av Richard M. Ebeling
21. april 2025
Ingenting er så forlokkende som en gratis lunsj. Tanken på å få noe uten å måtte gi noe tilbake tiltaler selvsagt nesten alle. Man ønsker seg en ny frakk, et godt måltid på favorittrestauranten, en drømmeferie på en eksotisk øy, eller… vel, det finnes ingen ende på listen over ting vi gjerne skulle hatt — uten kostnad, uten at noe må ofres.
Økonomer blir ofte sett på som evige festbremsere, de som alltid minner folk på at det som kalles «gratis», ofte er det dyreste av alt. Det finnes simpelthen ikke nok av alt vi ønsker oss — og heller ikke nok ressurser til å produsere det vi ønsker. Økonomer trekker stadig frem det fryktede «K»-ordet: knapphet.
Hva skal vi da tro, når en nobelprisvinner i økonomi, Joseph E. Stiglitz, og hans medforfatter Mark Weisbrot, hevder at det finnes en «selvfølgelighet» for global vekst og amerikanske arbeidsplasser (Project Syndicate, 10. januar 2025), som angivelig kommer til nesten ingen kostnad og kun fordeler. Alt som trengs, sier de, er at Det internasjonale pengefondet (IMF) digitalt trykker mer av et slags pengelignende virkemiddel kalt «Special Drawing Rights» (SDR-er). Dette, mener de, vil fjerne gjeld og sult i fattige land — og samtidig skape jobber i USA og andre utviklede nasjoner — ettersom de fattige da vil kunne etterspørre flere varer og tjenester fra den industrialiserte verden.
«Mirakelet» med papirpenger
Gi mer penger til regjeringer — spesielt i fattige og underutviklede land — og mange av verdens problemer vil, ifølge Stiglitz og Weisbrot, forsvinne. De skriver:
«Mange land står overfor gjeldskriser, og som resultat lever rundt 3,3 milliarder mennesker i stater som bruker mer på renteutgifter enn på helsevesen, mens 2,1 milliarder lever i stater som bruker mer på renter enn på utdanning…»
«De ekstra reservene som skapes gjennom nye SDR-er vil gjøre det mulig å importere mer mat og medisiner, samt investere i sårt tiltrengt folkehelseutstyr og infrastruktur… Utskriving av SDR-er kan redde hundretusenvis av liv, og i motsetning til bistand, skaper det ikke ny gjeld og har ingen betingelser… Eksporten til utviklingsland er på omtrent 1 billion dollar, og hvis disse landene får tilført reserver, vil de importere enda mer.»
Men hva er egentlig dette «magiske pengesystemet» som skal gjøre vann til vin, og fem brød og to fisker nok til å mette milliarder?
SDR-er er ikke ekte penger
SDR-er er ikke ekte valuta som medlemslandene i IMF kan bruke direkte. De er en slags regnskapsmessig eiendel som tilføres medlemslandenes kontoer hos IMF, og som deretter kan byttes i utvalgte internasjonale valutaer som kan brukes i faktiske markedsbaserte transaksjoner.
Den frimarkedsorienterte økonomen Henry Hazlitt (1894–1993) forklarte det slik i From Bretton Woods to World Inflation (1984):
Henry Hazlitt (1894–1993)
“I 1970 skapte IMF en ny valuta kalt ‘Special Drawing Rights’ (SDR-er). Disse ble skapt ut av løse luften, med et pennestrøk. Ifølge fondet ble de laget ‘for å møte en utbredt bekymring om at veksten i internasjonal likviditet kunne være utilstrekkelig’ (et keynesiansk eufemisme for at det ikke var nok papirpenger).”
I stedet for at hvert enkelt land trykker sin egen valuta og dermed svekker verdien både i varer og i forhold til andre valutaer, var ideen at man kollektivt kunne skape en ny form for papirpenger – «SDR-er» – og bruke disse som reserver, slik at hvert land kunne trykke mer av sin egen valuta med SDR-er som dekning. Disse ble populært kalt «papirgull», og hvert land ble enige om å akseptere et visst volum.
På IMFs nettsider forklares det slik:
«Special Drawing Rights (SDR-er) er internasjonale reserveaktiva skapt av IMF for å supplere medlemslandenes offisielle reserver. Verdien av SDR er basert på en kurv med fem valutaer [amerikanske dollar 43,38 %, euro 29,31 %, kinesiske renminbi 12,28 %, japanske yen 7,59 %, og britiske pund 7,44 %]. SDR-er tildeles IMF-medlemmer i henhold til deres andel i IMF. Landene kan bytte SDR-er mot harde valutaer fra andre medlemmer…»
«IMF tildeler SDR-er. Land A mottar en andel i tråd med sin IMF-vekting. Land A kan deretter bytte sine SDR-er med land B for utenlandske valutareserver. Disse valutareservene kan så brukes til å importere varer, betale gjeld eller finansiere nasjonale investeringer.»
Siden oppstarten har IMF skapt SDR-er i flere omganger – blant annet under finanskrisen 2008–2009 og under covid-nedstengningene i 2020. Totalt har det blitt opprettet 660,7 milliarder SDR-er, tilsvarende rundt 943 milliarder dollar. Stiglitz og Weisbrot ønsker at ytterligere 650 milliarder SDR-er skal skapes – igjen ut av løse luften.
Bare stater får tilgang
Hele SDR-mekanismen er stat-til-stat. Privatpersoner får verken eie eller bruke SDR-er. Transaksjoner kan bare skje mellom IMF og medlemsregjeringer – eller mellom medlemsregjeringene selv.
Mens alt som kjøpes og selges blir gjort enklere gjennom det praktiske ved å bruke et betalingsmiddel, er det i bunn og grunn fortsatt slik at det er Sams sko som byttes mot Bills frakk. Det er mine forelesningstjenester i økonomi som betaler for en full handlevogn med matvarer. Sam selger skoene sine for penger, og bruker de pengene til å kjøpe Bills frakk. Jeg selger mine undervisningstjenester for penger, og bruker disse pengene til å kjøpe andre ting jeg ønsker. Men det er fortsatt reelle varer og tjenester som byttes mot andre varer og tjenester.
Selvfølgelig – alle ønsker vi å ha mer penger, fordi penger er middelet som gjør det mulig for oss å kjøpe alt vi ellers bare kunne drømme om. Men jeg kan bare få mer penger dersom jeg produserer og tilbyr flere varer og tjenester som andre mennesker ønsker seg og er villige til å betale for. Og de som vil ha det jeg tilbyr, må på samme måte selv produsere og tilby noe som jeg – og andre – verdsetter og vil betale for.
Økt tilbud av varer gir reell velstand
Verdien av en persons pengeinntekt uttrykker hans maksimale krav på det andre har produsert. Hvis Georg tjener 10 000 dollar totalt, så er det også den øvre grensen for hvor mye han kan kjøpe av andres varer og tjenester – gitt de prisene som gjelder i markedet. Verdien av det vi produserer setter grensen for hvor mye vi kan kjøpe fra andre.
Hvis pengetilgangen i samfunnet ikke øker, så finnes det bare én vei til høyere levestandard: å finne smartere måter å lage flere og bedre varer billigere på. La oss si at Susan produserer en vare som selges for 5 dollar per enhet, og hun selger 1000 enheter. Det gir henne en inntekt på 5000 dollar. Men hva om hun finner en metode som gjør det billigere å produsere – og kan selge samme produkt for bare 4 dollar?
Hva som da skjer med inntekten hennes avhenger av priselastisiteten i markedet. Hvis den lavere prisen gjør at hun selger 1500 enheter (altså 50 % mer), så øker inntekten til 6000 dollar. Men hvis hun bare selger 1200 enheter, blir inntekten 4800 dollar. I begge tilfeller får kundene mer for pengene – altså høyere levestandard – fordi prisen per enhet er lavere.
Men hvis Susan tjener mindre totalt, må hun enten finne nye måter å redusere kostnader på, eller begynne å produsere noe annet som markedet verdsetter mer. Hvis produsenter over hele linja gjør det samme som Susan – altså produserer smartere og billigere – så vil levestandarden i samfunnet stige, fordi man kan få mer av det man ønsker seg for de samme pengene.
Dette innlegget er en oversettelse av artikkelen “The Illusion of Inflationary Prosperity” fra The Future of Freedom Foundation.
Om forfatteren
Richard M. Ebeling er BB&T Distinguished Professor of Ethics and Free Enterprise Leadership ved The Citadel.
Han har tidligere vært professor i økonomi ved Northwood University, og president for Foundation for Economic Education (2003–2008).
Han har også innehatt Ludwig von Mises-professoratet ved Hillsdale College (1988–2003), og vært visepresident for akademiske saker ved The Future of Freedom Foundation (1989–2003).
📖 LES MER
I hovedmenyen finner du alle innleggene mine, men her løfter jeg frem noen utvalgte artikler spisset mot temaet i dette innlegget:
🧠 Ludwig von Mises og den østerrikske teorien om penger, bankvirksomhet og konjunktursykluser, Del 1
📝 Hvordan oppstår penger i et fritt samfunn, og hva skjer når staten tar kontroll over dem? Dette er grunnmuren i Mises’ pengefilosofi – et oppgjør med både inflasjonisme og myten om «stabile» sentralbanker.
🧠 Ludwig von Mises og den østerrikske teorien om penger, bankvirksomhet og konjunktursykluser, Del 2
📝 Inflasjon skaper ikke bare høyere priser – den forvrenger økonomiens struktur, skjuler kapitalforbruk og dytter samfunnet mot krise, bit for bit, steg for steg.
🧠 Ludwig von Mises og den østerrikske teorien om penger, bank og konjunktursyklusen, Del 3
📝 Inflasjon er ikke bare en prisvekst – det er et systematisk ran og en moralsk kollaps forkledd som økonomisk politikk, advarte Mises, lenge før dagens pengeeksperimenter.
🔥 Trump avslører tollhykleri
📝 Mens media tier om vår egen proteksjonisme, gjør Trump det utilgivelige: Han peker på den. En kirurgisk gjennomgang av hvordan Vesten skjuler sine handelsbarrierer bak moralske fraser.
📊 Handelsbalansen viser valg, ikke svakhet
📝 En handelsbalanse er ikke en diagnose på nasjonal svakhet – det er et speilbilde av hva mennesker verdsetter. Når stater griper inn, forvitrer tilliten som gjør handel mulig.
🏛️ Norsk demokrati er en illusjon styrt av et politisk kartell
📝 En rystende gjennomgang av hvordan valglovene, partifinansieringen og den politiske arkitekturen i Norge er skrudd sammen for å eliminere reell opposisjon. Demokratiet fremstår som levende – men bak fasaden ligger et selvforsterkende maktsystem der folkets rolle er redusert til formalitet.
💸 Ludwig von Mises og inflasjonens destruktive kraft
📝 Mises’ advarsler om statens manipulasjon av pengesystemet er mer relevante enn noensinne. I denne artikkelen avslører Mises hvordan inflasjon ikke bare ødelegger økonomien, men også undergraver frihet og moral i samfunnet. Et varsko for vår tid.
🧠 Elon Musk og medias narrativspill
📝 En presis analyse av hvordan media demoniserer Elon Musk for å opprettholde kontrollen over hva du får tenke. Dette er ikke kritisk journalistikk – det er narrativkrigføring, der Musk gjøres til fiende fordi han bryter med spillereglene.
🎭 Når medieeliten velger diktaturet fremfor Elon Musk
📝 En detaljert avsløring av hvordan Amedia og andre store aktører koordinerer kampanjer mot Musk – ikke fordi han truer demokratiet, men fordi han utfordrer deres monopol på narrativer. En artikkel om frykt, skam og narrativ kontroll i sanntid.
🚀 Elon Musk og medias narrativspill – hvordan de kontrollerer hva du tenker
📝 En avsløring av hvordan media skaper skurker for å styre opinionen.
🎯 Hvordan vi ble del av en konstruert fortelling
📝 Artikkelen avdekker hvordan vinkling, priming og assosiasjonsstyring brukes til å manipulere virkelighetsoppfatningen vår. Dette er journalistikkens usynlige arkitektur.
🎯 Kina – den økonomiske supermakten som kan velte alt
📝 Kina sitter på detonatoren til den globale økonomien. Artikkelen viser hvordan de kan presse Vesten uten å fyre ett eneste skudd.
🎯 5 grunner til at Norge må si nei til EUs energikrav
📝 EU vil tvinge Norge inn i energipolitikk som ikke tar hensyn til våre forhold. Artikkelen gir fem klare grunner til å sette foten ned.
🎯 Når politikken skaper et mareritt for huseiere
📝 EUs energikrav kan ruinere vanlige folk. Spesielt eldre vil rammes av påtvungne oppgraderinger som ignorerer norske forhold.
🎯 Norsk demokrati er en illusjon styrt av et politisk kartell
📝 Norske partier er i praksis et kartell. Artikkelen avslører hvordan makten er sentralisert og valgfriheten en illusjon.
🎯 Min Trump-Grønlandhypotese
📝 Trumps idé om å kjøpe Grønland er mer enn provokasjon. Det er et geopolitisk trekk for å vekke Europa til Arktis-kampen mot Russland.
🎯 Trump fjerner inntektsskatt og erstatter den med toll
📝 Trump ønsker å bytte ut inntektsskatt med toll – et radikalt grep som kan gjenreise økonomisk frihet, men også vekke proteksjonistisk frykt.
🎯 Donald Trumps “War on Waste” – En historisk renselse av Washingtons korrupsjonskultur
📝 Elon Musk leder DOGE, et initiativ som avslører systematisk korrupsjon og ineffektivitet i det amerikanske byråkratiet under Trumps ledelse.
🎯 Tesla-aksjen skyter i været – Musk dominerer markedet
📝 På én dag økte Elon Musks formue med over 30 milliarder dollar. Tesla har blitt selve symbolet på fremtidens teknologi – og risikoen som følger med.
🎯 Når journalistikken dør: Hvordan mediene manipulerer deg til å hate Elon Musk
📝 En gjennomgang av hvordan mediene bruker repetisjon og ladet språk for å fremstille Elon Musk som farlig, og hvordan denne teknikken har blitt brukt før – med konkrete eksempler.
🎯 VGs Elon Musk-hysteri: Hvordan norske medier manipulerer deg
📝 VG gir spalteplass til oppkonstruerte påstander om Musk, og bruker redaksjonelle virkemidler til å bygge opp et fiendebilde. Artikkelen avslører mekanismene bak medievridningen.
🎯 Bill Gates’ hykleri og VGs propaganda mot Elon Musk
📝 En kritisk analyse av hvordan Gates fremstilles som den ansvarlige milliardæren, mens Musk demoniseres. VGs rolle som forsterker av narrativet blir satt i søkelyset.
🎯 Elon Musk og den medieskapte farskapsskandalen: Hvordan propaganda fungerer i sanntid
📝 En farskapshistorie blåses opp og brukes som verktøy for å undergrave Musk. Artikkelen viser hvordan media konstruerer nyheter med mål om å forme opinionen.
🎯 Tesla-aksjen skyter i været – Musk dominerer markedet
📝 En analyse av hvordan Musk påvirker finansmarkedene, og hvordan media håndterer det når en kontroversiell aktør oppnår økonomisk suksess.
🎯 Musk: geni under press – hvordan Elon Musk ble en uønsket utfordrer for makteliten
📝 En refleksjon rundt hvordan Musk utfordrer eksisterende maktstrukturer, og hvordan mediene reagerer når noen utenfor systemet oppnår kontroll og synlighet.
🎯 NRK – en statlig propagandamaskin i forkledning som nøytral nyhetsformidler
📝 Hvordan NRK presenterer seg som nøytral, samtidig som de forsterker bestemte narrativer og sensurerer uønskede synspunkt. En dypdykk i statskanalens rolle.
🎯 DNs hyperbolske angrep på Trump: En løgnaktig fremstilling som du må betale for å lese
📝 Et eksempel på hvordan mediene bruker betalingsmurer for å spre propaganda, med Trump som målskive. Artikler vurderes ikke etter sannhet, men etter politisk effekt.
🎯 Debunking UXA – Thomas Seltzers Amerika Del 1
📝 Thomas Seltzers fremstilling av USA i NRK analyseres som en del av et større medieprosjekt for å kontrollere hvilke historier som får dominere offentligheten.
🚀 Elon Musk og medias narrativspill – hvordan de kontrollerer hva du tenker – En avsløring av hvordan media skaper skurker for å styre opinionen.