Skrevet 03.07.2014 kl.19:33 på blogg.no

Ja, hvorfor stemme på et?
Vil det ikke da bli det noen kaller «Amerikanske tilstander»?
Vil det ikke bli slik at de fattige blir fattigere og de rikeste blir rikere?
Hva da med tanken om sosial utjamning, og at alle har stort sett det samme, og at det vil være svært liten forskjell på deg og naboen?
Vil det ikke føre til et «klar deg selv»-samfunn der alle bare tenker på seg selv, og hvor alle mennesker har mistet all medmenneskelighet og at de transformeres til å bli kyniske?

Det er mange spørsmål som dukker opp i forbindelse med dette. De fleste har sine fordommer, som de da har fått gjennom media, offentlig finansiert undervisning diktert av politikere, og av ihuga sosialdemokrater i omgangskretsen som påstår de jobber for en bedre verden, og med likestilling, og alt det som på overflaten høres så fantastisk ut, men som når det kommer til praktisk politikk medfører en drøss med komplikasjoner og “bivirkninger”. Skal komme tilbake til dette senere.

Den dominerende avisen her hvor jeg bor, er Oppland Arbeiderblad. Den koster rundt 25 kroner om man er villig til å betale for den.
Om man ikke vil betale for den, så må man uansett betale en god del for den gjennom skatteseddelen, siden vi har en statsfinansiert / tvangsfinansiert / subsidiert presse her i landet (jeg er usikker på hva slags ord som er mest passende, altså om tvangsfinansiert er bedre en subsidiert, eller om statsfinansiert er best, men det er ett og det samme) 😛

Anyway: Oppland er det fylket i Norge, som er det nest rødeste fylket i landet, etter Hedmark som er det aller rødeste, og det vil si at de aller fleste som bor i denne fylkeskommunen ikke kan se for seg et annet styresett enn et styresett hovedsakelig basert på overformynderi og tvang mot de som måtte mene annerledes enn dem selv. Og at det flertallet vil ha, først og fremst burde betales og finansieres gjennom ufrivillige løsninger slik som; eiendomskatt, og andre typer kommunale og statlige skatter og avgifter.

Som en følge av dette synet er de da selvfølgelig større tilhengere kommunal og statlig planøkonomisk styring enn av det frie markedet, og markedsøkonomien. Siden kanskje noen ikke vet hva “det frie marked” er for noe, og hva som er bra med det, skal jeg skrive om det også, senere, men jeg har en link her som beskriver hva forskjellen på kapitalisme / markedsøkonomi og sosialisme / planøkonomi, som da er motsetningen, grovt sett.

Blandingsøkonomi sier seg selv hva er for noe. Det er en blanding mellom kommunistisk planøkonomi, og liberalistisk/kapitalistisk markedsøkonomi.

Det at flesteparten av folket her er sosialdemokrater, er kanskje ikke så rart når så og si all informasjon og alle nyheter blir skrevet av den politiske arbeiderbevegelsen?

Vil det åpne samfunnet som eksisterer på internett klare å konkurrere med de tradisjonelle subsidierte medienes agenda? Ja, det tror jeg.

Jeg ble ikke liberalist av å lese arbeideravisen Oppland arbeiderblads «Vi mener»-spalte, osv. Arbeiderbevegelsen er i dag splittet opp i flere partier, som ikke alle kaller seg selv sosialdemokratiske. Høyre, er ikke så veldig annerledes, enn AP, og ikke Venstre heller, selv om de to siste sier at de har markedsøkonomi som grunnlag for sin politikk, og ikke blandingsøkonomi: men de snakker ikke sant. Og ikke FrP. FrP blir blant annet kritisert for å være Velferdsstatens oljedopede venn.

Konsekvente liberalister er derimot i mot velferdsstaten, og vil bytte det ut med en liberalistisk rettsstat, siden velferdsstaten er et system basert på overformynderi, og tvang, og ikke det motsatte; altså et frivillig system med stor individuell frihet. Argumentene i mot dette, er gjerne at «de fattige» ikke har noen frihet å snakke om, og liknende, og at vi burde ta oss av de fattige, og jobbe for fellesskapet. Alle disse argumentene er basert på ideen om at fellesskap ikke kan eksistere uten staten, og overformynderne, og at tvang er den eneste måten å hjelpe de fattige (?). Liberalister vil ha stat, så ikke missforstå, men statens oppgave i et slikt samfunn er kun å beskytte oss mot initiering av tvang. Håndheve det som kalles negative rettigheter, eller friheter. Mer om det her og her.

Vi har all mulighet i verden til å forme akkurat det samfunnet vi selv måtte ønske, men det skal altså foregå gjennom frivillighet. Gjennom overtalelse, og diplomati. Og folk skal ikke bli fratatt sine penger med makt av mennesker med kanskje helt andre interesser enn dem selv, for å finansiere det de vil bruke pengene deres på, om de ikke vil. I all hovedsak går liberalismen ut på at du eier din egen kropp, og eiendom (herunder penger); Det er altså ikke statens eiendom det du har tjent og opparbeidet deg på ditt arbeid, og det du har kjøpt. Ditt liv og din egen kropp er heller ikke statens eie, slik liberalister ser det. Derfor ser vi på tvungen skatt som tyveri.

Det er ikke slik at politikerne gir de rikeste noe, eller gir oss noe, når media skriver om at enkelte partier gir oss skattelette. Det disse partiene faktisk gjør i virkeligheten når media skriver: «Høyre gir skattelettelse til de rikeste» – er å kreve ørlite mindre penger fra de rikeste. Skattelette til de rikeste er forøvrig veldig upopulært, men det er tvingende nødvendig for at samfunnet vårt ikke skal gå dukken. Resultatet av at politikerne tar penger og resurser fra de rikeste er selvsagt mindre verdiskapning, og mindre velferd, da de rikeste stort sett er de som investerer pengene sine i ting som da gir økt verdiskapning. Verdiskapning er noe hele samfunnet tjener på, ikke bare de rikeste. Økt verdiskapning betyr flere arbeidsplasser.

Derfor er alle partiene nødt til å gi skattelette nå og da. Politikerne skaper ikke verdier, de bare tar verdier, og lar mesteparten bli spist opp av det enorme og svært kostbare byråkratitrollet. Alle tjenester som det offentlige leverer vil være mange ganger så dyrt som det ville vært om det private leverte de samme tjenestene for konkurransedyktige priser. Noe av dette beskrives på Civita sine sider her:

MARKEDSØKONOMI: Til forsvar for det frie marked

Høyre og FrP oppleves gjerne som “slemme” fordi de vil “gi de rike” noe, gjerne på bekostning av “de fattige”. Men faktum er altså det stikk motsatte: Staten stjeler/tar mindre fra folk med høye inntekter, enn de ville gjort ellers. De rikeste investerer i nye arbeidsplasser, og det gir muligheter for fattige å ta arbeid, og drive verdiskapende arbeid. Hvorfor hører vi da dette? Hvorfor sier media at politikerne gir de rike noe? De gir da ingen ting? Den mest åpenbare forklaringen er at når man ordlegger seg på en slik måte, så vil det få større appell i befolkningen for venstrevridd politikk.

Det høres finere ut, enn for eksempel at AP sier: «Høyre krever mindre, enn oss», «Høyre er mindre kravstore enn oss». Og hvem er de rikeste i Norge? Og står disse rikeste i gjeld til oss på noen måte? Mitt syn er at de ikke står i noen gjeld til oss. Vi står heller ikke i noen gjeld til dem. Så lenge de har opparbeidet seg penger osv. på helt lovlig måte, så har ikke vi noe krav på pengene deres. Du får ikke penger i dag uten å tjene andres interesser på veien. Blir du milliardær, så har du ytterst sannsynligvis jobbet hardt og hjulpet svært mange mennesker på veien dit. Du har skapt arbeidsplasser, og du har bidratt mer til samfunnet og fellesskapet enn om du ikke gjorde noe som helst.

Nok om det. Jeg følte bare for å si noe om akkurat det. Alternativet og motsetningen til individualisme og kapitalisme er uansett sosialisme og sosialdemokrati, som da er et system der noen få politikere, valgt av flertallet, har lov til å ta penger fra dem som ellers ville vært uenige med dem i pengebruken og prioriteringene.

Det er et system der hvor man lar kleptomaner og herskesyke mennesker som tror de alltid vet befolkningens beste; forsyne seg grovt av lommebøkene til andre mennesker man er uenig med, for å finansiere de tingene de vil ha, samt forby det de ikke vil ha, osv. Oftest er heller ikke flertallet bak avgjørelsene, men et fåtall. Og da får avisene veldig mye å skrive om, men det endrer svært lite egentlig. Det er ved å skape komplikasjoner at politikerne hele tiden kan love forandringer og forbedringer. Eksempler på sosialisme finner man mye av, og de aller fleste land som har basert seg på den type tenkning, har historisk feilet totalt.

Russland, og landene i Øst-Europa. Nazismen (Nasjonalsosialisme) er et resultat av sosialismen og de ideene den brakte med seg, osv. Nasjonalsosialisme kan jo derfor heller ikke sies å være en høyrevridd ideologi. Sosialismen er en venstrevridd ideologi, men siden nazisme skal være både i mot kapitalisme, og i mot kommunisme, så blir den jo dermed sentrumsorientert, og likner på arbeiderpartiet. Eneste store forskjellen på NSDAP og AP, er at NSDAP var rasistiske, mens AP ikke er det. Så hvis AP hadde vært mer nasjonalistisk orientert, og hatt en anti-semittisk politikk, så ville den i praksis vært nasjonalsosialistisk.

Media, og skolevesenets historiebøker, har gjort en god jobb med å få oss til å tro at nazismen, og andre ekstreme ideologier ligger til høyre på venstre-høyre-aksen. Begreper som høyreekstrem, er for meg opplagt skapt av venstreorienterte mennesker, ikke av høyreorienterte. Er dette for å fjerne fokus vekk fra det faktum at det er de venstrevridde ideologiene som har gjort mest skade? Sannsynligvis. Media skriver sjelden artikler om “venstre-ekstremisme”. De skriver bare om høyreekstreme.

Høyresiden er ond, mens venstresiden er god, er det media ofte vil ha oss til å tro, selv om media selvsagt også later som om den er helt nøytral. Faktum er at media aldri kan bli helt nøytralt. Og jeg vil ikke ha media som kaller seg selv nøytralt. Jeg ønsker et variert media, med ulik agenda. Journalister har som regel et politisk standpunkt, og vil selvsagt vinkle en begivenhet etter egen forståelse, og standpunkt. Derfor vil det ikke være noe nøytralt media, bare folk som prøver å være nøytrale i enkelte sammenhenger, mens ikke i andre.

Det er altså disse informasjonskanalene som nevnt tidligere (det tradisjonelle media, og offentlig skole) som først og fremst påvirker stort sett all politisk tenkning i samfunnet. Det er de som opprettholder det jeg og mange andre konsekvente liberalister kaller: «De dominerende ideene i samfunnet». Og Arbeiderpartiets enorme propagandamaskin som da får millioner vis av kroner fra mektige organisasjoner hvert fjerde år for å drive propaganda for sin ideologi, får selvsagt enorm innflytelse i befolkningen. Media er den fjerde statsmakt. Liberalistiske partier består hovedsakelig av mennesker som ikke søker makt. Og de som stemmer på dem er ikke maktkåte. Problemet er vel at vi liberalister ikke har noe valgflesk, og at vi kanskje ikke er så gode til å reklamere for våre egne ideer og tanker, som det de maktsyke har. Og at vi ikke får komme til i de tradisjonelle mediene. Eller dvs. noen ganger, som en slags liten fetish, men hvor mange har egentlig hørt om Det liberale folkepartiet? Eller de nye partiet: Liberalistene?

Det har eksistert veldig lenge, men jeg hadde ikke hørt om partiet om det ikke var for internett. Dermed kan man jo slå fast at media ikke er for alle, og den er ikke nøytral på noen måte. Den fremmer de største partienes interesser, dag etter dag, år etter år. Det er urimelig at jeg og andre liberalister skal betale for en pressestøtte når pressen motarbeider våre meninger og syn daglig.

Når det gjelder AP og Høyre er de jo ikke så ulike som folk flest tror heller. Det er media som skaper det bildet. Ikke realitetene.
AP og Høyre er de partiene som dominerer, og disse er stort sett enige i det meste, og det er mange som har foreslått disse partiene å slå seg sammen til et stort parti. Grunnen til at de ikke gjør dette, er av rent taktiske grunner. Det vil være døden for dem begge om de gjorde dette, da den den norske bobla da vil sprekke, og folk ser realitetene og ikke den oppkonstruerte virkeligheten som politikerne og media har skapt. Da vil det danne seg en ny høyreside ved siden av Høyre og AP. Folk vil ikke lenger tro at AP er venstre, mens Høyre er høyre.

De vil se at Høyre er et sosialdemokratisk parti som ikke går inn for å privatisere skolen men som jobber for å opprettholde den offentlige osv.
Kan jo ta denne nyheten som et eksempel på det: – Jeg har aldri vurdert å la mine barn gå på privatskole. Dette sier da Erna Solberg, som da er lederen for det partiet i Norge som etter sigende skal være et høyreparti. Ikke rart de politikerne i dette partiet får merkelappen: høyresosialister, av de menneskene som faktisk står for kapitalisme, og individuell frihet. Høyre er ikke gode til å forsvare høyresidens idealer. De må konkurrere om APs velgere, og har derfor måttet være forsiktige.

Arbeiderpartiets, Senterpartiet og Sosialistisk venstrepartis taktikk i valgkampen (ikke bare tiden før valget) er hovedsakelig å bruke hersketeknikker som da går ut på å skremme velgerne til seg. Det finnes også derfor bl.a. et uttrykk som heter: “skremmestemmer“.

Uansett. Jeg vil sitere følgende utsagn: “Det eneste alternativ til bevisst å velge sine filosofiske oppfatninger er – som de fleste gjør – passivt å absorbere de idéer som dominerer i det samfunn man lever i. Dette er årsaken til at italienere er katolikker, at indere er hinduer og at iranere er muslimer. Dette er også årsaken til at alle nordmenn er sosialdemokrater.” Sitat tatt fra filosofi.no

De aller fleste sosialdemokrater (en betegnelse jeg kommer til å bruke på alle som ønsker en blandingsøkonomi, dvs. Høyre, FrP, SV, AP, SP, osv.) vil være svært dogmatiske og ha store fordommer mot liberalister og liberalismen som ideologi. De svartmaler, og tegner et bilde av liberalismen som livsfarlig og som menneskefiendtlig. Men er dette tilfellet? Vi mener at sosialistene og sosialdemokratene lyver, og snakker usant om hva vi står for og hva vi vil. Jeg oppfatter det meste av det AP bruker i valgkampen som løgnaktig.

De argumenterer og propaganderer sin politikk som den eneste som vil føre til gode tilbud i samfunnet, mens det i virkeligheten fører til dårligere kvalitet på tjenestene, det fører til offentlige institusjoner som ikke har konkurranse og dermed ikke noen mulighet til å forbedre og tilpasse seg på en naturlig måte i en sunn konkurranse med andre aktører.

De later som om de kan trylle frem “flere hender i eldreomsorgen”, og mye annet. Faktum er at disse ikke er noe gode til å drive slike ting, og man har utallige eksempler på det.

Og de bruker argumentasjoner som skulle tilsi at de gav oss alt gratis. Gratis helsetilbud, gratis ditt og gratis datt. Det er ikke gratis når vi betaler det gjennom skatteseddelen.

Men nå begynner innlegget mitt å bli langt nok, føler jeg, så jeg må prøve å runde av.
For å ta tak i de spørsmålene jeg presenterte i innledningen:

Spørsmål
Vil det ikke da bli det noen kaller “Amerikanske tilstander“?

Svar:
Amerika er preget av sosialdemokrati og er styrt hovedsakelig av velferdsstater. USA er en velferdsstat, ikke et liberalistisk rettsstat.
De har noe som kalles cronyism, som da betyr at regjeringen der tjener de rike særinteressene fremfor folk flest.

Og de regulerer også mer enn oss på svært mange områder. Bare hør på hvordan Obama snakker, og hva han lover i valgkampen, og hva tidligere presidenter har lovet. Men man kan egentlig ikke sammenlikne Norge med USA. Se heller på USA og Russland. Russland var kommunistisk og sosialistisk, og er preget av dette fremdeles.

USA hadde en forholdsvis fri økonomi en periode, og i den perioden ble USA formet til å bli verdens mektigste og en av verdens rikeste land. Det er lite fattigdom der i forhold til innbyggertallet som er langt over 300 millioner mennesker. Vi har bare litt over 5 millioner mennesker, og vi var så heldige å finne massive forekomster av olje. Forøvrig blir denne olja brukt som et argument for mindre frihet, så jeg vet ikke hvor heldige vi egentlig er på lang sikt.

Det å være for oljeavhengig er heller ikke bra, siden olja tar slutt en vakker dag. Olja er i dag et argument for større stat, og høyere skatter og avgifter, og dyrere bensinpris, og så videre, ting som ikke er bærekraftig i lengden.

Ville vi blitt fattigere om vi hadde levd i et liberalistisk samfunn? Nei. Se på Singapore, for eksempel. Selv om man ikke har en velferdsstat/statsvelferd, så vil man ha et velferdssamfunn basert på frivillig handel og samkvem mellom mennesker. Det vil også være bærekraftig på lang sikt. I dag snakker mange eksperter om alle de problemene som vil komme som et resultat av velferdsstaten.

Spørsmål:
Vil det ikke bli slik at de fattige blir fattigere og de rikeste blir rikere?

Svar:
Mange mennesker forestiller seg dette.
Men rikdom og fattigdom vil ikke være noen statisk ting i et fritt samfunn.

Det man ser er at i de frie økonomiene vil de rike bli rikere, men de fattige blir også rikere.
Altså alle blir rikere, som en følge av den voldsomme verdiskapningen som kommer som et resultat av at folk får øket frihet,
og at det blir enklere å ta opp konkurransen å konkurrere med de som måtte være rike.

De rikeste har mer å tjene på en velferdsstat hvor de kan beskytte seg selv, gjennom cronyism, enn i en liberalistisk rettsstat hvor staten ikke gir noen som helst grupper i samfunnet noe fortrinn eller privilegier, osv.

Spørsmål:
Hva da med tanken om sosial utjamning, og at alle har stort sett det samme, og at det vil være svært liten forskjell på deg og naboen?

Svar:
Sosial utjamning er ikke noe mål i seg selv. Det er irrelevant. Man burde fokusere på øket verdiskapning, og på å få bukt med fattigdom, ikke at alle skal være like, ha likt, osv.
Når det er sagt så har markedsøkonomien en sterkt utjamnende effekt. Les Onar Åms lillablogg som tar tak i akkurat denne biten.

Spørsmål:
Vil det ikke føre til et “klar deg selv”-samfunn der alle bare tenker på seg selv, og hvor alle mennesker har mistet all medmenneskelighet og at de transformeres til å bli kyniske?

Svar:
Dette er vel en myte. Medmenneskelighet er ikke noe vi har på grunn av Jonas Gahr Støre, Erna, eller andre politikere. Og vil ikke bli borte i et helt fritt samfunn der statens eneste funksjon er å forvare oss mot overgrep. Det vil eksistere store interesseorganisasjoner som ivaretar folkets interesser. Folkets interesser er i dag et sterkt sosialt sikkerhetsnett som også tar seg av de aller svakeste i samfunnet, og så videre. Kapitalisme er jo alt annet enn et “klar deg selv”-samfunn. Det er et “hjelp hverandre”-samfunn i og med at det er vanskelig å tjene penger, om du ikke hjelper andre, osv. Når det er sagt, så blir ikke et liberalistisk samfunn til over natten. Det blir til over tid, gjennom at folk ønsker større og større personlig frihet. Det folk setter pris på, og gir verdi, det vil fortsette å eksistere enten på den ene eller den andre måten, forutsatt at folk vil ha det. Trygdeordninger, pensjoner, sykelønn, osv. vil eksistere, men det er ikke staten som leverer disse tjenestene, men ikke-statlige interessegrupper og organisasjoner som leverer dem.

Til avslutning:
Jeg ser ikke for meg at Liberalistene, vil klare gjennomføre hele sin ideologi, slik mange ser ut til å tro. Jeg er nok mer virkelighets-orientert enn akkurat det. Noen tror jo at dette vil bli tilfellet om man stemmer på det.

Det man gjør ved å stemme på et slikt parti, er gi et uttrykk for at man ønsker mer personlig frihet. I alle fall forsøker man å påvirke til dette.

Det vil nødvendigvis bli slik at hvis det er mange nok som stemmer på et konsekvent liberalistisk parti, så vil dette føre til at FrP og Høyre må føre mer liberalistisk høyreorientert politikk. Altså, de må gjøre mye mer av det arbeiderpartiet skremmer med før hvert valg at de kommer til å gjøre . Det vil si arbeide for mye mer frihet. Friheten til å bestemme over sin egen kropp, eiendom, og inntekt. Friheten til å selv bestemme hva en selv ønsker å spise, drikke, røyke og så videre.

Jeg kommer til å følge med på kommentarene her. Jeg skriver dette mest for moroskyld, siden jeg er glad i å skrive. Det er også mye morsommere å skrive noe ikke alle andre skriver om. Jeg vet at jeg er i et lite stigmatisert mindretall, og at svært mange har sterke fordommer mot liberalister. Det gir meg enda sterkere grunn til å forsvare disse, da jeg føler jeg har kunnskaper og innsikt nok til å forsvare dem. For ja, det krever en god del føler jeg å forsvare dette synet. Det er lett å falle av pinnen, om man ikke har noen innsikt overhodet. Og jeg gjør det fordi jeg ser verdien av det selv. Jeg selv diskuterer daglig på diskusjon.no, så jeg har lært massevis gjennom å skrive med andre og lufte tanker og ideer. Jeg har også brukt ufattelig mye tid på å sette meg inn i alle partienes politikk, og holder på å sette meg inn i ulike økonomiske teorier. Kan jo nevne en av de største økonomene jeg har blitt svært sterk tilhenger av: Ludvig von Mises. Her står det litt verdt å vite om ham:
http://www.mises.no/ludwig-von-mises-1881-1973/

Han skrev i 1922 følgende, (og det gjelder forøvrig i dag):

ORDET KAPITALISME ANSES, I VÅR TIDSALDER, FOR Å VÆRE SUMMEN AV ALT ONDT. TIL OG MED MOTSTANDERE AV SOSIALISME ER OPPSLUKT AV SOSIALISTISKE IDEER.
LUDWIG VON MISES
SOCIALISM 1922

Diverse tagger:
#Velferdsstaten #Kapitalisme #sosialisme #liberalisme #Mises #sosialisme #USA #Liberalistene #Sosialdemokrati #sosialdemokrater

Hvorfor stemme på et konsekvent liberalistisk parti?

4 kommentarer

Comments

Leave a Reply Cancel reply

More posts