Skrevet 07.07.2014 kl.19:42 i min tidligere blogg.no

Hvorfor er konsekvente liberalister (klassiske liberalister/objektivister) for legalisering og avkriminalisering av alle rusmidler, til og med de farligste slik som heroin? Vil ikke samfunnet få mindre problemer med rus om det er forbudt og vi straffer de som velger å ruse seg på det staten har bestemt at skal være ulovlig? 

Jeg liker egentlig veldig godt kontroversielle temaer, og setter meg veldig mye inn i disse. Jeg gjør det ikke fordi jeg er positiv til det å ruse seg. Jeg drikker ikke engang alkohol selv og er derfor det som kalles et avholdsmenneske. 🙂 Men jeg gjør det av interesse for vanskelige og kontroversielle politiske temaer som har betydning for mange menneskers liv.

Liberalisme og legalisering av narkotika:
Først og fremst må man jo kjenne til hva liberalismen i all hovedsak går ut på, og den går ut på at du bestemmer over din egen kropp, dine egne penger og eiendom, og liv.
Ditt liv, dine penger, og din eiendom, og kropp tilhører altså deg, og ingen andre. Heller ikke staten eller flertallet. Dette er da ideer basert på individualisme, i motsetning til kollektivisme.

Individualisme legger sterk vekt på personlig frihet, mens kollektivisme går ut på at du skal tjene flertallets og samfunnets interesser, fremfor deg selv og dine egne interesser.
Problemet med kollektivisme er jo det at kollektivet ikke eksisterer uavhengig av enkeltindividene, og at kollektivisme krever en svært autoritær ledelse som tar beslutninger for alt og alle.
Liberalisme og anarkisme (anarko-kapitalisme) er såkalte individualistiske ideologier, mens sosialisme og sosialdemokrati er kollektivistiske ideologier.

Kollektivisme er jo ikke nødvendigvis det som er det beste for oss, selv om vi velger dem som skal bestemme over oss i et indirekte demokrati (representativt demokrati). Mange mennesker tror de vet hva flertallets beste er. Hitler, Mao, Stalin, Pol Pot. De alle handlet ut i fra altruistiske idealer som de mente var det beste for “sitt folk“. Og det verste av alt: Folk flest i de landene de styrte over; trodde på dem. Det samme ser man er tilfellet hos lederne i de ulike politiske partiene; Hvis ikke vi får det som vi vil, så blir det et “klar deg selv“-samfunn og et rent helvete på jord. Arbeiderpartiet mente at det forrige valget var norgeshistoriens viktigste veivalg, og man kunne få det inntrykket av at det var forskjellen mellom liv og død. Mellom dommedag eller en ny jord der blomster gror. Merk: Jeg setter ikke likhetstegn mellom arbeiderpartiet og de diktatorene jeg nevnte, men det de har til felles er at de alle baserte/baserer seg på kollektivistiske ideologier i motsetning til liberale individualistiske ideologier.


Litt om alkohol:
Hvis du drikker alkohol, er dette greit, fordi flertallet syntes det er greit, og dette er greit selv om alkohol i mange tilfeller, fører til død, kone- og barnemishandling, og mye vold forøvrig. Mange blir aggressive og endog utilregnelige når de drikker alkohol. Men politikerne ser jo problemet med alkohol også, men her har de andre løsninger. Her har de andre løsninger siden flertallet liker det, så det som er det mest nærliggende for staten, i denne sammenheng, er da selvsagt å selge mesteparten selv gjennom et statlig monopol. På radio skryter man uhemmet av den fantastiske jobben vinmonopolet har gjort og fremdeles gjør, og hvor fantastisk utvalg man har der, og liknende. Alkohol er uten tvil mye mer skadelig enn for eksempel hasj. Man kan ikke ta “overdose” som fører til død om man røyker hasj, men man kan drikke så mye alkohol på en gang at kroppen ikke takler det, og man kan dø. Her er noen kilder på at det jeg sier er korrekt, altså at hasj er mindre farlig for kroppen enn alkohol: 

Her er en artikkel hos rustelefonen.no:
Farene ved hasj versus alkohol.

Her er en nyhet på side2:
Alkohol er verre enn narkotika

Her er en i VG:
Hasj mindre farlig enn alkohol

En artikkel i NRK:
Alkohol er farligere enn narkotika


Men er det graden av helserisiko som man burde ta utgangspunkt i når man skal utforme en politikk?
Nei. Det er resultatet av en liberal narkotikapolitikk versus en autoritær narkopolitikk. Så er det spørsmålet om hva slags rolle staten skal ha i dette, og så videre.

En annen ting som er verd å få med her som en parallell til dette er at vi tillater abort, som en følge av kvinnens rett til å bestemme over sin egen kropp. Altså er det kvinnens rettigheter som er utgangspunktet for om kvinnen skal få lov eller ikke til å ta abort. Vi argumenterer da for at fosteret er en del av mor, og ikke et selvstendig menneske med rettigheter. Når barnet er født, og ikke lenger en del av mor, så har det rettigheter som et menneske.

Her er det svært mange meninger om hvor skillene skal gå, og det er mye uenighet blant folk, men de fleste er for selvbestemt abort, og som en følge av dette: kvinners rett til å bestemme over sin kropp.

Men når det kommer til narkotika så skal man ikke bestemme over sin egen kropp. Dette medfører problemer, dobbeltmoral, rare beslutninger og mange rare uttalelser fra politikere i de ulike leirene.

De som ødelegger livet sitt på statens lovlige rusmiddel, altså alkohol, de skal ikke straffes med fengsel og fæle bøter. Men de som ødelegger sitt liv på ulovlige rusmidler, de skal i tillegg til alle de problemene som oppstår ved rus-avhengighet, også bli straffeforfulgt og trakassert, for sine egne valg av myndighetene.


Forbrytelse uten offer:
Disse valgene går da i bunn og grunn kun går ut over de som bruker det, i motsetning til vold som da går utover noen andre enn en selv.

Liberalister kaller disse forbrytelsene for: “Forbrytelse uten offer“.
Hvis du gjør en handling, som kun går ut over deg selv, så er du kanskje offer for dine egne valg, og man kan jo til og med argumentere for at du er et offer for din egen dumhet, men du har ikke initiert tvang, det vil si krenket andres rettigheter. Det du gjør mot deg selv, eller det andre måtte gjøre mot seg selv, er ikke statens oppgave å straffe. 

Det vi liberalister (objektivister) mener er at verken vi eller andre har noen rett til å bestemme hva andre voksne mennesker skal ruse seg på, og ikke.

Det har vi ikke noe med. Det man derimot kan gjøre er å hjelpe disse, ved å tilrettelegge og gjøre livet enklere for disse menneskene, men de må ville det selv.

Hjelp, til selvhjelp. Når noen da argumenterer for at disse legger en byrde på samfunnet siden de blir mindre produktive, og blir en belastning på helsevesenet og liknende, og at det på den måten ikke bare går ut over dem selv, er svaret vårt at det ikke vil endre seg uansett hvor restriktiv politikk man har. I et liberalistisk samfunn vil det være spleiselag der også, som da tar seg av de som har falt utenfor. Altså et sikkerhetsnett som tar seg av de som ellers ville falt utenfor. Om da folk flest ønsker det: Noe de gjør. Men om folk spiser for mye feit mat, og derfor belaster helsevesenet unødvendig mye, eller om det er rus, burde ikke ha noen innvirkning på lovverket. Man kan for eksempel ikke ha forbud mot å spise for mye feit mat, og liknende. Det sistnevnte kan på flere måter være like farlig som å ruse seg for mye, da begge deler kan føre til farlige sykdommer, og død. Men vi må altså gi mennesker frihet til selv å velge, og tillate dem å gjøre dårlige valg. 

Spørsmålet jeg åpnet dette innlegget med var:
Hvorfor er konsekvente liberalister (klassiske liberalister/objektivister) for legalisering og avkriminalisering av alle rusmidler, til og med de farligste slik som heroin? 

Bortsett fra det faktum at du bestemmer over din egen kropp, finnes det mange ulike svar fra liberalister. Men mange vil argumentere for at forbud har gjort ting hundrevis av ganger verre, og at vi har fått en økning i bruken av stoffene og i kriminalitet generelt. Det vil naturlig nok som en følge av forbudene bli slik at de kriminelle nettverkene, som distribuerer narkotika, vil bli mektigere enn de ville blitt ellers. Det vil bli mer vinnings-kriminalitet ettersom de narkotiske stoffene blir kunstig dyre (de som selger skal ha risikotillegg / forbud øker prisene drastisk osv.) og de avhengige må skaffe nok penger til dopet.

Da må de gjøre innbrudd, stjele, osv. Narkotika ville vært billigere og dermed ville ikke de som uansett bruker stoffene (lovlig som ulovlig) hatt noe behov for å bryte seg inn hos folk for å få tak i nok penger til det de må ha. Narkotika ville heller ikke vært så farlig som i dag, fordi stoffene ville vært renere. Dette sier jo seg selv blir tilfellet når du har ulike tilbydere som skal levere best mulig stoff til best mulig pris i et lovlig marked. Voksne må ta ansvar for sin egen kropp selv. Det er ikke statens oppgave, da staten ikke eier alle kroppene til de som lever i samfunnet.


Uansett hvordan meningsmotstanderne våre vrir og vrenger på det, og argumenterer for at det vil bli mer bruk i et liberalistisk samfunn, så vil narkotika fremdeles forbli vært svært tabu og upopulært i befolkningen. Og det vil eksistere sterke negative sanksjoner mot de som bruker det fra folk som avskyr det, og det vil være mange som forsøker å hjelpe narkomane ut av det. I et liberalistisk samfunn ville det å straffe narkomane med fengsel og bøter vært ulovlig i følge den grunnloven som ville eksistert da, siden det ville krenket rettighetene deres, mens det å hjelpe dem gjennom frivillige metoder vært fult ut lovlig, for ikke snakke om ønskelig.

Det er ikke slik at flertallet i den norske befolkning hadde begynt med stoff etter en legalisering. Det man ser fra de landene som har avkriminalisert narkotiske stoffer, er at bruken har gått kraftig ned.

Det samme har rekrutteringen til kriminelle miljøer.
Det er også enklere å komme seg ut av kriminelle miljøer når man kan flytte vekk fra disse og ikke lenger er avhengig av å ha kontakt med disse kriminelle for å få det kroppen skriker etter.
Det er enklere å snakke med lege og annet helsepersonell om sine problemer om man ikke står i fare for å bli straffet om man nevner at man har fått problemer, og så videre.

Jeg vil vise til denne liberalistiske professoren som uttaler seg om det samme:

Så til spørsmålet:
Vil ikke samfunnet få mindre problemer med rus om det er forbudt og vi straffer de som velger å ruse seg på det staten har bestemt at skal være ulovlig?

Trolig ikke. Norge er i verdenstoppen når det gjelder antall overdosedødsfall, og vi har noen av verdens hardeste straffer for bruk, og besittelse av narkotika.
Land som har avkriminalisert narkotika ligger bedre an enn oss. 

De som har rusproblemer vil ikke få mindre problemer med rus, selv om vi ilegger dem harde straffer, eller tvinger dem inn på avrusingsinstitusjoner osv.

Narkotika-avhengighet og tilværelsen som narkotika fører med seg, vil jeg tro er en straff i seg selv i så stor grad at det bare er overflødig med ekstra straffer.

Om de som bruker narkotika i ny og ned, derimot ikke har noe problemer med det i det hele tatt, på samme måte som de fleste som drikker alkohol ikke har det, så hva så?
Hvorfor nekte dem å ta ta egne valg? Burde ikke det være opp til oss selv hva slags valg vi skal ta med henhold til vår egen helse? 

De som mener at vi fremdeles skal forby lette stoffer slik som cannabis (hasj og marihuana) har ingen gode argumenter for sitt syn, mener jeg.

Hvis vi vil forsøke å få bukt med narkotika, så er jeg ganske sikker på at det mest effektive er å bekjempe det gjennom opplysning, ikke vold og tvang, som i dag.
Riktig og god informasjon om de ulike rusmiddelene.

Altså at man gjør folk bevisste på hva narkotika kan føre til.
Hva slags problemer som vanligvis kommer som et resultat. Og hva slags liv man vil få, osv.
Straff i norske fengsler, med den høye kvaliteten vi har der, i motsetning til eldreomsorgen, er ikke nødvendigvis avskrekkende.

Ikke overbevist? Her er enda en ekspert som uttaler seg:

Et ganske viktig moment er jo hvor mange menneskeliv “krigen mot narkotika” i seg selv har kostet. Det er ikke rent lite.

Fordi vi skal bekjempe alt som har med narkotika å gjøre, så har vi blitt helt blinde.
Vi ser ikke at vi bare heller bensin på bålet.

Om alt var lovlig, og folk fikk hele og fulle ansvaret selv, så tror jeg folk hadde tatt mer ansvar også. Det ville ikke blitt noe “tøft”, siden man ikke bryter noen lover, og ting bare går ut over en selv osv.


Her er et en dokumentar, som viser hva legalisering har ført til i Portugal:

En pensjonert politimann forklarer problemet med de lovene USA har:

Det finnes flere gode dokumentarer (blant annet på YouTube) som tar for seg problemene som selve krigen mot narkotika føre med seg, og som ville vært et veldig lite problem i et liberalistisk samfunn, om noe overhodet.

Disse dokumentarene er interessante og verd en titt.

Her snakker Paul Larsson(politiprofessor) om politiets ressurser i forbindelse med temaet:

Et innlegg av Sveinung Rotvatn (Venstre) om krigen mot Narkotika:

Her uttaler en eldre kriminolog seg om temaet:

Men til slutt føler jeg for å legge ut denne videoen, da den har en fengende låt som tar for seg krigen mot narkotika.

Relatert:

Det barmhjertige narkotikaforbud– minerva

En psykedelisk åpenbaring: Vil legalisere LSD

Forskerne Teri Krebs og Pål-Ørjan Johansen ved Institutt for nevromedisin ved NTNU har fått omtale verden over for sin forskning på LSD i medisinsk behandling. Ekteparet mener psykedeliske stoffer bør legaliseres.

—- 

Legaliseringen av pot i USA kveler kartellene. Uttrykksikonet smile 

—-

Ny forskningsrapport:

Derfor er legalisering av marihuana positivt

• 07.07.2014 kl.19:42 i Legalisering av narkotika
• 4 kommentarer
• Permalenke
• Tips en venn

4 kommentarer

FlestLesere – Uten deg skjer det ikke!

09.07.2014 kl.10:39 Helt enig med deg på alle punkter her. Har selv forsøkt å debattere hardt på facebook rundt dette, da jeg har en vennekrets som er naturlig rød og ikke liberal da jeg har vært lenge med i AUF. Det er noen liberale der også, men storparten er “redd” for legalisering – og det finnes det ingen grunn til med en så ekstremt feilslått politikk vi har i dag. I dag er faktisk all narkotika mer tilgjengelig enn det ville vært om det var legalt.

Lars Jøran

10.07.2014 kl.17:23 FlestLesere: Det er svært mange som gjør dette til et “for eller i mot narkotika”-tema. Det er jo ganske naturlig også det. Men en ting er hva som høres bra ut på overflaten, og hva som fungerer best i praksis. Det som høres bra ut på overflaten, som f.eks. forbud mot noe som er uønsket, er ikke nødvendigvis det som fungerer best i praksis. Det kan være noe som gjør hele problemet hundrevis av ganger verre. Men folk er ofte mye mer opptatt av intensjonen bak vedtak og politikk, enn konsekvensene.

Jeg er forøvrig selv avholdsmenneske, og drikker ikke alkohol.
Og for litt over fire år siden, så sluttet jeg å røyke. Men det at andre drikker alkohol har jeg ikke noe i mot. Jeg har heller ikke noe med dette. Så da er det jo kanskje også naturlig å tenke sånn når det gjelder alle andre rusmidler også.

Alle rusmidler er skadelige for helsa. Ingen ting er bra.
Men statens oppgave er ikke, slik jeg ser det, å lage lover mot alt som kan utgjøre en helserisiko eller risiko forøvrig.

Tenk om vi skulle forbydd alt som potensielt var farlig? Det tror jeg ville blitt et meget strengt autoritært samfunn. Politiet har jo også en begrenset mengde resurser. Å bruke resursene på å håndheve alle mulige slags lover basert på synsing fra politikerne, tror jeg ikke er bra.

Rettsvesenet får mange tullesaker som opptar systemet, slik at alvorlige må vente, osv.
Innbrudd tar lenger tid å oppklare. Og mye mye mer. Men når det gjelder narkotika-avhengige, så vet vi av erfaring at straff er en dårlig løsning. Og det koster oss utrolig mye også, og opptar utrolig mange fengselsplasser helt unødvendig. Slik at de virkelige skurkene, de som stjeler, svindler, er dømt for vold, etc, må vente i uker eller måneder før de kommer inn. Dette er jo ikke bærekraftig, og fører ikke til noe godt.

Bra å se at noen er enige i alle fall 🙂

Norweed

13.01.2015 kl.22:21 FlestLesere: Jeg uttalte meg til familien min og dette såre samfunnsproblemet vi står ovenfor i dag og fortalte at jeg engasjerer meg i å løse dette med å blandt annet å opplyse utenforstående. Jeg ble selvsagt møtt med en vegg av forakt og bekymring. Jeg gir ikke opp, for en dag når ikke bare jeg, men mange andre i landet også vil se realiteten i problemet og presse politikerne til å gjøre en endring! For sammen står vi sterke! 🙂

LarsJøran: Det var mye å lese, så jeg tok dette i 2 runder. Utrolig godt reflektert og gjennomført! Du har inkludert flere stemmer, og det er ikke i tvil om at noe er galt med politikken i dag. Lovene må skrives om, for det er snakk om grunnleggende menneskerettigheter!

“The war on drugs” har pågått i laaaang tid, men det er først nå med den globale, frie flyten av informasjon at vi står sterkest. 1900-tallet var preget av maktmisbrukere som manipulerte lover og ikke minst folks tro på hva som var virkelighet! Bra blogg! 😀

Lars Jøran

14.01.2015 kl.14:17 Norweed: Hyggelig å høre! 🙂
Takk! 😀

Det man ser er en tilnærmet religiøs tro på politikernes evne til å levere bedre tjenester enn det private i et fritt marked. Til og med folk som tror at det offentlige er gratis. Dette er irrasjonelt, da det ikke er noe som helst som noensinne har tydet på dette. Det man har sett, både i Sovjet, og andre steder hvor man har latt staten og det offentlige få fritt spillerom er at alt har blitt svært dårlig kvalitet på tjenestene, altså de tilbudene som da politikerne har lovet bort. Det eksisterer jo ingen konkurranse om å gjøre det best mulig, og til en billigst mulig penge!!!

Derimot ser man at de områdene hvor det private konkurrerer osv, der har du stort utvalg, og tjenester av ulik kvalitet, men som regel har du god kvalitet.
Ta sko, eller mobiltelefoner, for eksempel. Det meste er av god kvalitet. Det som overlever konkurransen er de beste modellene. De som er mest populære, og som folk vil ha. I det offentlige vil det være motsatt, gamle modeller blir stående år etter år, tiår etter tiår, nærmest uten innovasjon og nytenkning. Alt er her avhengig av politikernes prioriteringer, ideer, og oppmerksomhet.

Et argument som stadig kommer fra politikerne er følgende:
«Også private vil trenge byråkratar og private skal ha forteneste.»

1. Ja, de har byråkrater.
2. Private skal ha fortjeneste.
3. Det offentlige skal ha fortjeneste.

1 a) De vil jobbe for å redusere og gjøre det mest lønnsomt/bærekraftig, og dermed vil de måtte jobbe for at de har akkurat så mange byråkrater som er nødvendig, slik at utgiftene ikke overstiger det som er høyest nødvendig for at de kan levere gode kvalitets-tjenester til konkurransedyktige priser.

1 b) Dette presset for å effektivisere, uteblir helt totalt i et offentlig system styrt av politikerne, siden politikerne har lov til å ta penger av folk ved bruk av tvungen beskatning i form av avgifter og så videre, uten å måtte heve kvaliteten på tjenestene ytterligere, eller effektivisere.

2 a) Private er nødt til å gå overskudd, og for å kunne gjøre det, må de levere så gode tilbud som mulig til meg og deg, og Ola Nordmann:
De må lønne sine ansatte godt, slik at de ikke stikker av til konkurrenter.

2 b) Det private må overleve i konkurransen mot de andre, og hva går konkurransen ut på? Jo, og hjelpe folk best mulig, altså bedre enn de andre eller like bra, og levere et tilbud som er billigere enn de andre, eller like billig (prisene må være konkurransedyktige, ellers vil jo folk velge konkurrentenes tilbud istedet, og dermed vil ikke den grådige overleve i konkurransen mot de som ikke er like grådige).

3 a) De som jobber i det offentlige skal ha lønninger. De skal ha fete lønninger. Men disse har jo ikke særlig konkurranse, og uansett hva slags jobb de utfører, så får de garantert penger fra det offentlige.
Uansett hvordan en saksbehandler i NAV behandler sine klienter, så får hun eller han penger. Klienten har få muligheter til å få ny saksbehandler, og i så fall må vedkommende søke og dette tar lang tid i motsetning til et fritt marked, hvor det private stod for disse tjenestene. Det offentlige MÅ tjene penger, og man kan her snakke om profitt. Om det offentlige går med underskudd, og hele tiden kan ta penger fra folk gjennom bruk av makt, så vil dette gå ut over hele samfunnet som helhet. Det er VI som må betale dyrt for dette, samtidig som at dette gir oss dårligere tjenester enn hva det private i et fritt marked kunne ha tilbydd oss.

3 b) Dersom en privat gjør samme feilen, så vil denne private gå konkurs, og det får KUN konsekvenser for de som jobber i den private bedriften og deres eiere, og ikke utover oss alle. Det er også dette som presser dem til å effektivisere, og til å gi gode lønninger til de ansatte, i tillegg til å levere gode kvalitetstjenester for en rimelig penge. Politikerne får heller ikke kjenne de store konsekvensene av å gjøre noe dumt og utilsiktet, slik det private får i et fritt marked. De kan i værste fall miste tillitten til folk og det politiske vervet, mens det private, om de ikke leverer billige og gode tjenester, vil gå konkurs om de ikke leverer noe folk VIL ha, og velger av egen fri vilje.

Her er et eksempel på biler produsert av det offentlige, og biler produsert av det private:

Lada (AvtuVAZ) var hovedsaklig eid av den russiske staten frem til 2014. I år har det blitt privatisert og solgt til Renault-Nissan, og vi kan dermed forvente at Lada ikke lenger vil fortsette med sin “perfeksjon” mye lengre ettersom fokus på lønnsomhet utvilsomt vil gå utover kvaliteten på bilene til Lada.

Lada model 2015:
 

• 

Konklusjon: Frihet gir oss gode tjenester, mens tvang og overformynderi vil bare gi oss et ufritt samfunn med tjenester av lav kvalitet. Vi burde absolutt basere oss på frivillige spleiselag, og eller et privat og fritt marked innen de aller viktigste områdene, slik som skole, helse, eldreomsorg, og så videre. Vi burde ha et solid og godt sikkerhetsnett som gjør de som ellers ville falt utenfor, i stand til å betale for disse gode tjenestene.

 Skrevet den 31.03.2016 kl.21:02 i tidligere blogg.no

Opp gjennom historien har vi mange eksempler på at mennesker flykter fra sosialistiske og kommunistiske stater hvor innbyggerne blir undertrykt, og med lav levestandard. Ofte hindres innbyggerne aktivt i å reise til friere og mer kapitalistiske land.

Til tross for at frihandel og kapitalisme har økt levestandarden til milliarder av mennesker og løftet en milliard mennesker ut av fattigdom de siste 20 årene, får kapitalisme skylden for mange samfunnsproblemer i vestlige land som Norge.

De fleste stortingspartiene i Norge forsøker også å bekjempe kapitalismen, og ønsker å legge opp til mer statlig regulering av samfunnet. Det er med på å gi makt til byråkrater og lobbyister, som derigjennom kan berike seg selv på andres bekostning.

En stor stat medfører også at store bedrifter / korporasjoner kan påvirke lovgivningen og hindre konkurranse. Dette kalles korporativisme. Alle stortingspartiene støtter opp under dette her i Norge.

Liberalistene arbeider for mer frihet til enkeltindividet, og at enkeltindividet skal bestemme over sin egen kropp og inntekt. Slik det er i dag har politikerne og byråkratene forbudt eller detaljregulert det aller meste, og det blir stadig flere reguleringer, forbud og flere byråkrater som vanskeliggjør nordmenns liv. Som det eneste partiet i Norge mener vi at enkeltindividet selv er den som bør bestemme over seg selv.

Les mer om hva vi har skrevet om problemene med en stor stat og hva vi vil gjøre med det, via linkene under:
Link 1

Link 2

Liberalistenes partiprogram

Skrevet 21.03.2017 kl.20:30 i min tidligere blogg

Forbudet mot barnearbeid kom etter at barnearbeid i praksis var avviklet på grunn av den industrielle revolusjonen, som ble brakt frem av kapitalisme, ikke sosialisme. (Eksepsjonelt mer arbeid kunne utføres av de samme arbeiderne, noe som også gjorde at de kunne jobbe kortere dager for å oppnå samme arbeidsmengde utført.)

Den industrielle revolusjonen gjorde det også økonomisk mulig for familiene å la barna få gå på skole, fremfor at barna måtte jobbe for å unngå at familien skulle sulte. Dette er det bare å se på de historiske tallene for antall barnearbeidere opp mot når fagforeningene fikk det inn i loven. Du vil se at loven kom langt på vei inn når det allerede hadde vært en kraftig nedgang. Og det ble jo også skapt langt flere arbeidsplasser på grunn av den teknologiske utviklingen.

Det ble bare flyttet fra hardt, fysisk arbeid, til mer kunnskapsbasert arbeid, noe som gjorde at gruvearbeiderne også fikk bedre arbeidsvilkår, siden maskiner i større og større grad overtok for de tyngre og mer farlige oppgavene.

Selv om sosialistene liker å ta æren for disse tingene, så var skolegang og avvikling av barnearbeid stort sett allerede på plass på grunn av kapitalismen før fagforeningene i det hele tatt kom på banen. (Når det gjelder fagforeninger, så er dette ikke noe negativt innenfor kapitalistisk tankegang, det er en missoppfatning mange har.)
 

Grunnen til at barnarbeid finnes er som regel at familien trenger inntektene, barnearbeid fines som regel i samfunn som er svært fattige, dvs. samfunn hvor det er lite akkumulert kapital og hvor derfor de som arbeider er lite produktive. Da må gjerne alle i familien arbeide for at familien skal kunne fø seg. Vi vil tro at de fleste foreldre ønsker at deres barn ikke skal arbeide, men dersom alternativet er å sulte vil nok de fleste sende sine barn ut i arbeid.

I de rike land finnes ikke barnearbeid, og dette er fordi deres foreldre er så produktive at det ikke er behov for den inntekten som barnas arbeid vil innbringe. Grunnen til at de voksne er så produktive er den akkumulerte kapital som finnes i rike land. Ett eksempel: en fisker som har en fiskeskøyte kan fange mer fisk enn en som kun har en fiskestang. Den akkumulerte kapitalen som fiskebåten representerer innebærer at de som fisker med denne er langt mer produktive – at de fisker mer – en de som kun bruker fiskestang.

Akkumulert kapital er det som gjør individer så produktive at velstanden stiger og at barnearbeid kan avskaffes. Mange tror at det å vedta lover er veien å gå, men slikt virker aldri. I India, der er jo barnearbeid allerede forbudt uten at dette betyr noe.

Barnearbeid kan kun avskaffes ved at velstanden stiger. Dette kan igjen skje kun dersom det skjer kapitalakkumulasjon, og dette kan kun skje stabilt over tid dersom man har en fri økonomi. Mao. det som kan avskaffe barnearbeid over tid er kapitalisme.

Men hva gjør vi nå? Bør man boikotte produkter som er produsert ved hjelp av barnearbeid? Jeg mener at det bør man ikke. Dersom man boikotter betyr dette at etterspørselen synker, og da må også produksjonen reduseres. En boikott vil altså føre til at disse barna mister jobben, og da vil de være enda dårligere stilt enn de er når de er i jobb. Mister de jobben vil de kanskje sulte, eller kanskje de vil forsøke å skaffe seg inntekter ved kriminalitet. For eksempel vil mange barn prostituere seg, og det er jo ikke noe bedre? 

Uansett så er barnearbeid ofte nødvendig i en fase av et lands utvikling. Dersom denne utviklingen skjer i retning av større grad av individuell frihet, vil velstanden stige og barnearbeidet vil etter hvert bli avskaffet. Dette er den eneste måten å avskaffe barnearbeid på. Og en boikott av produkter som barn har vært med på å produsere vil bare gjøre det enda verre for dem. De kjemper om de jobbene som finnes, fordi de er bedre betalt enn for eksempel å drive jordbruk eller andre ting. Hvis de gjør det for å overleve, og mange nok boikotter produktene de lager, så er det jo enkelt å resonnere på hva slags følger det får.

Det disse landene trenger, er et stabilt og godt styresett, god lovgivning, og sterk økonomisk frihet, og god beskyttelse av eiendomsretten. Det vil løfte dem ut av fattigdom. Grunnen til det, er at det vil bli lukrativt å investere der, og det fører til verdiskapning som over tid kommer alle til gode. Jo flere arbeidsgivere (firmaer, butikker osv) jo mer konkurranse om arbeiderne, og jo høyere lønninger. Det ene fører til det andre. Hvis familier ikke klarer å overleve om ikke barna også jobber, og noen sosialdemokrater forbyr barnearbeid, hva hjelper vel det? Hvem hjelper det? Hadde det bare vært så enkelt som det sosialdemokratene sier… Det aller meste er av den karakteren der, når det kommer til sosialdemokratisk retorikk. Det høres bra ut: “Forby barnearbeid”.. Forby det man ikke liker, og så blir alt så bra. Men fungerer det? Var det det som fungerte for å faktisk fjerne det? Nei… 

Skrevet den 23.03.2016 kl.18:14 i min tidligere blogg

Kom over en god artikkel i VG.
Den beskriver politikernes sukkersyke, eller skal vi si herskesyke? 

Får man virkelig et drømmesamfunn gjennom streng regulering, kontroll, og totalitær ovenfra og ned styring? Jeg ser på det som et problem at de ser på seg selv som samfunnets foresatte, og på borgerne som barn som må oppdras.

Oppdrager staten, eller the nanny state som det heter på engelsk, blir stadig større og større, og mer omfattende, den vil stadig bestemme mer over ditt og mitt liv. Hvis man tenker langsiktig: Hva vil dette ende med? Ganske strengt autoritært/totalitært samfunn? Er dette hva vi som borgere i Norge ønsker? Eller vil vi heller kunne si stolt at: “Norge er et fritt land” også i fremtiden?

«Sure padder, seige colaflasker og skum i gilde farger og former til priser helt ned mot 30 kroner kiloen har fått politikere, professorer og proteinpulverpushere til å rope på staten. Noen vil forby salg av smågodt generelt, andre krever regulering av prisene. Man kan få inntrykk av at det ikke står om livvidden, men om selve livet.»

Trenger vi maktsyke politikere til å diktere og styre livene våre ned i detalj?
Må vi bli styrt av en liten elite med “repressentanter” på stortinget som alltid vet hva som er best for oss?

Vi liberalister mener at selv om statens politikere visste hva som var best for oss, i en hver sammenheng, så hadde den likevel ikke hatt noen legitim rett til å initiere tvang mot oss for å få oss for å få oss til å handle på deres ønskede måte.

Vi mener faktisk at det skal være lov å ta dårlige valg. Vi tror ikke samfunnet blir bedre av at staten forbyr alle dårlige valg borgerne i samfunnet tar.

Vi ønsker kun en stat som beskytter oss mot vold, tyveri, og svindel. Utover det, skal staten la oss være i fred, og la oss styre våre egne liv, slik vi måtte ønske (så lenge vi da respekterer andres tilsvarende rett).

Hvis du er lei maktsyke politikere, og vil bestemme mer over deg selv:
Stem Liberalistene! 🙂

2 kommentarer

Bearnard MacTavish

23.03.2016 kl.21:05 Tusen takk for en flott blogg. Årsaken til “the nanny state” tror jeg ligger i vår velferdsstat. Vi må ikke belaste velferdsstaten, så da blir det statens oppgave å regulere oss friske, eller gjøre det vanskelig å ta egne valg. Jo mer rigid velferdsstaten er, jo vanskeligere blir det å leve et fritt liv med egne valg.

Lars Jøran

23.03.2016 kl.21:29 Takk for hyggelig kommentar!! 🙂
Ja, du har selvfølgelig helt rett: Det fører til at vi ikke lenger i praksis eier vår egen kropp, og vårt eget liv. Og at vi blir sett på som en utgift, som må reguleres og styres over ned til den minste detalj. I den forstand så blir vi til for systemet sin skyld, og ikke motsatt. Og vi vil nok sannsynligvis kun få en mer, ikke mindre, autoritær stat over tid. Det er jo ikke noe særlig godt tegn, men jeg tror at før eller siden vil befolkningen bli lei. Jeg håper i alle fall det, og prøver å påvirke til det. 🙂

av Jens Bjørneboe

Formyndermennesket er en menneskeart som uten hensyn til eller variasjon i forhold til rase, farve, religion eller livsanskuelse ser sin høyeste glede i å bestemme over andre menneskers tankeliv, lesning, ytringer og livsanskuelse.

Som det fremgår av betegnelsen, ser formyndermennesket sin høyeste lykke, og dessuten sin aller største dyd, sin moralske overlegenhet i dette: å formynde andre. Formyndermennesket vet bedre enn vi selv, hva som er til vårt eget beste, derfor vil han bestemme over oss. Formyndermennesket har selv den eneste rette, sanne tro og innsikt: de som mener noe annet, er anarkister, nihilister, eller rett og slett uvitende, tåpelige og umoralske barn, som formyndermennesket må formynde.

Formyndermennesket drives aldri av maktsyke eller andre slette motiver, når det vil ha makt over oss. Formyndermennesket har bare gode motiver. Det er vi som har slette motiver. Formyndermennesket vet det rette. Alt hva vi vet er galt.

Derfor er det en plikt for formyndermennesket å formynde oss, ellers ville vi i vår formørkelse, umoral og uvitenhet daglig skade oss selv. Formyndermennesket frelser oss hver time på dagen. Og fordi formyndermennesket alltid har rett, alltid vet alle andre ting bedre enn oss som er små, tåpelige og umoralske, er formyndermennesket forpliktet til å prøve å skaffe seg makten over oss.

Formyndermennesket er på alle andre områder, fra slemme bøker til alkoholrestriksjoner, fra korte skjørt og langt hår, til politiske og filosofiske idéer, alltid en autoritet.

Den verden som formyndernennesket elsker, er den autoritære verden. Vi møter den autoritære holdning, lysten til å ha makt over andre, hos foreldre, lærere, prester, offiserer, politifolk og dommere: det er en selvfølge at autoritære mennesker gjerne søker seg inn i autoritære etater, autoritære yrker.

Man finner dem derfor helt selvfølgelig i fengselsvesenet, rettsvesenet, politiet, skolevesenet, kirken, og i militærvesenet. Deres høyeste ønske er å finne et sted hvor de kan ha makt over vergeløse mennesker, hvor deres ord er lov.

Den aller viktigste forutsetning er at man aldri behøver å begrunne sine ord ved logikk eller erfaring, men bare kan meddele sine ordre, slik som en dommer kan hevde sin mening, uten å måtte imøtegå motargument, eller en lærer av en viss type aldri liker å få oppriktige spørsmål. (Det finnes lærere som aldri kan si: «Det vet jeg ikke», eller «Det skjønner jeg meg ikke på».)

Best trives autoritære mennesker i miljøer hvor det innføres taleforbud og kontroll av lesning. Idealet er fengsler, konsentrasjonsleirer, skoler, militærbrakker, kirker og rettssaler. Det autoritære mennesket trives bare, det føler seg bare trygt og lykkelig, når det selv innordner seg i et system hvor det har folk over seg, og folk under seg, når det blir sparket ovenfra, og selv kan sparke nedover.

Formyndermennesket er aldri et sterkt menneske, men alltid svakt og usikkert, fullt av angst og uten en virkelig selvtillit. Et sterkt og åndelig uavhengig menneske vil se jevnbyrdige, frie venner omkring seg, ikke devote slaver og servile underordnede. Den autoritære holdning skyldes alltid angsten for å miste makt over andre, og makt over andre er noe man bare vil ha, når man ikke har makt over seg selv. Når man selv er ufri, feig og redd, vil man se ufrie, feige og redde mennesker omkring seg. Alle som tenker selv, er fiender.

For autoritære mennesker er all selvstendig tenkning en forbrytelse: kritikk som i seg selv ikke bare er en demokratisk rettighet, men en demokratisk borger-plikt, blir av dem oppfattet som ondskap og uvilje. Alt som består, er riktig, å kritisere det er umoralsk.

Den autoritære åndstype – formyndermennesket – er uten sted og tid. Den finnes i alle politiske partier og avskygninger, men det kan tilføyes at typen trives best innen konservativ kommunisme elller innen de ytterligggående, konservative grupper, så som oberstene i Hellas og – rent generelt – blant prester, lærere, fengselfolk, militære og blant rettferdighetens tjenere, kort sagt: blant dem som vil beskytte de bestående, varige verdier. For dem er enhver ny tanke en vederstyggelighet.

Hvilke våpen har vi mot formyndermennesket?

Det første bud er: Tenk alltid selv. Dvs.: Lat aldri som om du forstår noe du ikke forstår. Og lat aldri som om du er enig i noe du ikke er enig i eller ikke skjønner. Du har i ett og alt ansvaret for hver eneste ting som foregår hvor du oppholder deg.
Det annet bud er: Tro aldri på noe som blir sagt deg av eldre mennesker, for de har alltid noe de vil skjule. Alle eldre mennesker har dårlig samvittighet, og de vil prøve å holde det hemmelig. De lyver ? direkte og indirekte -, bevisst og uten å vite om løgnen selv. Heller ikke det du leser nu, skal du godta: hvis du mener at autoritet, lydighet, tvang og hykleri er bedre enn åpenhet og selvstendighet, da skal du mene det, men du skal gi det en ærlig begrunnelse.
Det tredje bud er: Vær ulydig! Du lærer ingenting av å være lydig.

Det fjerde bud er: Du skal spørre! Dvs.: du skal spørre alle autoritære mennesker, alle formyndermennesker, om alle ting. Du skal tvinge dem til å begrunne hvert ord de sier. Du skal spørre dem til de ikke lenger vet hva de selv heter. Du skal spørre nøyaktig, pedantisk og ubarmhjertig om punkt efter punkt. Hvert ord et formyndermenneske sier, skal du forlange en logisk redegjørelse for. Han skal ikke dø i synden!
Du kan ta oppgaven med ro: 90 % av alle mennesker går rundt med fastlagte meninger de ikke kan gjøre rede for, men som bare er arvet eller overtatt fra vår tids aller største pest: pressen, radioen, filmen og TV.

Femte bud er: Du skal være mistenksom! Nesten alle foreldre, lærere, sersjanter etc., etc. vil prøve å narre deg med at de vil se en «positiv» ungdom omkring seg, en «tillitsfull», «sportslig», «sunn», «glad», – men fremfor alt «positv» ungdom. «Positiv» betyr en kritikkløs, autoritær, lydig ungdom, som tror på de eldre, som beundrer dem, som godtar dem. Sannheten er at alle som i dag er over 35-40 år har spilt den største fallitt noen i verdenshistorien har gjort. De har ødelagt verden. Alle fordeler som forskning, teknikk etc. har gitt oss av denne generasjon som i dag begynner å eldes, har blitt snudd til det motsatte: deres feighet, grådighet, dumhet og angst for ansvar og egen tenkning, har forandret en vidunderlig verden til et galehus,et krematorium, et fengsel og en kirkegård.

Bare en sløv, åndsfattig og forskremt ungdom kan feste tillit til den generasjon som i dag har makten. Bare en bevisst, hensynsløs og modig omvendelse til fornuft og humanitet kan frelse det som ennu står tilbake. Avsett formyndermenneskene! De vil ikke det gode: de vil ha egne fordeler.
– Jens Bjørneboe

Én kommentar

tanketromling

27.03.2016 kl.21:17 Fint innlegg. Godt at noen gjenoppfrisker Bjørneboe! 🙂

Skrevet den 19.03.2017 kl.11:30 i turbonelloliberalismen.blogg.no

Spørsmål:
Hvordan tenker du å organisere samfunnet da Lars Jøran Nordberg?
Sykehus, skoler, militære og alt annet som vi er avhengig av, bare for å nevne noen?

Svar:
Vår politikk går ut på å danne en Konstitusjonell Republikk, innføre rettsstaten (Liberalistisk rettsstat). Den staten skal beskytte borgernes liv og negative/ekte rettigheter, slik som organisasjonsfrihet, religionsfrihet, retten til liv, eiendomsretten, og andre rettigheter som da beskytter deg og meg mot alle typer overgrep/maktbruk.

Samfunnets innbyggere må organisere samfunnet slik de vil, men uten politikere som styrer samfunnet ovenfra og ned. Individene går da sammen i organisasjoner, for de største tingene, og betaler medlemskap der.

For eksempel vil det kun eksistere private sykehus. Disse må konkurrere mot hverandre om å levere best mulig tilbud til befolkningen, og må selvsagt som alle andre aktører levere for en pris alle har råd til. Ikke som i dag hvor de tar blodpris fordi de uansett vet at staten kommer inn å betaler, osv. Det vil bli et bredere tilbud og helsetjenestene vil bli mer tilgjengelig enn i dag, og flere får hjelp tidligere, færre dødsfall, og feilbehandlinger. Dette fordi man vil være mer forsiktig når man må stå ansvarlig og ikke får skattepenger uavhengig av kvalitet og innsats, og det finnes muligheter for befolkningen å velge bort dårlige tilbud, samt at det er mulighet for at de private kan bli saksøkt om de gjør masse feil, noe de vil unngå. Noe man ikke gjør i dagens dårlige lavterskeltilbud.

Se denne videoen om hvordan staten “fikset” helsetilbudet:

Folk har mange ulike valgmuligheter for å finansiere og sikre seg et godt sikkerhetsnett hvor absolutt alle får behandling.

Et eksempel er en organisasjon, forsikringselskap som også fungerer som et sikkerhetsnett som da også finansierer økonomisk vanskeligstilte.
Men i dag betaler en familie over 100 000 kr, i skatter og avgifter kun til helsebudsjettet (i noen tilfeller får de ikke hjelpen de har krav på heller, tross for den skyhøye forsikringspremien staten krever i skatter og avgifter, les om denne tragiske saken).

Du får en svært god forsikring som dekker absolutt alt for en langt billigere penge. Grunnen til at det er så svindyrt i offentlig drevne lavterskeltilbud, er at det ikke finnes noen prismekanisme. Les Ludvig von Mises på dette punktet.

Det er ingen ting som presser ned prisene, det er heller omvendt, det er mekanismer som stadig presser opp prisen i et offentlig planøkonomisk system. Så det vil i all hovedsak være slik at sykehus er private i et liberalistisk samfunn, og at når en person knekker beinet, eller får kreft, så vil vedkommende bli dekket av forsikringselskapet, og av sikkerhetsnett som befolkningen har gått inn å spleiset på for å sikre de økonomisk vanskeligstilte.


Skoler er også private. Mye utdannelse vil være 100% gratis, slik som i dag, hvor Kahn Akademiet  leverer gratis undervisning. Noe vil bli sponset av næringslivet selv fordi de trenger utdannet arbeidskraft. Men det meste betaler man selv.

Skoler vil også være svært billig i et liberalistisk samfunn, men man vil selvsagt finne dyrere skoler på vestkanten. Men ikke alle kan sikte seg inn der, men man har i alle fall et system som stadig utvikler seg og blir bedre og bedre, i stedet for at man har en skole som er den samme i 1950, som den er i 2017. Aldri noen særlig utvikling. Lada ble produsert av staten i alle år, og beholdt samme fasong, helt til det ble privatisert i 2013. Først da Lada ble solgt til et privat selskap ble Lada en fin moderne bil.

Sånn vil det bli med skole også. I dag får hele befolkningen et lavterskeltilbud innen skole. Alle får dårlig kvalitet skoler, hvor man også bruker sosialdemokratisk propaganda i samfunnsfagsbøker etc.

Det er resultatet av at sosialdemokratiske politikere bestemmer pensum i skolen, og ønsker å utdanne befolkningen til gode sosialdemokrater. Om du er kritisk til påstandene, les hele denne tråden, og se hva slags nyheter som dukker opp. Det er professorer i dagens skole, som klager på at bøkene inneholder venstresidepropaganda, og at bøkene er av lav kvalitet.

Vi får ikke en sånn ensretting i et liberalistisk samfunn: Vi får mangfold. Stort varierende mangfold, og sterk konkurranse om elevene. Det vil bli forsket mer på nye undervisningsmetoder, og prøvd ut i stor grad, slik at det beste formene over tid vil bli dominerende, noe som fører til tusen ganger bedre læringsinstitusjoner enn de dårlige vi må ta til takke med i dag.

Millitære vil være statlig, og politi vil være statlig. Rettsvesen likeså. 🙂

Sosialdemokraten skrev:
«Forskjellen på Liberalistisk ideologi og sosialdemokratiske verdier er: Sosialdemokrati har stått prøven over tid»

Egentlig ikke.
Du kan sammenlikne det med en person som i utgangspunktet er dårlig til å bruke og disponere penger, og ikke forstår økonomi, han vil gjøre det bedre i en periode, dersom han vinner 20 millioner i lotto. Han vil ikke klare å sløse dem bort over natta, spesielt ikke om han har noen hjelpere rundt seg. Men han vil sløse dem bort over tid, og så vil han være på samme stedet som han begynte. Dette er sosialdemokrater i et nøtteskall.

Sosialdemokratiet har ikke eksitert særlig lenge i verdensistorien.
Mesteparten surfer på en oljebølge, og den sterke økonmiske veksten som kom på grunn av industrialisering, og ideene om kapitalisme. Norge, Sverige og USA, samt vesten generelt, begynte i praksis med noe svært nærme liberalismen, og folk ønsket liberalisme, bønder, ja alle ville ha det. Norge var den gang ett fritt land… Du kan se et foredrag av professor Ola Grytten her, om vår liberalistiske historie:

https://video.uia.no/media/t/0_7qpp3c9a/35671

Med fritt land menes ikke sosialdemokratisk, men liberalistisk i stor grad. Det var i denne perioden at Norge bygde seg opp til å bli en stormakt, og vokste seg økonomisk sterke. Sosialdemokratene kom, og begynte å fordele den velferden som ble skapt. Hvis de ikke gjorde det, så ville nordmenn generelt sett vært langt rikere enn i dag.

Sosialdemokratene har bremset den økonomiske utviklingen i Norge ganske sterkt. Det er ny forskning som viser dette. Så har du også finansaviser som har tilbakevist myten om at arbeiderpartiet bygget landet etc. Landet er rikt på tross av, ikke på grunn av arbeiderpartiet og de andre partiene. Det er hva de ikke har rukket å gjort enda som har vært bra. Vi er blant de frieste landene i verden enda. Både på det sosiale, og det økonomiske plan. Men vi kan selvsagt bli bedre, og liberalisere.

Sosialdemokraten skrev:
«og er den modellen som er brukt i de landene som skårer høyest på alle målinger som har med økonomi og velferd.»

Det er fordi modellen faktisk har et snev av frihet i seg. Det viktigste for at et samfunn skal fungere, og bli velstående, er at man har en sterkt beskyttet eiendomsrett. Man kan ha høye skatter om man har dette, men det betyr ikke at det ikke kan forekomme en raskere velstandsvekst i befolkningen. 

Vi har svært lange helsekøer, som folk dør i. De er svært lange. Og man feilbehandler i stor grad, og tjenestene er svært overpriset, i forhold til det lavterskeltilbudet man får osv. Men er det da noen land som er særlig bedre? Nei, USA er jo mer regulert enn det vi er på helse, og staten bruker også mer på helse enn oss.

Obamacare har sørget for at forsikringer og helsetjenester er langt dyrere enn de var før, osv. Staten er all over og gjør det svindyrt. Reguleringene i USA gjør helsevesenet dyrt. USA er svært langt unna å ha et fritt marked i helsetjenester. De har mer eller mindre et fascistisk system, der hvor du har private tilbydere, men de er kontrollert og styrt av staten.


Sosialdemokraten skrev:
«Selv om Liberalistene har noen gode ideer iht personlig frihet, så er deres ideer om privatisering, økonomi og velferd, ikke bare urealistisk, men også katastrofalt for de landet som innfører det i sin helhet.»

Dette er en antagelse, og den antagelsen er ikke realistisk.
Det du sier er ikke sannsynlig med andre ord. Det er gjetninger basert på hva du har lest i sosialdemokratiske aviser, etc. Ting du har hørt fra likesinnede tenkere som deg selv. Det er ingen verdens ting som skal tyde på at det blir slik. Det er bare påstander, uten noen utdypning for hvorfor det skulle bli slik heller. Vi kan kalle det sosialdemokratisk skremselspropaganda. Problemet er jo at sosialdemokratiet ikke fungerer over tid, og man ser sykdomstegn allerede i dag. Kan jo lese denne nyhetsartikkelen.

Sosialdemokraten skrev:
«Mennesker vil ikke bare ha den trygghet som et demokratisk velferdsstat gir, men det er også vår rett å styre over våres felles eiendommer som et kollektiv.»

Liberalister er i mot kollektivismen.
Vi mener at du vil oppnå større trygghet i en liberalistisk rettstat enn i et sosialdemokrati hvor politikken er vilkårlig og basert på impulsiv adferd. Skattene går opp og ned som en jojo, og det er umulig å planlegge bedrifter lang tid fremover. I alle fall ikke like enkelt. Man pumper penger inn i inneffektive systemer som stadig bare blir dyrer e og dyrere, på grunn av manglende prismekanisme, noe som fører til at politikerne stadig må og vil øke skattene. Folk vil overtid sitte igjen med mindre og mindre, samtidig som det må kuttes. Olja blir borte, og da har man ikke så store inntektskilder igjen. 

Reguleringene, de stadige reguleringene vil kvele initiativ, og verdiskapning. Det vil bli ferre nye jobber som blir skapt. Det er jo vanskelig å starte opp når man har en stat som er all over. Saten vil vel også ta over mer og mer, og bli mer og mer venstreorientert ettersom tiden går, og vi får en utvikling som går i samme retning som det vi ser i Hellas. Folk tilvenner seg et overforbruk, og blir stadig mer og mer kravstore, og krever alt mulig fra staten. Det går ikke i lengden. Staten har ikke penger, den må ta penger fra borgerne. Og man ser jo på Sløseriombudsmannen, hvordan politikerne faktisk bruker pengene folk har arbeidet for.. Dette er penger som er blitt tjent gjennom hardt arbeid, likevel ser man hvor liten respekt politikere har for pengene til folk.

En felles eiendom er det i praksis ingen som eier. Når alle eier noe, så eier ingen det. Du burde lese om felleseiendommens tragedie. The tragedy of the commons

Skrevet  25.03.2017 kl.22:46 i turbonelloliberalismen.blogg.no.
Riktignok har jeg allerede fått skiltene, og dette er jo fra den gamle bloggen min, så det er ikke lagt inn her på nytt for å få noe skilter, men jeg skrev noe jeg mener er relevant fremdeles i dette innlegget.

Jeg får gratis navneskilt på utgangsdøra mi, samt på min postkasse, fordi jeg nå velger å skrive om skiltmax.no 
Dette er en genial måte å markedsføre seg på. For meg er det fristende å skrive om dem, fordi jeg får belønning, altså to skilt gratis (ett til utgangsdøren, og en til postkassa mi), til gjengjeld reklamerer jeg for dem på min blogg slik at flere blir klar over skiltmax sin eksistens. Når dere lesere blir klar over skiltmax sin eksistens og assosierer alt fra små postkasseskilt, til medium dørskilt til større skilt med dem, så vil kanskje noen av dere tenke på skiltmax neste gang  dere tenker på å anskaffe dere fint skilt på døra deres, eller trenger skilt til andre sammenhenger. 

Dere vil få skilt i nøyaktig den stilen dere ønsker selv. Dere vil få nøyaktig den størrelsen dere ønsker, og dere kan velge den fonten, altså utseende på skriften dere vil, og selvsagt skrive på hva dere måtte ønske, og putte på figurer. Til og med facebook emoticons kan du få med der (smileys etc).
Jeg valgte bare å ha det veldig simpelt, valgte en fin font, og mitt og min kones navn, og justerte størrelsen på teksten. 

Hvis du også har blogg, kan du også legge ut reklame for dem, mot at du får skilt tilsvarende 200 kr inkludert merverdiavgift tilbake. La oss nå si at du faktisk kjøper skilt fra dem, da må du betale staten også med det samme: Den stikker av med merverdiavgiften (MVA). Skiltmax måtte betale denne merverdiskatten når den kjøpte inn materialene den brukte for å produsere det du kjøpte. De bruker sin egen arbeidskraft på å forme disse skiltene, med kapital de selv har kjøpt (maskinene som produserte plastskiltet, og klistremerket jeg bestilte), så hvor kommer staten egentlig inn, annet enn å ta penger og fungere som en parasitt på arbeidende produktive mennesker?

I tillegg til å betale staten for å kjøpe en vare, så skal de betale annen skatt (f.eks, beskattning av næringslivet, eiendomskatt etc), og den skatten blir lagt på prisen på varene, slik at det i realiteten blir kundene som betaler for beskatning av firmaer/butikker på toppen av MVA (…). Pengene de drar inn for disse og andre varer, pumper staten inn i dårlige og ineffektive tjenester av svært lavere kvalitet enn hva det private ville vært i stand til å levere, da de tross alt er i sterk konkurranse med hverandre, mens staten mottar penger uansett og uavhengig av kvalitet og innsats. Disse statlige tjenestene av lav kvalitet, vil også bare bli dyrere og dyrere med tiden, og man kan forvente at skatten stadig stiger og stiger, eller at man må kutte kraftig i tilbudet.

Man kan jo si at dersom det ikke var for kapitalismen, kunne jeg ikke fått dette tilbudet. Og skiltmax ville ikke eksistert. Staten ville totaldirigert hele økonomien. Ingen kunne bare startet opp en liten bedrift etter å ha fått en Idé, men måtte søkt staten, og det ville kanskje vært en årelang prosess. I dagens sosialdemokratiske samfunn er staten “bare” en parasitt på folk som hjelper hverandre.

Jeg definerer kapitalisme som en hjelpekonkurranse, der det er konkurranse om å hjelpe hverandre best mulig mot gjengjeldelse, altså mot å få noe tilsvarende tilbake for det man gjør: Jeg gjør noe for deg, og du gjør noe for meg. I dette tilfellet, lager de skilt for meg, mot at jeg reklamerer for dem. Eller du gir dem penger, mot at de lager skilt til deg. Dine penger er sannsynligvis et produkt av ditt tidligere arbeid. Rettferdig ikke sant?

I stedet for under kommunismen hvor folk skal «yte etter evne og få etter behov», forstått slik: Du jobber akkurat så lite du vil eller hvor mye, og så får du det staten mener du trenger. Hvis du yter mer, så får du jo ikke mer, fordi da vil det jo med en gang oppstå klasseskiller: Noen får mer enn andre.

Så under kommunismen så vil de som ikke gidder å gjøre noe, få så og si tilsvarende, som de som jobber hardt og gjør en god jobb. Altså belønner man latskap i et slikt system, og straffer produktive mennesker.

Og kommunister/sosialister synes dette er det mest rettferdige system, og bruker “rettferdighet” som et mantra på sin symbolpolitikk om “likhet”. Sannheten over tid blir at alle vil få det akkurat like dårlig. Alle vil bli like fattige.

De produktive, som ellers ville tjent godt, de rømmer landet sammen med “de rike”, sånn at bare de late og kravstore sosialister sitter igjen i et fattighus og tigger penger av hverandre. Vel, kanskje litt overdrevet, men det er jaggu meg den idiotiske skremselspropagandaen som de stadig kommer rekende med når de konfronterer oss liberalister i debatt også!!!

Under markedsøkonomien derimot er det slik at jo mer hjelpsom du er, desto mer hjelp vil du få tilbake. I et slikt samfunn lønner det seg å være produktiv, og hjelpsom. Det er vel enkel logikk at et slikt samfunn vil fungere bedre, for å fremme menneskelig velvære og velferd på lang sikt, enn en politikk der hvor man får så og si det samme som folk som arbeider hardt, nærmest uten å nærmest bidra selv. Og liberalismen er bedre enn sosialdemokratiet, fordi her kan folk forme det samfunnet de selv vil uten å gå omvegen rundt politikerne, og samtidig få private tjenester av svært høy kvalitet!

Jeg avslutter dette innlegget ved å skrive følgende: Vær glad for at det finnes små og mellomstore bedrifter der ute som lager skilt for en billig penge, hvor du kan lage et perfekt skilt nøyaktig på nettsiden deres, i motsetning til et 100% sosialistisk samfunn der hvor staten bare hadde gitt deg en stygg tapebit med stygg skrift på (eller det en stusslig byråkrat måtte mene at du har behov for) etter at de hadde sløst bort skattepengene dine på alt mulig dritt for så å bli publisert på sløseriombudsmannens facebookside.  

En “uekte” liberalist fra Fremskrittspartiet skrev følgende:

Vi er liberale nok i Norge! 
Liberalister er for fri innvandring.
Mange av dem er mot at enkeltmennesket har rett til økonomisk støtte.
De fleste er for uregulerte frie markeder.
Mange mener at staten ikke skal ha ansvar for å motarbeide fattigdom.
Med andre ord, ett kaldt samfun der de rike har alt, mens vanlige folk ender opp som i USA med lavere lønn, mindre arbeidsrettigheter, og lengre dager….å mister du jobben eller blir syk havner du på gata!

SVAR PÅ TILTALE:

Vi er ikke liberale nok i Norge.

Liberalister er for fri innvandring. Liberal betyr ikke autoritær. Så derfor er liberalister for fri innvandring, da fri innvandring er liberalt.
Men under vår samfunnsform, så er det også lukket statskasse. Ingen som kommer vil få noe gratis, dersom folk ikke frivillig gir dem noe gratis.

Skattefinansiert innvandring blir det da slutt på. Så da får man hovedsakelig arbeidsinnvandring, og de vil først og fremst komme fra andre vestlige land. For eksempel vil rike skatteflyktninger komme, og investere massivt i Norge, da de vil bli temmelig konkurransedyktige her, i og med det er lave skatter og god beskyttelse av eiendomsretten, noe som gjør det trygt å investere her. Altså vi vil få sterkere verdiskapning, og flere arbeidsplasser.

Vi er i mot at noen skal ha rett på pengene andre har tjent gjennom et lovverk. Det du har tjent på ditt arbeid, er ditt, det tilhører deg, og ikke staten eller felleskapet, derfor har ingen rett til å ta det fra deg. Derfor kan heller ikke noen ha rett på dine eller mine penger. Vi er ikke i mot at enkeltmennesket får støtte.

Det stemmer at vi er for uregulerte frie markeder, og ikke ufrie regulerte markeder. Markedet beskriver frivillig handel/transaksjoner mellom mennesker. Det beskriver også varene og tjenestene som eksisterer i samfunnet. Så lenge disse er fredelige, og ingen blir lurt, svindlet, eller utsatt for overgrep (får sine rettigheter krenket), så har ingen stat rett til å gripe inn. Dersom de ikke er det, har den rett til å gripe inn.

Det stemmer at vi ikke ser det som statens oppgave å motarbeide fattigdom. Det er samfunnets oppgave, og vil selvfølgelig la seg gjøre om dette er noe folket vil. Dersom det ikke er det, så er det heller ikke noe staten gjør med det. Staten vil være den dårligste til å motarbeide fattigdom også, da den legger hindringer i veien for det, gjennom reguleringer som hindrer verdiskapning, som igjen sørger for mindre arbeidsplasser, som igjen fører til større arbeidsløshet, som igjen fører til fattigdom. Høye avgifter på varer og tjenester kan også føre til fattigdom. For eksempel er høye avgifter på bensin og disel, noe som rike ikke merker noe av, men som snarere tvert i mot er noe de fattigste merker meget godt om de da har en bil.

Så kommer floskelen med at det skal bli så kalt samfunn, fordi vi ikke har en elite i staten til å styre og bestemme alt. Dette er en forestilling våre motstandere har, uten at det finnes noen logisk årsakssammenheng for at det skulle bli slik overhodet. Det er mer sannsynlig at samfunnet blir et varmt og godt samfunn.

At de rike har alt, er jo også et tåpelig utsagn. Som om de ikke har det i dag? Og vanlige folk, havner da i middelklassen, gjør de ikke?
De vil bli rikere i dag siden tjenestene blir billigere, på grunn av priskonkurranse. Og de får sitte igjen med alt de tjener, og ikke bare rundt 30 prosent av det de tjener.

At de får lavere lønn er det heller ingen logikk bak. I dag er det ikke staten som bestemmer at folk skal ha høye lønninger. De kan sette opp minstelønna slik at de som tjener svært lite kan tjene litt mer, og samtidig da sørge for at mange jobber ikke eksisterer, og at det for andre ikke er mulig å ta en jobb overhodet. Men de som tjener bra i dag, vil gjøre det i et liberalistisk samfunn også, men bedre, siden de får sitte igjen med alt, og får bedre kvalitet på tjenestene samtidig som de betaler mindre for dem.

De kan få lengere dager om de tar på seg lengere dager, osv.

Arbeidsgiverne konkurrerer om arbeidskraften på lønn, arbeidsmiljø, og antall timer. Jo flere rike skatteflykntinger som kommer, jo flere arbeidsplasser blir skapt og jo sterkere blir konkurransen mellom arbeidsgiverne om arbeidskraften, og jo høyere lønninger, jo bedre vilkår får man i antall timer, og jo bedre miljø får man.

Mister du jobben så kan dine interesser ivaretaes av det forsikringsselskapet du har betalt inn til for å forsikre deg mot, sykdom, arbeidsledighet og andre ting.

Skrevet den 03.04.2017 kl.13:06 turbonelloliberalismen.blogg.no

Jeg har følt behov for å lage et slags arkiv med svar på påstander som stadig rettes mot liberalister og liberalismen. Vi får mye av de samme påstandene rettet mot oss daglig, og da må vi svare det samme om og om igjen. Det å skrive det om og om igjen tar jo lang tid, og ikke alle er like gode til å besvare det som måtte komme heller. Så et arkiv burde vi liberalister ha, som skal kunne dekke det meste.

Det burde jo ikke være bare på min blogg, men burde være en del av Liberalistenes sider, ha en slags verktøy kasse som alle medlemmer kan se i, lære av og benytte i ulike anledninger selv. Kanskje de blir bedre av å svare gjennom at mange av oss samarbeider om å lage gode svar på disse påstandene. I motsetning til andre partier har vi en politikk som står fjellstøtt på prinsipper og da endrer ikke politikken seg så mye, og det vil være stort sett de samme innvendinger mot politikken vår som går igjen om og om igjen.

Disse argumentene mot oss, og påstandene, burde kunne besvares på best mulig måte. Men vi kan forberede oss og sammen utarbeide gode svar på det.

Vi kan begynne med påstanden noen har om at Liberalistene er et populistisk parti med simple løsninger på avanserte problemer:

1. Liberalistene er et populistisk parti med enkle løsninger vanskelige spørsmål:

Vi vil heller hevde at de andre har enkle løsninger. De har en pakkeløsning som skal løse alles problemer, og de trer denne pakkeløsningen nedover hodet på alle uavhengig om de vil ha den eller ikke, og den er gjerne A4 og en one-fits-all løsning. Den skal alle betale for, uansett. Dette er den simple løsningen kontra liberalismens som innser at folk ikke er helt like og derfor trenger frihet til å finne sine individuelle løsninger. 

Populisme er å fremme noe kun på basis av å oppnå den populære støtte. Ofte basert på privilegier lovet på andres bekostning. Motpolen til prinsipper. Det kjennetegnes ved at avsender ikke har klare overordnede prinsipper, at ideene motsier seg selv opp mot argument. De fleste partier er populistiske i den grad de vil kjøpe stemmer gjennom å love bort ting de vet er populært i befolkningen. De er som simple selgere, men i motsetning til selgerne som vil overbevise deg om å kjøpe, så kan de gjennom staten tvinge alle til å betale for det.

Vi er det eneste parti som styres helt og holdent av prinsipper. Vi er også det eneste som innser at simple a4-løsninger ikke fungerer.


2. Liberalismen kan ikke garantere et tilbud til alle.

Her er resultatet av det sosialdemokratene mener garanterer et helsetilbud til alle:

Dagens tilstand:
– 250 000 i helsekø hvert år
– 3000 dør hvert år i helsekø i påvente av behandling
– 2000 dør hvert år pga feilbehandling 
– 15 000 blir uføre hvert år pga feilbehandling
– 40 000 til enhver tid får ikke noe hjelp fra NAV selv om de ifølge politiske løfter skal ha rett på dette

Dette er bare et lite utvalg som sier noe om resultatet av dagens “løsning”. Så kan vi se på andre tall:
– hver skattebetaler betaler i snitt 78 000 hvert år kun til helsebudsjettet (eks eldreomsorg)
– dette er langt mer enn hva den beste helseforsikring inkludert tannhelsetjenester ville koste
– antallet som på ingen vis har mulighet og evne til å skape seg en liten inntekt er idag på under 1 % av befolkningen
– et monopolsystem presser prisene opp betraktelig
– et offentlig sykehus tjener mer på å sende pasienten hjem tidlig enn å gi den ekstra god behandling 

3. Forsikringene vil være så dyre at bare de med svært god lønn vil få råd.

Nordmenn har verdens dyreste helseforsikring hos Den Norske Stat AS.. Rundt 80 000 kr betales i gjennomsnitt per arbeidende nordmann.
Selv med dagens kostnader kan helse, utdanning og politi finansieres med kun 20% av skatteinntektene.


4. Skattelette vil kun gavne de rike / skattelette er en gave til de rike.

Anti-liberalister argumenterer med at skatte-/avgiftslette bare er en gave fra staten til de rike. Dette argumentet springer ut i fra denne fremstillingen om at skatt er at man gir tilbake til samfunnet, og at det som man tjener og eier egentlig ikke er ens eget; men staten sitt. Men det er jo også i prinsippet et føydalsamfunn; det er et samfunn der man aldri kan bli fri, siden man alltid vil skylde samfunnet sin arbeidskraft og sine eiendeler.

Det at skatte-/avgiftslette kun kommer de rike til gode, er meget feil:
Det er en retorikk som sosialdemokrater bruker for kunne forsvare stadig høyere skatter og avgifter.