Category: Uncategorized

  • Sosialdemokratisk skremselspropaganda

    Har du noen gang lagt merke til hvordan sosialdemokrater aldri argumenterer direkte for sitt eget system, men i stedet bruker frykt som sitt sterkeste våpen? De vil ikke at du skal sammenligne systemer på en objektiv måte. De vil ikke at du skal stille spørsmål ved hvorfor deres politikk stadig krever mer penger, mer makt og mer kontroll – uten å levere de resultatene de lover.

    I stedet skremmer de deg. De maler dystre bilder av hva som vil skje hvis du ikke lar staten styre livet ditt. Hvis du tror at skattetrykket er for høyt, er du “egoistisk”. Hvis du mener at velferdsordninger må være bærekraftige, er du “hjerteløs”. Hvis du stiller spørsmål ved om staten faktisk løser problemer, er du “anti-samfunn”.

    Men skremselspropaganda fungerer bare så lenge ingen stopper opp og analyserer den. Så la oss gjøre nettopp det.


    Myten om “tryggheten som forsvinner”

    Et av de vanligste sosialdemokratiske skremselstriksene er påstanden om at uten en stor stat, vil folk være “utelatt i kulden”. De vil at du skal tro at velferdsstaten er det eneste som står mellom deg og total ruin.

    Men legg merke til hva de aldri snakker om: Hvor trygg er du egentlig i dag?

    Pensjonssystemet deres er underfinansiert og vil ikke være bærekraftig om noen tiår. Helsevesenet deres har lange ventetider og ineffektivitet. Skolevesenet deres er overbyråkratisert og ute av stand til å møte fremtidens behov.

    Er dette trygghet?

    Det de kaller “trygghet” er i realiteten avhengighet. Systemet er designet for å binde deg fast, for å gjøre deg maktesløs hvis du prøver å frigjøre deg.

    Men hva skjer hvis vi snur på det? Hva hvis vi fjerner ideen om at staten er vår eneste beskytter?

    Plutselig forsvinner frykten.


    Skremselen om “de rike blir rikere, de fattige blir fattigere”

    Sosialdemokratiet elsker å skape et fiendebilde. En fiende som de kan rette alles sinne mot, slik at du aldri ser på dem som problemet.

    Derfor hører du stadig at “de rike blir rikere, mens de fattige blir fattigere”. Men legg merke til at de aldri definerer “rik” eller “fattig” på en klar måte.

    Hva mener de egentlig?

    Fattigdom i dag er ikke det samme som fattigdom for hundre år siden. I et moderne kapitalistisk samfunn har de aller fleste tilgang til bolig, mat, klær, helsetjenester og teknologi som tidligere var luksusvarer. På hvilken måte blir “de fattige fattigere” hvis deres levestandard stadig forbedres?

    Det de egentlig mener, er at noen blir rikere fortere enn andre – og det tåler de ikke.

    Men hvorfor er dette et problem? Hvis noen skaper enorme verdier, bygger selskaper, skaper arbeidsplasser og utvikler ny teknologi som forbedrer alles liv, hvorfor skal dette være en trussel?

    Hvorfor er det et problem at noen bygger en suksessfull bedrift, mens det ikke er et problem at staten tvangsinndrar halve lønnen din?


    “Uten staten vil kapitalistene ta over”

    Sosialdemokratiet elsker å fremstille staten som en beskyttelse mot “grådige kapitalister”. De vil at du skal tro at uten dem, ville du vært overlatt til rovgriske selskaper som bare vil utnytte deg.

    Men hvem er det egentlig som har monopol på makt?

    Hvem kan kreve inn penger av deg med trussel om straff? Hvem kan regulere og forby bedrifter som utfordrer dem? Hvem kan bestemme hva du får lov til å kjøpe, selge og eie?

    Staten.

    Private selskaper må overbevise deg om å kjøpe deres produkter. Staten kan tvinge deg til å betale for tjenester du ikke vil ha, med penger du ikke får beholde.

    Hvem har egentlig den virkelige makten?


    “Hvis vi kutter skatter, kollapser samfunnet”

    Dette er kanskje den mest fundamentale frykten sosialdemokratiet har skapt: At uten høye skatter, vil samfunnet bryte sammen.

    Men la oss stille det åpenbare spørsmålet: Hvorfor?

    Hvis skattesystemet deres er så bra, hvorfor sliter økonomien? Hvis de bruker pengene så effektivt, hvorfor må de stadig kreve mer? Hvorfor ser vi velferdsstater gå mot økonomiske kriser gang på gang?

    Sannheten er enkel: Staten er en ineffektiv ressursforvalter. Den bruker penger dårlig, den skaper ikke verdier, den fjerner insentiver til arbeid og produktivitet.

    De vil ikke at du skal tenke på dette. De vil at du skal være redd for hva som skjer hvis staten får mindre makt – fordi de vet at du ville klart deg bedre uten dem.


    Hva skjer hvis du slutter å være redd?

    Sosialdemokratiet overlever på én ting: Frykt.

    Frykten for at du ikke kan ta vare på deg selv. Frykten for at uten staten, vil verden bli en brutal jungel. Frykten for at noen andre vil få mer enn deg.

    Men hva skjer hvis du slutter å være redd?

    Hva skjer hvis du innser at du ikke trenger å bli kontrollert? At du kan ta ansvar for ditt eget liv? At du kan beholde det du tjener, bruke pengene dine slik du ønsker, velge dine egne løsninger?

    Det er dette de frykter mest av alt.

    For hvis folk innser at de ikke trenger dem, da forsvinner makten deres.

    Sosialdemokratiet kan ikke eksistere uten frykt. Deres politiske prosjekt er bygget på en konstant fortelling om katastrofen som vil inntreffe dersom vi gir folk mer frihet. De kan ikke overbevise deg med logikk eller empiri, fordi historien viser oss at frie markeder skaper velstand, at lavere skatter gir høyere produktivitet, og at personlig ansvar gir bedre resultater enn statlig formynderi.

    Derfor må de skremme deg.

    I del 1 avslørte vi noen av de vanligste skremselstaktikkene sosialdemokratiet bruker for å holde deg i fryktens grep. Nå skal vi ta det et skritt videre: Vi skal vise hvordan denne fryktpropagandaen er konstruert, hvorfor den fungerer – og hvordan du kan se rett gjennom den.


    Myten om “det store fallet”

    Har du noen gang hørt en sosialdemokrat si: “Hvis vi kutter i velferden, vil folk dø på gata”?

    Dette er en av de eldste triksene i boka. Ideen om at enhver reduksjon i statens utgifter automatisk betyr en katastrofe for samfunnet. At uten staten vil folk sulte. At uten velferdssystemet vil alle gå til grunne.

    Men la oss stoppe opp et øyeblikk. Hvem er det egentlig som skaper velstand i samfunnet? Hvem er det som produserer maten, bygger husene, driver butikkene, utvikler teknologien, utfører tjenestene?

    Er det staten?

    Nei. Staten produserer ingenting. Den lever av penger som hentes inn gjennom skatter, avgifter og reguleringer.

    Hvis det virkelig var slik at samfunnet ville kollapse uten statlige overføringer, hvordan overlevde mennesker før sosialdemokratiet? Hvordan har kapitalistiske samfunn gang på gang vist seg å være de mest velstående, mens statstunge økonomier har stagnert?

    Svaret er enkelt: Det er ikke staten som holder deg i live – det er markedet. Det er innovasjon, entreprenørskap, konkurranse, og menneskers evne til å skape verdier som driver verden fremover.

    Sosialdemokratiets største løgn er at de får deg til å tro at du er avhengig av dem for å overleve, når sannheten er at de er avhengige av deg for å finansiere systemet deres.


    Skremselen om “den farlige individualismen”

    Et annet klassisk sosialdemokratisk narrativ er at individualisme fører til et kaldt, egoistisk samfunn der ingen bryr seg om hverandre. De vil at du skal tro at dersom vi ikke har staten til å tvinge oss til å hjelpe andre, vil vi automatisk vende ryggen til de svake.

    Men stopp opp et øyeblikk: Trenger du virkelig en statlig tvang for å bry deg om andre mennesker?

    Historien viser oss at veldedighet, frivillig bistand og lokalsamfunnets solidaritet var langt sterkere før velferdsstaten tok over ansvaret. Når staten sier “vi tar oss av det”, slutter folk å se på omsorg som sitt eget ansvar.

    Denne fryktnarrativen handler ikke om at sosialdemokratene faktisk tror at mennesker er egoistiske. Den handler om at de vil at du skal tro det, slik at du ikke våger å utfordre systemet deres.

    For hvis du virkelig forsto at mennesker er i stand til å hjelpe hverandre uten statlig tvang, hvorfor skulle vi da trenge dem?


    “Hvis vi kutter i byråkratiet, blir alt kaos”

    Har du noen gang lurt på hvorfor staten blir større og større for hvert år, uansett hvilket parti som styrer? Hvorfor skattene alltid må økes? Hvorfor byråkratiet aldri forsvinner, men bare vokser?

    Fordi systemet deres er en selvforsterkende mekanisme.

    Sosialdemokrater vil at du skal tro at byråkratiet er selve ryggraden i samfunnet. At uten offentlige reguleringer, vil vi få utrygge arbeidsplasser, forurensning, økonomiske kriser og utnyttelse.

    Men se deg rundt: Blir ting bedre jo mer staten regulerer?

    Er helsevesenet mer effektivt med flere offentlige direktører? Blir skolen bedre jo flere skjemaer lærerne må fylle ut? Blir økonomien mer robust av at staten stadig legger på nye skatter og avgifter?

    Hver gang staten lover å “løse et problem”, gjør de seg selv til en uunnværlig aktør. De skaper flere byråkratiske stillinger, flere reguleringsorganer, flere lover og regler – som alle krever flere skatter og avgifter for å finansieres.

    Og resultatet?

    Problemene de skulle løse, blir aldri borte – men staten blir større.

    Og så fort noen foreslår å kutte ned på byråkratiet, kommer sosialdemokratiets automatiske reaksjon: “Hvis vi kutter her, vil alt kollapse!”

    Men det er løgn.

    Frihet fører ikke til kaos. Det fører til innovasjon, dynamikk og vekst.

    Byråkrati fører ikke til orden. Det fører til stagnasjon, sløsing og ineffektivitet.

    Men sosialdemokratiet kan ikke akseptere dette, for hvis folk forsto det, ville de ikke lenger akseptere systemet.


    “De rike må betale sin ‘rettferdige andel’”

    Har du noen gang spurt en sosialdemokrat hva en “rettferdig andel” egentlig er?

    Hvor mye av det du tjener skal du få beholde? Hvor mye kan staten ta før det blir “urettferdig”?

    Svaret deres er alltid det samme: Mer.

    Sosialdemokratiet er ikke bygget på en logisk skattepolitikk. Det er bygget på en misunnelsesdreven dynamikk hvor de rike aldri betaler nok.

    Det er aldri nok.

    Hvis toppskatten er 50 %, vil de si at det burde vært 60 %. Hvis den er 60 %, vil de si at det burde vært 70 %.

    Og samtidig vil de aldri forklare hvorfor staten skal ha mer enn halvparten av det du tjener, når de samme politikerne stadig viser seg å kaste bort milliarder på meningsløse prosjekter.

    Hvor går grensen?

    Sannheten er at sosialdemokratiet ikke har noen grense.

    De vil alltid ha mer – fordi det er den eneste måten systemet deres kan overleve på.


    Hvorfor fortsetter folk å tro på løgnene?

    Alt dette bringer oss til det store spørsmålet: Hvorfor kjøper folk denne skremselspropagandaen? Hvorfor fortsetter de å tro på en stat som har bevist sin egen ineffektivitet gang på gang?

    Svaret ligger i psykologi, ikke økonomi.

    Når du har blitt opplært fra barndommen til å tro at staten er en nødvendig del av livet ditt, at det er moralsk riktig å gi fra seg pengene dine, at trygghet kun kan komme gjennom offentlig styring – da er det vanskelig å innrømme at du har blitt lurt.

    Det krever enorm intellektuell styrke å bryte fri fra dette tankemønsteret.

    Men det er mulig.

    Det første steget er å gjenkjenne skremselstaktikkene.

    Det andre steget er å forstå at du ikke trenger dem.

    For hva skjer når du slutter å være redd?

    Hva skjer når du innser at du er fullstendig kapabel til å styre ditt eget liv uten at en statlig overformynder bestemmer alt for deg?

    Det er den frykten sosialdemokratene har.

    De frykter ikke at du skal lide uten dem.

    De frykter at du skal innse at du aldri trengte dem i utgangspunktet.

    (FORTSETTER I DEL 3…)

    4o

    Du sa:

    skriv del 3

    ChatGPT sa:

    Sosialdemokratisk skremselspropaganda (Del 3)

    Sosialdemokratiets makt hviler på én ting: at du tror du trenger dem. Hele deres eksistensgrunnlag er bygget på forestillingen om at staten er den eneste garantisten for trygghet, rettferdighet og velstand. De vet at hvis denne troen forsvinner, forsvinner også deres makt.

    Derfor er deres viktigste strategi å sørge for at du aldri får anledning til å stille de grunnleggende spørsmålene.

    • Hva om du faktisk klarer deg bedre uten dem?
    • Hva om samfunnet ville vært rikere, friere og mer harmonisk dersom staten hadde mindre makt?
    • Hva om tryggheten de lover deg er en illusjon – en lenke kledd i fløyel?

    I del 1 og 2 avslørte vi de vanligste sosialdemokratiske skremselstaktikkene og viste hvordan de konstruerer en fryktbasert virkelighetsoppfatning for å beholde makten. Nå tar vi det siste steget: Vi viser hvordan du kan bryte deg ut av denne mentale kontrollen – og hvorfor de vil gjøre alt for å stoppe deg.


    Den største trusselen for sosialdemokratiet: et individ som ikke lenger er redd

    Sosialdemokratiet kan overleve så lenge folk er redde. Frykten for arbeidsledighet, for sykdom, for økonomisk usikkerhet, for ulikhet – alt dette blir brukt som argumenter for en stadig større og mer kontrollerende stat.

    Men hva skjer når folk innser at de kan skape sin egen trygghet?

    Hva skjer når de ser at privat velferd, private pensjonsordninger, fri markedsdynamikk og desentraliserte løsninger gir dem langt mer stabilitet enn staten noensinne kan tilby?

    Da faller grunnlaget bort under hele det sosialdemokratiske prosjektet.

    Derfor ser vi at hver gang noen foreslår å redusere statens makt, reagerer sosialdemokratene med panikk. De maler bilder av katastrofe, av et samfunn som vil falle fra hverandre, av et “amerikansk mareritt” hvor folk sulter på gata.

    Men stopp et øyeblikk. Se deg rundt.

    Hvem er det egentlig som skaper fattigdom?

    Er det de som jobber, investerer og bygger? Eller er det staten, som skattlegger produktivitet, skaper inflasjon og regulerer bort arbeidsplasser?

    Hvem er det som gir folk muligheter?

    Er det de som driver bedrifter og tilbyr jobber? Eller er det staten, som hindrer folk i å starte egen virksomhet med uendelige skatter og reguleringer?

    Hvem er det som gir deg valgfrihet?

    Er det markedet, som gir deg tusen alternativer? Eller er det staten, som tvinger deg inn i ett system og nekter deg å velge noe annet?

    Sosialdemokratiet lever på illusjonen om at de beskytter deg. Men det er ikke sant. De beskytter ikke deg – de beskytter seg selv.


    Slik bryter du ut av illusjonen

    Hvis du har lest helt hit, har du allerede begynt å tenke annerledes. Du har begynt å stille spørsmål. Du har begynt å se gjennom retorikken, gjennom fryktpropagandaen, gjennom narrativene som har blitt hamret inn i deg siden barndommen.

    Og nå kommer det viktigste steget: Å bryte deg fri.

    For å gjøre det, må du først forstå hvordan sosialdemokratiet har manipulert deg psykologisk.

    1. De har lært deg at staten er synonymt med samfunnet

    Når du hører en sosialdemokrat si “samfunnet må ta ansvar”, betyr det alltid “staten må ta ansvar”. Men samfunnet og staten er ikke det samme. Samfunnet er deg, dine venner, din familie, ditt nabolag, din arbeidsplass. Staten er et maktapparat som lever av det du produserer.

    Når du skjønner dette, innser du at staten ikke er den store beskytteren. Den er en parasitt på det virkelige samfunnet.

    2. De har gjort deg redd for å tenke selv

    Hvorfor er det slik at hver gang noen foreslår mer individuell frihet, reagerer sosialdemokratene med panikk? Hvorfor blir folk som vil kutte skatter eller redusere byråkrati kalt “farlige”, “ekstreme” eller “antisosiale”?

    Fordi de vet at hvis folk begynner å tenke selv, vil de forstå at de ikke trenger staten.

    Det er derfor de latterliggjør liberalisme. Derfor de gjør narr av de som ønsker et fritt samfunn. Derfor de demoniserer enhver som stiller spørsmål ved deres system.

    Fordi de vet at det er farlig for dem.

    3. De har skapt en avhengighetskultur

    Når staten lover deg “gratis” helsevesen, “gratis” utdanning og “gratis” velferd, hva gjør de egentlig?

    De gjør deg avhengig.

    Hvis du tror at staten er din eneste kilde til trygghet, vil du aldri våge å utfordre dem. De ønsker ikke at du skal være økonomisk uavhengig. De ønsker at du skal være en lydig skattebetaler som er akkurat komfortabel nok til ikke å gjøre opprør, men aldri fri nok til å slippe unna dem.

    Når du innser dette, innser du også at det finnes en vei ut.


    Veien til et fritt samfunn

    Den største løgnen sosialdemokratiet har fortalt deg, er at du trenger dem.

    Men hva om du ikke gjør det?

    Hva om skoler kunne drives bedre privat, uten byråkrati? Hva om helsevesenet kunne vært billigere og mer effektivt gjennom konkurranse? Hva om pensjonssystemet kunne vært individuelt, slik at du faktisk får tilbake det du betaler inn?

    Hva om du kunne beholde mesteparten av det du tjener – og selv bestemme hvordan du bruker det?

    Sannheten er at et slikt samfunn ikke bare er mulig – det er uunngåelig.

    Sosialdemokratiets modell er ikke bærekraftig. Den er basert på et stadig voksende statlig maskineri som krever mer og mer penger for å overleve. Men den dagen de ikke kan skattelegge mer uten å kvele økonomien fullstendig, kollapser systemet.

    Når det skjer, vil de ha deg i panikk. De vil at du skal be dem om mer kontroll, flere reguleringer, mer statlig inngripen.

    Men du vet bedre.

    For nå ser du illusjonen.

    Nå vet du at løsningen aldri var mer stat. Løsningen var alltid mer frihet.


    Den ultimate sannheten de frykter mest

    Sosialdemokratiet kan ikke eksistere uten frykt. Men hva skjer med et system som er bygget på frykt, når folk slutter å være redde?

    Hva skjer når du innser at trygghet ikke kommer fra staten, men fra frihet?

    Hva skjer når du innser at sosialdemokratiets skremselspropaganda ikke er annet enn en strategi for å beholde makt?

    Hva skjer når du slutter å være en passiv brikke i deres spill – og begynner å tenke selv?

    Da skjer det de frykter mest:

    Du blir fri.

  • Er skatt tyveri eller ran?

    Skrevet den 20.06.2017 kl.17:52 på turbonelloliberalismen.blogg.no

    Skatt er å ta fra andre deres eiendom (penger) uten deres samtykke. Det er ikke frivillig, og man tar noe som tilhører noen andre i utgangspunktet. Når man gjør dette over så stor skala som et land, så kan man heller begynne å snakke om plyndring. Men jo det er tyveri og eller ran av hver enkelt borger. (Faktisk er ran en bedre beskrivelse, da denne pengeinnkrevningen innebærer trusler om vold).

    Hvordan kan jeg si at det er trusler om vold inne i bildet når det kommer til skatteinnkrevning?
    Jo, dersom du ikke betaler skatten din, hva skjer?
    Jo venter du lenge nok, og virkelig gjør alt du kan for å ikke betale, hvem kommer til deg?
    Jo politiet. Og om du ikke gjør som de sier, hva skjer? Og om du gjør motstand, hva skjer? De bruker fysisk vold. Ikke nødvendigvis slag spark eller slike ting, men det går fremdeles inn under definisjonen av vold.

    Stikkord: Prøver å skremme først. Og så tvinger man personen til å gjøre noe som går sterkt i mot denne personens vilje. Altså man bruker makt mot vedkommende. Og denne makten man bruker mot vedkommende bruker man mot vedkommende fordi vedkommende ikke har betalt for tjenestene han i utgangspunktet heller ikke har signert noen kontrakt på å motta noensinne. Med andre ord: De tar noe som ikke er blitt en gitt frivillig, som da i utgangspunktet blir eid av den som blir tvunget, og da er dette ran.


    Definisjon av vold:
    Vold er enhver handling rettet mot en annen person som gjennom at denne handlingen skader, smerter, skremmer eller krenker, får denne personen til å gjøre noe mot sin vilje eller slutte å gjøre noe den vil (Isdal 2000).

    Definisjon av ran:hold-uprobberymugging (ɾɑːn) 
    substantiv nøytrum

    det å true til seg penger

    Vil du si at staten i dag truer til seg penger? Eller vil du si det er frivillig å betale skatt?

  • Libertarianism Makes You Stupid

    Seth Finkelstein

    What is Libertarianism? – a critic’s view

    People who venture into electronic discussion areas will invariable encounter an ideology called Libertarianism. In fact, it is said

    Libertarianism (pro, con, and internal faction fights) is *the* primordial netnews discussion topic. Anytime the debate shifts somewhere else, it must eventually return to this fuel source.

    So what is this belief-set, and why is it so popular in certain subcultures? The following is an outsiders view of Libertarianism.

    From proponents, you might be told

    The Libertarian way is a logically consistent approach to politics based on the moral principle of self-ownership. Each individual has the right to control his or her own body, action, speech, and property. Government’s only role is to help individuals defend themselves from force and fraud.

    However, I regard the Libertarianism as a kind of business-worshiping cultish religion, which churns out annoying flamers who resemble nothing so much as street-preachers on the Information Sidewalk.

    [Så allerede her begynner det irrelevante tøvet i artikkelen. Forfatteren gir sitt eget syn, og sine egne definisjoner, og sin forståelse.
    Han sier at han oppfatter libertarianisme som en form for foretnings tilbedende kult religion, som om hans oppfatning har noen som helst verdi som et argument mot de argumentene som libertarianere har, eller noe som gjør libertarianere dumme. Det er ikke noe argument, men påstand som da viser hvordan han ser på ideologien. Det er heller ikke korrekt det som blir sagt. Libertarianere er åpenbart tilhengere av kapitalisme og marked, og business, og dette er simpelt hen fordi det er det beste systemet til å generere velferd, og det er basert på frivillig handel/interaksjoner menneskene i mellom, i motsetning til sosialismen som i all hovedsak er basert på tvang og overformynderi]

    Videre:

    In order to understand how one gets from the “moral principles” above to the sort of fanatical proselytizing seen everyday on discussion lists, it’s important to grasp how the ideology actually works out, from theory to practice.

    To start off, Libertarianism is highly axiomatic. Note how the above quote touts its logically consistent approach. There’s a set of rules to be applied to evaluate what is proper, and the outcome given is the answer which is correct in terms of the moral principle of the theory. Are the religious thinking connections starting to become evident? This doesn’t mean there can’t be religious-type schisms in applying the axioms (for example, there’s one regarding abortion). But in practice, the rules are simple and tight enough to produce surprisingly uniform positions compared to common political philosophies.

    [Først av alt, vi i liberalistene baserer oss ikke aksiomer. Og det trenger ikke være “axiomatic”. Og det har ikke noe med religiøs tenkning å gjøre heller. Han argumenterer ikke noe bra for dette, men kaster ut en påstand som han knapt gjør rede for. Han mener at siden libertarianismen har noen prinsipper, som f.eks. dette med at min frihet stopper der din frihet begynner, eller at du ikke har rett til å bestemme over mitt liv og motsatt, så må dette være religiøst, fordi religioner også har en form for slik tenkning i seg. For eksempel: “Du skal gjøre mot andre som du vil andre skal gjøre mot deg”… Personen oppfatter det som en slik type dogme, og derfor kategoriserer man det som religion. Allerede her begynner man jo rasjonelle mennesker å merke hvor latterlig innholdet i teksten er. Eneste stedet hvor forfatteren ser ut til å ikke kritisere libertarianere, er på det punktet hvor han selv er enig, f.eks. at det burde være lovlig og mulig å foreta abort. Kvinner eier sin kropp (…). Det er vel et aksiom, eller hva? Men se, her er han enig… Liberalister som alle andre har sine idealer, de ønsker å oppnå, og det å ha frihetsorienterte idealer, mener denne mannen er religiøst.. Altså å ha idealer, er religiøst. I så måte er man vel religiøs uansett hva man måtte mene eller ikke…]

    Det som er med libertarianisme i sin helhet, er at man har en fastsatt ideologi, noe personen her mangler. Det er ikke noen bestemt innhold i det han selv fremmer. Han fremmer sannsynligvis en politikk som er basert på impulsivitet, følelser og synsing. Altså ikke noe fastsatt, med prinsipper, og idealer man burde prøve å oppnå, eller langtidstenkning. Hvert år har politiske partier noe nytt de vil innføre. Maskinen går, og vi får stadig nye regler, lover, forordninger, og det hele baller på seg, og blir mer og mer komplisert, tungrodd, og dårligere og ineffektivt. Man forsøker å løse dette ved å mykne opp, for så å gjøre det vanskelig igjen. Dette er en politikk helt uten noen som helst rammer for tenkningen. Prinsippløst. For det å skulle ha prinsipper å arbeide ut i fra, og idealer, vil for denne forfatteren regnes for religiøst, og religion må man jo for all del forsøke å unngå. Men det er jo i seg selv et prinsipp? Dogme?


    Videre:

    Libertarian proselytizers will preach some warm-and-fuzzy story such as

    We believe that respect for individual rights is the essential precondition for a free and prosperous world, that force and fraud must be banished from human relationships, and that only through freedom can peace and prosperity be realized.

    [Hva er egentlig galt med dette utsagnet?]
    Vi tror at respekt for individuelle rettigheter, er helt grunnleggende for en fri og velstående verden, og at bruk av makt, og svindel, må forsvinne fra alle menneskelige relasjoner, og at bare gjennom frihet, kan frihet og velstand bli realitet. 

    Ingen ting er galt med det, og heller ikke han synes tilsynelatende at det er noe galt i det.] Han fortsetter:
     

    Now, how many ideologies have you ever heard state anything like

    We believe that disrespect for individual rights is the essential precondition for a free and prosperous world, that force and fraud are good things in human relationships, and that only through slavery can peace and prosperity be realized.

    [Det er ikke slik at de som står for slikt sier dette. Hvor tafatt går det an å bli? Saken er at det er mange som ikke bryr seg om dette. Det forfatteren ikke forstår er at dette er idealer og politikk kun liberalismen følger. De andre tenker ikke noe over det overhodet i praksis. Ikke det at de er i mot en slik tanke, eller ville formulert seg på den måten nederst her. De har bare ikke noen rammer for sin politikk, utover at det som føles bra, og høres bra ut, og som synes å være en god ide, burde påtvinges alt og alle, dersom det kommer fra deres parti… Altså de baserer seg på synsing, og driter i om det som høres bra ut, bryter med en del individuelle rettigheter. Da lager de bare nye rettigheter, begrenser rettighetene, for å få sin vilje igjennom… I Norge eier staten 35% av arbeidskraften din. Du blir altså tvunget til å jobbe for staten. Det er noen måneder vi jobber ene og alene kun for staten hvert år. Det er en form for slaveri, selv om slaven har frihet til å flytte ut av landet og unngå slavedriverne, for å sette det litt på spissen. Personen er heller ikke kjent med de individuelle rettighetene, de klassiske som ble utformet av opplysningstidens filosofer. Det er ingen politiske partier bortsett fra liberalistiske som tar dem på alvor i dag, og det er dette som utsagnet belyser og som ikke forfatter ser ut til å få med seg. Altså er det dårlig kritikk av libertarianismen….

    Videre:

    Libertarians are for “individual rights”, and against “force” and “fraud” – just as THEY define it. Their use of these words, however, when examined in detail, is not likely to accord with the common meanings of these terms. What person would proclaim themselves in favor of “force and fraud”? One of the little tricks Libertarians use in debate is to confuse the ordinary sense of these words with the meaning as “terms of art” in Libertarian axioms. They try to set up a situation where if you say you’re against “force and fraud”, then obviously you must agree with Libertarian ideology, since those are the definitions. If you are in favor of “force and fraud”, well, isn’t that highly immoral? So you’re either one of them, or some sort of degenerate (note the cultish aspect again), one who doesn’t think “force and fraud must be banished from human relationships”.

    [Libertarianere definerer dette godt, og det er samme definisjonen som andre bruker. Hvem som tenker hva, osv, er irrelevant, all den tiden man støtter både svindel og bedrag, og maktmissbruk i dag. Se på sløseriombudsmannen på facebook, hvordan alle ikke-liberale politikere holder på i dag, med penger som blir betalt inn til staten. Svindel er det når du lover at noen skal få noe, og man ikke leverer. Det er en kjennsgjerning at politikere bryter løfter, og ikke leverer det de lover. Altså er de svindlere i praksis, det er bare det at det blir bortforklart som et vanlig politisk fenomen, og da er det greit. De får det jo ikke til. Altså lav standard for sine inkompetente politikere, mens de krever perfeksjon fra næringslivet/det private (som da utgjør folk flest). De som bruker svindel og makt er jo politikerne i all hovedsak, og dette støtter de venstreorienterte, og også høyresosialistene (jada mange partier på høyresiden som fører en økonomisk politikk identisk med blandingsøkonomien på venstresiden, og dermed kan kalles høyresosialister/sosialdemokrater.

    Nå er det jo faktum at stort sett alle andre grupper enn liberalister ikke har noe problemer med å innføre sine ideer med tvang og makt. Dette har gått artikkelforfatter hus forbi. Ignorerer han det, eller er han så dum? Og ja, alle liberalister vil si at det de andre gjør, er umoralsk forkastelig. De har ingen retning, de bare kommer opp med ideer som høres gode ut, og vil tre dette nedover hodene på alle borgerne med tvang. De lover ditt og datt, og leverer ikke på det, og folk blir skuffet. Men lurt trill rundt blir de hver gang. Dette kan man fint kalle svindel og bedrag.

    Videre:
     

    In a phrase I’ll probably find myself repeating “I am not making this up”. It’s important to realized that what might sound like hyperbole or overstatement really, truly, will be found when dealing with Libertarian arguments.

    Just to pick an example from one public exchange (directed to me)

    Too complicated. All you need is one proposition:

    No person should initiate the use of force against another person.

    All libertarian thought flows logically from this. For instance, taxation is undesirable since it is backed by the coercive force of the state. Naturally the key word is “initiate.”

    So, the question is, does Seth agree with this proposition or not? Of course he will say there have to be certain exceptions. This is the difference between him and a libertarian. Libertarians (like free speech advocated!) prefer not to make exceptions.

    Note that this is the only political movement, so far as I know, rooted in one simple ethical statement about human rights. This alone biases me in its favor.

    My reply to this point was to ask if he agreed “No person should do anything evil”. I get to define evil, “evil” is taken according to “Sethism”. The response:

    Seth, you have not answered the question. Do you agree, or do you disagree, that it is always wrong for one person to initiate force against another? If you disagree, then you disagree with the fundamental concept of libertarianism, …

    On the other hand, if you agree with the proposition, yet you still don’t like the conclusions that libertarians draw from it, then we can refocus our attention on the chain of logic that leads to those conclusions and find where you feel the weak link is.

    Observe the aspects pointed out above. It’s a “agree or disagree” where implicitly “initiate force” is taken to be that of the Libertarian ideology. And it’s justified by the axioms, the “chain of logic”.

    [Her later han som om en person han diskuterer med på et internettforum er selve libertarianismen, og kan definere alt som har med libertarianisme å gjøre. Og later som om det er dette synet alle har osv… Jeg tror du kan heller si at man blir dum av å lese artikkelen til han fyren som kritiserer libertarianismen her.
    Initiation of force, altså oppstart av bruken av makt/tvang, og ønsket om å redusere dette så mye som mulig, er libertarianistisk tankegang. Altså at vi burde bruke tvang mot hverandre i minst mulig grad. Denne tanken har ikke sosialdemokrater overhodet. De ser på tvang som en nødvendighet i stort sett alle tilfeller, da deres politikk åpenbart er for dårlig til å innføres av folk helt frivillig uten tvang.  Og det er jo klart at det faktisk er et spørsmål om enten eller. Enten er du for å bruke massivt med makt mot mennesker som ikke er enig med deg, ellers er du det ikke. Eller du er noe midt i mellom. Saken er at enten er du libertarianer, ellers er du det ikke. Ser ut til at artikkelforfatter har et stort problem med dette. Det er forøvrig helt uten verdi, om man snakker om reel kritikk mot libertarianismen. 

    Videre:

    Note the rhetoric is made further meaningless by the “initiate force” concept. When Libertarians think using force is justified, they just call it retaliatory force. It’s a bit like “war of aggression” versus “war of defense”. Rare is the country in history which has ever claimed to be initiating a “war of aggression”, they’re always retaliating in a “war of defense”.

    [Igjen ser man at han ikke forstår retorikken og hva libertarianerne mener med initiate force. La meg så forklare at dette er å starte opp bruken av tvang. Altså være den første som begynner å bruke tvang som et middel for å oppnå politiske mål, eller den første til å angripe noen (Vold, tyveri osv er også å initiere tvang). Ja, liberalister tillater selvforsvar, altså retalitory force… Det er jo en vesentlig forskjell på å angripe og forsvare seg. Men dette ser ikke artikkelforfatter ut til å forstå, og heller ikke de som poster dette på forum og later som om det de har publisert er høyt kvaltietstoff som viser hvor dumme frihetselskende libertarianere er… 

    Hvis du klarer å se forskjell på angrep og forsvar, så forstår du også hvor tåpelig dette utsagnet er…
    Merk at han beskriver det som et konsept. Det å bruke makt, er altså kun et konsept i hans hode. Kanskje det ikke eksisterer i virkeligheten? 

    De forsvarskrigene som blir ført, er heller ikke i følge liberalistisk logikk forsvarskriger, men angrepskriger. Dette gjelder da libertarianistisk tankegang. Ikke objektivistisk. Libertarianere mener at når man angriper andre land, så er ikke dette forsvarskrig. Objektivister kan si at du må knuse fienden i deres hjemland før de kommer å angriper. Altså en prevantiv forsvarskrig. Men akkurat dette er ganske komplisert diskusjon som jeg ikke akter å ta opp her. Det er en ting folk ikke blir enige om og det er gode argumenter både for og i mot.. Alle ønsker fred på jord, men når du blir angrepet, så er det logisk nok smart å forsvare seg. Så kan det være at man forsvarer seg for sent. Hvis man venter til at fienden er innenfor sine egne grenser, så kan det jo være for sent allerede. 

    Det som kommer frem her, er at libertarianere er fredlige mennesker, som ikke ønsker unødvendig bruk av tvang, makt, eller vold. Og dette blir de kritisert for. Grunnen til at de blir kritisert, er at de ikke er i mot selvforsvar, altså at vold kan brukes i selvforsvar…

    Videre:

    The idea that Libertarians don’t believe in the initiation of force is pure propaganda.

    [Sier hvem? Det er interessant å se at kritikeren bestemmer hva libertarianisme skal inneholde og ikke. Han hevder at deres meninger kun er propaganda, og avviser det som deres meninger. Makan til lavkvalitetsartikkel han har skrevet! 

    Videre:

    They believe in using force as much as anyone else, if they think the application is morally correct.

    [De tror ikke på bruken av makt så mye som meningsmotstanderne, nei. Og de er heller ikke nødvendigvis for det om de mener det er moralsk riktig.
    Men moralsk riktig er det vel å bruke makt mot en barneøksemorder som er på vei til å drepe barnet ditt… Bruke makt mot det mennesket som er i ferd med å drepe deg eller ditt barn, vil vel de fleste se på som moralsk OK. Det er i utgangspunktet aldri greit å bruke makt og vold, men det finnes faktisk situasjoner man ikke har noen andre gode moralske valg. Mange libertarianere vil vel hevde at det aldri som regel er moralsk å bruke makt uansett hva, men dette passer jo heller ikke med denne personens perspektiv, så han lar det ligge.  Det kommer heller ikke frem at libertarianere har mange ulike meninger, og at de ikke er enige med hverandre heller i svært mange spørsmål. Så denne teksten er svært fordummende om formålet med den er å gjøre folk kloke på libertarianismen.

    Videre:

    “initiation of force” is Libertarian term of art, meaning essentially “do something improper according to Libertarian ideology”. It isn’t even connected much to the actions we normally think of as “force”. The question being asked above was really agree or disagree, that it is always wrong for one person to do something improper according to Libertarian ideology. It was just phrased in their preaching way.

    [Det er feil. Initiation of force, betyr å starte opp bruken av vold/tvang/maktbruk. Punktum.]

    Videre:

    While you might be told Libertarianism is about individual rights and freedom, fundamentally, it’s about business.

    [Det er hans tolkning. Og så avfeier han det folk er blitt fortalt om liberalismen. Altså fordummende artikkel, som skal avlære det folk vet om libertarianisme, så de kan få hans skrudde og missforståtte syn av det. Det handler ikke noen verdens ting om business. Det er en latterlig overforenkling, og faktisk en usannhet. Faktum er at i det hele, handler ikke liberalisme eller libertarianisme om business overhodet, på noen som helst måte. Du kan ha et kommunistisk samfunn med planøkonomi i et libertarianistisk samfunn. Saken er bare det at under frihet, vil frihetsorientert økonomi(er) springe frem, og verken blandingsøkonomni, eller planøkonomi er frihetsorienterte, kun markedsøkonomien er det, og det er derfor de vil argumentere for hvorfor denne typen økonomi vil fungere… Det handler ikke om at libertarianisme handler om business, men det handler om at de vil fortelle hvor godt også business fungerer under libertarianismen. Ser ikke ut til at den irrasjonelle artikkelforfatteren klarer å forstå forskjellen…

    Videre:

    The words “individual rights”, in a civil-society context, are often Libertarian-ese for “business”. That’s what what they derive as the inevitable meaning of rights and freedom, as astatement of principles:

    Since governments, when instituted, must not violate individual rights, we oppose all interference by government in the areas of voluntary and contractual relations among individuals

    The whole idea of a contract is that government enforces relations among individuals. The above sentence is a nonsensical, it’s conceptually that they oppose all interference by government in the areas of government enforcing relations among individuals”.

    The key to understanding this, and to understanding Libertarianism itself, is to realize that their concept of individual freedom is the “whopper” of “right to have the State back up business”. That’s a wild definition of freedom. If you voluntarily contract to sell all your future income for $1, they then oppose all government “interference” with your “right” to do this. It’s a completely twisted, utterly inverted, perfectly Orwellian statement, almost exactly “Freedom is Slavery”.

    Siden svært mange libertarianere er i mot selve staten, og er i mot at staten skal håndheve kontrakter, så blir jo dette fordummende. Det blir ikke nevnt at libertarianere har ulikt syn på dette, og når de har det, så er det således fordummende. Altså denne personen gjør personer som leser det, enda dummere.
    Det er klart at de fleste vil ha staten til å håndheve kontraktene, all den tiden de mener at dette vil beskytte deg og meg fra å bli frastjålet noe, eller svindelet.
    Forstår denne personen hva kontrakter er? Hvis ingen håndhever det, vil det ikke være mulig å inngå kontrakter? Jeg vet ikke… Men virker jo logisk. Og om staten skal beskytte oss mot tyveri, tvang etc, så må den da vel håndheve kontrakter? Ellers er det vel fritt frem å lure hverandre? Betyr dette at libertarianere er pro busines? Fordi de mener at staten burde håndheve kontraktene? Det er forøvrig ikke noen tvang, man kan få private til å håndheve dem også…
     

    Videre:

    This is not at all obvious or what people tend to think when they’re told the song and dance about rights and freedoms. This point about contract and Libertarianism needs to be stressed. Often, the “chain of logic” used by a Libertarian will be a fairly valid set of deductions. But along the way, there will be very subtle assumptions slipped in, such as “contract” (meaning business) as a fundamental right. It can be quite difficult to spot, such as a redefinition of terms, or a whopper like the above. But again, it’s very “logical”, very “axiomatic”.

    [Her har han satt likhetstegn mellom “kontrakt” og “business” okei. Så at man ønsker et ordentlig system rundt kontraktinngåelser, betrakter han altså som at alt i libertarianismen dreier seg om business, det var jo friskt! … Eller skal man si: Irrasjonelt? Er kontrakt en fundamental rettighet i følge libertarianismen? Nei, så hvorfor sier han det da? For å gjøre de som leser teksten hans dummere? Men det å håndheve kontraktene, vil altså beskytte rettighetene. Hva er rettighetene? Dette går jo inn under eiendomsrettighetene. Hvis jeg kjøper ditt hus, så signerer jeg en kontrakt, som beviser at dette huset er mitt. Dersom man ikke har slike ting, så kan du jo bare selge det, og ikke levere det, og på den måten svindle meg. Så det er umulig å ha et system uten at det finnes kontrakter, men kontrakter er altså busines. og skulle også tro at business var et stygt ord i vokubularet til denne premieidioten. 🙂 Hva er motsetningen til business da?  Hva er alternativet til kontrakter og handel? Hva er det motsatte av fri handel?

    Videre:

    Libertarianism Makes You Stupid: from 2+2=5 to 1=2

    [Til nå har jeg kun sett at denne artikkelen jeg kommenterer gjør folk dumme. Han som publiserte den, og de som forsvarer ham og denne klarer jo ikke engang ta et lite utrag fra denne teksten å vise meg noen gode argumenter, selv om jeg har mast om dette i over et døgn nå…

    Videre:

    The whole thing reminds me of joke “proofs” that one equals two, e.g. (these come from the University of Toronto Mathematics Network “Classic Fallacies” pages)

    [Og dette skal liksom være gode argumenter. Det som skal minne dette irrasjonelle neket om noe som helst]

    1=2: A Proof using Beginning Algebra
    The Fallacious Proof:
    * Step 1: Let a=b.
    * Step 2: Then a^2 = ab,
    * Step 3: a^2 + a^2 = a^2 + ab,
    * Step 4: 2 a^2 = a^2 + ab,
    * Step 5: 2 a^2 - 2 ab = a^2 + ab - 2 ab,
    * Step 6: and 2 a^2 - 2 ab = a^2 - ab.
    * Step 7: This can be written as 2 (a^2 - a b) = 1 (a^2 - a b),
    * Step 8: and cancelling the (a^2 - ab) from both sides gives 1=2.
    

    Now, the proselytizer might say, isn’t every one of those steps a perfectly justified statement backed up by hundreds of years of mathematical thought? Here is a stack of great algebra books, read through the pile before criticizing the conclusion.

    Then, if someone points out the fallacy (and I won’t do so, to underline the difficulty of even this skeleton of an example) they can come at you again and say “Well, that had a problem, but here’s a proof by a completely different method” (isn’t it just amazing how these come out the same?)

    1=2: A Proof using Complex Numbers
    The Fallacious Proof:
    * Step 1: -1/1 = 1/-1
    * Step 2: Taking the square root of both sides: sqrt(-1/1) = sqrt(1/-1)
    * Step 3: Simplifying: sqrt(-1) / sqrt(1) = sqrt(1) / sqrt(-1)
    * Step 4: In other words, i/1 = 1/i.
    * Step 5: Therefore, i / 2 = 1 / (2i),
    * Step 6: i/2 + 3/(2i) = 1/(2i) + 3/(2i),
    * Step 7: i (i/2 + 3/(2i) ) = i ( 1/(2i) + 3/(2i) ),
    * Step 8: (i^2)/2 + (3i)/2i = i/(2i) + (3i)/(2i),
    * Step 9: (-1)/2 + 3/2 = 1/2 + 3/2,
    * Step 10: and this shows that 1=2.
    

    [Det han kommer med her, er ikke relevant for libertarianismen, men han prøver å vise frem sin egen fortreffelighet, når det gjelder tall, for å forsterke sin egen troverdighet. Altså leker han mattegeni på slutten her i et forsøk på å forsterke inntrykket om at han er klok og vis, og er den rette til å uttale seg. Dette når alle andre såkalte “argumenter” ovenfor feiler, eller kanskje det er i tilfelle de skal bli funnet og veid for lette? Han prøver å latterliggjøre det at enkelte påstår at 2+2=4… Ja, 1 ting kan jo være 2 andre ting. F.eks. kan et eple være 2 halve epler, og så videre. Hvis en libertarianer påstod at 2+2=4, ville denne artikkelforfatteren med mitt epleeksempel, argumentert med at 2+2=8 og sagt at libertarianeren er på jordet. Det er faktisk noe sånt vi har med å gjøre her…]

     

    Even more advanced! Complex numbers have been used for centuries, who can doubt the soundness of their principles?

    This is why, as a pure matter of tactics, it’s dangerous to get into preaching contests with Libertarians. Sometimes it’s better to say “1=2 is utter nonsense, and if you believe that from the Libertarian Mathematics, you’ve had your mind rotted”. Now, this does leave an opening for a reply “Nyah, nyah, you didn’t go over every line of that proof and find the error, you have to do that, or you’re close-minded”. But someone could do more good at times by pointing out that there are people walking around spouting the political equivalent of “1=2” than getting into an involved discussion about part x of step y. This is where Libertarianism Makes You Stupid, the grip of subtly flawed logic can overwhelm everything else.

    [Liberalisme har intet med mattematikk å gjøre, så her fordummer han leserne sine nok en gang. Det er ikke noe som heter Libertarianistisk mattematikk]

    In part why Libertarian is a disease of techno-geeks is that you have to be fairly intelligent to find that sort of long axiomatic proof at all convincing. Of course, the task is easier when they are “proving” that you don’t have to pay taxes, but it gets harder when they try to prove anti-discriminations laws are bad, as we’ll see below.

    Note this is not an attack on Mathematics, Algebra, Logical Reasoning, and all that, which would be another rhetorical tactic they could use as an accusation. This is the basic reasoning problem of Libertarianism. There’s a lot of platitudes (against big government), but every once in a while they slip in some kickers (virtually absolute contract). Whenever anyone points out the kickers, they can revert to the platitudes, saying that’s *really* what the philosophy’s about. And try to smuggle in the kickers via some other route.

    Consider, how long would to take you to find – and explain – the fallacies in the “proofs” above? Now think about doing this in a political philosophy, much vaguer, with a bunch of cultists proselytizing over it.

    [Jeg så faktisk ikke et eneste godt argument her. Det var masse støy da, fra en som virker å være besatt. 🙂
    Han sier at det er stort sett ITfolk som er tilhengere av libertarianismen, noe som kan stemme. Han bruker sterkt nedsettende beskrivelse av dem, og hever seg over dem alle som et overmenneske med større intelligens etc. som om dette skal være noe argument.  ]

    Libertarianism and civil-rights laws – a case study

    One of the seamiest and ugliest aspects of Libertarianism is its support of turning back the civil-rights clock to pre-1964 legal situation for businesses. “I am not making this up”. They’re very explicit about it:

    Consequently, we oppose any government attempts to regulate private discrimination, including choices and preferences, in employment, housing, and privately owned businesses. The right to trade includes the right not to trade — for any reasons whatsoever; the right of association includes the right not to associate, for exercise of the right depends upon mutual consent.

    That’s “rights” according to Libertarianism. Whites-only lunch counters, “No Jews or dogs” hotels, “we don’t serve your kind here”, “No Irish need apply”, “This is man’s job”, etc. All this is a “right of association” in Libertarian theology.

    Stemmer det. Det er alt retten til assosiasjon. De har også svært mye bedre argumenter for dette, enn det denne personen noen sinne kan komme opp med.
    Ikke missforstå: Ingen ønsker den formen for diskriminering som kommer frem her, som da artikkelforfatter beskriver. Men lovene mot det er ikke det som forhindrer folk i å være rasistiske etc… De argumenterer bra for at disse lovene vil gjøre rasismen verre, mer usynlig, og lukket, og da er den vanskeligere å gjøre noe med, osv… Men denne typen ting blir nok litt for vanskelige for artiklelforfatter å fatte. Men selvsagt kan du tvinge en rasistisk frisør til å ta i mot somaliere.

    Saken er jo den at det er da sannsynlig at verken frisøren eller somaliere vil føle seg komfortable. Somalierne vet ikke at frisøren er rasist, før han setter seg i setet. Først da får han vel vite hva frisøren tenker. Eller kanskje etter han er blitt klippet? Kanskje det ville vært bedre at det faktisk stod “Whites Only” hos denne frisøren sånn at vi alle kunne unngå å klippe oss hos denne rasisten? Dette blir kanskje litt for sofistikert for artikkelforfatter, og de som måtte mene den er et så brilliant angrep på libertarianismen, men det er likevel slik at det er mulig å vise til andre alternativer til deres syn på saken. Faktisk kan åpenhet om kring dette, og det å la eiendomsbesitterne (frisøern i mitt eksempel) bestemme over sin egen eiendom, fungere bedre enn disse lovene, for å få mindre rasisme og diskriminering. 

    Hvorfor han mener det er forferdelig og diskriminerende at det står “No dogs” på et skilt utenfor en resturant eller noe sånt, er for meg forunderlig. 
    Er det privat eiendom, så blir det eid av noen. Skal man forby folk å bestemme hvem som skal slippe inn i ens egen bolig også? Skal staten tvinge rasister til å motta flyktninger i sine hjem? Hvis en person ikke slipper inn x-en sin, men kun kona si, er dette diskriminerende ovenfor xen? Ja, absolutt, men burde staten gå inn å regulere dette? Og hvor stopper eller begynner det? Kun fornuften til politikerne? Hjelper disse lovene på rasismen? 

    Det som er med markedet og kapitalismen er at den diskriminerer ikke. Den oppmuntrer til ærlighet, den oppmuntrer til et fargerikt felleskap osv. Den belønner gode gjerninger og straffer onde. I all hovedak gjør den det. En frisør som ikke tar inn somaliere, vil tape penger på dette, for eksempel… And so on and so forth. Det er jo også underlig å se hvor liten tro artikkelforfatter har på sine medmennesker som lever sammen med ham… Hvis han ikke får viljen sin så kommer marerittsamfunnet han har fantasert om i hodet sitt, til å bli virkelighet.
     

    Videre:

    Such a weird position is not just the purview of some position-writers in a corner, but a surprisingly common trait of Libertarians. It’s one of the surest way of identifying one, if they justify such a reactionary position from abstract considerations.

    It must be stressed that a) Libertarians ARE NOT racists, sexists, etc. and b) The above is not meant to comment either way on the much more controversial affirmative-action debate. Libertarians can go to town whenever they’re called racist, sexist, and so on for the above (gee, how could anyone ever get that idea?), proclaiming their great personal but private commitment to equality. Of course, they never have to do anything much in this regard since events have passed them by. But they want make sure you know they fully support the ideals, even if they think the all the past decades legal effort should be repealed as immoral and unprincipled. They also love to switch the debate the affirmative action, because that’s far more contentious than anti-discrimination. But the position’s very plain. Drinking from the wrong water fountain would presumably be “initiation of force”, allowing relation of force to eject the malefactor.

    Some of the most amazingly idiotic things will be said by Libertarians in defense of the above ideas of “rights” and the evils of anti-discrimination law. A few of my favorites, from debates on this topic:

    The “Why is a raven different from a writing desk?” question

    What is it about the “lunch counter” that is different from a date? … is it violence to be overtly racist in selecting a romantic interest? If so, how should we prevent it? If not, why not. Is it because the relationship is not primarily economical, in the narrow sense?

    The “Business is a personal matter” approach

    Most non-libertarians are not in favor of the American Nazi Party marching in Skokie, nor in favor of misguided marriages, or poor business investments, but very few think that this should be illegal.

    The “no distinction between anything” sneer

    I guess that if a fat, ugly, smelly female entered your immediate space (slobbered on top of you) and requested sexual favors, and if by some wild chance you refused, that it would be proper to take you away to a state mental health clinic and have your discriminatory ideas expunged. Is this correct?

    What sort of brain-damage does it take to argue this with a straight face? Do they really, really, think someone will say “My god, a lunch counter is JUST LIKE a romantic interest. There’s no way to someone could tell them apartment. If a business doesn’t want to serve any blacks, that’s just like not having sex with someone”. But apparently, this is all part of the “right of association” in Libertarianism.

    Det finnes helt klart dårlige argumenter også i forsvar for libertarianismen. Men det hjelper uansett ikke hvor gode de måtte være heller, dersom meningsmotstanderen ikke forstår dem, og her sliter nok artikkelforfatteren. 🙂 Libertarianere liker å sette ting på spissen, og komme med humoristiske instikk til det som er sagt, med et lite poeng. Dette forstår aldri kritikerne. Poenget her var bare at vi alle diskriminerer. Du velger ut i fra dine preferanser. Poenget var å illustrere hvordan du ville tatt det dersom staten gikk inn å bestemte hvem du skulle ligge med og ikke:… Du skal jo bli tvunget til å ikke diskriminere, og gjør du det, så skal du arresteres.. Den siste var veldig morsom illustrasjon på hvordan det ville blitt dersom man håndhevet en slik anti-diskrimineringslov med tanke på hvem du velger å ligge med og så videre… Noe artikkelforfatteren var for dum til å forstå.

    Libertarianism Makes You Stupid: the house of cards

    The fanatical opposition of Libertarians to anti-discrimination laws also illuminates a crucial aspects of the stupid-making effects of the philosophy. They can never admit even one instance of government intervention doing good overall for society as opposed to the effects of the market. This isn’t a matter of preference, it’s absolutely crucial to the function of the ideology. If they ever do that, then it’s an admission that social engineering can work, the market can fail, and it’s just a matter of figuring out what is the proper mixture to have the best society.

    [Ikke alle libertarianere sier at det aldri kan være slik at noen statlig innblanding kan gjøre noe godt… Mange libertarianere som ønsker en del statlig innblanding også. Igjen ser vi et forsøk på å fordumme leserne, og gi dem bare det man ønsker av informasjon og utelukke andre libertarianere med annet syn. Liberalistene mener jo at staten er gode på å bruke makt, og dermed kan stå for å håndheve lovene i samfunnet, sørge for ro og orden, og at de kan stå for rettsvesen og millitære. Altså at at staten kan ivareta vår sikkerhet. Så det han sier er jo her i bunn og grunn bare løgn.  Det er heller ikke slik at vi benekter at det kan skje markedsvikt. Det er bare det at vi tror politikersvikt, og statsvikt, er er hundre ganger verre, når de oppstår… Hvis du har lest litt historie, så vet du at det er statene som står for stort sett alt av menneskeskapte tragedier i historien…. Og ikke “markedet”…

    Videre:

    This is what sets it apart from Liberalism, Conservatism, and so on. One outcome against prediction will not send those intellectual foundations crashing down, because they aren’t based so heavily on absolute rules applications. Libertarianism, by contrast, if it ever concedes a market failure fixed by a government law, is in deep trouble.

    So this in turn leads Libertarians into amazing flights of fancy, for example, to deny the success of civil-rights laws. They must say institutional segregation was somehow all the government’s fault, or it would have gone away anyway, or something like that. Rather than racism, it’s being made stupid by ideology-poisoning.

    Libertarian logic is an axiomatic system that bears very little resemblance to standard deductive thought – which is in part why it’s so debilitating to people. It’s a little like one of those non-Euclidean geometries, internally valid results can be derived from the postulates, but they sound extremely weird when applied to the real world.

    [Usikker på hva man skal svare på dette rantet her. 🙂 ]

    The Libertarian Playbook: fantasy and free rides

    What Libertarians have the luxury of doing is sitting back and saying “All the problems will be solved if we just let Jesus, err, property into our hearts, err, politics”. What they do tactically is to focus on incidents area where the political process is at its worst, and peddle their snake-oil theory, contrasting the gritty reality with their pristine fantasy. Of course the fantasy looks better then!

    The reason they get away with this is partly that there is no Libertopia, so we don’t have a constant series of rile-’em-up stories to point out where Libertopia is an atrocity. Sometimes I think of writing a fictitious “Dispatches from Libertopia” for this sort of stuff. Such as:

    “Today, Judge Rand ruled that the so-called “child-slavery” provision of the standard employment contract between MegaCorp and all employees was valid. As parents have the control of their children until eighteen, the signing-over of their labor until age 18 to MegaCorp was ruled a valid exercise of parental authority. Judge Rand, in his opinion, stated “The government is not to interfere with economic arrangements, absent a showing of fraud or force, as per the Fundamental Law of Libertopia. All parties with the legal right to contract consented, and that is the sole standard of evaluation. The fact that MegaCorp said it would fire any worker who did not agree to this provision is of no consequence, as that is entirely the right of MegaCorp.”

    “The separate individual child contracts were also ruled to be valid. Although the children were told if they did not sign, Mommy and Daddy would lose their jobs and the whole family might starve, this was regarded as simply the employer’s right to hire and fire as he or she sees fit. No force, coercion, or fraud within the meaning of Libertopia Law was applied.” Junior Warbucks, a MegaCorp spokesman, said “Do you make your children do chores? What’s the difference?”

    [Mye virkelighetsfjernt vås her ja. Vet ikke hvor jeg skal begynne. Det beskriver hans dystopiske fantasier, som på ingen måte er logiske eller rasjonelle utfall av libertarianismen. Det at en frihetsorientert ideologi som libertarianismen ikke er blitt prøvd ut, er ikke noe godt argument mot libertarianismen, det er et argument for å prøve den ut å se hva som skjer. I dag er det faktisk forbud mot bevis i denne sammenhengen. Vi blir bare nødt til å godta sosialistenes skremselspropaganda på området. Velger man derimot å ha et noenlunde positivt syn på fremtiden og befolkningen i et libertarianistisk samfunn, vel, da er man i følge artikkelforfatteren pro business, og fanatiker, sektmedlem og det ene verre enn det andre, som om det skulle være noe argument mot libertarianernes standpunkter. Og når de maler dystre mørke dystopier, så er det da helt på sitt rette at vi serverer en utopi-versjon]

    Videre:

    But of course this can be attacked in various ways, because Libertopia is pure fantasy, and the real-world rarely stacks up well to a fantasy, especially a political one.

    [Problemet hans er jo at dette bare slår tilbake på han selv, og hans egne fantasier som er hundre tusen ganger mer skrullete…]

    A Libertarian can blithely argue that all problems would be solved by private charity, by people of goodwill, or if government would just get out of the way. It’s a common tactic:

    If there’s a problem, our first question is not, “How can government solve this problem,” but “What government program must be eliminated to improve this situation?”

    Since there’s no Libertopia, they never have to admit being in error and to what will happen under their proposed regime. That’s a great debating advantage.

    [Stemmer, kanskje det eneste gyldige argumentet i denne posten, men fremdeles ikke et godt argument i mot libertarianismen. Og den viser på ingen måte hvorfor folk blir dumme av den. Folk blir ikke dumme. Folk blir smartere av å utfordre det rådende maktapparatet, og utfordre de små grå mot disse robotene hver dag i diskusjon. Roboter er de jo fordi de bare følger strømmen, og tror på alt det de mest populære politikerne sier til en hver tid: Tror på alt det politikerne sier av de som sier noe de liker å høre)… Det er jo ikke slik at andre politiske partiers medlemmer ikke har noen syn som er urealistiske. Den kritikken han retter mot liberalister, kan man rette mot ham selv og hans meningsfeller. Det man stemmer på om man stemmer på arbeiderpartiet i dag, er annerledes enn for fire år siden, og de tror noe om hva denne poltikken fører til, og som regel tar de alltid feil, men klarer ikke se sine egne feil og mangler. Det er jo også disse som skaper alle de problemene som liberalistene ser og kritiserer i DAG. Vi har jo altså konkrete problemer i dag som vi tar dem på, mens de må dikte opp noe så de kan ta oss på noe. 

    Videre:

    Common objections and preemptive rebuttals

    “There are all kinds of Libertarians”

    I call this criticism “X means nothing, except for the good parts”. Rare is the person (especially the Libertarian), who will attempt to invalidate a criticism of Communist ideology along the lines of “There are all kinds of Communists – Maoists, Stalinists, Trotskyites, etc.”. Yes, Libertarians have factions such as Objectivists and debates on “minarchism vs anarchism” and so on. But such obscure doctrinal divisions over theological points don’t make broad descriptions any less valid for an overview. Even a harshly critical overview.

    [Så han forstår altså at libertarianisme er et sekkebegrep for utrolig mange ulike individualistiske syn. Det han har gjort er å ta det verste (etter hva han tolker som verst) og slå dette sammen og beskrive det som “libertarianismen som gjør deg dummere”… 

    Videre:

    “You quote a lot from the Libertarian Party documents in your essay, but the Party is not the philosophy. They don’t speak for all Libertarians. Does every Republican or Democrat agree with every item in their party’s platform? It’s unfair to tar everyone with the same brush”.

    [Dette er et godt poeng…]

    My quoting here is mainly to ground my critique in real documents, to establish “I am not making this up”. For example, making business segregation legal again is such a kooky position nowadays that Libertarian-naive readers would likely strongly suspect that was a smear. But no, it’s very explicitly advocated, completely justified in terms of the internal (il)logic, laid out quite blatantly. The average person hears all about the Republican’s problem with abortion issues, or the Democrat’s issues with entitlement programs. Libertarianism should not be exempted from criticisms of similar type.

    [Bortforklaring]

    “Any political philosophy has its nuts. Libertarianism no worse than any other in this regard”

    I disagree. I think it is. Any sort of ordered approach to thinking forms a kind of philosophical framework, and hence may be termed an “-ism” of some sort. But I don’t see them all as equivalent, and I doubt many people do either. Is Feminism as bad for rational thought as Fascism? Every ideology has weaknesses and blind spots, but the specific manifestation of Libertarianism is to make its followers completely unable to deal with any sort of analysis of power other than the most basic sort of government action. Thus, not only do they develop a mental block against the actual functioning of huge portions of our society, but this block then often turns into raving denial when anyone else says something outside their blinders.

    [Igjen hans synsing, og tolkninger av libertarianismen, som er svært fordummende, og ikke lærer oss mye om hva libertarianisme er for noe.]

    It is often said “anything taken to excess is harmful”, but this is unnecessarily crude. In medical substance information, there’s the concept of lethal dose, average dose, and most importantly ratio of lethal amount to useful amount. For this last, I think a workable analog is a kind of “stupidity/utility” ratio, and informally, Libertarianism is just off the chart in terms of what is commonly seen among educated people.

    [Igjen hva han synes.. Lite annet. Ingen gode argumenter i mot det libertarianere står for og argumenterer for.]

    Videre:

    “Libertarians don’t worship business. For example they criticize subsidies or tariffs all the time”

    This very frequent objection shows that reader usually hasn’t understood the point at all.

    [Det er da ikke leseren som missforstår her, men artikkelforfatter. Business vil gjerne ha graispenger fra staten som de ikke har gjort seg fortjent til, og her er libertarianismen i mot dette at de skal motta skattepenger. Når et argument kommer fra libertarianere som da i kke går i favør av business, så bruker da denne kvasifilosofen på en annerledes måte. Fordi uansett hva libertarianere sier og mener, så må det være feil. Det passer jo ikke hans perspektiv… 

    Videre:

    Liberty and individual freedom is held to be embodied in the ideal conduct of business, much like “building character” is said to be embodied via sports. This doesn’t prevent criticism of any particular player as violating the rules of the game. But it does impose a mental block against seeing the *whole system* in a manner any way unfavorable, of examining negative effects from an *institutional* viewpoint.

    They’re like fanatical sports fans who worship a game in the abstract but also particular athletes for being dirty bums. It’s a case of being fans of the concept, not any particular individual. This is also something I go over a lot, but symptomatically, it doesn’t get across

    [Heller ikke her finner jeg noen gode argumenter i mot liberalismen, libertarianismen… Det som blir sagt først er jo forøvrig bare nonsense. Hva han forsøker å si er jo også litt uklart… ]

    And finally: “You’re a Communist”

    Not at all. I think business and markets are just great in a lot of areas. But I don’t think that is the sum total of civil society. Being against business-worship is hardly the same thing as government-worship. It in the inability to understand this idea which is the ultimate proof that Libertarianism Makes You Stupid.

    [I dette innlegget kommer det frem at personen har svært mye i mot libertarianismen, men at han argumenterer dårlig i mot det, eller ikke i det hele tatt. Eneste han har gjort er å omtale libertarianere og libertarianismen i negative ordlag, og tilskrevet den en masse personlige tolkninger. Kommet med mattematiske formler og det ene med det andre. Det eneste tilsynelatende gode argumentet mot libertarianismen er dette med å fjerne anti-diskrimineringslovene. Ja, det er en forståelig innvending, men det blir ikke argumentert noe særlig godt i mot dette. Verken for eller i mot for å si det slik. Det blir den samme typen argumentasjon som at dersom du gjør noe lovlig, så vil _alle_ gjøre det dagen etter type ting. Eller at man automatisk vet hva som kommer til å skje dersom man løser opp i ditt og datt. Artikkelforfatteren “vet” jo hva som skjer dersom antidiskrimineringslovene forsvinner. Poenget er likevel at de ulike gruppene har to vidt forskjellige forestillinger om hva som vil skje. Ingen av dem vet sikkert, da det ikke har skjedd og er tilfellet. Men artikkelforfatteren går ut i fra at alle ser for seg det samme som han når det gjelder årsak og virkning på området, og dermed fordummer han publikumet sitt bare ved dette. 

    Han avslutter med det useriøse vissvasset om at libertarianisme er business-worship, som da ikke er objektiv fakta, men hans egen tolkning og forståelse, og mener at han burde bli tatt seriøst når han mener libertarianisme er fordummende. Det er jo åpenlyst hva som er fordummende her med tanke på at han  utelukker så mye, og er ekstremt ensporet og negativ og ikke klarer å se nyanser…  På slutten prøver han også å styrke sin egen troverdighet: Han er den nedlatende og kritiske, og nedlatende og kritiske har jo alltid rett, ikke sant? For om man er nedlatende og kritisk, så har man automatisk rett, da man viser autoritet. 🙂   Sånn. Da har jeg fått brukt litt tid i dag på å vise hvor dårlig denne kritikken var… Og jeg har fått bevist at jeg har lest vissvasset de kom med, og som de kritiserte meg for å ikke ha lest… 

    Ha en god dag videre folkens! 

  • Sosialistisk Anarkisme?

    Skrevet 05.07.2018 kl.13:11 i http://turbonelloliberalismen.blogg.no

    Anarkismen som en sosialistisk ideologisk retning: vil ikke ideologien rasjonelt bryte sammen rent logisk før man har startet prosjektet med å innføre den?

    Venstresiden vil stadig påpeke at anarkismen er venstreorientert, og sosialistisk. Dette er jo også den historiske forståelsen av sosialisme.  Liberalister, og libertarianere, herunder anarkokapitalister, ser store problemer med sosialistisk anarkisme. Det kan illustreres her i min diskusjon med en sosialist på Ordet er Fritt – Ordet er ditt, på Facebook. 

    Sosialisten begynner med å skrive følgende:
    PÅSTAND
    Nordberg, du har fortsatt ikke forstått et døyt.
    Anarkisme er en gren av sosialismen, men er i motsetning til de andre sosialistene imot begrepet stat. Så, du kan si at Anarkistene går enda et steg lenger til venstre enn kommunister og rene sosialister, da de i tillegg til å fjerne kapitalistene, føydalherrene og industriherrene, også vil fjerne maktapparatet som helhet. Anarkismen ser nemlig på konstruksjoner som privat eiendomsrett, besittelser og landegrenser som tyveri. Noe det også er bare man blar seg lengt nok bakover i historien.

    Det er forøvrig greit å lage seg en egen forståelse av hva ting er, uten at det blir fakta uansett hvor mange ganger det blir gjentatt. 
    Det er bare å lese seg opp på wikipedia som har en god og dekkende artikkel om anarkisme.

    https://no.wikipedia.org/wiki/Anarkisme

    MITT LIBERALISTISKE SVAR:
    Ekte anarkisme har intet med sosialisme å gjøre. 
    Det lar seg rett og slett ikke gjøre. Se for deg en haug med autoritære sosialister, som nekter meg å eie eiendom. Nekter meg å beholde noe jeg har funnet f.eks. Hvis jeg bygger et hus på et land, så kommer noen anarkister å tar det fra meg, og bestemmer, slik myndighetene gjør, at jeg ikke skal få bo der… Vel da har du et styre, en mobb, som styrer. Da har man plutselig en stat… bare at de “anarkistene” velger å ikke kalle det det. De er ikke anarkister de som er på venstresiden, men håpløse irrasjonelle tullebukker.

    SOSIALISTISK PÅSTAND:
    Du er fullstendig historie- og kunnskapsløs Nordberg. Dine selvkomponerte definisjoner er fullstendig gale.  Anarkismen oppsto som en fraksjon av de første sosialistene, etter Marx, og er en kollektivistisk politisk ideologi. Det er mulig du blander anarkisme med anarkokapitalisme for alt jeg vet, men anarkisme er altså en sosialistisk ideologi. Anarkisme betyr heller ikke lovløshet men et samfunn i gjensidig respekt både overfor hverandre og de ressursene man har til rådighet, som ingen heller eier. Anarkismen har heller ingen myndigheter men består av små kollektive samfunn.

    https://snl.no/anarkisme

    https://no.wikipedia.org/wiki/Anarkisme

    Det finnes faktisk store verdensomspennende fellesskap eller foreninger som organiseres etter anarkistiske prinsipper og som teller hundretusener av medlemmer.  Tviler på at du klarer å gjette deg til hvilke disse er.

    LIBERALISTISK SVAR:

    Nå skal du få en utfordring av meg.
    Dersom jeg i et slikt anarkistisk samfunn, bygger et hus, og krever eiendomsretten til det. Jeg dyrker landet, og selger ting til andre, og andre gjør det samme. De investerer og bygger seg hus, og krever eiendomsretten på det. Evt. Man beholder den eiendommen man har i dag, og fortsetter å drive fredelig handel med andre, og i dette tilfellet er da samfunnet uten herskere; uten stat. Vi har altså ingen stat, men vi kjøper og selger, og vi har retten på den eiendommen som vi besitter.

    Dette kalles anarkokapitalisme.
    Den er kapitalistisk, og ikke sosialistisk.

    Under sosialistisk anarkisme, ville denne livsstilen vært ulovlig?
    Sosialisme er lovlig innenfor et anarkokapitalistisk samfunn, men sosialister er jo sterkt i mot kapitalisme, og sosialister vil forby alt de ikke liker…
    Vil ikke dette by på problemer for anarkiet?

    For hvem skal forby? Hvem skal håndheve loven om at “all eiendom er tyveri“?

    Hvorfor er den venstreorientert, eller sosialistisk?

    Er det fordi denne typen anarkisme er sterkt irrasjonell at man velger å kalle det sosialistisk?
    Sosialisme er jo et begrep som betyr irrasjonell i mine ører. Det er riktig at jeg har funnet på denne definisjonen, men dette ut i fra hva jeg vet om sosialisme.


    SOSIALISTISK PÅSTAND:

    Du kan ikke kreve eiendomsrett for marken huset ligger på skjønner du. Den er ikke din
    Du eier huset og det som befinner seg innefor dets vegger, men ikke det som er utenfor husets vegger.

    LIBERALISTISK SVAR:

    Hvem bestemmer det?
    Så jeg kan altså ikke eie noe eiendom?
    Hvordan skal da økonomien fungere?
    Hvorfor skal noen investere, risikere o.l for å kunne lage arbeidsplasser?
    I den neste setningen under, motsier du deg selv, og sier at jeg eier det som befinner seg innenfor mine vegger. 

    Vel, la oss gå ut ifra det: Kan jeg selge det som er innenfor dets vegger til andre? De får noe av meg, mot at jeg får noe av dem?
    Hvem håndhever denne eiendomsretten, altså retten jeg har til å eie det som er innenfor mine vegger?


    SOSIALISTISK IKKE-SVAR PÅ LIBERALISTISK SPØRSMÅL:

    Du må nesten legge vekk BIAS’en din for å forstå dette.
    Anarkisme er et non-kapitalistisk samfunn.


    LIBERALISTISK SVAR:

    Nei. Det jeg har å si, har ikke noe med hva du svarer. Jeg har stilt deg spørsmål som du finner vanskelig å besvare, eller ikke er mulig å besvare.
    Svarer du på spørsmålene mine, så kan vi se om venstre-anarki faktisk er mulig i praksis, og fremdeles være anarki. Sosialistisk anarkisme blir litt slik som:
    autoritærliberal, eller totalitær statsanarkisme, eller diktatorisk anarkisme, eller politistatsanarkisme, eller dumsmart, frimarkedsstalinist, eller rasjonell sosialist: Like håpløst, og en totalt selvmotsigende.

    Det er ikke noe feil med mitt svar og mine spørsmål.
    Ta deg tid til å besvare disse.

    I et anarkistisk samfunn – sosialistisk – slik du skisserer:
    Så er det lov å eie eiendom? Jeg kan eie et hus og det som er inni huset, og kanskje en hageflekk.
    Du må besvare spørsmålene ovenfor, ellers har du jo null troverdighet.

    Jeg sier at sosialistisk anarki, ikke er mulig, på grunn av den autoritære naturen til sosialisme. Det er en selvmotsigelse med andre ord. Det vil aldri fungere i praksis. Hvis du skal motbevise dette på noen måte, så må du jo først og fremst besvare mine spørsmål; om hva som ville skjedd innenfor denne ideologiske sosiale orden…

    Så det å eie noe er tyveri?
    Egentlig det dummeste jeg noen sinne har hørt.

    Men la gå… For argumentet ditt sin skyld.
    Så du kan altså ikke eie noe; fordi det å eie noe er tyveri?
    Så man kan altså ikke ha et hus, eller bil eller noe annet. Det er jo ikke ditt. Hvem som helst kan ta det. Men vel, ingen kan jo ta det, fordi det betyr jo at de eier det? Hvis alle eier det, så har alle eiendomsrett på det, og da er vel alle tyver… Hele logikken bryter sammen her. Men la gå… 

    Det er med andre ord ikke noe vits i å jobbe, eller jobbe hardere enn andre, fordi man vil ikke oppnå noe mer enn andre for det.
    Et sterkt urettferdig samfunn.

    Men la oss nå si at jeg lager meg et hus, og betaler vakter for å beskytte å ivareta det jeg anser som min eiendom, og som en anarkist mener er stjålet, hva da? Og alle gjør det samme. De leier tjenester av sikkerhetsselskaper som ivaretar deres eiendom, eller stjålet eiendom om du vil… Hva da?

    Du snakker om å ta land, fra dem som bodde der fra før.
    Men de hadde jo ikke eierskap til noe av det… De bodde rundt om kring, og hadde ikke noe systematisk oversikt over hvem som eide hva, så det var umulig å organisere det, når det kom utlendinger. Disse utlendingene hadde jo systematisert, tingene, på en morderne og oppegående måte som faktisk fungerer. 

    Det er riktig dette med land, men det er jo «førstemann til mølla»-prinsippet. Hvis ingen eier det fra før av, og man slår seg ned der, bearbeider/tar i bruk stedet, (bygger hus etc), så har man rett til å eie det. Det er umulig å gjøre om på det forfedrene har gjort før oss, med tanke på eiendom.

    Det er umulig å bare oppheve all eiendom og si at ingen eier noe, på dette tidspunktet, da alle som har eiendom har brukt mye tid og resurser i livet sitt på nettopp sin eiendom. Ingen andre har da bare rett til å ta det helt uten videre.

    Å si at alt dette skal eies sammen, i et sosialistisk anarki er en motsigelse: Noen må jo bestemme at det er denne definisjonen som du kommer med her som skal være loven i hele det såkalte anarkistiske samfunnet, altså det som skal være riktig definisjon med tanke på “tyveri“, og “eiendom“. Så hvem skal bestemme det?

    Jeg vil aldri godta det, og de fleste andre vil vel sannsynligvis ikke godta det.
    Så da må sosialistene overkjøre oss, og bestemme over oss, og dermed fungerer de på samme måte som en myndighet, og da er de da ikke anarkister per definisjon, fordi det betyr “uten hersker”, uten “noen over som bestemmer”. Men det sosialistiske anarkiet som du beskriver, det har herrer over samfunnet, og disse herrene bestemmer at “all eiendom er tyveri”… Eller noe i den retningen der, DU kan ikke eie eiendom. Du kan ikke selge noe, for det er ikke ditt. Du er dum som investerer i noe som helst, for det blir aldri “ditt” likevel, osv…

    Ser du hvor sterkt irrasjonell og dum denne anarkistiske sosialismen egentlig er? Og hvor autoritær den egentlig er?
    Den er jo faktisk mer autoritær enn den stat vi har i dag. Vi får i alle fall lov å eie eiendom… Selge, kjøpe osv… Alt dette er forbudt i et sosialistisk anarki, hvor anarkistene opptrer som staten og nekter folk å eie noe…

  • 73-åring sultet i hjel på Ahus

      Skrevet 05.11.2017 kl.14:06  på blogg.no 

    Man risikerer altså å sulte i hjel om man benytter disse “herlige” felleskapsgodene, selv om man har jobbet og slitt et helt liv for å betale for det! Og hvem står ansvarlige for hans død? INGEN!!! … Det er ingen som tar ansvar i en sosialistisk helsevesen. Ingen som står ansvarlige… I verste fall kan den som har glemt av pasienten bli sparket.

    Sosialdemokrat: «Når det kommer til helsevesenet er det kun staten som kan sørge for at alle innbyggerne får et likt tilbud til nødvendig helsehjelp.»

    Vil du påstå at 73 åringen ovenfor fikk et likt helsetilbud som alle andre 73 åringer?
    Og man er på ingen måte garantert nødvendig helsehjelp. Selv om du ikke tror på statistikk, eller gidder å lete opp statistikk på hvor mange som dør i helsekøer og som ikke får den hjelpen de har krav på fra det offentlige til tross for at de har betalt enorme summer i skatt for å få det, så er det altså en realitet. Vi betaler i dyre dommer for ting vi ikke er garantert med andre ord. I et privat system fungerer ikke dette. Får man ikke den hjelp man har forsikret seg mot og betalt for, så vil den som ikke gir hjelpen bli siktet for svindel, og må betale store summer i erstattning… De vil måtte komme i retten.

    Det er IKKE kun staten som kan sørge for nødvendig helsehjelp, men det er kun staten som kan levere et så dårlig tilbud som vi må ta til takke med i dag.

    Sosialdemokrat:
    «Et markedsstyrt helseapparat vil være tilgjengelig der hvor det er mest penger å tjene for selskapet.»

    Dette er antagelser. Dette vet du ikke. For du har ikke sett et eneste tilfelle av det, fordi vi ikke har et markedsstyrt helseapparat.
    Det er uansett feil, fordi det er ikke slik markedet fungerer. Du kommer med konklusjoner om dette uten å ha peiling på hvordan det faktisk fungerer.
    Dikter opp noe. Så skal dette taes for god fisk. Du sier du tviler på mine tall ovenfor, hva med å komme med dokumentasjon på at det du sier her er korrekt?
    Det foreligger ingen slik dokumentasjon noen steder. Det du sier kan du ha sagt om matvarer også. Matbutikker. La oss nå si at det var et matvesen, som ble styrt av det offentlige i all hovedsak, og så hadde du noen ytterst få gjennomregulerte matstasjoner som ble eid av det private… «Et markedsstyrt matvesen», ville du argumentert: «ville bare vært tilgjengelig der hvor det er mest penger å tjene for selskapet»… Så ser man hvor fjernt det er. 

    Faktum er at et markedstyrt helsevesen ville vært langt mer tilgjengelig og bedre utbygget enn det offentlige vi har i dag. Det ville vært billigere. Stort sett alle om ikke alle, hadde fått den hjelpen de hadde krav på, og behov for. Problemet mange sosialister peker på her, er overbehandling, altså at man kan risikere å få “for mye” behandling… Det er jo et ganske lite problem enn i Norge hvor vi har får dårlig utbygget tilbud, altså for lite tilbud…

    Sosialdemokrat:
    «Det vil føre til at mange pasienter faller utenfor. »

    Eller ikke. Faktisk er det mer sannsynlig at det er færre som faller utenfor, enn i dag.

    Sosialdemokrat:
    «Et markedsstyrt helsevesen kan heller ikke garantere nødvendig helsehjelp til alle, »

    Det kan ikke staten heller. Og det finnes det utallige eksempler på. Så mange at denne bloggen ville blitt mange mil om jeg skulle fått med alt.
    Så dette er ikke noe argument mot et markedsstyrt helsevesen. Siden det i dag i Norge, er slik at man ikke er garantert nødvendig helsehjelp..
    Faktisk så er det stor sannsynlighet for at man ikke får den behandlingen man trenger, og at man blir feilbehandlet, eller havner i helsekøer som man dør i. Eller blir satt på gangen i flere uker. Eller ligger med brukket rygg i mange uker før noen gjør noe med deg.

    Sosialdemokrat:
    «ettersom finansieringsmulighetene til den enkelte pasient, er det som avgjør om vedkommende får den hjelpen som trengs.»

    Nei… Vi lever i et samfunn og har mange mennesker rundt oss. Noe som betyr at din påstand, som fremsettes som et deterministisk faktum, altså at en ting alltid leder til en bestemt ting, ikke er korrekt. Faktisk så har de fleste et samfunn rundt seg med mennesker som mer enn gjerne vil hjelpe til om det skjer noe.

    Det er denne frivillige solidariteten og medmenneskeligheten frihetselskere som meg selv ønsker. Ikke denne påtvungne falske solidariteten som tvinger folk inn i systemer som skaper lidelse og fortvilelse… Et grunnleggende sosialistisk syn er at enkeltindividene i samfunnet er grunnleggende kynske og onde, og derfor må man ha en sterk og mektig stat som kan tvinge alle til lydighet og godhet.

    Uten staten er alle fortapte, i følge sosialistene. Og det er dette som gjør den så utrolig farlig. I sosialisters verden er politikere overnaturlige mennesker som er mer moralske enn resten av befolkningen. Det må nødvendigvis være slik siden de ser på tvang som eneste mulighet.. For liberalistene ønsker å ha et varmt samfunn der vi alle hjelper de svakeste, med helsehjelp om de trenger det.. Men dette tror ikke sosialister er mulig, siden sosialister anser befolkningen som grunnleggende onde og kyniske, slik at de ikke ville ha gjort dette helt frivillig… 

    Det er hovedsaklig her forskjellen ligger. Det er dette det koker ned i. Liberalister, dvs. Individualsiter, har stor tro på enkeltindividet, og ønsker frihet under ansvar, mens sosialister har ingen tro på mennesker, og må bruke tvang og overformynderi mot de som måtte være uenige for å trampe igjennom sin vilje, for å gi seg selv en følelse av at de er viktige, og at samfunnet ikke ville klart seg uten dem, og at hele verden ville blitt så utrolig urettferdig og ond om de ikke fikk hånden på rattet og styre som de ville. Dette er et problem. Og vi har sett hva denne mentaliteten har ført til, gang på gang på gang. 

  • Derfor ble Norge rikt

    
    
    
    
    

    Det er en utstrakt myte at det var Gerhardsen og Arbeiderpartiet som med sin korporatisme og planøkonomi bygget landet etter krigen. Heldigvis er det nå kommet historikere på banen som tilbakeviser denne myten. Sannheten er at Arbeiderpartiets sosialistiske planøkonomi holdt Norge tilbake i perioden etter krigen. Norge hadde en svakere økonomisk vekst enn resten av Vest-Europa.

    Det er også en myte at Norge var et svært fattig land for 100 år siden. Sannheten er at Norge var et av verdens rikeste land, men litt mindre rik enn England og de vest-europeiske landene. Årsaken til at vi ble rik var en kombinasjon av at vi førte en forholdsvis liberal økonomisk politikk gjennom 1800-tallet og første halvdel av 1900-tallet, og at vi fløt på den generelle bølgen av velstand som kapitalismen brakte til verden.

    Det er altså kapitalismen som har æren for at vi er så rike i dag. Den sosialistiske komponenten har utelukkende bidratt negativt.

    En annen myte som blir avlivd er forestillingen om at det var oljen som gjorde oss rike. Ja, den har utvilsomt bidratt til at vi har blitt rikest i klassen, men Norge var en velutviklet industrinasjon allerede før oljen kom. Utenlandsk kapital og driftige norske kapitalister gjorde Norsk Hydro til en betydelig industribedrift og industrialiserte Norge. Norske kapitalister var også sterkt representert innen shipping og bidro til å gjøre Norge til en av verdens fremste skipsfartsnasjoner, til tross for Gerhardsens ivrige forsøk på å sabotere.

    Det var i betydelig grad på bakgrunn av shipping-kompetansen at Norge var så godt posisjonert til å bli en oljenasjon. Mange land har olje, men få land har klart å bli rike på det.

    Ved en tilfeldighet har NRK nylig sendt en meget flott dokumentar om oljeeventyret. Den heter Olje! og kan sees i sin helhet på NRK Nett-TV i noen få dager til. Høyst anbefalt.

    Dokumentaren er herlig sett med liberalistiske øyne, for uten at det har vært skapernes intensjon har de samtidig dokumentert korporatismen og planøkonomien i praksis. Dokumentaren fremstiller norske politikere og byråkrater i embetsverket som heltene i historien som klarte å sikre norsk eierskap til kontinentalsokkelen, sikret at norsk industri fikk en del av kaka og temme de ville amerikanerne som ikke tenkte et fnugg på sikkerhet.

    Det skal nevnes at det faktisk fantes politiske helter i denne sammenhengen, nemlig Stavangers store sønn, Arne Rettedal, og miljøet rundt han. Arne Rettedal klarte nesten egenhendig å sikre at Stavanger ble oljebyen. I dokumentaren fremstilles dette som at Rettedal tok “snarveier”, eller sagt på godt norsk: han brøt loven. Normalt skulle det ta to år å få regulert et område til boligområde og få godkjent søknader på den tiden. Rettedal fikk det til på 14 dager.

    Et annet eksempel på Rettedals heltemodige innsats mot byråkratiet var å sikre ONS-utstillingen (Offshore Northern Seas) til Stavanger i 1974. For å få til dette trengte Stavanger en stor hall og kommunen fant et flott sted som passet perfekt: Tjensvoll. Det var bare få minutter med bil fra Stavanger sentrum og det var god plass og godt egnet til bygging. Det var bare et problem: området var regulert til jordbruk.

    Man kunne bare deregulere et visst antall mål per år og dette tallet var ganske nøyaktig halvparten av det som trengtes. Rettedal i sin sunne og fornuftige fleksibilitet spurte byråkratene inne i Oslo om det ikke var mulig å få deregulert 2 år på en gang og dernest ingenting neste år. Nei, stivbeinte, maktsyke byråkrater i Oslo brydde seg ikke om at ONS var viktig for Stavanger. De sa blankt nei. Rettedal var nødt til å finne en annen løsning.

    Han ble selvfølgelig svært lite begeistret for denne maktarrogansen som jo var så typisk for den korporatistiske landsfaderstaten Gerhardsen hadde bygget opp, så han fikk hjelp til å saumfare lovverket med lys og lykte etter muligheter for å omgå disse syke, meningsløse begrensningene. Løsningen han kom frem til ble i ettertid kjent som “den stavangerske midlertidighet.”

    Loven tillot nemlig oppreisning av såkalte “midlertidige bygg” på jordbruksområder, og “midlertidige bygg” ble definert som “bygg uten vegger”. Dermed ble byggingen av hallen satt i gang men man unnlot å sette inn veggene. Og så etter at dette midlertidige bygget var ferdigbygget argumenterte Rettedal at det var nødvendig med midlertidige vegger i dette midlertidige bygget for å arrangere ONS, og vips stod bygget klar mot byråkratenes vilje. Da Stavanger Aftenblad spurte om han brøt loven den gangen, var svaret «Vrøvl. Loven var feil».

    Rettedal var dypt hatet av byråkratene i Oslo etter dette. Ikke fordi han hadde gjort noe galt eller skadet landet på noen som helst måte, men fordi han hadde trosset deres vilje. I et land med diktatorspirer overalt var dette nok til å bli hatet.

    Jeg trekker denne historien frem som en heltehistorie for her var det en politiker som helt bevisst saboterte de sentralstyrende planøkonomiske sabotørene. Han brøt en lov som etter moralsk standard var kriminell og sikret med dette at oljeindustrien kom til Stavanger.

    Historien om oljen er historien om en sosialistisk bananrepublikk, full av korrupsjon, brutte avtaler og rå maktbruk. Men det er også historien om et industrieventyr og norsk kompetanse i verdensklasse, takket være restene av en liberal fortid som gjorde Norge til en rik industrinasjon på 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet.

    Norge er blitt styrtrikt til tross for at store deler av norsk politikk de siste 50 årene har blitt viet samme type politikk som ble ført i Sovjetunionen. Det forteller en god del om hvor utrolig fantastisk kapitalismen er til å skape velstand.

    Selv om vi forbinder Sovjetunionen med sosialistisk planøkonomi er det et faktum at det alltid var en liten andel privat næringsliv. Privateid jordbruk hadde på det meste aldri mer enn 4% av den dyrkbare jorden, men stod for mellom en fjerdedel og en tredjedel av jordbruksproduksjonen. Selv altså kun 4% kapitalisme var nok til å bidra til å forhindre sultekatastrofe i Sovjetveldet.


  • Grunner til å ikke stemme på eller støtte Arbeiderpartiet!

    Skrevet 16.09.2017 kl.20:24 på http://turbonelloliberalismen.blogg.no/

    Norges største parti, målt i medlemmer, og støttespillere har en fantastisk flott retorikk om alt det fine de vil gjøre, hvor glade de er i mennesker og skryter uhemmet av hvordan de bygget landet. De har mye av det samme politikken som det tyske arbeiderpartiet hadde før krigen (om man fjerner rasismen og imperialismen deres), som da også ville holde på med nasjonsbygging, og ha en sterk og dominerende stat som blandet seg inn med alt mulig rart av det som foregår ned til detaljer.

    Det kalles totalitær politikk det å skulle ha en stat som blander seg med alt som skjer i samfunnet. Siden det eksisterer en sterk frykt for at enkeltindividene i samfunnet kan handle egoistisk i et samfunn med stor frihet, vil arbeiderpartiet stadig arbeide i retning av mindre og mindre frihet for enkeltindividet, og gi større og større makt til arbeiderpartiet og politikerne til å ta flere og flere valg på våre vegne. De ser på den norske voksne befolkning som barn som de må passe på til en hver tid. Dette kalles på engelsk for «The nanny state».

    Problemet med arbeiderpartiets politikk er at den ikke fungerer i praksis i dagens moderne samfunn og økonomi. For eksempel, så økte fattigdommen  drastisk under det rødgrønne regimet sist gang de hadde fått makten. De satt i åtte lange år og alt forverret seg drastisk. Ikke bare fattigdommen økte, men alt av skoler og sykehus, jernbane og det meste ellers som staten har eierskap og nærmest monopol på, stod og forfalt kraftig! 

    Et annet problem med sosialdemokratiet og sosialismen er følgende:

    Hvis du er sterkt kritisk til Thatcher, burde du lese denne


    Her er noen nyheter fra norske medier som bekrefter mine påstander:

    https://www.dagbladet.no/nyheter/flere-fattige-med-rodgronn-regjering/62956557

    https://e24.no/makro-og-politikk/flere-fattige-barn-med-roedgroenn-regjering/20358648

    https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/GobrV/forfall-for-65-milliarder-i-norske-skolebygg

    https://www.aftenposten.no/norge/politikk/i/mBELp/Kraftig-forfall-under-de-rodgronne

    https://www.tu.no/artikler/okt-forfall-under-de-rodgronne/252514


    Jeg bare tenkte å ta et lite utdrag fra en av disse lenkene. 

    Overskrift:
    Flere fattige med rødgrønn regjering
    Etter åtte år med regjeringsmakt er det 15000 flere fattige barn i Norge.

    Artikkelforfatteren er selv AP’er og meldte seg inn i partiet for at han og hans familie, og samfunnet forøvrig skulle få ting gratis av arbeiderpartiet.
    Dette sier jo litt om tenkemåten og økonomiforståelsen til rådende arbeiderpartipolitikere. Det er et utsagn innenfor økonomien at: «There is no such thing as a free lunch». «Det finnes ikke noen gratis lunsj». Om du får den gratis, har bare noen andre betalt for den. 

    Faktum er at de tar blodpris for disse tjenestene gjennom en tvungen finansieringsløsning. Denne tvungne finansieringsløsningen som sørger effektivt for at vi ikke har noe valgfrihet av betydning innen de viktigste områdene som helse, og utdanning (…), og ikke kan velge bort dårlige tilbud til fordel for ønskede og gode tilbud, kalles «skatt». Det er systemet som straffer produktiv, og effektiviserende og generelt god adferd, mens belønner dårlig adferd. De har skatt på tobakk for at det skal bli mindre bruk av tobakk i samfunnet. De skattlegger alkohol kraftig for å kraftig begrense bruken. Det kan virke som en god ting siden det reduserer forbruket av disse helsefarlige tingene, tenker du nå kanskje, og det kan du ha rett i, men følg nå denne logikken helt til du kommer til skatt på arbeid. Skatt på arbeid er den desidert største skatten.

    Nordmenn må betale mellom 60-80% i skatter og avgifter, avhengig av hvor stort forbruk vi har. 36% i inntekt skatt, altså skatt på det arbeidet du gjør, og resten er da avgifter på varer og tjenester, og gjennomsnittlig må vi altså da betale. 

    Ikke glem det som tidligere ble nevnt, nettopp dette med at alt stod å forfalt under de rødgrønne, at byråkratiet vokste (noe som gjør at tjenestene blir langt dyrere) helsekøene vokste, færre og færre fikk den behandlingen de hadde krav og behov for. Tusenvis døde i helsekøer i påvente av behandling, osv.

    Jeg skrev denne artikkelen i Oppland Arbeiderblad hvor jeg kom med noen tall:
    https://www.oa.no/debatt/liberalistene/politikk/na-kan-du-stemme-pa-deg-selv-til-neste-stortingsvalg/o/5-35-413943

    Så hva fører all den skatten til? Den fører til store problemer.
    Overpriset helsevesen som fungerer dårlig, og blir mer og mer byråkratisk. 
    Det er ingen mekanismer i monopolet som sørger for en konkurranse som presser ned prisnivået, eller som effektiviserer tilbudene. Det er ingen konkurranse som fører til at dårlige foretak må gi opp eller forbedre seg, slik som i en markedsøkonomi. Tilbudene er svært begrenset og du har svært lange helsekøer:

    – 250 000 i helsekø hvert år
    – 3000 dør hvert år i helsekø i påvente av behandling
    – 2000 dør hvert år pga feilbehandling
    – 15 000 blir uføre hvert år pga feilbehandling
    – 40 000 til enhver tid får ikke noe hjelp fra NAV selv om de ifølge politiske løfter skal ha rett på dette

    Pengene blir på en måte beslaglagt av staten, og pumpet inn i statens monopoler i stedet for å være i arbeid i et dynamisk og konkurranseutsatt variert marked med stor bredde og valgfrihet.

    Alle disse problemene får man fordi de (arbeiderpartiet og deres like) ikke slipper kommersielle aktører til i noen særlig grad, og det offentlige opptar plassen og mottar penger uavhengig av kvalitet, ansvar og prislapp. Vi har ikke mangel på matbutikker i Norge, ei heller elektronikk, eller biler, eller hva det enn skulle være som det private leverer: Der er det er overflod, men innen for de sektorene som staten rår over er det sterkt begrenset og alt blir sett på som en utgift og en byrde. Det samme ser man er tilfellet i enda mer sosialistiske land som Venezuela og Cuba, Hellas, etc. Der har man dratt sosialdemokratiet enda lengre, og har fått enda større problemer. I Venezuela står folk i kø for å få mat, og myndighetene oppfordrer dem til å spise kaninene sine, fordi der er det jo staten som har tatt over ansvaret for maten. 

    Økonomiprofessorene som taler arbeiderpartiets sak (det er ikke så mange av dem), taler for en økonomi som likner veldig på markedsøkonomien, med noen få justeringer, hvor de mener det er rom for politikerne med formyndertrang å leke seg i. Hvis disse hadde hatt rett, eller de hadde hatt innflytelse overhodet over Ap, ville nok ikke fattigdommen økt så kraftig under dem samtidig som alt stod å forfalt,  men selvsagt er det ikke de som uansett vil kunne bestemme. Det er hva som er populært i befolkningen og partiet til en hver tid, ettersom arbeiderpartiet er et sterkt populistisk parti, dvs. baserer seg på det som er populært innenfor det som kalles “venstresiden”…

    Siden staten bremser all vekst i næringslivet og generelt sett velstanden, så er det fristende å tenke at den verdensomspennende venstresiden har funnet noe de kan bruke som en unnskyldning, eller et alibi om du vil, nemlig klimapolitikk.

    Ja, for dette med at sosialdemokratiet og blandingsøkonomien generelt sett fører til lavere verdiskapning, og færre arbeidsplasser; akkurat det har de nok funnet ut av på et tidspunkt. Og for ikke å miste makten for all evighet, på grunn av at det blir mer og mer kjent  hvordan sosialdemokratiske og sosialistiske samfunn utvikler seg, med mindre og mindre frihet for det enkelte individ, samt mindre og mindre bærekraftig økonomi,  så er det jo da fristende å tenke seg til at de forsøker å dytte klimapolitikk foran seg, og bruke den som argumentasjon for nettopp en politikk som fører til  lavere velstand i befolkningen. Ja, for er det noe sosialdemokrater er gode på, så er det å redusere velstand, ikke øke den.

    Som jeg var inne på tidligere, var det ikke arbeiderpartiet som bygget landet. En utdypende artikkel om det kan man finne her. Arbeiderpartiet hadde den gang da, langt mer liberalistisk politikk. Det var ikke fordi de var liberalistiske, nei absolutt ikke, men de startet opp i en liberalistisk økonomi, og et liberalistisk Norge, som hadde en grunnlov (også liberalistisk) som forbød innskrenkninger i næringsfriheten (det stod: Innskrenkninger i næringsfriheten, må ikke finne sted).

    Det var i denne frie økonomien at Ap fikk makt til å begrense friheten sakte men sikkert, og hvor de til nå har klart å sette landet i gjeld opp etter ørene, og hvor de har klart å bruke opp alle oljepengene våre. Landet vokste ikke av frihets-begrensningene og monopoliseringen Ap holdt på med, men fordi landet hadde en av verdens frieste økonomier og en sterk og god beskyttelse av eiendomsretten. 

    De har til nå også brukt opp hele oljefondet!  (Nettavisen: «Norge går med rekordstort underskudd – og mer enn hele oljefondet er lovet bort»
    Pengene er der jo, men de er lovet bort i senere pensjonsforpliktelser, så de kan ikke bruke av dem. Likevel kan du lese om hvordan røde politikere i kommuner fra nord til sør; sløser som fulle sjømenn med skattepengene ( Les her på @sløseriombudsmannen på facebook.)

    Her forklarer professor Grytten hvordan den liberalistiske økonomien og politikken førte til stor velstand i Norge, ja faktisk til at Norge ble blant de rikeste i klassen, dette før arbeiderpartiet begynte å leke seg med planøkonomi innenfor de viktigste sektorene som skole og helse:

    Og selv om vi har olje som da skal komme nasjonen til gode, så må vi betale blodpris for bensin og diesel… Og vi må betale over halvparten av det vi tjener på å jobbe til staten. 

    Når det gjelder dette med hvordan de skyver ‘menneskeskapte klimaendringer’ foran seg for å kunne klare å overbevise folk om å gi dem enda mer makt og kontroll med samfunnet, og føre mer av den samme ødeleggende politikken som man ser resultatene av i Hellas, Cuba, Venezuela etc, så  har man aldri før sett noen tatt til orde for å arrestere og fengsle folk som er kritiske til enkelte ting innen forskning og vitenskap… Men i denne sammenhengen, er det faktisk enkelte som har tatt til orde for det.

    De går så langt som til å stemple det de kaller «klimafornektere» som «massemordere» da de mener disse vil ødelegge jorden og livsgrunnlaget på jorden. Jeg er verken det ene eller det andre. Jeg har ikke peiling på klima eller klimaendringer overhodet, så jeg er bare en observatør av hva som foregår i den politiske verdenen; på de ulike sidene, og leser nyheter fra mange forskjellige typer kilder.

    Jeg har også sett at venstreorienterte politikere, og deres tilhengere mobber og henger kraftig ut alle de vitenskapsmenn eller professorer og liknende som måtte være skeptiske eller uenige. Når vitenskap og politikk blandes sammen på denne måten, kan det bli stygt. Karl Marx mente at sin ideologi – altså kommunismen – var fundert på vitenskapen også.  

    Det medførte at kommunismen fikk fotfeste og at Russland ble til Sovjet Unionen, der hvor de forfulgte og drepte kristne, samt eiendomsbesittende kapitalister. Det eneste aksepterte livssynet der, ble vel i praksis ateismen, og den eneste aksepterte politiske ideologien, var kommunismen. Alle andre kunne forvente seg å bli sosialt utstøtt, mobbet, trakassert, forfulgt og de risikerte livet.

    Samfunnet gikk til helvete, og tar man seg en tur til Russland den dag i dag, som jeg personlig har gjort (enda det ikke var særlig lenge, men ca tre-fire timer i Moskva), så ser man tydelig hva slags skade denne kommunistiske og sosialistiske ideologien som skal ha vært basert på vitenskapen har gjort med landet… De henger svært langt etter, og du får en følelse av å reise langt tilbake i tid når du tar en tur dit.

    Siden klimaet truer verden – i følge de fleste forskere og forskning på temaet generelt (og mainstream media)  som er finansiert av de samme politikerne – så har de ordnet seg med et alibi for å sørge for lavere verdiskapning enn nødvendig, og frihetsberøvende-politikk, da de påstår at dette er den eneste muligheten til å redde menneskeheten fra klimaendringene og den verdensomspennende apokalypsen det vil medføre.

    Dette alibiet gir dem altså mange gode grunner til videreføre sosialdemokratisk politikk, som da består helt enkelt av følgende ting:
    Forbud, påbud og generelt sett frihetsbegrensende lover, regler og forordninger. Samt øke skattene. Det er dette politikerne kan gjøre, og lite mer. Dette er deres verktøy som de mener de kan løse all verdens problemer med. 

    Politikerne kan ikke drifte noe som helst samfunn, slik mange tror. Det er heller ikke staten og politikerne som får «ting til å gå rundt». Det eneste politikerne kan gjøre er å begrense friheter, og ta penger fra befolkningen. Den kan bruke makt mot enkeltindividene. Det er den god på. Vi mener at man burde begrense denne makten til kun det helt nødvendige.

    Vi må ha rettsikkerhet! Alt annet kan det sivile samfunnet ta seg av! Dvs. alt som ikke kan bruke statsmakt. Det er ikke nødvendig å bruke statsmakten til verken å sørge for et sosialt sikkerhetsnett som sørger for at alle har det de trenger til å leve ett godt liv eller et så godt liv som mulig, eller drive helse, eldreomsorg eller skole… Sivile, frivillige, og det private markedet kan ivareta interessene til befolkningen på en langt bedre måte, på alle områder enn det staten kan, og vi vil få et sterkt velstående samfunn, med enorm valgfrihet og sterk utvikling.

    I dette samfunnet vil man ikke se store finanskriser som rammer hele land, osv. Og man vil ha en svært sunn markedsøkonomi som sørger for å gradvis gjøre alt bedre, skape mangfold, og tilgjengelighet. Helsevesnet vil være bedre utbygget og tilgjengelig, og være billigere enn i dag, og flere vil få den hjelpen de trenger.

    Ofte kommer sosialister her drassende med “USA argumentet”, men da må vi liberalister alltid forklare dem at USA likner mer ett fascistisk land enn et liberalistisk, vi må forklare for dem at USA er en forvokst velferdsstat, men at de har over tre hundre millioner innbyggere mer enn Norge, og så forklarer vi hvordan staten blander seg inn i stor detalje med alt som angår helse og alt annet der, og hvordan dette igjen gjør at prisnivået på forsikringer og annet skyter i været.

    Det er påbudt med helseforsikring (obamacare) og da kan forsikringsselskapene skru opp prisen så mye de vil, for folk kan jo ikke velge det bort! Og konkurransen fungerer også dårlig når man forbyr amerikanske borgere å kjøpe helseforsikring fra andre tilbydere utenfor sin delstat, osv. Det er svært mye mer også som sørger for at markedet ikke fungerer som det skal for å at konkurransen skal fungere ordentlig!

     Kort og godt: USA er ikke liberalistisk, de er svært langt i fra å være det! 
    De regulerer økonomien sin mer enn det Norge gjør, og er dermed på mange måter mindre kapitalistisk, til tross for at de har noe lavere skatter.  
    Norge og USA deler fortid sammen med en liberalistisk rettsstat som da har gjort landene våre til verdens rikeste og beste samfunn. Men begge land har gått i retning av mer og mer statlig styring, og mindre og mindre frihet, både sosialt og økonomisk!

    Men vi liberalister må huske på at hver gang disse sosialistene kommer drassende med sine “amerikanske tilstander”-argumenter, kan vi peke på Cubanske tilstander, eller Venezuelske tilstander eller til og med Nordkoreanske tilstander, som er hundre tusen ganger verre enn “amerikanske tilstander”.

    Helsevesnet er hundre tusen ganger verre der, selv om alle der visstnok skal ha “rett til gratis helsehjelp”…  Og likheten mellom folk er jo også slående… Det det er minimale forskjeller i Venezuela på fattig og rik! Alle er akkurat like fattige og det står like dårlig til med alle som bor der. Alle blir oppfordret til å spise kaniner! 

    Dette innlegget ble veldig langt, men det er fordi jeg hadde så mangt og meget på hjertet for denne gang.
    Men nå får jeg avslutte!;-) Hyggelig at du tok deg tid til å lese det jeg hadde på hjertet! Jeg får vel avslutte med følgende setning:

    Hvis du vil ha et fritt og velstående samfunn, støtt Liberalistene! Eventuelt meld deg inn, og delta i vår kamp for fred og frihet og ingen ting gratis! 
     

  • Kapitalisme og sosialisme

     Skrevet den 27.01.2015 kl.14:50 på Blogg.no 

    Sosialistene vil så gjerne avskaffe kapitalismen og kjemper for en fredelig sosialistisk revolusjon. Men dette er selvmotsigende. Kapitalisme er nødvendigvis fredelig, og sosialisme er nødvendigvis basert på tvang.

    Kapitalisme – frihandel, markedsøkonomi – innebærer at privatpersoner (evt. frivillige sammenslutninger) benytter sin eiendom, som de selv kan disponere slik de ønsker, til å produsere varer/tjenester, og så tilby disse for salg. Private bedrifter produserer det som de tror andre mennesker ønsker å kjøpe, og produserer dette for selv å tjene penger – intet salg, ingen fortjeneste. Prisdannelsen er fri, og tilbud og etterspørsel balanserer. De som produserer det mange ønsker å kjøpe tjener mye penger, de bedriftene som produserer det folk ikke ønsker å kjøpe må legge ned. Hvorvidt selger/kjøper befinner seg i et annet land spiller ingen rolle, kapitalismen innebærer frihandel over landegrensene. Dette er kapitalisme – et system hvor kun frivillig samkvem mellom mennesker er tillatt, og dette systemet fører til økende velstand.

    Sosialisme det motsatte system: her skjer produksjon etter statlig pålegg og diktat – det som produseres skjer etter statlig vedtatte planer, og det er politikere som bestemmer hva som skal produseres, ikke individer som velger mellom alternativer på et fritt marked. Her er det statlig bestemte priser, noe som fører til overproduksjon (kjøttberg, melkehav) eller manglende tilbud, som igjen medfører køer og ventelister (som i vårt helsevesen idag). Her er ingen mulighet for kreative mennesker til bare å starte opp bedrifter, de må stille seg i køer til det offentlige for å få konsesjoner, løyver og tillatelser. Her må alle næringsdrivende fylle ut hundrevis av skjemaer hvert år. Her er ingen mulighet til å bli rik ved å tilfredsstille andres ønsker og behov – en eventuell fortjeneste går til statskassen f.eks. ved hjelp av en sterkt progressiv inntektsskatt. Dette er sosialisme, et system som demper all verdiskapning, og dette systemet har alltid ført til fattigdom, nød og elendighet.

    Venstresiden ønsker å styre og dirigere all økonomisk aktivitet, og dette må gjøres med tvang og vold. Dette er noe vi tydelig har sett flere eksempler på. Sosialistene i ATTAC og deres sympatisører har brukt vold og hærverk for å markere motstand mot øket internasjonal frihandel – og hvis man vil hindre handel over landegrenser, må man jo bruke tvang. Rød Ungdom krenker forfatteres/forlags rettigheter ved ulovlig å legge lærebøker ut på Internet. Tidligere har sosialister i forbindelse med streiker brukt vold for å hindre folk som er villige til å arbeide i å komme inn på arbeidsplassen, folk som har vært villig til å arbeide er blitt trakassert, osv.

    Sosialisme er tvang, og vil føre til fattigdom (som vi så i Øst-Europa og som vi ser i Nord Kora og på Cuba), kapitalisme er frihet og fører til velstand (som vi f.eks. så i Hong Kong). Man får ved å lese avisene inntrykk av at nå har kapitalismen nærmest vunnet, men sannheten er at ufriheten øker stadig, og alle de store partiene som stiller til valg ønsker mer offentlig styring og at det offentlige stadig skal ta seg av flere oppgaver. Det er kun ett parti i Norge ett parti i Norge idag som vil bevege samfunnet i retningen av øket individuell frihet og mer kapitalisme, og det er Liberalistene. Min stemme går til dem.

    5 kommentarer

    27.01.2015 kl.15:00 Sosialisme er nødvendigvis ikke udemokratisk, SV er jo et demokratisk sosialistisk parti. Du sier at liberalisme/libertarianisme er bra, men Norge og Hong Kong er ikke rene kapitalistisk samfunn. Faktisk, så blander de elementer av både sosialisme og kapitalisme. De landene som faktisk har veldig økonomisk liberale systemer er lavt i Human Development Indeksen, som du kan sjekk selv. Mens Norge, Sverige, Danmark og Finland er i topp-ti, som alle følger den Nordiske modellen hvilket er langt fra libertariansk.

    Lars Jøran

    27.01.2015 kl.15:17 Anonym: Demokratisk, betyr folkestyre. Det er mange måter å legge opp det på. Sosialisme er vel ubegrenset flertallsstyre. Da kan du ikke selv bestemme over ditt eget liv, dine egne penger, eller eiendom. Det er til en hver tid flertallet som bestemmer over deg.

    Jeg sier ikke at libertarianisme er bra. Jeg sier at liberalisme er bra. Det er to ganske forskjellige ting. Du kan lese om det her:

    https://vegmar.wordpress.com/2011/05/03/libertarianismen-et-objektivistisk-perspektiv/
    og her:
    http://liberalismen.no/hva-er-forskjellen-pa-liberalisme-og-libertarianisme/

    Det stemmer at Norge og Hong Kong ikke er rene liberalistiske land. De er kapitalistiske. Hong Kong er det stedet i verden med mest økonomisk frihet. Det samme gjelder Norge, som da var en liberalistisk rettsstat, med noen få avvik.

    Blander man sosialisme og kapitalisme, så får man sosialdemokrati, altså en blanding mellom det som fungerer, og det som ikke fungerer. En blanding mellom planøkonomi og markedsøkonomi. De som får penger uansett uavhengig av kvalitet og innsats, og de som får penger basert ene og alene på kvalitet og innsats osv.

    27.01.2015 kl.15:35 Demokrati har en klar definisjon, det betyr ikke folkestyre selv om det etymologisk gjør det. Det er ett system der gyldige statsborgere kan stemme, ikke et system der alle har kontroll over faktorene av produksjon. Hvis du vil at alle skal kontrollere økonomien, da støtter du kommunisme og ikke libertarianisme eller liberalisme. Det er også feil å si at sosialisme ikke lar deg “bestemme over ditt eget liv”. Det er en overdrivelse, sosialisme bare tar vekk økonomiske friheter.

    Liberalistene(partiet) følger libertarianisme, de vil fjerne alt untatt poltiet, forsvaret og domstolene. Norge har ett system som kan godt kalles sosial demokratisk, mens Hong Kong sitt er sosial liberalistisk. De er i praksis, lignende ideologier. Fokuset er på at alle folk har en sjanse til å være suksessfulle, at staten hjelper med helse, fattigdom og utdanning. Det er det den Nordiske modellen bygger på.

    Det er ikke noe galt med dette, det har ett veldig liberalt land som USA skjønt også. Obamacare, social security, social benefits og annet er eksempel på det. Sverige sin økonomiske vekst er på lik linje med resten av de raskt-utviklende landene i Europa, men det har jo en sterk stat også. Forskjellen er at Sverige er ett mye bedre land med mindre økonomiske problemer.

    Lars Jøran

    27.01.2015 kl.16:36 Anonym: Kommunisme er ikke noe system der hvor alle kan ha kontroll over produksjon heller.
    Enkeltindivider har ikke noe de skulle sagt. Alt er her egentlig basert på populisme. Flertalls-tyranni, eller man har et proletariatets diktatur, der noen sitter på toppen og totaldirigerer hele økonomien, slik som i Sovjet.

    Tar man vekk økonomiske friheter, så tar man også vekk friheten.
    Det ene er avhengig av det andre. Fri økonomi, innebærer at frie mennesker, og frie mennesker innebærer fri økonomi. Det er frihet til å drive handel med hverandre, osv.

    I et kommunistisk, eller sosialdemokratisk samfunn, så kan man ikke bestemme selv over sine egne penger, sin egen kropp, eller eiendom. Du kan ikke selv bestemme hva du skal spise, drikke, røyke. Du kan ikke selv bestemme hva slags helsetilbud du skal betale for og ikke. Du blir tvunget til å betale for en drøss med ting du ikke kommer til å benytte deg av, osv. Altså du bestemmer ikke over produktet av ditt eget arbeid. Du og ditt arbeid tilhører staten, ikke deg selv.

    Partiet liberalistene følger ikke libertarianisme. Liberalistenes politikk skiller seg fra libertarianisme. Det er altså to ulike ting. Det står godt forklart i de lenkene jeg gav deg. Statens eneste legitime oppgaver er politi, rettsvesen og millitære. Alt annet burde det sivile samfunnet ta seg av. Da vil man se at ulike aktører konkurrerer mot hverandre om å tilby best mulig helsestell osv, for en billigst mulig penge. I dag er dette over tre ganger så dyrt som det ville vært privat. Betale det må vi uansett, da alle skal ha lønn for det de gjør.

    Staten burde ikke levere disse tjenestene du nevner, da de på ingen måte vil være bedre på å levere dette enn aktører som konkurrerer mot hverandre om å levere best mulig tjenester osv.
    Alle kan lykkes i et slikt samfunn. Kapitalisme er det mest effektive å fjerne fattigdom på. Det ser man jo på statistikker over de mest økonomisk frie landene og de minst frie. De som har størst økonomisk frihet, har også minst problemer med fattigdom osv.

    Den norske modellen er ikke annet enn et system basert på tvang. Dette er unødvendig da flertallet frivillig ville ha betalt for et godt sikkerhetsnett som bl.a tok seg av de som ikke ville klart seg uten hjelp fra flertallet og så videre. Tvangen medfører at tjenester av dårlig kvalitet fortsetter å få penger, og fører til at tilbudene forfaller. Dette er jo helt avhengig av hva slags politikere som sitter, og hva slags prioriteringer disse gjør, og hvor mye de tar inn. Poenget er at statlige offentlige institusjoner bare blir dyrere og dyrere, og mindre og mindre effektive ved tiden. I motsetning til markedet hvor alt fungerer motsatt på grunn av at man der har en prismekanisme og konkurranse. Samt et press på seg for å gjøre det bra, for ikke å gå konkurs.

    USA har ikke skjønt noen ting. De går i feil retning. Det som gjorde landet rikt, og som løftet folk ut av fattigdommen der, var den politikken de hadde i begynnelsen. Det var det som skapte overflod. De landene i dag som er vellykkede, har alle tidligere basert seg på frihandel, og markedsliberalisme. Obamacare er sterkt skadelig du kan se en video hvor en professor omtaler det her:

    Sverige ble også et rikt velstående land (uten olje) pga at de har hatt en av de mest liberalistiske landene i verden.

    Du kan jo se denne videoen av økonomiprofessor Yaron Brook, som tar opp dette med de nordiske landene og den norske modellen osv:

    Og her holder han foredrag på Universitetet i Bergen:

    Liberalist1

    28.01.2015 kl.11:51 @Anonym

    Det systemet vi har i Norge er et representativt parlamentarisk system, hvilket er ganske forskjellig fra et ekte demokrati. Ellers skriver du at sosialisme ikke nødvendigvis er udemokratisk… men det kommer vel helt an på hva man definerer som demokrati!? Dersom definisjonen av demokrati er at vi hvert fjerde år kan få levere inn en lapp hvor vi skriver hvem som skal være våre herskere de neste fire årene, da kan man vel si at vi har demokrati i Norge. Personlig så kan jeg ikke se at det systemet vi har i Norge er spesielt demokratisk når man så til de grader overkjører mindretallet (ref. sperregrenser og utjevningsmandater).

    Når det gjelder dagens politiske system: dagens system er et system der staten ender opp med å ta på seg flere og flere oppgaver etterhvert som politikerne lover mer og mer for å tekkes sine velgere. For vi må faktisk huske at velgerne ikke er dummere enn at de stemmer på de partiene som lover de mest av våre skattepenger. Problemet med dette er imidlertid at man til slutt ender man opp med et system der staten bestemmer hvilket sykehus du skal være tilknyttet, hvilken skole du skal gå på, hvilken pensjonsordning du skal ha, osv, osv. Da mener jeg at det har gått alt for langt. Dette er sosialismen i et nøtteskall.

    Ellers må du huske på at Norge var liberalistisk i tiden etter 1814, og grunnloven gikk da langt for å sikre enkeltindividets rettigheter. Dessverre ble grunnloven i stor grad “kuppet” ifbm innføringen av parlamentarismen (all makt i denne sal), og siden den gang har velgerne alltid stemt på de politikerne som gir de mest.

    – Stem på oss så får du ‘gratis’ sykehus”.

    – Nei stem på oss så gir vi deg ‘gratis’ sykehus og ‘gratis’ skole”.

    – Nei oss, vi lover å gi deg ‘gratis’ sykehus, ‘gratis’ skole OG ‘gratis’ velferd”.

    Og sånn går nu dagan. Dessverre er ingen av disse tingene gratis, de koster oss massevis av penger over skatteseddelen og en mililon forskjellige avgifter. USA er et slikt land, Sverige er et slikt land, Norge er et slikt land… ja de aller fleste Europeiske land kjennetegnes av tre følgende ting:

    – en stor statlig sektor med masse byråkrati.

    – omfattende velferdsordninger.

    – høye skatter og avgifter for å finanisere nevnte velferdsordninger.

    Videre: hva er felles for de fleste europeiske land og USA? Jo: de sliter med massive budsjettunderskudd og økende arbeidsledighet, forårsaket av sosialitiske politikere som oppnår parlamentarisk flertall ved å love sine velgere gull og grønne skoger. Så hvor ligger feilen? Hos politikerne? Hos velgerne? Hos systemet? Personlig synes jeg hele systemet er på bærtur.

    Mvh Liberalist1

  • Staten forårsaket finanskrisen

    Innlegget ble opprinnelig skrevet på blogg.no den 05.10.2016 kl.15:21

    Finanskrisen og statens rolle

    Finanskrisen ble skapt av statlige reguleringer som påla bankene å låne ut penger til folk uten økonomisk sikkerhet. Målet var å sikre alles mulighet til å eie et hjem, men da mange ikke kunne betale tilbake lånene, trådte statens “garanti” inn, og bankene fikk bailouts. Dette statlige inngrepet skapte et boligkrakk og en omfattende finanskrise, et direkte resultat av reguleringer i banksektoren.

    Kunstig lave renter og økonomisk boble

    Sentralbankene spilte også en stor rolle ved å sette kunstig lave renter, som førte til overforbruk og høy gjeld. Økonomen Ludwig von Mises advarte mot hvordan slike inngrep skaper en falsk illusjon av vekst, samtidig som økonomiske bobler bygges opp og uunngåelig må sprekke. Dette viser de destruktive konsekvensene når staten går inn og manipulerer markedene.

    For å forstå disse mekanismene bedre, kan vi trekke frem Ludwig von Mises’ ord om statlig innblanding:

    Ludwig von Mises

    “Det er ikke en ekte markedsøkonomi når staten setter premissene for hvem som kan låne, og til hvilken pris.”

    Dette sitatet belyser hvordan statlig regulering forstyrrer den naturlige balansen mellom sparing og investering og svekker tilliten til markedets evne til å regulere seg selv.

    I denne videoen gir den anerkjente økonomen Thomas Sowell en dypere forståelse av hva som faktisk lå bak finanskrisen i 2008. Sowell forklarer at krisen ikke startet i finanssektoren, som ofte antatt, men heller i det amerikanske boligmarkedet.

    Han beskriver hvordan politiske tiltak og reguleringer presset banker til å gi lån til personer med lav kredittverdighet, for å oppfylle idealet om bredere boligkjøp og eierskap. Når boligprisene begynte å falle, satt mange igjen med lån de ikke klarte å betjene, og verdien av boliglånsbaserte verdipapirer falt drastisk.

    Sowell peker på at dette initierte en kjedereaksjon som destabiliserte hele finanssystemet, noe som til slutt førte til en global økonomisk krise. Gjennom videoen understreker han hvordan politisk styring av markedet kan få utilsiktede og vidtrekkende konsekvenser.

    Neste video gir et dypdykk i hvorfor Tom Woods mener at det ikke var deregulering som utløste finanskrisen i 2008. Woods argumenterer for at de fleste tilfeller av deregulering, som for eksempel oppheving av rentetak på sparekontoer eller fjerning av restriksjoner på interstate bankfilialer, ikke var relevante for krisen.

    Han forklarer også at Glass-Steagall-lovens delvise oppheving i 1999, ofte nevnt som en årsak, heller ikke var en avgjørende faktor, ettersom mange av de mest kriserammede institusjonene opererte uavhengig av disse reguleringene. I stedet peker Woods på at krisen kom som et resultat av dårlige utlånsbeslutninger, og viser til at budsjettene og bemanningen hos tilsynsorganer faktisk økte i årene før krisen, noe som tyder på at det ikke var mangel på regulering, men ineffektivitet i reguleringspraksisen.

    Som vi ser i videoene, oppstår økonomiske kriser ofte når politiske tiltak og reguleringer forstyrrer markedet. Thomas Sowell forklarer hvordan statlige inngrep i boligmarkedet førte til risikable lån og til slutt utløste finanskrisen i 2008, mens Tom Woods viser at det ikke var deregulering, men snarere dårlig implementerte reguleringer og bankenes dårlige utlånspraksis som forverret situasjonen.

    Friedrich Hayek

    “Når staten griper inn for å regulere økonomien, hemmer den markedets naturlige balanse og leder til kriser.”

    Hayek viser her hvordan statens reguleringer kan skape usikkerhet og en skjevfordeling av ressurser, noe som igjen fører til kriser. Markedet trenger frihet for å kunne tilpasse seg naturlige økonomiske svingninger.

    I denne videoen diskuterer Tom Woods hvordan den amerikanske sentralbanken (Federal Reserve) og tilhørende reguleringssystemer har bidratt til økonomiske kriser ved å skape kunstige boom-bust-sykluser. Woods forklarer at sentralbankens praksis med å pumpe penger inn i økonomien holder rentene kunstig lave, noe som fører til risikable investeringer og svekket lånestandard blant bankene. Woods peker også på at den statlige tilstedeværelsen av ‘sikkerhetsnett’ for banker skaper en såkalt moralsk risiko, der bankene tar større risiko i tro på at de vil bli reddet ved krise. I tillegg viser han til at historiske bankkriser ofte er knyttet til reguleringer som hindrer diversifisering og gjør bankene mer sårbare for økonomiske nedgangstider.

    Økonomen Murray Rothbard påpekte dette viktige poenget i sitt syn på markeder:

    Murray Rothbard

    “Et fritt marked klarer bedre å tilpasse seg endringer enn en økonomi styrt av statlige intervensjoner og subsidier.”

    Rothbard fremhever her hvordan frie markeder tilpasser seg naturlig, noe som skaper stabilitet over tid. Statlige inngrep fører derimot til et kunstig skapt system som kollapser når de økonomiske realitetene inntreffer.

    Vegard Martinsen tar her for seg hvordan finanskrisen ikke var et resultat av det frie markedet, men av statlige inngrep og reguleringer i banksektoren. Han forklarer hvordan politisk innblanding, spesielt gjennom statlig garanterte banker og forskrifter som Community Reinvestment Act, presset banker til å gi lån til kunder uten tilstrekkelig kredittverdighet. Dette destabiliserte markedet og bidro til krisen. Han argumenterer for at statlige redningsaksjoner kun forverrer problemene, og at frie markeder må få håndtere konkursprosesser for å sikre en sunn økonomisk utvikling​.

    Israel Kirzner

    “Økonomisk vekst kommer av entreprenørskap og innovasjon, ikke av statlig regulering.”

    Kirzners sitat setter fokus på hvordan innovasjon drives av friheten til å prøve og feile, en frihet som ofte hemmes av byråkratiske barrierer og reguleringer.

    Henry Hazlitt

    “De beste økonomiske løsningene oppstår når markedet får operere fritt uten statlige forvrengninger.”

    Hazlitt påpeker her at økonomisk suksess best oppnås gjennom frihet, hvor markedskreftene kan styre uten inngrep som forvrenger tilbud og etterspørsel.

    Konklusjon: Gjennomgangen viser at finanskrisen ikke ble forårsaket av frie markeder, men av et regime av statlige reguleringer som undergravde markedsbalansen og stimulerte spekulativ adferd. For en stabil økonomi må vi tillate at markedskreftene fungerer fritt, uten forstyrrende inngrep.

  • The Mythology of Roosevelt and the New Deal

    I diskusjoner med sosialdemokrater vil man stadig høre i amerikansk politisk sammenheng at, ikke bare var det laissez faire som sørget for finanskrisen (noe jeg har skrevet om her i denne bloggen tidligere) men også kommer påstanden om at Roosevelts New Deal reddet situasjonen, og at den i det hele tatt var fantastisk. Vel her er et ganske så annet og langt bedre perspektiv rundt dette temaet:

    https://fee.org/articles/the-mythology-of-roosevelt-and-the-new-deal/

    Denne er også bra!