fremt vi ikke har en
reguleringskåt stat.
Man
ser også at de mest økonomisk frie landene, har minst forskjeller,
mens de som har størst stat, altså stater som er omfattende og mye
makt, har mer forskjeller. Det er også en sammenheng mellom økonomisk
frihet og lykke. En annen ting er at velferdsstaten ikke på noen måte
er bærekraftig.
I dag betaler gjennomsnittlige nordmannen rundt 60-70% i skatter, avgifter, og inflasjon. Når oljen blir borte (og oljepengene) så vil man måtte øke skattene ytterligere for å få råd til å finansiere de byråkratiske dårlige offentlige tjenestene. Offentlige tjenester som er finansiert gjennom skatten, vil ikke bli billigere og billigere slik som frie markeder hvor du har konkurranse, men dyrere og dyrere, og mer tungrodd og byråkratisk. Velferden blir altså dårligere av at den monopolisert og immun mot konkurranse. Den blir både dårligere og dyrere altså, alt dette for symbolikken det er å ha “en velferdsstat”.
Einar Skare skrev: «bør, etter min mening, neppe stemme Frp eller Høyre, »
Hvorfor ikke? Forskjellen på FrP og Arbeiderpartiet er minimal. Spør en økonom… Økonomene er svært mye mer enige med hverandre enn den øvrige befolkningen (og politikerne) om at forskjellene mellom partiene er ubetydelige.
Det er som å se McDonalds si: «Våre burgere er best» hvorpå Burger King svarer: «Nei våre er best». Det er nesten ingen forskjell… Høyre er i sterk grad et sosialdemokratisk parti, som også har i sine taler intærnt stort fokus på klasseskiller. Men de virker mer opptatt av resultater, og ideer for hvordan man får til mest mulig for minst mulig. De er strengere med pengebruken innenfor sosialdemokratiske rammer (blandingsøkonomiske rammer)
Jeg bruker betegnelsen sosialdemokrater ut i fra hvordan økonomisk politikk de fører: Alle stortingspartiene fører i dag en blandingsøkonomisk politikk, og faller dermed alle innenfor sosialdemokratiet i praksis, selv om de måtte ha noe annet som idelogisk grunnlag.
De er ulike sosialdemokratiske partier, som har ulike prioriteringer. Altså de prioriterer de samme pengene (og mengden penger) på samme måte. Har man ikke eiendomskatt, vil disse ta igjen det på andre områder, så det går opp i opp. Utgiftene ville kanskje ha økt mer med AP, SV bak roret, men det er et faktum at etter Høyre og FrP tok over, så er det ikke blitt noen reduksjon i statens utgifter. De fortsetter å stige, bare ikke like mye. Og det sier seg selv at dette ikke er bærekraftig over tid… Det går altså ikke. Konsekvensene av det, kommer en dag.
Så Høyre, er et parti som gir skattelette, kremt: TAR MINDRE penger fra de som har mist, faktisk motsatt av hva AP sier. Det er riktig at dersom man tar litt mindre, så vil de rike sitte igjen med litt mer, siden de rikeste betaler desidert mest. Poenget er at AP tror de/staten subsidierer de rike, og ikke omvendt, og snakker om at politikerne “GIR” dem noe… Gir dem skattelette. Det er forskjell på å gi noe og ta mindre.
Hva gjør de rike? Jo, de rike er rike fordi (i all hovedsak) fordi de er Norgesmestere i å drive vellykket verdiskapning over hele landet. De er DESIDERT BEST, til å drive verdiskapning. Og hva gjør de rike med pengene staten IKKE tar fra dem? (skattelette) Jo, de bruker dem til å skape hundretusenvis av arbeidsplasser over hele landet, og det fører til at vi som nasjon blir enda rikere, og dermed kan staten innenfor borgerlig tanke, få inn mer skatt, selv om de har noe mindre prosent skattesats.
Vi TRENGER disse styrtrike til å skape verdier. De er forøvrig IKKE rike i forhold til, hva de skaper av verdier ute i Norge! Det de betaler i skatt, er ikke noe som helst i forhold til hvor mye de bidrar gjennom å skape arbeidsplasser. Så i utgangspunktet skylder de oss ingen ting. De står ikke på noen som helst slags måte i GJELD til oss… Faktisk burde de ikke betalt skatt i det hele tatt.
Men over til Høyre. Høyre har en streng økonomi. Du kan tenke litt på din egen økonomi. Eller min for den sakens skyld. Jeg bruker svært lite, og sparer svært mye, slik at jeg kan kjøpe noe fint og flott senere som jeg får større glede av osv. Og når jeg handler så prøver jeg å lete rundt etter noe som er veldig bra, men ikke dyrt, og bruker lang tid på dette, og er streng med økonomien.
Jeg har ingen lån bortsett fra på leilighet. Og ingen ting på avbetaling. Jeg anser Høyre som et anstendig parti, som er strenge med økonomien, men også har nok til å gjøre ting bedre, selv med begrenset kapital, rett og slett fordi de setter ideer først og ikke penger. Selv om de “gir” ubetydelige lave skatteletter til de rikeste, så fungerer altså dette, og fører til økt stimulering av næringslivet, som skaper mer velferd for meg og deg.
Midlertidige ansettelser? Finnes det noe bra med det? Høres ut som svaret er nei fra AP. Men de forstår jo ikke dette med at alt det de gjør får konskevenser! Hva skjer når man tvinger arbeidsgivere til å ansette alle arbeidssøkere fast? Jo. Jo SVÆRT mange kommer ikke inn i næringslivet, og de blir arbedsløse og må gå på NAV. Men det er jo greit… AP kan jo hele tiden snakke om lav ledighet uansett… Ignorere konsekvensene av det som i realiteten er symbolpolitikk – eller feelgood politikk. Saken er at det vil bli langt vanskeligere å få jobb om man skal bli garantert fast stilling. Det er høy risiko for arbeidsgiver å ansette en person de ikke vet vil gjøre en god jobb, etc.
Poenget med midlertidige ansettelser, er jo nettopp at arbeidsgiver ikke vet noen ting om arbeidsøker vil gjøre jobben.. Faktisk så kan folk bare få seg arbeid, og gjøre en drittjobb. De har allerede fått fast arbeid, og fått beskyttelse. Så da trenger de jo faktisk ikke gjøre en god innsats for jobben selv ikke når den holder på å gå konkurs. Arbeidern er jo viktigere enn kanskje hele livsverket til arbeidsgiveren.
Høyre har en svært god retorikk, og forståelse for økonomi, og de er konservative, dvs. at de vil fornye det som ikke fungerer, mens fornye det som ikke fungerer. Og de er ikke så ideologisk grodd fast at de er i mot private for å være i mot det private sin skyld. De vil ha med alle gode krefter, private, ja alle til å få det til, for en billigere penge enn de rødgrønne. Høyresiden vil prøve å gjøre det markedet ville gjort mye bedre enn dem, til å effektivisere og drive ned prisene på tjenestene, samtidig som de blir gjort bedre.
Dessuten gode unge mann, så kan faktisk Høyre dra inn langt høyere i skatter selv om de har fjernet eiendomsskatten, og har gitt skattelette. Fordi disse skattene fører til økt aktivitet og verdiskapning, og da vil Høyre kunne få igjen MER i skatteintekter ved å ha lavere skattesats i prosent enn de rødgrønne, på grunn av den økte verdiskapningen i hele samfunnet, samlet blir dette mer per prosent høyre vil ha i skatteintekter, og dermed vil du se at selv om Høyre har lavere skatter, kan de få inn MER i skatt. Dette er økonomene helt enige i. Mens folk lever i den norske bobla som den kalles, og tror det er enorme forskjeller på AP og Høyre…. Det som er forskjellen er at Høyre har bedre løsninger enn AP og tar noen promille mindre penger fra folk.
Ikke slik arbeiderpartiet tenker: Sløse bort mest mulig av arbeidernes penger på alle mulige slags tenkelige politiske politiske sløserivisjoner, blande seg inn å drive buisness og med det ta risiko med befolkningens penger osv. Eidsiva er en sånn sak. Politikere som gjerne vil være bedriftsledere, og kontrollere økonomien i kommunen med jernhånd. De som lager lovene i markedet som næringslivet skal følge, skal selv være aktører i markedet?Føler du ikke selv at det blir å blande kortene?
Einar Skare skrev: «ei heller arbeidstakerfiendtlige Venstre for den saks skyld.»
Denne trenger utdypning. Venstre er omtrent like sosialistisk som Arbeiderpartiet. Det eneste forskjellen er at de ikke mottar støtte fra LO og ikke er like ettergivende hver eneste gang LO vil noe… Venstre går for å være et parti uten særinteresser. LO er særinteresse.
Er det veldig galt å stemme på et parti som ikke er for særinteresser, men som har egne ideer og ikke lar seg styre av en styrtrik og mektig organisasjon?
Og når det er sagt, så tar jeg på meg mine liberalistiske lilla briller, og sier følgende: LO er ikke på langt nær så viktig som det den selv opplever seg selv å være. Vi hadde greid oss godt uten dem. Det er noen økonomiske myter man tror på, som på ingen måte er sanne. Og dette vet man i dag, fordi man har sammenliknet frie arbeidsmarkeder med sterke fagforeninger og uten.
Lønnsveksten er den samme, fordi det er ikke disse organisasjonene som legger gunnlaget for lønns og prisdannelse i samfunnet, men det er konkurransen arbeiderne har seg i mellom OM arbeiderne… Hvis jeg har jobb et sted, og syntes jeg har dårlig lønn eller arbeidsmiljø, eller må jobbe lengre enn jeg ønsker, så vil det i et slikt fritt marked eksistere ufattelig mange jobber å ta av (det vil være et overskudd) og konkurransen om meg og deg som arbeidere, vil være sterk. Er den ikke det, så vil det uansett være mest rettferdig at den som vil gjøre jobben (hjelpe til) for minst gjenytelser, er den som fortjener jobben. 🙂
…Var det en som sa på lokalpolitisk diskusjonsgruppe for Gjøvik kommune…
Skrevet 14.09.2015 kl.15:31 i m in gamle blogg på blogg.no
Mitt tilsvar på det er følgende: Stemme på et marxistisk parti?!? Nei, aldeles ikke. Hvis man er i mot kommunal eller statlig pengesløsing, så stemmer man i alle fall ikke Rødt. 🙂
Nå kan det vel være forskjell på de ulike politikerne i Rødt, men på generell basis så er det en politikk som vil ødelegge Norge gjennom å knuse verdiskapningen. De vil i all hovedsak belønne dårlig adferd og straffe god adferd. Var det ikke de som ønsket 100% skatt på inntekter over 1,5 millioner? Jo det var det, se linker her, her og her.
De
er generelt mot privat initiativ, og mener det offentlige uten
konkurranse, vil oppnå det samme resultatet eller bedre resultat enn
private tilbydere av velferdstjenester som konkurrerer mot hverandre om å
levere best mulig tilbud til en best mulig pris etc. – selv om man
klart og tydelig ser det motsatte er tilfellet: Det offentlige blir
dyrere og dyrere (dermed må man stadig øke skattene), og det blir mer
tungrodd og byråkratisk.
Rødt
er bare for å pøse på mer penger til disse dårlige tjenestene, og gi
lik lønn for likt arbeid uavhengig av innsats og kvalitet – samt gjøre
det umulig for arbeidsgivere å sparke udyktige arbeidere, etc. Det vil
føre til dårligere kvalitet på våre velferdstjenester. Nettopp fordi man
da fører en politikk belønner dårlig adferd og straffer god adferd.
Det vil føre til at det ikke vil lønne seg å yte en ekstra innsats; man får det samme uansett: De er jo i mot sosiale forskjeller. Sosiale forskjeller kommer fordi folk er forskjellige, og prioriterer forskjellig.
Noen
er flinke til å spare. Investere osv. Og det skal lønne seg, fordi
dette gjør samfunnet i sin helhet rikere. Noen jobber med det samme, men
noen gjør en bedre innsats og står på mer enn andre, og disse
fortjener å få større belønning enn de som ikke gidder å jobbe like
hardt, og så videre. Man ser i dag at man har avgifter på ting som er
skadelig, altså dårlig adferd, dette på miljø, og alkohol og andre
rusgifter.
Og disse avgiftene er der i den hensikt å regulere/påvirke menneskers adferd. Skatt på arbeid – hva er da egentlig det, i den sammenhengen? Rødt vil jo straffe de største verdiskaperne i landet så mye som mulig. Det skal ikke være mulig å tjene mer enn 1,5 millioner. Jo mer de (Rødt) øker i størrelse, desto flere av de store verdiskaperne vil forlate landet (skatteflukt), og til slutt, sitter da igjen med sterkt redusert velstand, og en stat som mangler store skatteinntekter og som derfor ikke vil klare å finansiere like mye velferd som tidligere, men som ønsker å gjøre alt og kontrollere alt. Man ser jo hvordan dette har gått i Hellas. De, rike er jo primus motor i samfunnet, selv om kommunister og sosialister og andre venstre-radikale mennesker, måtte ha helt andre forestillinger om hvordan tingene fungerer i samfunnet. Det man får med Rødt, er altså mer kommunal og statlig makt på bekostning av folkets makt, og valgfrihet. Vi kan ikke med Rødt forvente å kunne velge og vrake: Vi må velge deres opplegg. Og deres opplegg er totalt blottet for den konkurransen som sørger for å holde kvaliteten oppe på tjenestene. I tillegg må vi betale mye mye mer skatt, og enda mer når de rike ikke ønsker å være i landet lenger fordi de ikke ønsker å bli fratatt alt de tjener over 1,5 milioner. Det er rett og slett et organisert ran av folk som har mer, ene og alene fordi Rødt baserer HELE sin filosofi på en vrangforestilling som kalles nullsluttsum-teorien, eller zero sum fallacy som det heter på engelsk.
Anbefaler
alle som lefler med så til de grader venstreradikale
partier/ideologier som det Rødt står for, å lese seg litt opp på f.eks.
Ludvig von Mises, Hayek, Rothbard, Friedman etc. og sette seg grundig
inn i økonomi og politikk. De som gjør det, havner stort sett aldri opp
med å stemme på, eller bli politiker i et slikt parti som NKP, Tjen
Folket, Rødt, eller SV for den saks skyld… Hvor mange økonomer i
verden kommer du på som støtter den typen ideologi? Hvor mange
Nobelprisvinnere i økonomi finnes det av det kaliberet man finner i
Rødt? Så og si ingen.
Jeg
stemte blått i går, og oppfordrer andre til å gjøre det samme om de da
ikke bor i Oslo. Bor de i Oslo burde man stemme Liberalistene. Godt
valg! 🙂
Velger å lage et blogginnlegg hvor jeg siterer partilederen i Liberalistene om dyrevelferd under, da jeg syntes det var en interessant vinkling på temaet.
Det ble snakk på dette temaet i en liberalistgruppe på FB, da liberalister som de fleste andre er selvsagt også er opptatt av dyrs velferd, og mener at man skal som en hovedregel behandle dyr med respekt. Å bruke fornuft og rasjonell tenkning, er vårt viktigste verktøy i alle sammenhenger, og selvsagt intet unntak når det gjelder dyr.
Når det gjelder spørsmål om vi burde støtte dyrepoliti, burde man heller gå til kjernen av problemet: Jeg har ikke noe i mot et dyrepoliti, men det hindrer ikke dyreplaging i å skje. Det vil være for lave straffer til at sadister vil la seg skremme. Problemet med svært strenge og lange fengselsdommer for personer som har krenket et dyrs rettigheter, er i følge vår filosofi at menneskets liv er ukrenkelig. Vi må frata et menneske friheten og retten til frihet i svært lange perioder i tid, for å ha gjort noe mot et dyr.
Hva som vil skje med en dyreplager i et fritt samfunn, og hva slags komplikasjoner lover, etterforskning av dyreplaging vil få, og så videre, beskrives er svært godt beskrevet av Arnt Rune Flekstad nederst i dette blogginnlegget.
Men sånn kort fortalt, blir vanskelig å lage en objektiv og konsekvent politikk rundt dette, og et konsekvent og objektivt regelverk.
Når det er sagt vil det være ulovlig å plage andres dyr, da det er deres eiendom. Negative sosiale sanksjoner er også i aller høyeste grad en straff folk vil prøve å unngå.
Nå har Liberalistene uansett følgende i programmet, til tross for at Liberalistene baserer seg på Objektivismen som ville ha avvist det helt:
Dyr er et stort gode for mennesker – som venner, arbeidere eller til forskning. Liberalistene mener at man bør ta hensyn overfor dyr, men at vanlig bruk av dyr, som kvegdrift, kjæledyr eller forsøk, er nødvendig ettersom det fremmer stadig bedre liv for mennesker. Liberalistene vil beholde forbudet mot tankeløst dyreplageri, og vil dessuten gradvis avvikle statlig støtte til all næring som involverer bruk av dyr.
En slik formulering er forøvrig noe jeg personlig støtter fult ut.
Arnt Rune Flekstad skrev: «Først vil jeg legge til at jeg har selv jobbet flere år som frivillig for en hundeomplasseringstjeneste som krisehjem, hatt omplasseringshund osv – så jeg håper evt forutinntatthet og fordommer av de som måtte være uenig klarer å være noe mer balansert.
dyr er ikke mennesker, dette virker kanskje tåpelig å poengtere men det er de altså ikke. Og hva er det som skiller oss med unntak av det visuelle? Vel blant annet evnen til å kreve OG respektere/forstå lov og rett. Du slår ikke ned naboen og stjeler tingene hans hvis du kortsiktig kunne tenkt deg det, du lar deg ikke styre av instinkt til å voldta noen bare fordi denne personen er pen og du skjønner viktigheten og respekterer den fordi den går alle veier
et menneske som derimot ikke forstår og ikke respekterer dette vil gjerne bli omtalt som en psykopat. Og de mennesker som ikke gjør dette blir svært gjerne voldelige kriminelle med det resultat at de mister sine rettigheter og blir arrestert, straffedømt og straffet. Rettigheter avhenger altså også for mennesker av en forståelse og respekt for de lover og rettigheter som eksisterer.
svært mange vil gjerne se på dyr som moralsk overlegne mennesker mens de i virkeligheten faktisk er det helt motsatte. En katt vil torturere en mus, en hund kan drepe en kattunge, en fugl kan voldta en annen fugl osv – og ingen av de har mentale problemer eller tanker rundt det i etterkant. De er som psykopatiske mennesker på mange vis. De har ingen forståelse for lover og regler. Den eneste årsaken til at din hund ikke lengre går inn på kjøkkenet og tar noe der er fordi den mistenker å bli oppdaget.
hvis et menneske blir anklagd for å ha eksemelvis sparket og slått et at annet menneske er politiet stort sett avhengig av å få en bekreftelse på dette fra offeret. Hvis ikke er en nødt til å finne fysiske beviser samt bruke dette for å fremprovosere en innrømmelse fra gjerningspersonen. Bevisbyrden krever altså stort sett et vitnesbyrd fra offeret, et slikt vitnesbyrd kan ikke et dyr gi.
legg merke til at de aller fleste saker hvor noen er blitt dømt ville de i et system uten egen beskyttelse av dyr også blitt dømt like hardt. Fordi de har skadet og ødelegt en annens eiendom. De fleste som blir tatt i å torturere og drepe enkelte dyr har utøvd denne på andres dyr. Om jeg hadde gått og drept hunden til naboen ville jeg blitt etterforsket og dømt for nettopp det. Det var ikke min hund, jeg har ingen rett til å gjøre noe som helst med en annens hund så lenge den ikke utøver vold mot meg og mitt.
idag er det forbudt å økonomisk/sosialt fryse ut mennesker som er oppdaget som dyreplagere. Om jeg har ansatt en slik person får jeg ikke lov å si opp denne av den grunn, jeg får heller ikke lov til å informere offentlig at den butikken som en slik person jobber i har ansatt en slik person med det formål å skape boikott, osv.
spør deg selv hva som antageligvis ville vært mest effektivt, en kostbare etterforskning som har langt større problemer med å oppnå resultat grunnet bevisbyrde – eller at naboer, arbeidsplasser, dyreselgere/oppdrettere, familie osv nekter å ha noe med personen å gjøre?
Den oppdretter som selger en valp til en person som er ansett som en dyreplager vil risikere boikott fra sine potensielle kunder. Den arbeidsplass som ansetter en dyreplager vil oppleve boikott fra potensielle kunder. Den som blir sammen med en dyreplager vil oppleve boikott fra sine venner og sin familie.
Idag vil slike mennesker få økonomisk hjelp fra NAV slik at de slipper å skjerpe seg og måtte gjøre endringer slik at de kan tjene penger til livets opphold.
Husk også følgende:
JO MER ØKONOMISK VELSTAND I ET LAND, JO STØRRE REDUKSJON I IRRASJONELL DYREPLAGING. JO LAVERE ØKONOMISK VELSTAND, JO MER IRRASJONELL DYREPLAGING.»
Sosialisme: En samfunnsorden der hvor politikere gjennom staten, vil styre og bestemme over borgernes liv ned i detalj. Vi får her en enorm formynderstat, hvor feilbarlige politikere er skråsikre på at de vet bedre enn folk flest hva folkets beste er til en hver tid, og hvor samfunnet lar dem styre og stelle. Altså et kollektivistisk grunnsyn, der et hvert individ bare er en liten piksel i et stort bilde. Grunnleggende er vel tanken om at samfunnet må styres ovenfra og ned av noen få utvalgte, valgt av folket. Politikerne har som oppgave i et slikt samfunn å oppdra befolkningen til lydige borgere, som lever sunt. I et sosialistisk samfunn har helsebyråkratene og politikerne et særskilt ansvar for å ivareta befolkningens helse, og må derfor forby alt det som kan utgjøre en helserisiko.
Konservatisme: En samfunnsorden der politikere gjennom staten vil styre og bestemme over borgernes liv ned i detalj. Vi får her en sterk formynderstat, hvor feilbarlige politikere, som er skråsikre på at de vet vårt b este styrer, men disse ønsker mer maktspredning i form av at staten ikke skal gjøre alt. De legger mer vekt på det sivile ssamfunn og noe mer økonomisk frihet. De er fortsatt i mot slike ting som frihandel, og ønsker ikke at vi skal kunne bestille vitaminer fra utlandet.
Liberalisme: En samfunnsorden der man ikke har politikere, men hvor man har en liten stat som administrerer politi, rettsvesen og militære. Et hvert individ får her full individuell frihet til selv å bestemme over sitt eget liv og sin egen eiendom (kropp, hus, penger, etc). Alt skal i et slikt samfunn baseres på frivillige interaksjoner mellom individene som utgjør samfunnet. Det er ikke lov å bruke vold eller makt, og man kan heller ikke bruke staten til å utøve vold eller makt, eller pengeutpressing, slik sosialistene og de konservative gjerne gjør når de ønsker å oppnå noe. Liberalismen står for fritt marked/frihandel, og åpne grenser. Fører til en fri økonomi som sørger for høy verdiskapning og svært stor velstand i befolkningen. 🙂
Politiske ideologier som baserer seg på misunnelse, kan umulig føre til noe godt samfunn.
Det fører til et kleptokrati, der man bruker staten som et våpen i den hensikt å tilegne seg andre, mer velstående menneskers penger og eiendom. Det kan jo bare ikke være bærekraftig i det lange løp. Og det kan ikke føre til noe godt. Det er alltid noe å la seg misunne over. Jeg har spurt meg selv følgende:
Er det riktig å ta andres penger med makt? Er det tilfeller hvor det er legitimt å stjele og bruke trusler for å tilegne seg andres penger? Er det riktig når staten gjør det?
Hvis jeg får med meg tre andre, og sier du må dele med oss, for hvis ikke setter vi deg i fangenskap/fengsel, er dette riktig av meg å gjøre? Nei, det er jo ikke riktig. Selvfølgelig ikke. Men hvor går grensen? Hvis du danner en liten gruppe og kaller deg stat, har du da rett til å ta andres penger med makt? Gir det deg mer legitimitet hvis du sier at du skal dele dem ut til andre? La oss si at jeg kjenner en uteligger, som trenger pengene dine mer enn deg. Er det rett av meg å tvinge deg til å gi meg penger, så jeg kan gi til uteliggeren. Nei. Jeg tipper du også er enig i det, selv om intensjonen min er god, og jeg ønsker å utjamne forskjellene, og bedriver en personlig klassekamp. ☺
Det er mye bedre å basere samfunnet på frivillighet, og at man har respekt for andres eiendom. At man går ut å samler inn penger, gjennom å la folk frivillig donere, og på den måten hjelpe uteliggeren, er mye bedre enn å stjele dem.
Liberalister mener at selv staten ikke har noen rett til å stjele penger. Å stjele penger defineres da som å ta noe som ikke er blitt en gitt frivillig. Uansett hvor mange som vil ha pengene dine, så vil de ikke ha noen rett eller mulighet til å bare ta det fra deg helt uten videre i et liberalistisk samfunn, uansett hvor gode grunner de mener de har til å ta dem. Du bestemmer 100% over ditt liv, og produktet av ditt arbeid. Du bestemmer hvem du skal inngå avtaler med, og premissene. Vil dette lede til et kalt og kynisk samfunn? Neppe. Frie mennesker vil selv forsøke å skape et best mulig samfunn å leve i, og de trenger ikke bruke volds-monopolet staten tilbyr dem for å forme et godt samfunn for seg selv og sine medmennesker. De kan bruke det, men de må ikke bruke det. Det finnes mange eksempler fra virkeligheten, både i historien og nå i dag, at folk hjelper andre folk uten at man har en stat som retter en pistol mot dem å truer dem til det. Dette er jo en selvsagthet, og du smiler kanskje når du leser det. Men for mange så er ikke dette mulig. For sosialdemokratiske politikere, så er ikke dette mulig.
All argumentasjonen de har, all propagandaen de serverer oss, gir oss et bilde av hva slags virkelighetsoppfatning de har. Det er at folk ikke vil klare seg uten disse politikerne, og ikke er i stand til å være gode mot hverandre om de ikke blir truet på det. Det ironiske er at disse politikerne ikke får bestemt noe som helst, dersom folk ikke stemmer på dem. Så folket er tydeligvis forført av den retorikken som sier at alt er umulig å løse uten staten og politikerne.
Sosialdemokrater fremstår som julenisser som skal gi oss alt gratis. Og lover gull og grønne skoger. Dette gjelder Høyre, Venstre, KrF, FrP, Arbeiderpartiet, og SV. Disse vil gi deg ting gratis, påstår de. Gratis helsevesen, skole, osv. Men selvsagt bare etter å ha stjålet pengene dine og naboens. Så da er det jo ikke gratis likevel! Folk kunne jo i stedet for å betale alt gjennom skatten, betalt de tjenestene de selv ønsker å betale for, og ikke alt annet de ikke vil betale for. Right? Sånne ting som politi, rettsvesen (herunder: Barnevern), og militære, burde være statens oppgaver, og det vil folk betale staten for å opprettholde frivillig.
Jeg skal prøve å komme inn på hvorfor jeg mener tyveri, unødvendig overformynderi og all initiering av tvang (heller ikke når staten foretar seg dette) ikke kan føre til noe godt samfunn på sikt. Eller fører til gode helsetjenester, osv. Altså hvorfor det i seg selv ikke er noen god løsning. Initiering av tvang (eng: Initiating force) er kanskje et ukjent uttrykk for mange, derfor føler jeg for å utdype ved å sitere Vegard Martinsen:
«Initiere betyr “å begynne å bruke”. Vi er ikke imot tvang,
staten må f.eks. om nødvendig bruke tvang for å sette kriminelle i
fengsel, men det er å begynne å bruke tvang vi er imot. Da tror jeg nok
at “initiere” er det som dekker best.»
Her er et utdrag fra en annen kilde: «The initiation of force is the act of one man initiating force against another, as opposed to retaliatory force. Force includes such acts as murder, theft, threats, and fraud. It is acting against another person without their consent. The initiation of force is the act of one man initiating force against another, as opposed to retaliatory force. Force includes such acts as murder, theft, threats, and fraud. It is acting against another person without their consent.» Kilde
Initiering av tvang er da et uttrykk som da inkluderer: Mord, tyveri, svindel/bedrageri osv. All initiering av tvang er ulovlig i et liberalistisk samfunn. Når politikerne lover velgerne noe før valget å ikke holder det de lover, så er dette på mange måter svindel. En privat bedrift ville blitt dømt for det i en rettssak dersom den lovet noe og ikke leverte. Dette er en av hovedgrunnene til at vi liberalister er sterke tilhengere av det private, og ikke ønsker at velferdstjenestene skal leveres av staten. Kommer tilbake til det senere.
Lover mot initiering av tvang, er vel også de eneste reglene man må ha i et samfunn. Lovene mot dette vil jo også på en måte regulere økonomien, men vi omtaler ikke det som statlig regulering av økonomien, men som beskyttelse av borgernes liv og rettigheter. Man har ingen stat som aktivt blander seg inn i frivillig handel og avtaler som blir gjort mellom folk, så lenge begge partene i handelen har fulgt spillereglene, og det har forekommet frivillig.
Men for å komme tilbake til innleggets tema:
Dersom man baserer seg på ideologier som grunnleggende sett basert på misunnelse, og man tillater noen (les: politikere og deres byråkrater) å ta pengene til folk, og eiendom med makt, selv om disse har opparbeidet seg eiendommen og pengene på lovlig måte gjennom eget arbeid, og/eller gjennom handel, så har man ingen respekt for andres eiendom, og man sier at tyveri er greit.
Man sier at staten har rett til alt. Staten har rett til å stjele og til og med myrde, dersom du har litt over 50%, som støtter det. Det er dette vi liberalister er uenige i. Vel, det finnes jo liberalister som tillater dette, slik som FrP type liberalister (nyliberalister), men klassiske liberalister, er konsekvente på dette med eiendomsretten, og retten til liv. Det vil si de liberalistene som stemmer på partiet Liberalistene og som tidligere stemte Det liberale folkepartiet. De fleste av oss er også filosofiske objektivister, som stiller oss bak filosofien til den Amerikanske filosofen Ayn Rand. Står litt å lese om henne på filosofi.no.
Så, liberalister generelt sett, mener uansett i motsetning til sosialister og sosialdemokrater, at man skal ha dyp respekt andres eiendom, og liv. Og har ingen problemer med at noen har mer enn oss, om de da ikke har svindlet til seg pengene og eiendommen på en uærlig måte, eller gjennom tyveri.
Jeg har ikke noe problem med at noen har mer enn meg. Det viktigste er at folk har det bra. At alle har mat på bordet og tak over hodet. Materiell likhet, eller at alle er i samme “klasse” er ikke viktig overhodet om du tenker over det.
Alt
dette kan man løse i fellesskap i et fritt samfunn, helt uten å bruke
makt eller vold, trusler om vold, eller trusler om frihetsberøvelse,
bøter og liknende.
Altså
med andre ord: Man kan legge til rette for alt dette uten å bruke
statsmakten. Statsmakten burde kun brukes for å sikre menneskers
rettigheter, og beskytte borgernes liv og eiendom. Og rettighetene skal
være like for alle, og ikke slik som i dag, at man har ulike
rettigheter, for ulike typer grupper i samfunnet.
At så mange som mulig kan leve gode liv, burde være et ideal, ikke materiell liket. Et godt eksempel på at materiell likhet er uviktig i det store bildet, er vel Nord-Korea. I Nord-Korea så har man liten sosial ulikhet, og man har i aller høyeste grad materiell likhet: Alle er omtrent like fattige. Og det står omtrent like dårlig til med alle.
Liberalismens parole, er som kjent: Frihet likhet og brorskap. Sosialister
og sosialdemokrater vil hånle av denne påstanden, fordi de ser på dette
som sitt eget slagord, og langt i fra liberalismens. Det står jo vitterlig likhet der, påstår de. Ja, det står likhet.
Her er forklaringen: Frihet fra overformynderi og tvang. Likhet for loven. Brorskap mot tyranni.
Helt klart liberalistisk!
Likhet
for loven er jo viktig, men at alle får det samme? Neppe. Vi må tåle at
det finnes ulikheter. Vi burde bekjempe fattigdom og nød, selvfølgelig,
og legge ting til rette for et best mulig samfunn, men dette burde
foregå gjennom frivillighet. I fare for å gjenta meg selv. ☺
Folk
stemmer jo på partiene frivillig, så det er ikke noe argument å hevde
man må bruke tvang. Heller ikke mot de som måtte være uenige i
prioriteringene og pengebruken.
Når det gjelder sosiale ulikheter/klasseskiller:
Til og med i de aller mest sosialistiske, eller kommunistiske plassene på jorda, er det klasseskiller. På Cuba er det klasseskiller. I Nord-Korea, og det var det i Sovjet? Marx har vel bare skapt elendighet med sine ideer. Adam Smith derimot har skapt vekst og velstand med sine geniale ideer, det samme har Ludwig von Mises.
Vesten baserte seg på Adam Smith, og er den mest vellykkede verdensdelen, med minst fattigdom og nød av dem begge.
Det
er problemer her, absolutt, men den beste måten å løse ting på, er
gjennom frivillige løsninger, som folk frivillig blir med på.
Man
burde selvsagt ikke ha noen herskerklasse, som hersker over andre, og
det får man heller ikke i et liberalistisk samfunn hvor makten er sterkt
desentralisert, og man ikke har lov til å initiere tvang. Det er ikke
sånn at man vil få en herskerklasse på toppen av pyramiden, slik mange
sosialister forestiller seg. Derimot skjer dette stort sett i alle
sosialistiske stater. Ironisk nok.
Norge og nordmenn var i grunnlovens dager ihuga tilhengere av fritt marked, og var sterkt i mot det man på den tiden kalte merkantilisme. (Merkantilisme er sånt tull man holder på med i dag). Her er et foredrag fra en historieprofessor ved Universitetet i Agder, som da forteller litt om vårt lands klassisk liberalistiske røtter:
Vi ble et rikt land i fraværet av Marx. Karl Marx’s filosofi resulterte i Sovjet, Kina, Cuba, Nord-Korea, og andre politisk skapte missfostre.
Til og med moderne sosialdemokrater erkjenner jo dette. Dvs ekte sosialdemokrater, ikke de sosialistiske muldvarpene her og der som vil presse på ytterligere og så mye som mulig til venstre. Denne typen sosialdemokrater, står fast ved at man må ha eiendomsrett, i alle fall til en viss grad, og at man må ha privat næringsliv. Det er ikke særlig bra, men det er i alle fall bedre enn et “helsosialistisk” styresett.
I den grad de tillater privat næringsliv, og noe konkurranse, i den grad kan de styre uten at alt går rett til blokksberg. I den grad vi har frihet, i den grad går ting også greit. Så greit at mange vil bagatellisere det som ikke måtte gå så bra. Som kanskje ikke rammer flertallet av velgerne osv.
Men nå går jo det offentlige dårlig. Man trenger jo ikke være en ekspert for å kunne se det.
Det er tusenvis av eksempler å ta av. Jeg selv har min egen erfaring med det offentlige. Jeg ble som et resultat av offentlig inkompetanse, varig ufør. Det er mange i min situasjon, så jeg er ikke alene. Hvorfor man har denne inkompetansen, forstår først jeg nå, etter å ha satt meg inn i tingene.
Jeg forstår nå hvorfor systemet er tungrodd og vanskelig. Hvorfor ventekøene er lange. Alle søknadskjemaene, og at det tar lang tid å søke osv.
Jeg forstår at dette er et resultat av sosialdemokratisk politikk, enten det er partiet Høyre eller Arbeiderpartiet som står bak. Hovedsakelig så er det Arbeiderpartiet, da de har styrt lengst. Systemet de har skapt er et så dårlig system, at det bokstavelig talt gjør folk uføre, og med det skaper de jo avhengighet til staten. Så kommer de å sier: «Hva skulle du gjort uten oss? Hvis du ikke hadde oss sosialdemokrater som betalte trygda di?». De legger det frem som et tilsynelatende uløslig problem. Og med andre ord sier de: «Du er avhengig av oss, så hold kjeft.»
Det er da jeg begynner å kjenne meg mektig irritert, og hjelpeløs. Alle tror på dem. Det er disse som får flest likes på facebook og andre sosiale medier. De fremstår som om de er verdens frelsere. Som om verden ville gått under om det ikke var for deres tilstedeværelse. Om det ikke var for at disse menneskene styrte og bestemte alt i samfunnet. Dette fikk meg også til å sette meg inn å studere alternativet til statlige ordninger. Trygdeordninger er noe folk vil ha, uavhengig av politikerne. De vil ha et sosialt sikkerhetsnett. Og de er villige til å betale for det.
Her vil det private kunne konkurrere om å levere best mulig sikkerhetsnett, som da selvsagt tar seg av de svakeste som ellers ikke ville hatt råd. Det er jo dette folk vil ha. Jeg er sikker på at Arbeiderpartiets bygging av gulldasser i ødemarken, ikke er noe folk flest er opptatt av å få på plass, men derimot sikkerhet for folk, og spesielt de i en vanskelig situasjon.
Private leverandører av sikkerhetsnett/veldedighet vil operere på samme måte som politikerne konkurrerer om velgerne i dag. Når man har et flertall som vil hjelpe de svake, så trenger man ikke bruke tvang eller makt. Man trenger ikke bruke statsmakten for å tvinge sånt igjennom. Og vi er da ikke tilhengere av diktatur heller.
Jeg har skrevet denne artikkelen som tar for seg sosialt sikkerhetsnett i et liberalistisk fritt samfunn.
Løsninger som man kan ha i et fritt samfunn med et fritt marked der ting fungerer bra og man har sterk konkurranse som sørger for gode kvalitets-tilbud over hele fjøla.
For å gi et lite inntrykk: Da jeg begynte å bli feilmedisinert, og følte at ting gikk dårlig, så hadde jeg ikke noe annet valgalternativ å gå til. Det er bare ett DPS. Jeg ble usikker på deres kompetanse, men jeg valgte å tro på dem. Det var jo ikke så mye annet å gjøre. Hadde DPS hatt en konkurrent, så ville jeg nok ha gått til den konkurrenten for å høre hva de mente om medisineringen.
Det som skjedde var at jeg etter mange år med feil medisinering, møtte en overlege som fortalte meg hvor galt alt det jeg gikk på var, og forklarte meg til og med årsaken til hvorfor jeg ble suicidal, grunnen var noen medisiner som faktisk har denne bivirkningen. Så man kan slå fast, at det er helt tilfeldig om du får god hjelp i det offentlige systemet. Hvorfor ville et privat system fungert bedre? Ville ikke de bare duret uforsiktig frem, pga profitt, og ha legemiddelindustrien i ryggen? Vel, hva da med rykte? At folk velger bort utrygge alternativer til fordel til trygge alternativer? At det er konkurranse om å få mest mulig troverdighet? Saken er jo at når folk har frihet til å velge, så vil de velge bort det som er dårlig, og velge det som er bra. Det er fremdeles eksperter i samfunnet, og de vil skrive i aviser og være i radio osv. Det private er under et mye større press på seg. Folk er mye mer kritiske til det private. Det er bra at folk er kritiske. Det er bra at folk klager på det de syntes er dårlig. For det er ingen annen måte å fremskynde forbedringer på.
Hvis du opplever noe som utrygt, så velger du bort dette. Psykiatrien i Norge er ufattelig dårlig, men man tørr ikke se alternativene. Man tror at da er det den sterkestes rett, og man har mantraer som at bare de rikeste har råd, osv. Men vil dette være tilfellet i den virkelige verden? Ja, man hadde kanskje fått noe bedre tilbud på vestkanten i Oslo, men det er begrenset antall “rike mennesker”, så konkurransen ville vært om folk flest, og ført til at prisene ble presset ned, og tilpasset vanlige folks lommebøker. Men selvsagt sier det seg at det er sundt, å konkurrere for å levere best mulig tilbud til de rike. Jo flere som gjør dette, jo bedre blir også kvaliteten for de fattige, fordi alle prøver jo å levere best mulig tilbud, og tjene mest mulig, men i en konkurranse mellom mange aktører, så kan man ikke prise tjenestene eller varene hva som helst.
Tenk deg følgende: Du starter en butikk, og skal selge mobiltelefoner. Du kan jo ikke begynne å selge iPhone til tre ganger så dyr pris som konkurrenten din. Ingen vil kjøpe det av deg. Du kan ikke sette prisen på en iPhone 6 til 100 000 kroner. Det samme gjelder om det var konkurranse innenfor helsevesenet. Var det et fritt marked (noe man ikke har i USA by the way), så ville prisene blitt presset ned. Det er faktisk slik at det offentlige er mange ganger dyrere enn det private. Du kan til og med lese om det i VG. Blant annet kan du lese dette: Sjuler prisgap på opperasjoner. Grunnen er at det private konkurrerer om kundene, på en helt annen måte enn det offentlige. Det offentlige får penger gjennom at man tar pengene til folk med makt gjennom skatten. De får uavhengig av innsats, eller hvor gode tjenestene de leverer er. Det gjør ikke det private. Det private er avhengig av at folk betaler frivillig for deres tjenester, og må derfor jobbe knallhardt, med rykte/renomé, og å yte best mulig service. Ser man det i NAV? Ser man det i det offentlige generelt? Noen steder?
En annen ting er at det som tidligere var dyrt, blir billigere. Sånn er det med alt. Mobiltelefoner, kan man jo i utgangspunktet selge for flere milliarder kroner, slik at bare de rikeste har råd. Men gjør man det? Nei… Det er en grunn til det, og det er at det rett og slett ikke er mulig. Dessuten så vil jo et frivillig spleiselag når det kommer til sosialt sikkerhetsnett, kunne betale for de som ellers ikke ville hatt råd. De ville fått konkurransedyktige gode kvalitets-tilbud, i stedet for offentlige dårlige tjenester. La oss nå si at vi har et sosialt sikkerhetsnett levert av det private, som vi alle betaler til, fordi vi er redde for å bli uføre selv, samt skape trygghet (…), dette sikkerhetsnettet ville ha tjent oss godt, og ville sørget for at de som trengte hjelp fikk den beste hjelpen mulig, for konkurransedyktige priser, og konkurransedyktig kvalitet.
Vi er blant de frieste økonomiene i verden, derfor går også ting sånn litt over middels bra, i forhold til svært mange andre land i verden.
?Men vi har et stort potensiale til å bli så mye bedre! ☺
Hvem skal finansiere det? Det er de samme som finansierer velferdsstaten i dag: Det norske folket. Mer konkret, de millionene av individer som utgjør det norske folk.
De fleste av disse vil selvsagt ha interesse av å finansiere et sosialt og solid sikkerhetsnett, som da også hjelper de som ikke ville hatt råd, og/eller dem selv, dersom de skulle komme ut for noe i senere tid, slik som konkurs, arbeidsledighet eller de blir uføre, og liknende.Det er jo dette de fleste er opptatt av. Og det å tro at folkets interesser ivaretaes best av staten, er vel egentlig naivt, da politikerne ikke engang trenger å holde det de lover, og fordi disse vil prioritere mange andre ting også, som da slettes ikke trenger å være noe folk flest ønsker å bruke penger på. En annen ting er jo regjeringsskifter. Et system som dette, vil eksistere uavhengig av hvem som styrer landet, og hva slags prioriteringer og agenda disse har, og vil derfor ikke være gjenstand for stadige maktskifter, med ulike politiske prioriteringer og liknende. Det vil da eksistere som et separat system.
At det private i større grad kan ivareta flertallets interesser på en bedre måte, enn staten, også på dette punktet, burde jo være åpenbart: Det vil være konkurranse om å være best. Konkurranse om å tilby de best mulige sikkerhetsnettene. Best mulige trygdeordninger, sykelønnsordninger og liknende, for en best mulig pris, samt fungere som veldedige ovenfor de som ellers ville falt utenfor. Alt dette er noe vi alle ønsker, og som ligger i vår interesse. De som er i mot slikt, er i et ytterst lite mindretall.
Mange tror vel at et liberalistisk samfunn går ut på å «være sin egen lykkes smed», og at man kan snakke om et: «klar deg selv»-samfunn. Slik vil det jo strengt tatt ikke være overhode. Det er jo ikke slik at politikerne og staten er noen forutsetning for all menneskelig godhet. Faktisk vil jeg våge å påstå motsatt: Staten og politikerne, har historisk sett bidratt til mye mer ondskap enn godhet. Derfor burde man selvsagt innskrenke deres makt. Makt har jo som kjent en tendens til å korrumpere, og gjøre folk mer og mer grådige. (Grådighet vil ikke lønne seg av helt åpenbare grunner i et fritt liberalistisk samfunn, med laissez-faire, da de grådige vil utvilsomt bli utkonkurrert av de mindre grådige, blant annet, samt at man har et godt rettsvern)
Men i det store og det hele, så er det altså forestillinger og ideer som former samfunnet. Det er det avgjørende for hva slags samfunn man får. Et liberalistisk samfunn oppstår ikke dersom folket frykter at det vil føre til mye fattigdom osv. Det oppstår når folk innser det faktum at økonomisk frihet, er det som skaper vekst og velstand, og som i størst grad løfter folk ut av fattigdommen. Det oppstår når folk ser det som bedre enn det eksisterende.
Folket ønsker jo ikke å leve i et «klar deg selv»-samfunn, og ville selvsagt ha skapt et «hjelp hverandre»-samfunn i et fritt samfunn. Markedsøkonomien, ofte kalt «kapitalismen», er jo i bunn og grunn et «hjelp hverandre»-system. Du produserer en vare eller tjeneste, mot at du får igjen en vare eller tjeneste, eller verdier slik som penger. Dette er da en byttehandel som begge tjener på, altså en vinn-vinn-situasjon. Kapitalismen er nødvendigvis fredlig, og den er basert på frivillige byttehandler.
Selvsagt vil noen bli rikere enn andre, men ser man stort på det, så har jo alle vunnet på det. Ingen har blitt fattigere som et resultat. Man kan derfor ikke beskylde markedsøkonomien for å øke fattigdommen. Man ser at de fattigste landene, også er de mest ufrie landene, altså de som i størst grad har ført sosialistisk, eller sosialdemokratisk politikk. Hellas er jo et eksempel i nyere tid. Så man kan si at det vil bli et konkurransesamfunn, der det er om å gjøre å hjelpe mest mulig, for minst mulig gjenytelse (best mulig pris).
Det vil være et marked for å hjelpe trengende mennesker. Men er samfunnet slik det er i USA? Nei. USA har en stat som direkte overfører verdier fra de fattigste og over til de rikeste. I et liberalistisk samfunn så har man en stat, men denne kan ikke ta verdier fra no en, og den peker seg ikke ut vinnere og tapere i økonomien. Det man har i USA kan kalles cronyism. Crony Capitalism, er ikke kapitalisme i sin rene form. Problemet der er staten, og at den leverer for dårlige tjenester. At den subsidierer private firmaer med befolkningens penger. Garanterer banker, og private sykehus penger, og på den måten driver prisene opp i været i stedet for at det blir en konkurranse om å levere billigst og best. Statens inngripen er direkte ødeleggende, og skaper mer problemer enn den løser. Men de som er vokst opp i et samfunn hvor man har sterk tro på staten, vil ofte ikke se andre løsninger enn staten, og de vil enkelt ledes til å tro at de problemene man ser rundt om kring, som da er et resultat av statens innblanding, er et resultat av «kapitalisme». Man tror også at vi har et fritt marked i dag, noe som da ikke er tilfellet.
Er privatisering alltid svaret for oss liberalister? Privatisering er svaret dersom man ønsker gode bærekraftige løsninger, som er konkurransedyktige. Det at noe er privat betyr at den ikke kan ta penger fra noen mot deres vilje.
Men noen ganger er det vel bedre å snakke om sivilt, eller ikke-statlig, eller non-profitt og liknende. Det høres kanskje ikke like «skummelt ut». Venstresiden har jo fått alt det som er privat og fritt til å høres skummelt ut.
Grådighet, kynisme osv. Eksisterer jo ikke i et sosialdemokrati må du skjønne, bare i et kapitalistisk samfunn. Men er dette riktig? Vil ikke de grådige klare seg bedre i et samfunn der de kan ta penger fra folk med makt enn i et samfunn der de må konkurrere mot andre konkurrenter om å levere best mulig tilbud til en best mulig pris? Den grådige må jo hjelpe folk på en god måte for å i det hele tatt kunne tjene noe som helst. Mens i et sosialdemokrati, kan den grådige utnytte systemet. Den grådige kan få subsidier av staten selv om produktet til vedkommende er av lav kalitet osv.
De rike får også beskyttelse gjennom høye tollmurer osv, som da ødelegger en del av konkurransen. Grunderen som startet Komplett.no, og ble styrtrik på dette, meldte seg for noen dager ut av Høyre, fordi Høyre og FrP økte tollgrensen. Denne økningen er selvsagt bra for alle oss som handler på nettet, og finner billigere produkter i utlandet osv. Men det er ikke bra for de aller rikeste i landet, som da lever av å selge ting dyrt i innlandet, og som blir beskyttet av staten mot konkurranse fra utlandet? Saken er jo at konkurranse medfører at alt blir billigere. Ikke dyrere.
Staten i USA gjør at helsevesenet blir svin dyrt, og dette fordi staten går inn å subsidierer osv. Da vil de grådige hele tiden forsøke å få mer av kaka, få mer av det offentlige. De vil heller ikke tape konkurransen, fordi de ikke kan gå konkurs som et resultat av at de uansett får penger av staten. Et privat sosialt sikkerhetsnett, ville ikke garantert noen sykehus penger, det ville sørget for å analysere kvalitet opp mot pris. De ville valgt kvalitet fordi det er billigst i lengden, osv. Dette ville ført til konkurranse, og man ville fått de beste mulige helsetilbudene, over tid, fordi man har denne sunne konkurransen. I et offentlig system, derimot, vil ting gå i motsatt retning, da alt er avhengig av politikernes prioriteringer, løfter, og oppmerksomhet. Det går ikke av seg selv, de er helt avhengige å ha makten til en hver tid. I et fritt samfunn var det ekspertene som bestemte hvordan ting skulle bli organisert, ikke politikerne.
Staten sløser bort penger som ellers ville gått til gode formål. Det sosialdemokrater går rundt å tror, det er jo at man trenger statsmakt for å hjelpe folk. Staten sløser bort milliarder av kroner på tant og fjas, og mye blir rett og slett borte. Havner i hendene til terrorister, tenketanker, og mye annet som folket sannsynligvis ikke ville betalt frivillig.
Liberalisme ville,om det ble praktisert i virkeligheten, fungert bedre, enn det man har i dag. Men igjen det krever at folk blir mer bevisste, og at folk ser andre løsninger enn statlig tvangsmakt. Saken er jo den at velstanden øker betraktlig i et fritt samfunn, på grunn av øket verdiskapning. Så folk ville vært veldig mye rikere enn i dagens samfunn. I dagens samfunn tar jo staten over halvparten av alt det de tjener i inflasjon, skatter og avgifter.
Hvordan skal man bevise noe av dette? Vel, visste du at Norge har vært en liberalistisk stat? At Norge hadde en av verdens mest liberale grunnlover, og at det var en tid i Norge som man kalte «den klassiske liberalismens epoke»?
Du kan se et foredrag av en norsk professor her, som tar for seg temaet. Det han beskriver som merkantilisme, er hva man har i dag i meget stor grad. Det er det de andre partiene står for, og som Liberalistene er i mot.
Man må heller ikke glemme at det er ideer som styrer verden. Selv om du ikke har sett et samfunn som har trygdeordninger, samtidig somd et er liberalistisk, så betyr ikke det at det ikke er mulig i praksis. Det var mulig å produsere biler, tog, fly, på 1600-tallet, men ingen hadde funnet det opp enda. Var det et fritt marked, så ville det vært mulig. Begrensningene finnes bare i uvitenhet, og i vårt eget hode. Om folket er bevisst på noe, og det er mulig med dagens stat, så vil det være mulig i et fritt samfunn hvor det sivile ivaretar befolkningens interesser også. Det ville blitt mer penger da, tror jeg, som ville gått til gode formål, i stedet for i dag, hvor politikerne kan sløse bort pengene på alle mulige slags politiske innfall.
Ja, hvorfor stemme på et? Vil det ikke da bli det noen kaller «Amerikanske tilstander»? Vil det ikke bli slik at de fattige blir fattigere og de rikeste blir rikere? Hva da med tanken om sosial utjamning, og at alle har stort sett det samme, og at det vil være svært liten forskjell på deg og naboen? Vil det ikke føre til et «klar deg selv»-samfunn der alle bare tenker på seg selv, og hvor alle mennesker har mistet all medmenneskelighet og at de transformeres til å bli kyniske?
Det er mange spørsmål som dukker opp i forbindelse med dette. De fleste har sine fordommer, som de da har fått gjennom media, offentlig finansiert undervisning diktert av politikere, og av ihuga sosialdemokrater i omgangskretsen som påstår de jobber for en bedre verden, og med likestilling, og alt det som på overflaten høres så fantastisk ut, men som når det kommer til praktisk politikk medfører en drøss med komplikasjoner og “bivirkninger”. Skal komme tilbake til dette senere.
Den dominerende avisen her hvor jeg bor, er Oppland Arbeiderblad. Den koster rundt 25 kroner om man er villig til å betale for den. Om man ikke vil betale for den, så må man uansett betale en god del for den gjennom skatteseddelen, siden vi har en statsfinansiert / tvangsfinansiert / subsidiert presse her i landet (jeg er usikker på hva slags ord som er mest passende, altså om tvangsfinansiert er bedre en subsidiert, eller om statsfinansiert er best, men det er ett og det samme) 😛
Anyway: Oppland er det fylket i Norge, som er det nest rødeste fylket i landet, etter Hedmark som er det aller rødeste, og det vil si at de aller fleste som bor i denne fylkeskommunen ikke kan se for seg et annet styresett enn et styresett hovedsakelig basert på overformynderi og tvang mot de som måtte mene annerledes enn dem selv. Og at det flertallet vil ha, først og fremst burde betales og finansieres gjennom ufrivillige løsninger slik som; eiendomskatt, og andre typer kommunale og statlige skatter og avgifter.
Som en følge av dette synet er de da selvfølgelig større tilhengere kommunal og statlig planøkonomisk styring enn av det frie markedet, og markedsøkonomien. Siden kanskje noen ikke vet hva “det frie marked” er for noe, og hva som er bra med det, skal jeg skrive om det også, senere, men jeg har en link her som beskriver hva forskjellen på kapitalisme / markedsøkonomi og sosialisme / planøkonomi, som da er motsetningen, grovt sett.
Blandingsøkonomi sier seg selv hva er for noe. Det er en blanding mellom kommunistisk planøkonomi, og liberalistisk/kapitalistisk markedsøkonomi.
Det at flesteparten av folket her er sosialdemokrater, er kanskje ikke så rart når så og si all informasjon og alle nyheter blir skrevet av den politiske arbeiderbevegelsen?
Vil det åpne samfunnet som eksisterer på internett klare å konkurrere med de tradisjonelle subsidierte medienes agenda? Ja, det tror jeg.
Jeg ble ikke liberalist av å lese arbeideravisen Oppland arbeiderblads «Vi mener»-spalte, osv. Arbeiderbevegelsen er i dag splittet opp i flere partier, som ikke alle kaller seg selv sosialdemokratiske. Høyre, er ikke så veldig annerledes, enn AP, og ikke Venstre heller, selv om de to siste sier at de har markedsøkonomi som grunnlag for sin politikk, og ikke blandingsøkonomi: men de snakker ikke sant. Og ikke FrP. FrP blir blant annet kritisert for å være Velferdsstatens oljedopede venn.
Konsekvente liberalister er derimot i mot velferdsstaten, og vil bytte det ut med en liberalistisk rettsstat, siden velferdsstaten er et system basert på overformynderi, og tvang, og ikke det motsatte; altså et frivillig system med stor individuell frihet. Argumentene i mot dette, er gjerne at «de fattige» ikke har noen frihet å snakke om, og liknende, og at vi burde ta oss av de fattige, og jobbe for fellesskapet. Alle disse argumentene er basert på ideen om at fellesskap ikke kan eksistere uten staten, og overformynderne, og at tvang er den eneste måten å hjelpe de fattige (?). Liberalister vil ha stat, så ikke missforstå, men statens oppgave i et slikt samfunn er kun å beskytte oss mot initiering av tvang. Håndheve det som kalles negative rettigheter, eller friheter. Mer om det her og her.
Vi
har all mulighet i verden til å forme akkurat det samfunnet vi selv
måtte ønske, men det skal altså foregå gjennom frivillighet. Gjennom
overtalelse, og diplomati. Og folk skal ikke bli fratatt sine penger med
makt av mennesker med kanskje helt andre interesser enn dem selv, for å
finansiere det de vil bruke pengene deres på, om de ikke vil. I
all hovedsak går liberalismen ut på at du eier din egen kropp, og
eiendom (herunder penger); Det er altså ikke statens eiendom det du har
tjent og opparbeidet deg på ditt arbeid, og det du har kjøpt. Ditt liv
og din egen kropp er heller ikke statens eie, slik liberalister ser det.
Derfor ser vi på tvungen skatt som tyveri.
Det er ikke slik at
politikerne gir de rikeste noe, eller gir oss noe, når media skriver om
at enkelte partier gir oss skattelette. Det disse partiene faktisk gjør i
virkeligheten når media skriver: «Høyre gir skattelettelse til de
rikeste» – er å kreve ørlite mindre penger fra de rikeste. Skattelette
til de rikeste er forøvrig veldig upopulært, men det er tvingende
nødvendig for at samfunnet vårt ikke skal gå dukken. Resultatet av at
politikerne tar penger og resurser fra de rikeste er selvsagt mindre
verdiskapning, og mindre velferd, da de rikeste stort sett er de som
investerer pengene sine i ting som da gir økt verdiskapning.
Verdiskapning er noe hele samfunnet tjener på, ikke bare de rikeste. Økt
verdiskapning betyr flere arbeidsplasser.
Derfor er alle
partiene nødt til å gi skattelette nå og da. Politikerne skaper ikke
verdier, de bare tar verdier, og lar mesteparten bli spist opp av det
enorme og svært kostbare byråkratitrollet. Alle tjenester som det
offentlige leverer vil være mange ganger så dyrt som det ville vært om
det private leverte de samme tjenestene for konkurransedyktige priser.
Noe av dette beskrives på Civita sine sider her:
Høyre og FrP oppleves gjerne som “slemme” fordi de vil “gi de rike” noe, gjerne på bekostning av “de fattige”. Men faktum er altså det stikk motsatte: Staten stjeler/tar mindre fra folk med høye inntekter, enn de ville gjort ellers. De rikeste investerer i nye arbeidsplasser, og det gir muligheter for fattige å ta arbeid, og drive verdiskapende arbeid. Hvorfor hører vi da dette? Hvorfor sier media at politikerne gir de rike noe? De gir da ingen ting? Den mest åpenbare forklaringen er at når man ordlegger seg på en slik måte, så vil det få større appell i befolkningen for venstrevridd politikk.
Det høres finere ut, enn for eksempel at AP sier: «Høyre krever mindre, enn oss», «Høyre er mindre kravstore enn oss». Og hvem er de rikeste i Norge? Og står disse rikeste i gjeld til oss på noen måte? Mitt syn er at de ikke står i noen gjeld til oss. Vi står heller ikke i noen gjeld til dem. Så lenge de har opparbeidet seg penger osv. på helt lovlig måte, så har ikke vi noe krav på pengene deres. Du får ikke penger i dag uten å tjene andres interesser på veien. Blir du milliardær, så har du ytterst sannsynligvis jobbet hardt og hjulpet svært mange mennesker på veien dit. Du har skapt arbeidsplasser, og du har bidratt mer til samfunnet og fellesskapet enn om du ikke gjorde noe som helst.
Nok om det. Jeg følte bare for å si noe om akkurat det. Alternativet og motsetningen til individualisme og kapitalisme er uansett sosialisme og sosialdemokrati, som da er et system der noen få politikere, valgt av flertallet, har lov til å ta penger fra dem som ellers ville vært uenige med dem i pengebruken og prioriteringene.
Det er et system der hvor man lar kleptomaner og herskesyke mennesker som tror de alltid vet befolkningens beste; forsyne seg grovt av lommebøkene til andre mennesker man er uenig med, for å finansiere de tingene de vil ha, samt forby det de ikke vil ha, osv. Oftest er heller ikke flertallet bak avgjørelsene, men et fåtall. Og da får avisene veldig mye å skrive om, men det endrer svært lite egentlig. Det er ved å skape komplikasjoner at politikerne hele tiden kan love forandringer og forbedringer. Eksempler på sosialisme finner man mye av, og de aller fleste land som har basert seg på den type tenkning, har historisk feilet totalt.
Russland, og landene i Øst-Europa. Nazismen (Nasjonalsosialisme) er et resultat av sosialismen og de ideene den brakte med seg, osv. Nasjonalsosialisme kan jo derfor heller ikke sies å være en høyrevridd ideologi. Sosialismen er en venstrevridd ideologi, men siden nazisme skal være både i mot kapitalisme, og i mot kommunisme, så blir den jo dermed sentrumsorientert, og likner på arbeiderpartiet. Eneste store forskjellen på NSDAP og AP, er at NSDAP var rasistiske, mens AP ikke er det. Så hvis AP hadde vært mer nasjonalistisk orientert, og hatt en anti-semittisk politikk, så ville den i praksis vært nasjonalsosialistisk.
Media, og skolevesenets historiebøker, har gjort en god jobb med å få oss til å tro at nazismen, og andre ekstreme ideologier ligger til høyre på venstre-høyre-aksen. Begreper som høyreekstrem, er for meg opplagt skapt av venstreorienterte mennesker, ikke av høyreorienterte. Er dette for å fjerne fokus vekk fra det faktum at det er de venstrevridde ideologiene som har gjort mest skade? Sannsynligvis. Media skriver sjelden artikler om “venstre-ekstremisme”. De skriver bare om høyreekstreme.
Høyresiden er ond, mens venstresiden er god, er det media ofte vil ha oss til å tro, selv om media selvsagt også later som om den er helt nøytral. Faktum er at media aldri kan bli helt nøytralt. Og jeg vil ikke ha media som kaller seg selv nøytralt. Jeg ønsker et variert media, med ulik agenda. Journalister har som regel et politisk standpunkt, og vil selvsagt vinkle en begivenhet etter egen forståelse, og standpunkt. Derfor vil det ikke være noe nøytralt media, bare folk som prøver å være nøytrale i enkelte sammenhenger, mens ikke i andre.
Det er altså disse informasjonskanalene som nevnt tidligere (det tradisjonelle media, og offentlig skole) som først og fremst påvirker stort sett all politisk tenkning i samfunnet. Det er de som opprettholder det jeg og mange andre konsekvente liberalister kaller: «De dominerende ideene i samfunnet». Og Arbeiderpartiets enorme propagandamaskin som da får millioner vis av kroner fra mektige organisasjoner hvert fjerde år for å drive propaganda for sin ideologi, får selvsagt enorm innflytelse i befolkningen. Media er den fjerde statsmakt. Liberalistiske partier består hovedsakelig av mennesker som ikke søker makt. Og de som stemmer på dem er ikke maktkåte. Problemet er vel at vi liberalister ikke har noe valgflesk, og at vi kanskje ikke er så gode til å reklamere for våre egne ideer og tanker, som det de maktsyke har. Og at vi ikke får komme til i de tradisjonelle mediene. Eller dvs. noen ganger, som en slags liten fetish, men hvor mange har egentlig hørt om Det liberale folkepartiet? Eller de nye partiet: Liberalistene?
Det har eksistert veldig lenge, men jeg hadde ikke hørt om partiet om det ikke var for internett. Dermed kan man jo slå fast at media ikke er for alle, og den er ikke nøytral på noen måte. Den fremmer de største partienes interesser, dag etter dag, år etter år. Det er urimelig at jeg og andre liberalister skal betale for en pressestøtte når pressen motarbeider våre meninger og syn daglig.
Når det gjelder AP og Høyre er de jo ikke så ulike som folk flest tror heller. Det er media som skaper det bildet. Ikke realitetene. AP og Høyre er de partiene som dominerer, og disse er stort sett enige i det meste, og det er mange som har foreslått disse partiene å slå seg sammen til et stort parti. Grunnen til at de ikke gjør dette, er av rent taktiske grunner. Det vil være døden for dem begge om de gjorde dette, da den den norske bobla da vil sprekke, og folk ser realitetene og ikke den oppkonstruerte virkeligheten som politikerne og media har skapt. Da vil det danne seg en ny høyreside ved siden av Høyre og AP. Folk vil ikke lenger tro at AP er venstre, mens Høyre er høyre.
De vil se at Høyre er et sosialdemokratisk parti som ikke går inn for å privatisere skolen men som jobber for å opprettholde den offentlige osv. Kan jo ta denne nyheten som et eksempel på det: – Jeg har aldri vurdert å la mine barn gå på privatskole. Dette sier da Erna Solberg, som da er lederen for det partiet i Norge som etter sigende skal være et høyreparti. Ikke rart de politikerne i dette partiet får merkelappen: høyresosialister, av de menneskene som faktisk står for kapitalisme, og individuell frihet. Høyre er ikke gode til å forsvare høyresidens idealer. De må konkurrere om APs velgere, og har derfor måttet være forsiktige.
Arbeiderpartiets, Senterpartiet og Sosialistisk venstrepartis taktikk i valgkampen (ikke bare tiden før valget) er hovedsakelig å bruke hersketeknikker som da går ut på å skremme velgerne til seg. Det finnes også derfor bl.a. et uttrykk som heter: “skremmestemmer“.
Uansett. Jeg vil sitere følgende utsagn: “Det eneste alternativ til bevisst å velge sine filosofiske oppfatninger er – som de fleste gjør – passivt å absorbere de idéer som dominerer i det samfunn man lever i. Dette er årsaken til at italienere er katolikker, at indere er hinduer og at iranere er muslimer. Dette er også årsaken til at alle nordmenn er sosialdemokrater.” Sitat tatt fra filosofi.no
De aller fleste sosialdemokrater (en betegnelse jeg kommer til å bruke på alle som ønsker en blandingsøkonomi, dvs. Høyre, FrP, SV, AP, SP, osv.) vil være svært dogmatiske og ha store fordommer mot liberalister og liberalismen som ideologi. De svartmaler, og tegner et bilde av liberalismen som livsfarlig og som menneskefiendtlig. Men er dette tilfellet? Vi mener at sosialistene og sosialdemokratene lyver, og snakker usant om hva vi står for og hva vi vil. Jeg oppfatter det meste av det AP bruker i valgkampen som løgnaktig.
De argumenterer og propaganderer sin politikk som den eneste som vil føre til gode tilbud i samfunnet, mens det i virkeligheten fører til dårligere kvalitet på tjenestene, det fører til offentlige institusjoner som ikke har konkurranse og dermed ikke noen mulighet til å forbedre og tilpasse seg på en naturlig måte i en sunn konkurranse med andre aktører.
De later som om de kan trylle frem “flere hender i eldreomsorgen”, og mye annet. Faktum er at disse ikke er noe gode til å drive slike ting, og man har utallige eksempler på det.
Og de bruker argumentasjoner som skulle tilsi at de gav oss alt gratis. Gratis helsetilbud, gratis ditt og gratis datt. Det er ikke gratis når vi betaler det gjennom skatteseddelen.
Men nå begynner innlegget mitt å bli langt nok, føler jeg, så jeg må prøve å runde av. For å ta tak i de spørsmålene jeg presenterte i innledningen:
Spørsmål Vil det ikke da bli det noen kaller “Amerikanske tilstander“?
Svar: Amerika er preget av sosialdemokrati og er styrt hovedsakelig av velferdsstater. USA er en velferdsstat, ikke et liberalistisk rettsstat. De har noe som kalles cronyism, som da betyr at regjeringen der tjener de rike særinteressene fremfor folk flest.
Og de regulerer også mer enn oss på svært mange områder. Bare hør på hvordan Obama snakker, og hva han lover i valgkampen, og hva tidligere presidenter har lovet. Men man kan egentlig ikke sammenlikne Norge med USA. Se heller på USA og Russland. Russland var kommunistisk og sosialistisk, og er preget av dette fremdeles.
USA hadde en forholdsvis fri økonomi en periode, og i den perioden ble USA formet til å bli verdens mektigste og en av verdens rikeste land. Det er lite fattigdom der i forhold til innbyggertallet som er langt over 300 millioner mennesker. Vi har bare litt over 5 millioner mennesker, og vi var så heldige å finne massive forekomster av olje. Forøvrig blir denne olja brukt som et argument for mindre frihet, så jeg vet ikke hvor heldige vi egentlig er på lang sikt.
Det å være for oljeavhengig er heller ikke bra, siden olja tar slutt en vakker dag. Olja er i dag et argument for større stat, og høyere skatter og avgifter, og dyrere bensinpris, og så videre, ting som ikke er bærekraftig i lengden.
Ville vi blitt fattigere om vi hadde levd i et liberalistisk samfunn? Nei. Se på Singapore, for eksempel. Selv om man ikke har en velferdsstat/statsvelferd, så vil man ha et velferdssamfunn basert på frivillig handel og samkvem mellom mennesker. Det vil også være bærekraftig på lang sikt. I dag snakker mange eksperter om alle de problemene som vil komme som et resultat av velferdsstaten.
Spørsmål: Vil det ikke bli slik at de fattige blir fattigere og de rikeste blir rikere?
Svar: Mange mennesker forestiller seg dette. Men rikdom og fattigdom vil ikke være noen statisk ting i et fritt samfunn.
Det man ser er at i de frie økonomiene vil de rike bli rikere, men de fattige blir også rikere. Altså alle blir rikere, som en følge av den voldsomme verdiskapningen som kommer som et resultat av at folk får øket frihet, og at det blir enklere å ta opp konkurransen å konkurrere med de som måtte være rike.
De rikeste har mer å tjene på en velferdsstat hvor de kan beskytte seg selv, gjennom cronyism, enn i en liberalistisk rettsstat hvor staten ikke gir noen som helst grupper i samfunnet noe fortrinn eller privilegier, osv.
Spørsmål: Hva da med tanken om sosial utjamning, og at alle har stort sett det samme, og at det vil være svært liten forskjell på deg og naboen?
Svar: Sosial utjamning er ikke noe mål i seg selv. Det er irrelevant. Man burde fokusere på øket verdiskapning, og på å få bukt med fattigdom, ikke at alle skal være like, ha likt, osv. Når det er sagt så har markedsøkonomien en sterkt utjamnende effekt. Les Onar Åms lillablogg som tar tak i akkurat denne biten.
Spørsmål: Vil det ikke føre til et “klar deg selv”-samfunn der alle bare tenker på seg selv, og hvor alle mennesker har mistet all medmenneskelighet og at de transformeres til å bli kyniske?
Svar: Dette er vel en myte. Medmenneskelighet er ikke noe vi har på grunn av Jonas Gahr Støre, Erna, eller andre politikere. Og vil ikke bli borte i et helt fritt samfunn der statens eneste funksjon er å forvare oss mot overgrep. Det vil eksistere store interesseorganisasjoner som ivaretar folkets interesser. Folkets interesser er i dag et sterkt sosialt sikkerhetsnett som også tar seg av de aller svakeste i samfunnet, og så videre. Kapitalisme er jo alt annet enn et “klar deg selv”-samfunn. Det er et “hjelp hverandre”-samfunn i og med at det er vanskelig å tjene penger, om du ikke hjelper andre, osv. Når det er sagt, så blir ikke et liberalistisk samfunn til over natten. Det blir til over tid, gjennom at folk ønsker større og større personlig frihet. Det folk setter pris på, og gir verdi, det vil fortsette å eksistere enten på den ene eller den andre måten, forutsatt at folk vil ha det. Trygdeordninger, pensjoner, sykelønn, osv. vil eksistere, men det er ikke staten som leverer disse tjenestene, men ikke-statlige interessegrupper og organisasjoner som leverer dem.
Til avslutning: Jeg ser ikke for meg at Liberalistene, vil klare gjennomføre hele sin ideologi, slik mange ser ut til å tro. Jeg er nok mer virkelighets-orientert enn akkurat det. Noen tror jo at dette vil bli tilfellet om man stemmer på det.
Det man gjør ved å stemme på et slikt parti, er gi et uttrykk for at man ønsker mer personlig frihet. I alle fall forsøker man å påvirke til dette.
Det vil nødvendigvis bli slik at hvis det er mange nok som stemmer på et konsekvent liberalistisk parti, så vil dette føre til at FrP og Høyre må føre mer liberalistisk høyreorientert politikk. Altså, de må gjøre mye mer av det arbeiderpartiet skremmer med før hvert valg at de kommer til å gjøre . Det vil si arbeide for mye mer frihet. Friheten til å bestemme over sin egen kropp, eiendom, og inntekt. Friheten til å selv bestemme hva en selv ønsker å spise, drikke, røyke og så videre.
Jeg kommer til å følge med på kommentarene her. Jeg skriver dette mest for moroskyld, siden jeg er glad i å skrive. Det er også mye morsommere å skrive noe ikke alle andre skriver om. Jeg vet at jeg er i et lite stigmatisert mindretall, og at svært mange har sterke fordommer mot liberalister. Det gir meg enda sterkere grunn til å forsvare disse, da jeg føler jeg har kunnskaper og innsikt nok til å forsvare dem. For ja, det krever en god del føler jeg å forsvare dette synet. Det er lett å falle av pinnen, om man ikke har noen innsikt overhodet. Og jeg gjør det fordi jeg ser verdien av det selv. Jeg selv diskuterer daglig på diskusjon.no, så jeg har lært massevis gjennom å skrive med andre og lufte tanker og ideer. Jeg har også brukt ufattelig mye tid på å sette meg inn i alle partienes politikk, og holder på å sette meg inn i ulike økonomiske teorier. Kan jo nevne en av de største økonomene jeg har blitt svært sterk tilhenger av: Ludvig von Mises. Her står det litt verdt å vite om ham: http://www.mises.no/ludwig-von-mises-1881-1973/
Han skrev i 1922 følgende, (og det gjelder forøvrig i dag):
ORDET KAPITALISME ANSES, I VÅR TIDSALDER, FOR Å VÆRE SUMMEN AV ALT ONDT. TIL OG MED MOTSTANDERE AV SOSIALISME ER OPPSLUKT AV SOSIALISTISKE IDEER.
Skrevet 07.07.2014 kl.19:42 i min tidligere blogg.no
Hvorfor er konsekvente liberalister (klassiske liberalister/objektivister) for legalisering og avkriminalisering av alle rusmidler, til og med de farligste slik som heroin? Vil ikke samfunnet få mindre problemer med rus om det er forbudt og vi straffer de som velger å ruse seg på det staten har bestemt at skal være ulovlig?
Jeg liker egentlig veldig godt kontroversielle temaer, og setter meg veldig mye inn i disse. Jeg gjør det ikke fordi jeg er positiv til det å ruse seg. Jeg drikker ikke engang alkohol selv og er derfor det som kalles et avholdsmenneske. 🙂 Men jeg gjør det av interesse for vanskelige og kontroversielle politiske temaer som har betydning for mange menneskers liv.
Liberalisme og legalisering av narkotika: Først og fremst må man jo kjenne til hva liberalismen i all hovedsak går ut på, og den går ut på at du bestemmer over din egen kropp, dine egne penger og eiendom, og liv. Ditt liv, dine penger, og din eiendom, og kropp tilhører altså deg, og ingen andre. Heller ikke staten eller flertallet. Dette er da ideer basert på individualisme, i motsetning til kollektivisme.
Individualisme legger sterk vekt på personlig frihet, mens kollektivisme går ut på at du skal tjene flertallets og samfunnets interesser, fremfor deg selv og dine egne interesser. Problemet med kollektivisme er jo det at kollektivet ikke eksisterer uavhengig av enkeltindividene, og at kollektivisme krever en svært autoritær ledelse som tar beslutninger for alt og alle. Liberalisme og anarkisme (anarko-kapitalisme) er såkalte individualistiske ideologier, mens sosialisme og sosialdemokrati er kollektivistiske ideologier.
Kollektivisme er jo ikke nødvendigvis det som er det beste for oss, selv om vi velger dem som skal bestemme over oss i et indirekte demokrati (representativt demokrati). Mange mennesker tror de vet hva flertallets beste er. Hitler, Mao, Stalin, Pol Pot. De alle handlet ut i fra altruistiske idealer som de mente var det beste for “sitt folk“. Og det verste av alt: Folk flest i de landene de styrte over; trodde på dem. Det samme ser man er tilfellet hos lederne i de ulike politiske partiene; Hvis ikke vi får det som vi vil, så blir det et “klar deg selv“-samfunn og et rent helvete på jord. Arbeiderpartiet mente at det forrige valget var norgeshistoriens viktigste veivalg, og man kunne få det inntrykket av at det var forskjellen mellom liv og død. Mellom dommedag eller en ny jord der blomster gror. Merk: Jeg setter ikke likhetstegn mellom arbeiderpartiet og de diktatorene jeg nevnte, men det de har til felles er at de alle baserte/baserer seg på kollektivistiske ideologier i motsetning til liberale individualistiske ideologier.
Litt om alkohol: Hvis du drikker alkohol, er dette greit, fordi flertallet syntes det er greit, og dette er greit selv om alkohol i mange tilfeller, fører til død, kone- og barnemishandling, og mye vold forøvrig. Mange blir aggressive og endog utilregnelige når de drikker alkohol. Men politikerne ser jo problemet med alkohol også, men her har de andre løsninger. Her har de andre løsninger siden flertallet liker det, så det som er det mest nærliggende for staten, i denne sammenheng, er da selvsagt å selge mesteparten selv gjennom et statlig monopol. På radio skryter man uhemmet av den fantastiske jobben vinmonopolet har gjort og fremdeles gjør, og hvor fantastisk utvalg man har der, og liknende. Alkohol er uten tvil mye mer skadelig enn for eksempel hasj. Man kan ikke ta “overdose” som fører til død om man røyker hasj, men man kan drikke så mye alkohol på en gang at kroppen ikke takler det, og man kan dø. Her er noen kilder på at det jeg sier er korrekt, altså at hasj er mindre farlig for kroppen enn alkohol:
Men er det graden av helserisiko som man burde ta utgangspunkt i når man skal utforme en politikk? Nei. Det er resultatet av en liberal narkotikapolitikk versus en autoritær narkopolitikk. Så er det spørsmålet om hva slags rolle staten skal ha i dette, og så videre.
En annen ting som er verd å få med her som en parallell til dette er at vi tillater abort, som en følge av kvinnens rett til å bestemme over sin egen kropp. Altså er det kvinnens rettigheter som er utgangspunktet for om kvinnen skal få lov eller ikke til å ta abort. Vi argumenterer da for at fosteret er en del av mor, og ikke et selvstendig menneske med rettigheter. Når barnet er født, og ikke lenger en del av mor, så har det rettigheter som et menneske.
Her er det svært mange meninger om hvor skillene skal gå, og det er mye uenighet blant folk, men de fleste er for selvbestemt abort, og som en følge av dette: kvinners rett til å bestemme over sin kropp.
Men når det kommer til narkotika så skal man ikke bestemme over sin egen kropp. Dette medfører problemer, dobbeltmoral, rare beslutninger og mange rare uttalelser fra politikere i de ulike leirene.
De som ødelegger livet sitt på statens lovlige rusmiddel, altså alkohol, de skal ikke straffes med fengsel og fæle bøter. Men de som ødelegger sitt liv på ulovlige rusmidler, de skal i tillegg til alle de problemene som oppstår ved rus-avhengighet, også bli straffeforfulgt og trakassert, for sine egne valg av myndighetene.
Forbrytelse uten offer: Disse valgene går da i bunn og grunn kun går ut over de som bruker det, i motsetning til vold som da går utover noen andre enn en selv.
Liberalister kaller disse forbrytelsene for: “Forbrytelse uten offer“. Hvis du gjør en handling, som kun går ut over deg selv, så er du kanskje offer for dine egne valg, og man kan jo til og med argumentere for at du er et offer for din egen dumhet, men du har ikke initiert tvang, det vil si krenket andres rettigheter. Det du gjør mot deg selv, eller det andre måtte gjøre mot seg selv, er ikke statens oppgave å straffe.
Det vi liberalister (objektivister) mener er at verken vi eller andre har noen rett til å bestemme hva andre voksne mennesker skal ruse seg på, og ikke.
Det har vi ikke noe med. Det man derimot kan gjøre er å hjelpe disse, ved å tilrettelegge og gjøre livet enklere for disse menneskene, men de må ville det selv.
Hjelp, til selvhjelp. Når noen da argumenterer for at disse legger en byrde på samfunnet siden de blir mindre produktive, og blir en belastning på helsevesenet og liknende, og at det på den måten ikke bare går ut over dem selv, er svaret vårt at det ikke vil endre seg uansett hvor restriktiv politikk man har. I et liberalistisk samfunn vil det være spleiselag der også, som da tar seg av de som har falt utenfor. Altså et sikkerhetsnett som tar seg av de som ellers ville falt utenfor. Om da folk flest ønsker det: Noe de gjør. Men om folk spiser for mye feit mat, og derfor belaster helsevesenet unødvendig mye, eller om det er rus, burde ikke ha noen innvirkning på lovverket. Man kan for eksempel ikke ha forbud mot å spise for mye feit mat, og liknende. Det sistnevnte kan på flere måter være like farlig som å ruse seg for mye, da begge deler kan føre til farlige sykdommer, og død. Men vi må altså gi mennesker frihet til selv å velge, og tillate dem å gjøre dårlige valg.
Spørsmålet jeg åpnet dette innlegget med var: Hvorfor er konsekvente liberalister (klassiske liberalister/objektivister) for legalisering og avkriminalisering av alle rusmidler, til og med de farligste slik som heroin?
Bortsett fra det faktum at du bestemmer over din egen kropp, finnes det mange ulike svar fra liberalister. Men mange vil argumentere for at forbud har gjort ting hundrevis av ganger verre, og at vi har fått en økning i bruken av stoffene og i kriminalitet generelt. Det vil naturlig nok som en følge av forbudene bli slik at de kriminelle nettverkene, som distribuerer narkotika, vil bli mektigere enn de ville blitt ellers. Det vil bli mer vinnings-kriminalitet ettersom de narkotiske stoffene blir kunstig dyre (de som selger skal ha risikotillegg / forbud øker prisene drastisk osv.) og de avhengige må skaffe nok penger til dopet.
Da må de gjøre innbrudd, stjele, osv. Narkotika ville vært billigere og dermed ville ikke de som uansett bruker stoffene (lovlig som ulovlig) hatt noe behov for å bryte seg inn hos folk for å få tak i nok penger til det de må ha. Narkotika ville heller ikke vært så farlig som i dag, fordi stoffene ville vært renere. Dette sier jo seg selv blir tilfellet når du har ulike tilbydere som skal levere best mulig stoff til best mulig pris i et lovlig marked. Voksne må ta ansvar for sin egen kropp selv. Det er ikke statens oppgave, da staten ikke eier alle kroppene til de som lever i samfunnet.
Uansett hvordan meningsmotstanderne våre vrir og vrenger på det, og argumenterer for at det vil bli mer bruk i et liberalistisk samfunn, så vil narkotika fremdeles forbli vært svært tabu og upopulært i befolkningen. Og det vil eksistere sterke negative sanksjoner mot de som bruker det fra folk som avskyr det, og det vil være mange som forsøker å hjelpe narkomane ut av det. I et liberalistisk samfunn ville det å straffe narkomane med fengsel og bøter vært ulovlig i følge den grunnloven som ville eksistert da, siden det ville krenket rettighetene deres, mens det å hjelpe dem gjennom frivillige metoder vært fult ut lovlig, for ikke snakke om ønskelig.
Det er ikke slik at flertallet i den norske befolkning hadde begynt med stoff etter en legalisering. Det man ser fra de landene som har avkriminalisert narkotiske stoffer, er at bruken har gått kraftig ned.
Det samme har rekrutteringen til kriminelle miljøer. Det er også enklere å komme seg ut av kriminelle miljøer når man kan flytte vekk fra disse og ikke lenger er avhengig av å ha kontakt med disse kriminelle for å få det kroppen skriker etter. Det er enklere å snakke med lege og annet helsepersonell om sine problemer om man ikke står i fare for å bli straffet om man nevner at man har fått problemer, og så videre.
Jeg vil vise til denne liberalistiske professoren som uttaler seg om det samme:
Så til spørsmålet: Vil ikke samfunnet få mindre problemer med rus om det er forbudt og vi straffer de som velger å ruse seg på det staten har bestemt at skal være ulovlig?
Trolig ikke. Norge er i verdenstoppen når det gjelder antall overdosedødsfall, og vi har noen av verdens hardeste straffer for bruk, og besittelse av narkotika. Land som har avkriminalisert narkotika ligger bedre an enn oss.
De som har rusproblemer vil ikke få mindre problemer med rus, selv om vi ilegger dem harde straffer, eller tvinger dem inn på avrusingsinstitusjoner osv.
Narkotika-avhengighet og tilværelsen som narkotika fører med seg, vil jeg tro er en straff i seg selv i så stor grad at det bare er overflødig med ekstra straffer.
Om de som bruker narkotika i ny og ned, derimot ikke har noe problemer med det i det hele tatt, på samme måte som de fleste som drikker alkohol ikke har det, så hva så? Hvorfor nekte dem å ta ta egne valg? Burde ikke det være opp til oss selv hva slags valg vi skal ta med henhold til vår egen helse?
De som mener at vi fremdeles skal forby lette stoffer slik som cannabis (hasj og marihuana) har ingen gode argumenter for sitt syn, mener jeg.
Hvis vi vil forsøke å få bukt med narkotika, så er jeg ganske sikker på at det mest effektive er å bekjempe det gjennom opplysning, ikke vold og tvang, som i dag. Riktig og god informasjon om de ulike rusmiddelene.
Altså at man gjør folk bevisste på hva narkotika kan føre til. Hva slags problemer som vanligvis kommer som et resultat. Og hva slags liv man vil få, osv. Straff i norske fengsler, med den høye kvaliteten vi har der, i motsetning til eldreomsorgen, er ikke nødvendigvis avskrekkende.
Ikke overbevist? Her er enda en ekspert som uttaler seg:
Et ganske viktig moment er jo hvor mange menneskeliv “krigen mot narkotika” i seg selv har kostet. Det er ikke rent lite.
Fordi vi skal bekjempe alt som har med narkotika å gjøre, så har vi blitt helt blinde. Vi ser ikke at vi bare heller bensin på bålet.
Om alt var lovlig, og folk fikk hele og fulle ansvaret selv, så tror jeg folk hadde tatt mer ansvar også. Det ville ikke blitt noe “tøft”, siden man ikke bryter noen lover, og ting bare går ut over en selv osv.
Her er et en dokumentar, som viser hva legalisering har ført til i Portugal:
En pensjonert politimann forklarer problemet med de lovene USA har:
Det finnes flere gode dokumentarer (blant annet på YouTube) som tar for seg problemene som selve krigen mot narkotika føre med seg, og som ville vært et veldig lite problem i et liberalistisk samfunn, om noe overhodet.
Disse dokumentarene er interessante og verd en titt.
Her snakker Paul Larsson(politiprofessor) om politiets ressurser i forbindelse med temaet:
(Han er nok ingen liberalist, men jeg tar det med fordi jeg mener det er interessant i denne sammenhengen.)
Et innlegg av Sveinung Rotvatn (Venstre) om krigen mot Narkotika:
Her uttaler en eldre kriminolog seg om temaet:
Men til slutt føler jeg for å legge ut denne videoen, da den har en fengende låt som tar for seg krigen mot narkotika.
Forskerne Teri Krebs og Pål-Ørjan Johansen ved Institutt for nevromedisin ved NTNU har fått omtale verden over for sin forskning på LSD i medisinsk behandling. Ekteparet mener psykedeliske stoffer bør legaliseres.
09.07.2014 kl.10:39 Helt enig med deg på alle punkter her. Har selv forsøkt å debattere hardt på facebook rundt dette, da jeg har en vennekrets som er naturlig rød og ikke liberal da jeg har vært lenge med i AUF. Det er noen liberale der også, men storparten er “redd” for legalisering – og det finnes det ingen grunn til med en så ekstremt feilslått politikk vi har i dag. I dag er faktisk all narkotika mer tilgjengelig enn det ville vært om det var legalt.
10.07.2014 kl.17:23 FlestLesere: Det er svært mange som gjør dette til et “for eller i mot narkotika”-tema. Det er jo ganske naturlig også det. Men en ting er hva som høres bra ut på overflaten, og hva som fungerer best i praksis. Det som høres bra ut på overflaten, som f.eks. forbud mot noe som er uønsket, er ikke nødvendigvis det som fungerer best i praksis. Det kan være noe som gjør hele problemet hundrevis av ganger verre. Men folk er ofte mye mer opptatt av intensjonen bak vedtak og politikk, enn konsekvensene.
Jeg er forøvrig selv avholdsmenneske, og drikker ikke alkohol. Og for litt over fire år siden, så sluttet jeg å røyke. Men det at andre drikker alkohol har jeg ikke noe i mot. Jeg har heller ikke noe med dette. Så da er det jo kanskje også naturlig å tenke sånn når det gjelder alle andre rusmidler også.
Alle rusmidler er skadelige for helsa. Ingen ting er bra. Men statens oppgave er ikke, slik jeg ser det, å lage lover mot alt som kan utgjøre en helserisiko eller risiko forøvrig.
Tenk om vi skulle forbydd alt som potensielt var farlig? Det tror jeg ville blitt et meget strengt autoritært samfunn. Politiet har jo også en begrenset mengde resurser. Å bruke resursene på å håndheve alle mulige slags lover basert på synsing fra politikerne, tror jeg ikke er bra.
Rettsvesenet får mange tullesaker som opptar systemet, slik at alvorlige må vente, osv. Innbrudd tar lenger tid å oppklare. Og mye mye mer. Men når det gjelder narkotika-avhengige, så vet vi av erfaring at straff er en dårlig løsning. Og det koster oss utrolig mye også, og opptar utrolig mange fengselsplasser helt unødvendig. Slik at de virkelige skurkene, de som stjeler, svindler, er dømt for vold, etc, må vente i uker eller måneder før de kommer inn. Dette er jo ikke bærekraftig, og fører ikke til noe godt.
13.01.2015 kl.22:21 FlestLesere: Jeg uttalte meg til familien min og dette såre samfunnsproblemet vi står ovenfor i dag og fortalte at jeg engasjerer meg i å løse dette med å blandt annet å opplyse utenforstående. Jeg ble selvsagt møtt med en vegg av forakt og bekymring. Jeg gir ikke opp, for en dag når ikke bare jeg, men mange andre i landet også vil se realiteten i problemet og presse politikerne til å gjøre en endring! For sammen står vi sterke! 🙂
LarsJøran: Det var mye å lese, så jeg tok dette i 2 runder. Utrolig godt reflektert og gjennomført! Du har inkludert flere stemmer, og det er ikke i tvil om at noe er galt med politikken i dag. Lovene må skrives om, for det er snakk om grunnleggende menneskerettigheter!
“The war on drugs” har pågått i laaaang tid, men det er først nå med den globale, frie flyten av informasjon at vi står sterkest. 1900-tallet var preget av maktmisbrukere som manipulerte lover og ikke minst folks tro på hva som var virkelighet! Bra blogg! 😀
Det man ser er en tilnærmet religiøs tro på politikernes evne til å levere bedre tjenester enn det private i et fritt marked. Til og med folk som tror at det offentlige er gratis. Dette er irrasjonelt, da det ikke er noe som helst som noensinne har tydet på dette. Det man har sett, både i Sovjet, og andre steder hvor man har latt staten og det offentlige få fritt spillerom er at alt har blitt svært dårlig kvalitet på tjenestene, altså de tilbudene som da politikerne har lovet bort. Det eksisterer jo ingen konkurranse om å gjøre det best mulig, og til en billigst mulig penge!!!
Derimot ser man at de områdene hvor det private konkurrerer osv, der har du stort utvalg, og tjenester av ulik kvalitet, men som regel har du god kvalitet. Ta sko, eller mobiltelefoner, for eksempel. Det meste er av god kvalitet. Det som overlever konkurransen er de beste modellene. De som er mest populære, og som folk vil ha. I det offentlige vil det være motsatt, gamle modeller blir stående år etter år, tiår etter tiår, nærmest uten innovasjon og nytenkning. Alt er her avhengig av politikernes prioriteringer, ideer, og oppmerksomhet.
Et argument som stadig kommer fra politikerne er følgende: «Også private vil trenge byråkratar og private skal ha forteneste.»
Ja, de har byråkrater.
Private skal ha fortjeneste.
Det offentlige skal ha fortjeneste.
1 a) De vil jobbe for å redusere og gjøre det mest lønnsomt/bærekraftig, og dermed vil de måtte jobbe for at de har akkurat så mange byråkrater som er nødvendig, slik at utgiftene ikke overstiger det som er høyest nødvendig for at de kan levere gode kvalitets-tjenester til konkurransedyktige priser.
1 b) Dette presset for å effektivisere, uteblir helt totalt i et offentlig system styrt av politikerne, siden politikerne har lov til å ta penger av folk ved bruk av tvungen beskatning i form av avgifter og så videre, uten å måtte heve kvaliteten på tjenestene ytterligere, eller effektivisere.
2 a) Private er nødt til å gå overskudd, og for å kunne gjøre det, må de levere så gode tilbud som mulig til meg og deg, og Ola Nordmann: De må lønne sine ansatte godt, slik at de ikke stikker av til konkurrenter.
2 b) Det private må overleve i konkurransen mot de andre, og hva går konkurransen ut på? Jo, og hjelpe folk best mulig, altså bedre enn de andre eller like bra, og levere et tilbud som er billigere enn de andre, eller like billig (prisene må være konkurransedyktige, ellers vil jo folk velge konkurrentenes tilbud istedet, og dermed vil ikke den grådige overleve i konkurransen mot de som ikke er like grådige).
3 a) De som jobber i det offentlige skal ha lønninger. De skal ha fete lønninger. Men disse har jo ikke særlig konkurranse, og uansett hva slags jobb de utfører, så får de garantert penger fra det offentlige. Uansett hvordan en saksbehandler i NAV behandler sine klienter, så får hun eller han penger. Klienten har få muligheter til å få ny saksbehandler, og i så fall må vedkommende søke og dette tar lang tid i motsetning til et fritt marked, hvor det private stod for disse tjenestene. Det offentlige MÅ tjene penger, og man kan her snakke om profitt. Om det offentlige går med underskudd, og hele tiden kan ta penger fra folk gjennom bruk av makt, så vil dette gå ut over hele samfunnet som helhet. Det er VI som må betale dyrt for dette, samtidig som at dette gir oss dårligere tjenester enn hva det private i et fritt marked kunne ha tilbydd oss.
3 b) Dersom en privat gjør samme feilen, så vil denne private gå konkurs, og det får KUN konsekvenser for de som jobber i den private bedriften og deres eiere, og ikke utover oss alle. Det er også dette som presser dem til å effektivisere, og til å gi gode lønninger til de ansatte, i tillegg til å levere gode kvalitetstjenester for en rimelig penge. Politikerne får heller ikke kjenne de store konsekvensene av å gjøre noe dumt og utilsiktet, slik det private får i et fritt marked. De kan i værste fall miste tillitten til folk og det politiske vervet, mens det private, om de ikke leverer billige og gode tjenester, vil gå konkurs om de ikke leverer noe folk VIL ha, og velger av egen fri vilje.
Her er et eksempel på biler produsert av det offentlige, og biler produsert av det private:
Lada (AvtuVAZ) var hovedsaklig eid av den russiske staten frem til 2014. I år har det blitt privatisert og solgt til Renault-Nissan, og vi kan dermed forvente at Lada ikke lenger vil fortsette med sin “perfeksjon” mye lengre ettersom fokus på lønnsomhet utvilsomt vil gå utover kvaliteten på bilene til Lada.
Lada model 2015:
Konklusjon: Frihet gir oss gode tjenester, mens tvang og overformynderi vil bare gi oss et ufritt samfunn med tjenester av lav kvalitet. Vi burde absolutt basere oss på frivillige spleiselag, og eller et privat og fritt marked innen de aller viktigste områdene, slik som skole, helse, eldreomsorg, og så videre. Vi burde ha et solid og godt sikkerhetsnett som gjør de som ellers ville falt utenfor, i stand til å betale for disse gode tjenestene.
