Donald Trump har lansert et radikalt økonomisk forslag som, dersom det gjennomføres, vil endre hele det amerikanske skattesystemet. Forslaget går ut på å avskaffe den føderale inntektsskatten og erstatte den med toll på importerte varer. Ifølge Trump vil dette ikke bare redusere skattebyrden på amerikanere, men også stimulere innenlandsk produksjon og skape flere arbeidsplasser i USA.
Forslaget er forankret i en historisk modell som ble praktisert i USA mellom 1870 og 1913, da staten ikke hadde inntektsskatt, men i stedet finansierte seg gjennom toll. Trump hevder at denne perioden var en av de rikeste og mest velstående i amerikansk historie, og han ønsker å vende tilbake til denne modellen for å gjenskape den økonomiske veksten.
Han argumenterer for at inntektsskatt er en urettferdig og destruktiv beskatningsform som straffer hardt arbeid og produktivitet. I stedet for at amerikanske borgere gir en andel av sin inntekt til staten, mener han at utenlandske selskaper og produsenter som ønsker tilgang til det amerikanske markedet bør bære denne skattebyrden. «I stedet for å skattlegge våre egne borgere for å berike fremmede nasjoner, bør vi innføre toll på deres produkter for å berike vårt eget folk,» sa Trump under en tale til sine tilhengere.
Trump mener at denne politikken ikke bare vil redusere den økonomiske belastningen på enkeltpersoner og familier, men også fungere som et insentiv for amerikanske bedrifter til å produsere varer innenlands. Ved å innføre en høy tollsats på importerte produkter, håper han at selskaper som tidligere har outsourcet produksjonen til lavkostland, vil velge å flytte produksjonen tilbake til USA.
Videre mener han at en tollbasert skattepolitikk vil styrke USAs posisjon på den globale handelsarenaen. Han hevder at land som Kina, India og Brasil allerede bruker høye tollsatser for å beskytte sine egne markeder, og at USA har vært altfor naive i sin tilnærming til internasjonal handel. «Vi skal ikke la andre land utnytte oss lenger. De har brukt oss som en sparegris, og det er på tide å snu dette spillet,» sa Trump i en av sine kampanjetaler.
En av de største endringene Trump foreslår, er å bruke tollinntektene til å dekke statens utgifter i stedet for inntektsskatt. Dette betyr at skattebyrden ville bli skiftet fra enkeltindivider til selskaper og forbrukere som kjøper importerte varer. Trump hevder at dette vil være en rettferdig måte å finansiere staten på, da det vil oppmuntre folk til å kjøpe mer amerikansk-produserte varer, samtidig som det genererer betydelige inntekter for staten.
Økonomer som støtter forslaget, argumenterer for at dette kan gi en enorm økonomisk lettelse for millioner av amerikanerne, som i dag mister store deler av sin inntekt til staten. De mener at fjerning av inntektsskatten vil gi folk mer økonomisk frihet og stimulere til økt sparing, investering og økonomisk vekst.
Motstandere derimot advarer om at en slik politikk kan føre til høyere priser på importerte varer, noe som potensielt kan ramme lav- og middelklassen hardest. De frykter også at dette kan føre til handelskonflikter med andre land, særlig med Kina og EU, som kan svare med egne mottiltak.
Til tross for kontroversen rundt forslaget, er det ingen tvil om at det har satt fart på debatten om skatt og handelspolitikk i USA. Trump og hans støttespillere mener at dette er en løsning som vil gi økonomisk frihet til amerikanere og samtidig styrke USAs posisjon som en global økonomisk stormakt. Spørsmålet som gjenstår er om det faktisk kan gjennomføres i praksis, og hvilke konsekvenser det vil få for både amerikanske forbrukere og verdensøkonomien.
Hvordan det vil føles å leve uten inntektsskatt
For den gjennomsnittlige amerikaneren vil det å våkne opp til en hverdag uten inntektsskatt være som å kvitte seg med en usynlig byrde de har båret hele livet. Lønnsutbetalingen vil plutselig føles mer hel, mer ærlig. De pengene man har jobbet for, vil være ens egne – helt og holdent. Tanken på at staten ikke lenger har førsteprioritet på ens egen inntekt vil gi en følelse av frihet og rettferdighet.
For amerikanerne vil det være en markant opplevelse når de ser lønnsslippen uten skattetrekk for første gang. Ingen fradrag til føderale myndigheter. Ingen tvungne bidrag til programmer du ikke støtter. Ingen frykt for å bli straffet for å fylle ut et skjema feil. For første gang på over hundre år vil amerikanerne kunne beholde hele sin inntekt, uten statlig inngripen.
Den psykologiske effekten av dette kan ikke undervurderes. Folk vil føle en ny form for eierskap over sine egne liv. De vil ikke lenger se en stor del av lønnen sin forsvinne inn i et byråkratisk system de ikke har kontroll over. I dag betaler amerikanere en betydelig andel av sin inntekt i skatt, inkludert føderal og delstatlig inntektsskatt, trygdeavgifter og mer. En gjennomsnittlig amerikansk arbeidstaker med en månedslønn på $4 802 (ca. kr 54 400 basert på en kurs på 1 USD = 11,33 NOK) betaler rundt $1 200 (ca. kr 13 600) i skatt, og sitter dermed igjen med omtrent $3 602 (ca. kr 40 800). Dersom inntektsskatten fjernes, vil den samme personen beholde hele sin bruttoinntekt, noe som gir en økning i disponibel inntekt på rundt 33 %. Dette innebærer at en person plutselig vil ha omtrent $1 200 (ca. kr 13 600) mer per måned å bruke på seg selv og sin familie. Dette forslaget vil dramatisk endre den økonomiske virkeligheten for millioner av mennesker.
En vei uten retur
Når folk først har opplevd livet uten inntektsskatt, blir det vanskelig å selge dem ideen om at staten igjen skal ta en del av inntekten deres. De vil ikke lenger se på skatten som en selvfølge, men snarere som en byrde de en gang bar uten å stille spørsmål. Dette er den politiske ekvivalenten til å åpne en dør som aldri burde vært stengt – når friheten først er opplevd, er det ikke enkelt å skyve folk tilbake inn i buret. Liberalister har lenge påpekt at skatter har en tendens til å vokse og aldri forsvinne. Trump snur dette på hodet – han fjerner en av de største skattene først og lar framtidige politikere stå igjen med problemet med å forklare hvorfor den skal tilbake.
Historien viser at når en stat først får inn en ny form for skatt, blir den en permanent del av systemet. Men om inntektsskatten forsvinner mens folk ser gevinstene direkte på lønnsslippen, blir det en utfordring for enhver leder å argumentere for hvorfor den burde gjeninnføres. Politikere som forsøker det, vil måtte se vanlige arbeidere rett i øynene og forklare hvorfor de skal få mindre lønn for samme arbeid. Dette prinsippet er kjernen i liberalistisk økonomisk teori – fjerner du skatten, gjør du det ikke bare vanskelig å bringe den tilbake, du gjør det til en selvmordsstrategi for politikere som prøver.
Det finnes en parallell til hvordan sosialstaten har gjort seg selv umulig å demontere. Når folk først er vant til å få penger fra staten, vil de kjempe for å beholde dem. Men dette sverdet har to sider. Når folk først er vant til å beholde hele sin lønn, vil de ikke frivillig gi den fra seg igjen. Den beste måten å bekjempe skatt på er ikke med teori og argumentasjon, men med praksis – ved å gi folk en smak av friheten de ikke visste at de manglet.
Steg for steg, ikke alt på en gang
Jeg tror dette kan være et strategisk grep. Først fjerner Trump inntektsskatten, og folk får se svart på hvitt hvor mye penger de faktisk har gått glipp av i alle disse årene. Lønnen deres blir plutselig betydelig høyere, og for første gang får de kjenne på hvordan det er å beholde hele frukten av sitt eget arbeid. Dette alene vil endre måten de ser på skatt. Men der stopper det ikke.
For når inntektsskatten er borte, vil folk plutselig ha langt mer penger å rutte med. Men samtidig vil de merke noe nytt: varene de kjøper har ikke blitt billigere, snarere tvert imot. De sitter igjen med mer av lønnen sin, men ser at tollavgifter fortsatt presser prisene opp. Det er da fokuset vil skifte – fra inntektsskatt til toll. De som tidligere ikke brydde seg om tollsatser, vil begynne å se dem for hva de er: en usynlig ekstraskatt som gjør alt dyrere.
Dette er en naturlig utvikling. Når folk har fått smaken på lavere skatter og mer økonomisk frihet, vil de ikke stoppe halvveis. De vil begynne å spørre: Hvis vi kunne fjerne inntektsskatten, hvorfor ikke også redusere tollene slik at prisene på varene vi kjøper går ned? Økonomisk frihet fungerer ofte slik – én reform fører til krav om en ny. Liberalistiske økonomer har lenge argumentert for at når folk først får en direkte opplevelse av lavere beskatning, vil de automatisk kreve mer.
Det er heller ikke tilfeldig at politiske ledere vet at man ikke kan fokusere på for mange ting samtidig i en valgkamp. Det samme gjelder i praksis for større økonomiske reformer. Støre vet dette like godt som Trump – for å vinne må du fokusere på noen få, tydelige saker om gangen. Trump ser ut til å gjøre nettopp det: Først kvitter han seg med inntektsskatten. Deretter lar han den økonomiske virkeligheten drive folk mot neste steg, som blir å fjerne toll.
Jeg ser for meg at dette kan utspille seg som en gradvis prosess. Først blir folk vant til at lønnsslippen viser hele beløpet de faktisk tjener. Deretter begynner de å irritere seg over hvor dyrt det er å kjøpe varer fra utlandet. Den økonomiske virkeligheten vil da sakte, men sikkert, drive dem i retning av et mer åpent marked med lavere eller ingen tollsatser. Dette er også i tråd med klassisk liberalistisk tankegang – at økonomisk frihet har en selvforsterkende effekt.
Det er vanskelig å si om dette er en nøye utformet strategi fra Trump, eller om det er en populistisk manøver med utilsiktede konsekvenser. Men for å oppnå det han har oppnådd, må han nødvendigvis ha en viss strategisk forståelse. Uansett intensjon kan effekten bli den samme: Folk vil erfare økonomisk frihet i praksis, og når de først har fått smaken på det, vil de ikke gi slipp uten kamp.
Det kan hende Trump ser at for å få folkelig støtte, må politikk være noe folk faktisk merker i hverdagen. Endringer må ikke bare være teoretiske, de må føles på kroppen. Å avskaffe inntektsskatten gir en umiddelbar effekt – flere penger på lønnsslippen, færre bekymringer om hva staten tar. Kanskje er det nettopp slike grep som skaper varige reformer, fordi de som opplever fordelene, vil ønske å beholde dem.
Ingen skatt på tips, sosial sikkerhet og overtid
Trump har også gjort det klart at han ønsker å fjerne skatter på tips, sosial sikkerhet og overtid. Dette er en forlengelse av samme tankegang: folk skal få beholde det de har tjent, uten statlig innblanding.
«Vi skal ikke skattlegge folk for å jobbe hardt,» sa han i en tale. Dette budskapet resonnerer sterkt blant arbeidere, småbedriftseiere og selvstendig næringsdrivende.
For mange amerikanere vil dette føles som en frigjøring. En slutt på statlig kontroll over deres økonomiske liv. En slutt på frykten for skattemyndighetene. Og det vil være begynnelsen på noe mye større – en kulturendring hvor individets rett til å beholde sitt eget arbeid blir helliggjort.
Problemet med tariffer – hvorfor de må fjernes etterpå
Selv om Trumps plan om å fjerne inntektsskatten er et enormt steg i riktig retning, er det ett stort problem som gjenstår: toll. Tariffer, altså skatter på importerte varer, er i bunn og grunn en indirekte skatt som forbrukerne til syvende og sist må betale.
Det betyr at selv om amerikanerne ikke lenger blir frarøvet lønna si direkte av staten, vil de fortsatt måtte betale høyere priser på en rekke varer de kjøper i butikken.
Det er lett å tro at toll bare er noe utenlandske selskaper betaler, men realiteten er at disse selskapene ganske enkelt legger tollutgiftene inn i prisen på produktene sine.
Hvis en kinesisk produsent må betale 25 % toll for å selge en vare i USA, vil denne kostnaden bli overført til den amerikanske kunden i form av en høyere pris. Til slutt er det altså ikke Kina som betaler tollen – det er amerikanerne selv.
Hvordan toll skader økonomien
Tariffer skaper flere problemer enn bare høyere priser. De forvrenger også økonomien ved å presse produksjon til steder der den ikke nødvendigvis er mest effektiv.
Hvis en amerikansk bedrift kunne kjøpe billige råvarer fra utlandet og produsere mer effektivt, vil tollene tvinge dem til å bruke dyrere amerikanske alternativer.
Dette kan føre til lavere produktivitet, lavere lønninger og mindre konkurranseevne globalt.
Videre skaper toll proteksjonisme, noe som gjør markedet mindre dynamisk og mindre innovativt. Når bedrifter vet at de er beskyttet av tollbarrierer, har de mindre insentiv til å innovere, redusere kostnader og bli mer konkurransedyktige.
Over tid fører dette til svakere økonomisk vekst og færre muligheter for både arbeidere og forbrukere.
Historien viser oss at frihandel alltid har vært en av de største drivkreftene for velstand.
Da USA gikk over til et mer åpent handelsregime etter andre verdenskrig, opplevde landet en enorm økonomisk vekst. Selskaper ble mer effektive, forbrukere fikk billigere produkter, og millioner av arbeidsplasser ble skapt i nye, mer produktive sektorer.
Hvis USA nå går tilbake til høye tollsatser, risikerer man å reversere denne utviklingen.
Trump har gjort grovarbeidet – nå må neste steg tas
Det er viktig å forstå at Trumps strategi kanskje ikke er å skape det perfekte økonomiske systemet med én gang, men å gjøre en endring som er mulig å gjennomføre politisk.
Å fjerne inntektsskatten er en massiv reform som gir umiddelbare fordeler for folk flest. Når folk først har smakt på denne friheten, vil de være mer åpne for å gå enda lenger – nemlig å redusere eller fjerne tariffene.
Det er mye lettere å forklare folk hvorfor toll er en dårlig idé når de allerede har opplevd hvordan det føles å slippe inntektsskatt.
Hvis en fremtidig president tar opp saken og sier: «Nå som dere har beholdt hele lønna deres i noen år, vil dere ikke også ha billigere varer?» – vil argumentet være mye lettere å selge.
Trump har i praksis skapt en politisk situasjon hvor det neste logiske steget er å fjerne toll. Han har fjernet en direkte skatt, men beholdt en indirekte skatt som er langt mindre synlig.
Når amerikanerne ser at de betaler mer i butikken på grunn av toll, vil det være lettere å skape politisk press for å redusere eller eliminere den.
Effekten av å fjerne toll
Hvis toll fjernes etter inntektsskatten, vil resultatet være en økonomi som er mer fri enn noen gang før.
Bedrifter vil få tilgang til billigere råvarer, noe som betyr at de kan produsere varer mer effektivt og selge dem billigere.
Forbrukere vil merke at prisene synker på alt fra klær til elektronikk til dagligvarer.
USA vil igjen bli en global leder innen handel og innovasjon. Bedrifter vil investere mer, eksporten vil øke, og arbeidsmarkedet vil bli sterkere enn noensinne.
Landets økonomi vil blomstre, og folk flest vil få en høyere levestandard.
Er dette bedre enn dagens system?
For enhver som har forstått hvordan staten plyndrer sine borgere gjennom skattesystemet, er det et enkelt svar på dette spørsmålet: Ja, dette er en enorm forbedring.
Amerikanerne går fra et system hvor staten beslaglegger en andel av inntekten deres direkte, til en modell der skattebyrden blir flyttet til forbruksleddet gjennom høyere priser på importerte varer.
Dette er ikke den perfekte løsningen, men det er et strategisk trekk som setter kursen mot mer frihet.
Hvorfor dette er en forbedring
For det første forsvinner det mest destruktive verktøyet staten har for å kontrollere økonomien: inntektsskatten.
Når staten beskatter inntekt, betyr det at enhver borger i landet jobber delvis for staten. Det er den ultimate formen for tvangsarbeid, bare med et lag av legalisme som gir folk illusjonen av at det er rettferdig.
Trump sitt forslag gjør slutt på dette.
For det andre vil folk få en ny forståelse av eierskap over egne penger. Når de beholder hele lønnen sin, vil de forstå hva det betyr å ha full økonomisk kontroll.
Dette vil fundamentalt endre hvordan de ser på staten og skatt generelt. Inntektsskatt vil aldri igjen kunne innføres uten massiv motstand.
For det tredje flytter vi skattebyrden til en mer skjult og politisk håndterbar plass: toll.
Mens toll har sine egne problemer, som vi diskuterte i forrige del, er det langt lettere å redusere eller eliminere enn inntektsskatt.
Ingen trenger å fylle ut selvangivelse for toll. Ingen blir straffet for å fylle ut et skjema feil. Ingen trenger å leve i frykt for skattemyndighetene.
Veien videre: Fra semi-frihet til full frihet
Dette er ikke slutten på reisen mot økonomisk frihet, men det mest realistiske første steget.
Mange liberalister har argumentert for at vi må fjerne all beskatning på én gang – men det er ikke slik politikk fungerer.
Trump vet at folk må få smake på frihet før de krever mer av den.
Ved først å fjerne inntektsskatt gir han folk en enorm psykologisk seier. De føler seg friere, de ser umiddelbart fordelene, og de vil aldri gå tilbake.
Når dette er en etablert realitet, kan neste generasjon politikere gå videre til å senke eller eliminere tollene.
Dette er også en genistrek strategisk sett. Hvis Trump hadde foreslått å fjerne både inntektsskatt og toll samtidig, ville han møtt enorm politisk motstand.
Staten trenger inntekter for å holde maskineriet gående, og mange ville fryktet at et slikt grep ville skape kaos.
Ved å fjerne inntektsskatten først, og erstatte den med toll, gjør han et grep som er mer politisk gjennomførbart, men som samtidig baner vei for en enda mer fri økonomi på sikt.
Konklusjon: Den ultimate løsningen er i sikte
Er Trumps forslag perfekt? Nei, men det er uten tvil en forbedring fra dagens system.
Inntektsskatt er den mest destruktive formen for skatt. Å fjerne den setter et viktig presedens: Staten trenger ikke beslaglegge lønna til innbyggerne for å overleve.
Men spillet er ikke over. Når inntektsskatt er borte, er neste steg å fjerne tollene.
Når det skjer, vil vi ha det frieste økonomiske systemet i moderne tid. Det ville være en fullstendig omveltning av statens rolle i økonomien, og det ville være det nærmeste vi har kommet en ekte laissez-faire modell på over 100 år.
Trump kan ha startet denne revolusjonen. Men det er opp til de som kommer etter ham å fullføre den.
Og med et folk som allerede har smakt friheten, vil det ikke være vanskelig å få dem til å kreve enda mer av den.
Hva skjer når toll fjernes?
Når en fremtidig leder står foran folket og sier: «Dere har nå levd uten inntektsskatt i flere år. Er dere klare for å gjøre varene deres billigere og økonomien enda sterkere?» – hva tror du svaret blir?
Folk vil allerede ha kjent på hva det vil si å beholde lønnen sin. Nå vil de også ville ha lavere priser i butikken.
Når toll fjernes, skjer flere ting:
Prisene på varer vil falle dramatisk. Importerte varer blir billigere, og konkurransen øker.
Økonomien blir mer dynamisk. Bedrifter trenger ikke lenger å forholde seg til ineffektive beskyttelsesmekanismer.
Eksporten vil øke, siden andre land ikke vil innføre mottiltak mot USAs tariffer.
Investeringer i USA vil blomstre, da landets marked vil være det frieste i verden.
Trump har selv sagt: «Vi skal gjøre Amerika rik igjen, og det starter med å gi folket pengene deres tilbake.»
Det er nettopp det dette forslaget gjør. Men det stopper ikke der. Det setter scenen for en enda større revolusjon – den totale friheten til markedet.
Andre artikler
Hvis du likte denne artikkelen, kan disse innleggene på bloggen også være av interesse:
Konklusjon: Den ultimate løsningen er i sikte
Er Trumps forslag perfekt? Nei, men det er uten tvil en forbedring fra dagens system. Inntektsskatt er den mest destruktive formen for skatt. Å fjerne den setter et viktig presedens: Staten trenger ikke beslaglegge lønna til innbyggerne for å overleve.
Men spillet er ikke over. Når inntektsskatt er borte, er neste steg å fjerne tollene. Når det skjer, vil vi ha det frieste økonomiske systemet i moderne tid. Det ville være en fullstendig omveltning av statens rolle i økonomien, og det ville være det nærmeste vi har kommet en ekte laissez-faire-modell på over 100 år.
Trump kan ha startet denne revolusjonen. Men det er opp til de som kommer etter ham å fullføre den. Og med et folk som allerede har smakt friheten, vil det ikke være vanskelig å få dem til å kreve enda mer av den.