Det man ser er en tilnærmet religiøs tro på politikernes evne til å levere bedre tjenester enn det private i et fritt marked. Til og med folk som tror at det offentlige er gratis. Dette er irrasjonelt, da det ikke er noe som helst som noensinne har tydet på dette. Det man har sett, både i Sovjet, og andre steder hvor man har latt staten og det offentlige få fritt spillerom er at alt har blitt svært dårlig kvalitet på tjenestene, altså de tilbudene som da politikerne har lovet bort. Det eksisterer jo ingen konkurranse om å gjøre det best mulig, og til en billigst mulig penge!!!
Derimot ser man at de områdene hvor det private konkurrerer osv, der har du stort utvalg, og tjenester av ulik kvalitet, men som regel har du god kvalitet.
Ta sko, eller mobiltelefoner, for eksempel. Det meste er av god kvalitet. Det som overlever konkurransen er de beste modellene. De som er mest populære, og som folk vil ha. I det offentlige vil det være motsatt, gamle modeller blir stående år etter år, tiår etter tiår, nærmest uten innovasjon og nytenkning. Alt er her avhengig av politikernes prioriteringer, ideer, og oppmerksomhet.
Et argument som stadig kommer fra politikerne er følgende:
«Også private vil trenge byråkratar og private skal ha forteneste.»
- Ja, de har byråkrater.
- Private skal ha fortjeneste.
- Det offentlige skal ha fortjeneste.
1 a) De vil jobbe for å redusere og gjøre det mest lønnsomt/bærekraftig, og dermed vil de måtte jobbe for at de har akkurat så mange byråkrater som er nødvendig, slik at utgiftene ikke overstiger det som er høyest nødvendig for at de kan levere gode kvalitets-tjenester til konkurransedyktige priser.
1 b) Dette presset for å effektivisere, uteblir helt totalt i et offentlig system styrt av politikerne, siden politikerne har lov til å ta penger av folk ved bruk av tvungen beskatning i form av avgifter og så videre, uten å måtte heve kvaliteten på tjenestene ytterligere, eller effektivisere.
2 a) Private er nødt til å gå overskudd, og for å kunne gjøre det, må de levere så gode tilbud som mulig til meg og deg, og Ola Nordmann:
De må lønne sine ansatte godt, slik at de ikke stikker av til konkurrenter.
2 b) Det private må overleve i konkurransen mot de andre, og hva går konkurransen ut på? Jo, og hjelpe folk best mulig, altså bedre enn de andre eller like bra, og levere et tilbud som er billigere enn de andre, eller like billig (prisene må være konkurransedyktige, ellers vil jo folk velge konkurrentenes tilbud istedet, og dermed vil ikke den grådige overleve i konkurransen mot de som ikke er like grådige).
3 a) De som jobber i det offentlige skal ha lønninger. De skal ha fete lønninger. Men disse har jo ikke særlig konkurranse, og uansett hva slags jobb de utfører, så får de garantert penger fra det offentlige.
Uansett hvordan en saksbehandler i NAV behandler sine klienter, så får hun eller han penger. Klienten har få muligheter til å få ny saksbehandler, og i så fall må vedkommende søke og dette tar lang tid i motsetning til et fritt marked, hvor det private stod for disse tjenestene. Det offentlige MÅ tjene penger, og man kan her snakke om profitt. Om det offentlige går med underskudd, og hele tiden kan ta penger fra folk gjennom bruk av makt, så vil dette gå ut over hele samfunnet som helhet. Det er VI som må betale dyrt for dette, samtidig som at dette gir oss dårligere tjenester enn hva det private i et fritt marked kunne ha tilbydd oss.
3 b) Dersom en privat gjør samme feilen, så vil denne private gå konkurs, og det får KUN konsekvenser for de som jobber i den private bedriften og deres eiere, og ikke utover oss alle. Det er også dette som presser dem til å effektivisere, og til å gi gode lønninger til de ansatte, i tillegg til å levere gode kvalitetstjenester for en rimelig penge. Politikerne får heller ikke kjenne de store konsekvensene av å gjøre noe dumt og utilsiktet, slik det private får i et fritt marked. De kan i værste fall miste tillitten til folk og det politiske vervet, mens det private, om de ikke leverer billige og gode tjenester, vil gå konkurs om de ikke leverer noe folk VIL ha, og velger av egen fri vilje.
Her er et eksempel på biler produsert av det offentlige, og biler produsert av det private:
Lada (AvtuVAZ) var hovedsaklig eid av den russiske staten frem til 2014. I år har det blitt privatisert og solgt til Renault-Nissan, og vi kan dermed forvente at Lada ikke lenger vil fortsette med sin “perfeksjon” mye lengre ettersom fokus på lønnsomhet utvilsomt vil gå utover kvaliteten på bilene til Lada.
Lada model 2015:
Konklusjon: Frihet gir oss gode tjenester, mens tvang og overformynderi vil bare gi oss et ufritt samfunn med tjenester av lav kvalitet. Vi burde absolutt basere oss på frivillige spleiselag, og eller et privat og fritt marked innen de aller viktigste områdene, slik som skole, helse, eldreomsorg, og så videre. Vi burde ha et solid og godt sikkerhetsnett som gjør de som ellers ville falt utenfor, i stand til å betale for disse gode tjenestene.
Leave a Reply