Sosialt sikkerhetsnett i et liberalistisk samfunn?

Skrevet 18.10.2014 kl.18:26 

Hvem skal finansiere det?
Det er de samme som finansierer velferdsstaten i dag: Det norske folket.
Mer konkret, de millionene av individer som utgjør det norske folk.

De fleste av disse vil selvsagt ha interesse av å finansiere et sosialt og solid sikkerhetsnett, som da også hjelper de som ikke ville hatt råd, og/eller dem selv, dersom de skulle komme ut for noe i senere tid, slik som konkurs, arbeidsledighet eller de blir uføre, og liknende.Det er jo dette de fleste er opptatt av. Og det å tro at folkets interesser ivaretaes best av staten, er vel egentlig naivt, da politikerne ikke engang trenger å holde det de lover, og fordi disse vil prioritere mange andre ting også, som da slettes ikke trenger å være noe folk flest ønsker å bruke penger på. En annen ting er jo regjeringsskifter. Et system som dette, vil eksistere uavhengig av hvem som styrer landet, og hva slags prioriteringer og agenda disse har, og vil derfor ikke være gjenstand for stadige maktskifter, med ulike politiske prioriteringer og liknende. Det vil da eksistere som et separat system.

At det private i større grad kan ivareta flertallets interesser på en bedre måte, enn staten, også på dette punktet, burde jo være åpenbart: Det vil være konkurranse om å være best. Konkurranse om å tilby de best mulige sikkerhetsnettene.
Best mulige trygdeordninger, sykelønnsordninger og liknende, for en best mulig pris, samt fungere som veldedige ovenfor de som ellers ville falt utenfor. Alt dette er noe vi alle ønsker, og som ligger i vår interesse. De som er i mot slikt, er i et ytterst lite mindretall.

Mange tror vel at et liberalistisk samfunn går ut på å «være sin egen lykkes smed», og at man kan snakke om et: «klar deg selv»-samfunn. Slik vil det jo strengt tatt ikke være overhode. Det er jo ikke slik at politikerne og staten er noen forutsetning for all menneskelig godhet. Faktisk vil jeg våge å påstå motsatt: Staten og politikerne, har historisk sett bidratt til mye mer ondskap enn godhet. Derfor burde man selvsagt innskrenke deres makt. Makt har jo som kjent en tendens til å korrumpere, og gjøre folk mer og mer grådige. (Grådighet vil ikke lønne seg av helt åpenbare grunner i et fritt liberalistisk samfunn, med laissez-faire, da de grådige vil utvilsomt bli utkonkurrert av de mindre grådige, blant annet, samt at man har et godt rettsvern)

Men i det store og det hele, så er det altså forestillinger og ideer som former samfunnet. Det er det avgjørende for hva slags samfunn man får. Et liberalistisk samfunn oppstår ikke dersom folket frykter at det vil føre til mye fattigdom osv.
Det oppstår når folk innser det faktum at økonomisk frihet, er det som skaper vekst og velstand, og som i størst grad løfter folk ut av fattigdommen. Det oppstår når folk ser det som bedre enn det eksisterende.

Folket ønsker jo ikke å leve i et «klar deg selv»-samfunn, og ville selvsagt ha skapt et «hjelp hverandre»-samfunn i et fritt samfunn. Markedsøkonomien, ofte kalt «kapitalismen», er jo i bunn og grunn et «hjelp hverandre»-system.
Du produserer en vare eller tjeneste, mot at du får igjen en vare eller tjeneste, eller verdier slik som penger. Dette er da en byttehandel som begge tjener på, altså en vinn-vinn-situasjon. Kapitalismen er nødvendigvis fredlig, og den er basert på frivillige byttehandler.


Selvsagt vil noen bli rikere enn andre, men ser man stort på det, så har jo alle vunnet på det. Ingen har blitt fattigere som et resultat. Man kan derfor ikke beskylde markedsøkonomien for å øke fattigdommen. Man ser at de fattigste landene, også er de mest ufrie landene, altså de som i størst grad har ført sosialistisk, eller sosialdemokratisk politikk. Hellas er jo et eksempel i nyere tid. Så man kan si at det vil bli et konkurransesamfunn, der det er om å gjøre å hjelpe mest mulig, for minst mulig gjenytelse (best mulig pris).

Det vil være et marked for å hjelpe trengende mennesker. Men er samfunnet slik det er i USA? Nei. USA har en stat som direkte overfører verdier fra de fattigste og over til de rikeste. I et liberalistisk samfunn så har man en stat, men denne kan ikke ta verdier fra no en, og den peker seg ikke ut vinnere og tapere i økonomien. Det man har i USA kan kalles cronyism. Crony Capitalism, er ikke kapitalisme i sin rene form. Problemet der er staten, og at den leverer for dårlige tjenester. At den subsidierer private firmaer med befolkningens penger. Garanterer banker, og private sykehus penger, og på den måten driver prisene opp i været i stedet for at det blir en konkurranse om å levere billigst og best. Statens inngripen er direkte ødeleggende, og skaper mer problemer enn den løser.
Men de som er vokst opp i et samfunn hvor man har sterk tro på staten, vil ofte ikke se andre løsninger enn staten, og de vil enkelt ledes til å tro at de problemene man ser rundt om kring, som da er et resultat av statens innblanding, er et resultat av «kapitalisme».
Man tror også at vi har et fritt marked i dag, noe som da ikke er tilfellet.

Er privatisering alltid svaret for oss liberalister?
Privatisering er svaret dersom man ønsker gode bærekraftige løsninger, som er konkurransedyktige. Det at noe er privat betyr at den ikke kan ta penger fra noen mot deres vilje.


Men noen ganger er det vel bedre å snakke om sivilt, eller ikke-statlig, eller non-profitt og liknende. Det høres kanskje ikke like «skummelt ut». Venstresiden har jo fått alt det som er privat og fritt til å høres skummelt ut.

Grådighet, kynisme osv. Eksisterer jo ikke i et sosialdemokrati må du skjønne, bare i et kapitalistisk samfunn. Men er dette riktig? Vil ikke de grådige klare seg bedre i et samfunn der de kan ta penger fra folk med makt enn i et samfunn der de må konkurrere mot andre konkurrenter om å levere best mulig tilbud til en best mulig pris? Den grådige må jo hjelpe folk på en god måte for å i det hele tatt kunne tjene noe som helst. Mens i et sosialdemokrati, kan den grådige utnytte systemet. Den grådige kan få subsidier av staten selv om produktet til vedkommende er av lav kalitet osv.

De rike får også beskyttelse gjennom høye tollmurer osv, som da ødelegger en del av konkurransen. Grunderen som startet Komplett.no, og ble styrtrik på dette, meldte seg for noen dager ut av Høyre, fordi Høyre og FrP økte tollgrensen. Denne økningen er selvsagt bra for alle oss som handler på nettet, og finner billigere produkter i utlandet osv. Men det er ikke bra for de aller rikeste i landet, som da lever av å selge ting dyrt i innlandet, og som blir beskyttet av staten mot konkurranse fra utlandet? Saken er jo at konkurranse medfører at alt blir billigere. Ikke dyrere.

Staten i USA gjør at helsevesenet blir svin dyrt, og dette fordi staten går inn å subsidierer osv. Da vil de grådige hele tiden forsøke å få mer av kaka, få mer av det offentlige. De vil heller ikke tape konkurransen, fordi de ikke kan gå konkurs som et resultat av at de uansett får penger av staten. Et privat sosialt sikkerhetsnett, ville ikke garantert noen sykehus penger, det ville sørget for å analysere kvalitet opp mot pris. De ville valgt kvalitet fordi det er billigst i lengden, osv. Dette ville ført til konkurranse, og man ville fått de beste mulige helsetilbudene, over tid, fordi man har denne sunne konkurransen. I et offentlig system, derimot, vil ting gå i motsatt retning, da alt er avhengig av politikernes prioriteringer, løfter, og oppmerksomhet. Det går ikke av seg selv, de er helt avhengige å ha makten til en hver tid. I et fritt samfunn var det ekspertene som bestemte hvordan ting skulle bli organisert, ikke politikerne.

Staten sløser bort penger som ellers ville gått til gode formål.
Det sosialdemokrater går rundt å tror, det er jo at man trenger statsmakt for å hjelpe folk.
Staten sløser bort milliarder av kroner på tant og fjas, og mye blir rett og slett borte. Havner i hendene til terrorister, tenketanker, og mye annet som folket sannsynligvis ikke ville betalt frivillig.

Liberalisme ville,om det ble praktisert i virkeligheten, fungert bedre, enn det man har i dag. Men igjen det krever at folk blir mer bevisste, og at folk ser andre løsninger enn statlig tvangsmakt.
Saken er jo den at velstanden øker betraktlig i et fritt samfunn, på grunn av øket verdiskapning. Så folk ville vært veldig mye rikere enn i dagens samfunn. I dagens samfunn tar jo staten over halvparten av alt det de tjener i inflasjon, skatter og avgifter.

Hvordan skal man bevise noe av dette? Vel, visste du at Norge har vært en liberalistisk stat? At Norge hadde en av verdens mest liberale grunnlover, og at det var en tid i Norge som man kalte «den klassiske liberalismens epoke»?

Du kan se et foredrag av en norsk professor her, som tar for seg temaet. Det han beskriver som merkantilisme, er hva man har i dag i meget stor grad. Det er det de andre partiene står for, og som Liberalistene er i mot.

Jeg får ikke innebygget videoen her, men jeg har en link til Universitetet i Agder sine sider her:
https://uia.mediaspace.kaltura.com/media/Grunnloven+og+liberalismen/1_v0auelxd/19494532

Man må heller ikke glemme at det er ideer som styrer verden.
Selv om du ikke har sett et samfunn som har trygdeordninger, samtidig somd et er liberalistisk, så betyr ikke det at det ikke er mulig i praksis.
Det var mulig å produsere biler, tog, fly, på 1600-tallet, men ingen hadde funnet det opp enda. Var det et fritt marked, så ville det vært mulig. Begrensningene finnes bare i uvitenhet, og i vårt eget hode. Om folket er bevisst på noe, og det er mulig med dagens stat, så vil det være mulig i et fritt samfunn hvor det sivile ivaretar befolkningens interesser også. Det ville blitt mer penger da, tror jeg, som ville gått til gode formål, i stedet for i dag, hvor politikerne kan sløse bort pengene på alle mulige slags politiske innfall.

Comments

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *