What is Libertarianism? – a critic’s view
People who venture into electronic discussion areas will invariable encounter an ideology called Libertarianism. In fact, it is said
Libertarianism (pro, con, and internal faction fights) is *the* primordial netnews discussion topic. Anytime the debate shifts somewhere else, it must eventually return to this fuel source.
So what is this belief-set, and why is it so popular in certain subcultures? The following is an outsiders view of Libertarianism.
From proponents, you might be told
The Libertarian way is a logically consistent approach to politics based on the moral principle of self-ownership. Each individual has the right to control his or her own body, action, speech, and property. Government’s only role is to help individuals defend themselves from force and fraud.
However, I regard the Libertarianism as a kind of business-worshiping
cultish religion, which churns out annoying flamers who resemble
nothing so much as street-preachers on the Information Sidewalk.
[Så allerede her begynner det irrelevante tøvet i artikkelen.
Forfatteren gir sitt eget syn, og sine egne definisjoner, og sin
forståelse.
Han sier at han oppfatter libertarianisme som en form for foretnings
tilbedende kult religion, som om hans oppfatning har noen som helst
verdi som et argument mot de argumentene som libertarianere har, eller
noe som gjør libertarianere dumme. Det er ikke noe argument, men påstand
som da viser hvordan han ser på ideologien. Det er heller ikke korrekt
det som blir sagt. Libertarianere er åpenbart tilhengere av kapitalisme
og marked, og business, og dette er simpelt hen fordi det er det beste
systemet til å generere velferd, og det er basert på frivillig
handel/interaksjoner menneskene i mellom, i motsetning til sosialismen
som i all hovedsak er basert på tvang og overformynderi]
Videre:
In order to understand how one gets from the “moral principles” above to the sort of fanatical proselytizing seen everyday on discussion lists, it’s important to grasp how the ideology actually works out, from theory to practice.
To start off, Libertarianism is highly axiomatic. Note how the above quote touts its logically consistent approach. There’s a set of rules to be applied to evaluate what is proper, and the outcome given is the answer which is correct in terms of the moral principle of the theory. Are the religious thinking connections starting to become evident? This doesn’t mean there can’t be religious-type schisms in applying the axioms (for example, there’s one regarding abortion). But in practice, the rules are simple and tight enough to produce surprisingly uniform positions compared to common political philosophies.
[Først av alt, vi i liberalistene baserer oss ikke aksiomer. Og det
trenger ikke være “axiomatic”. Og det har ikke noe med religiøs tenkning
å gjøre heller. Han argumenterer ikke noe bra for dette, men kaster ut
en påstand som han knapt gjør rede for. Han mener at siden
libertarianismen har noen prinsipper, som f.eks. dette med at min frihet
stopper der din frihet begynner, eller at du ikke har rett til å
bestemme over mitt liv og motsatt, så må dette være religiøst, fordi
religioner også har en form for slik tenkning i seg. For eksempel: “Du
skal gjøre mot andre som du vil andre skal gjøre mot deg”… Personen
oppfatter det som en slik type dogme, og derfor kategoriserer man det
som religion. Allerede her begynner man jo rasjonelle mennesker å merke
hvor latterlig innholdet i teksten er. Eneste stedet hvor forfatteren
ser ut til å ikke kritisere libertarianere, er på det punktet hvor han
selv er enig, f.eks. at det burde være lovlig og mulig å foreta abort.
Kvinner eier sin kropp (…). Det er vel et aksiom, eller hva? Men se,
her er han enig… Liberalister som alle andre har sine idealer, de
ønsker å oppnå, og det å ha frihetsorienterte idealer, mener denne
mannen er religiøst.. Altså å ha idealer, er religiøst. I så måte er man
vel religiøs uansett hva man måtte mene eller ikke…]
Det som er med libertarianisme i sin helhet, er at man har en fastsatt
ideologi, noe personen her mangler. Det er ikke noen bestemt innhold i
det han selv fremmer. Han fremmer sannsynligvis en politikk som er
basert på impulsivitet, følelser og synsing. Altså ikke noe fastsatt,
med prinsipper, og idealer man burde prøve å oppnå, eller
langtidstenkning. Hvert år har politiske partier noe nytt de vil
innføre. Maskinen går, og vi får stadig nye regler, lover, forordninger,
og det hele baller på seg, og blir mer og mer komplisert, tungrodd, og
dårligere og ineffektivt. Man forsøker å løse dette ved å mykne opp, for
så å gjøre det vanskelig igjen. Dette er en politikk helt uten noen som
helst rammer for tenkningen. Prinsippløst. For det å skulle ha
prinsipper å arbeide ut i fra, og idealer, vil for denne forfatteren
regnes for religiøst, og religion må man jo for all del forsøke å unngå.
Men det er jo i seg selv et prinsipp? Dogme?
Videre:
Libertarian proselytizers will preach some warm-and-fuzzy story such as
We believe that respect for individual rights is the essential precondition for a free and prosperous world, that force and fraud must be banished from human relationships, and that only through freedom can peace and prosperity be realized.
[Hva er egentlig galt med dette utsagnet?]
Vi tror at respekt for individuelle rettigheter, er helt grunnleggende
for en fri og velstående verden, og at bruk av makt, og svindel, må
forsvinne fra alle menneskelige relasjoner, og at bare gjennom frihet,
kan frihet og velstand bli realitet.
Ingen ting er galt med det, og heller ikke han synes tilsynelatende at det er noe galt i det.] Han fortsetter:
Now, how many ideologies have you ever heard state anything like
We believe that disrespect for individual rights is the essential precondition for a free and prosperous world, that force and fraud are good things in human relationships, and that only through slavery can peace and prosperity be realized.
[Det er ikke slik at de som står for slikt sier dette. Hvor tafatt går det an å bli? Saken er at det er mange som ikke bryr seg om dette. Det forfatteren ikke forstår er at dette er idealer og politikk kun liberalismen følger. De andre tenker ikke noe over det overhodet i praksis. Ikke det at de er i mot en slik tanke, eller ville formulert seg på den måten nederst her. De har bare ikke noen rammer for sin politikk, utover at det som føles bra, og høres bra ut, og som synes å være en god ide, burde påtvinges alt og alle, dersom det kommer fra deres parti… Altså de baserer seg på synsing, og driter i om det som høres bra ut, bryter med en del individuelle rettigheter. Da lager de bare nye rettigheter, begrenser rettighetene, for å få sin vilje igjennom… I Norge eier staten 35% av arbeidskraften din. Du blir altså tvunget til å jobbe for staten. Det er noen måneder vi jobber ene og alene kun for staten hvert år. Det er en form for slaveri, selv om slaven har frihet til å flytte ut av landet og unngå slavedriverne, for å sette det litt på spissen. Personen er heller ikke kjent med de individuelle rettighetene, de klassiske som ble utformet av opplysningstidens filosofer. Det er ingen politiske partier bortsett fra liberalistiske som tar dem på alvor i dag, og det er dette som utsagnet belyser og som ikke forfatter ser ut til å få med seg. Altså er det dårlig kritikk av libertarianismen….
Videre:
Libertarians are for “individual rights”, and against “force” and
“fraud” – just as THEY define it. Their use of these words, however,
when examined in detail, is not likely to accord with the common
meanings of these terms. What person would proclaim themselves in favor of
“force and fraud”? One of the little tricks Libertarians use in debate
is to confuse the ordinary sense of these words with the meaning as
“terms of art” in Libertarian axioms. They try to set up a situation
where if you say you’re against “force and fraud”, then obviously you
must agree with Libertarian ideology, since those are the definitions.
If you are in favor of “force and fraud”, well, isn’t that highly
immoral? So you’re either one of them, or some sort of degenerate (note
the cultish aspect again), one who doesn’t think “force and fraud must
be banished from human relationships”.
[Libertarianere definerer dette godt, og det er samme definisjonen som
andre bruker. Hvem som tenker hva, osv, er irrelevant, all den tiden man
støtter både svindel og bedrag, og maktmissbruk i dag. Se på
sløseriombudsmannen på facebook, hvordan alle ikke-liberale politikere
holder på i dag, med penger som blir betalt inn til staten. Svindel er
det når du lover at noen skal få noe, og man ikke leverer. Det er en
kjennsgjerning at politikere bryter løfter, og ikke leverer det de
lover. Altså er de svindlere i praksis, det er bare det at det blir
bortforklart som et vanlig politisk fenomen, og da er det greit. De får
det jo ikke til. Altså lav standard for sine inkompetente politikere,
mens de krever perfeksjon fra næringslivet/det private (som da utgjør
folk flest). De som bruker svindel og makt er jo politikerne i all
hovedsak, og dette støtter de venstreorienterte, og også
høyresosialistene (jada mange partier på høyresiden som fører en
økonomisk politikk identisk med blandingsøkonomien på venstresiden, og
dermed kan kalles høyresosialister/sosialdemokrater.
Nå er det jo faktum at stort sett alle andre grupper enn liberalister
ikke har noe problemer med å innføre sine ideer med tvang og makt. Dette
har gått artikkelforfatter hus forbi. Ignorerer han det, eller er han
så dum? Og ja, alle liberalister vil si at det de andre gjør, er
umoralsk forkastelig. De har ingen retning, de bare kommer opp med ideer
som høres gode ut, og vil tre dette nedover hodene på alle borgerne med
tvang. De lover ditt og datt, og leverer ikke på det, og folk blir
skuffet. Men lurt trill rundt blir de hver gang. Dette kan man fint
kalle svindel og bedrag.
Videre:
In a phrase I’ll probably find myself repeating “I am not making this up”. It’s important to realized that what might sound like hyperbole or overstatement really, truly, will be found when dealing with Libertarian arguments.
Just to pick an example from one public exchange (directed to me)
Too complicated. All you need is one proposition:
No person should initiate the use of force against another person.
All libertarian thought flows logically from this. For instance, taxation is undesirable since it is backed by the coercive force of the state. Naturally the key word is “initiate.”
So, the question is, does Seth agree with this proposition or not? Of course he will say there have to be certain exceptions. This is the difference between him and a libertarian. Libertarians (like free speech advocated!) prefer not to make exceptions.
Note that this is the only political movement, so far as I know, rooted in one simple ethical statement about human rights. This alone biases me in its favor.
My reply to this point was to ask if he agreed “No person should do anything evil”. I get to define evil, “evil” is taken according to “Sethism”. The response:
Seth, you have not answered the question. Do you agree, or do you disagree, that it is always wrong for one person to initiate force against another? If you disagree, then you disagree with the fundamental concept of libertarianism, …
On the other hand, if you agree with the proposition, yet you still don’t like the conclusions that libertarians draw from it, then we can refocus our attention on the chain of logic that leads to those conclusions and find where you feel the weak link is.
Observe the aspects pointed out above. It’s a “agree or disagree”
where implicitly “initiate force” is taken to be that of the Libertarian
ideology. And it’s justified by the axioms, the “chain of logic”.
[Her later han som om en person han diskuterer med på et internettforum
er selve libertarianismen, og kan definere alt som har med
libertarianisme å gjøre. Og later som om det er dette synet alle har
osv… Jeg tror du kan heller si at man blir dum av å lese artikkelen
til han fyren som kritiserer libertarianismen her.
Initiation of force, altså oppstart av bruken av makt/tvang, og ønsket
om å redusere dette så mye som mulig, er libertarianistisk tankegang.
Altså at vi burde bruke tvang mot hverandre i minst mulig grad. Denne
tanken har ikke sosialdemokrater overhodet. De ser på tvang som en
nødvendighet i stort sett alle tilfeller, da deres politikk åpenbart er
for dårlig til å innføres av folk helt frivillig uten tvang. Og det er
jo klart at det faktisk er et spørsmål om enten eller. Enten er du for å
bruke massivt med makt mot mennesker som ikke er enig med deg, ellers
er du det ikke. Eller du er noe midt i mellom. Saken er at enten er du
libertarianer, ellers er du det ikke. Ser ut til at artikkelforfatter
har et stort problem med dette. Det er forøvrig helt uten verdi, om man
snakker om reel kritikk mot libertarianismen.
Videre:
Note the rhetoric is made further meaningless by the “initiate force” concept. When Libertarians think using force is justified, they just call it retaliatory force. It’s a bit like “war of aggression” versus “war of defense”. Rare is the country in history which has ever claimed to be initiating a “war of aggression”, they’re always retaliating in a “war of defense”.
[Igjen ser man at han ikke forstår retorikken og hva libertarianerne
mener med initiate force. La meg så forklare at dette er å starte opp
bruken av tvang. Altså være den første som begynner å bruke tvang som et
middel for å oppnå politiske mål, eller den første til å angripe noen
(Vold, tyveri osv er også å initiere tvang). Ja, liberalister tillater
selvforsvar, altså retalitory force… Det er jo en vesentlig forskjell
på å angripe og forsvare seg. Men dette ser ikke artikkelforfatter ut
til å forstå, og heller ikke de som poster dette på forum og later som
om det de har publisert er høyt kvaltietstoff som viser hvor dumme
frihetselskende libertarianere er…
Hvis du klarer å se forskjell på angrep og forsvar, så forstår du også hvor tåpelig dette utsagnet er…
Merk at han beskriver det som et konsept. Det å bruke makt, er altså kun
et konsept i hans hode. Kanskje det ikke eksisterer i virkeligheten?
De forsvarskrigene som blir ført, er heller ikke i følge
liberalistisk logikk forsvarskriger, men angrepskriger. Dette gjelder da
libertarianistisk tankegang. Ikke objektivistisk. Libertarianere mener
at når man angriper andre land, så er ikke dette forsvarskrig.
Objektivister kan si at du må knuse fienden i deres hjemland før de
kommer å angriper. Altså en prevantiv forsvarskrig. Men akkurat dette er
ganske komplisert diskusjon som jeg ikke akter å ta opp her. Det er en
ting folk ikke blir enige om og det er gode argumenter både for og i
mot.. Alle ønsker fred på jord, men når du blir angrepet, så er det
logisk nok smart å forsvare seg. Så kan det være at man forsvarer seg
for sent. Hvis man venter til at fienden er innenfor sine egne grenser,
så kan det jo være for sent allerede.
Det som kommer frem her, er at libertarianere er fredlige mennesker, som
ikke ønsker unødvendig bruk av tvang, makt, eller vold. Og dette blir
de kritisert for. Grunnen til at de blir kritisert, er at de ikke er i
mot selvforsvar, altså at vold kan brukes i selvforsvar…
Videre:
The idea that Libertarians don’t believe in the initiation of force is pure propaganda.
[Sier hvem? Det er interessant å se at kritikeren bestemmer hva libertarianisme skal inneholde og ikke. Han hevder at deres meninger kun er propaganda, og avviser det som deres meninger. Makan til lavkvalitetsartikkel han har skrevet!
Videre:
They believe in using force as much as anyone else, if they think the application is morally correct.
[De tror ikke på bruken av makt så mye som meningsmotstanderne, nei.
Og de er heller ikke nødvendigvis for det om de mener det er moralsk
riktig.
Men moralsk riktig er det vel å bruke makt mot en barneøksemorder som er
på vei til å drepe barnet ditt… Bruke makt mot det mennesket som er i
ferd med å drepe deg eller ditt barn, vil vel de fleste se på som
moralsk OK. Det er i utgangspunktet aldri greit å bruke makt og vold,
men det finnes faktisk situasjoner man ikke har noen andre gode moralske
valg. Mange libertarianere vil vel hevde at det aldri som regel er
moralsk å bruke makt uansett hva, men dette passer jo heller ikke med
denne personens perspektiv, så han lar det ligge. Det kommer heller
ikke frem at libertarianere har mange ulike meninger, og at de ikke er
enige med hverandre heller i svært mange spørsmål. Så denne teksten er
svært fordummende om formålet med den er å gjøre folk kloke på
libertarianismen.
Videre:
“initiation of force” is Libertarian term of art, meaning essentially “do something improper according to Libertarian ideology”. It isn’t even connected much to the actions we normally think of as “force”. The question being asked above was really agree or disagree, that it is always wrong for one person to do something improper according to Libertarian ideology. It was just phrased in their preaching way.
[Det er feil. Initiation of force, betyr å starte opp bruken av vold/tvang/maktbruk. Punktum.]
Videre:
While you might be told Libertarianism is about individual rights and freedom, fundamentally, it’s about business.
[Det er hans tolkning. Og så avfeier han det folk er blitt fortalt om liberalismen. Altså fordummende artikkel, som skal avlære det folk vet om libertarianisme, så de kan få hans skrudde og missforståtte syn av det. Det handler ikke noen verdens ting om business. Det er en latterlig overforenkling, og faktisk en usannhet. Faktum er at i det hele, handler ikke liberalisme eller libertarianisme om business overhodet, på noen som helst måte. Du kan ha et kommunistisk samfunn med planøkonomi i et libertarianistisk samfunn. Saken er bare det at under frihet, vil frihetsorientert økonomi(er) springe frem, og verken blandingsøkonomni, eller planøkonomi er frihetsorienterte, kun markedsøkonomien er det, og det er derfor de vil argumentere for hvorfor denne typen økonomi vil fungere… Det handler ikke om at libertarianisme handler om business, men det handler om at de vil fortelle hvor godt også business fungerer under libertarianismen. Ser ikke ut til at den irrasjonelle artikkelforfatteren klarer å forstå forskjellen…
Videre:
The words “individual rights”, in a civil-society context, are often Libertarian-ese for “business”. That’s what what they derive as the inevitable meaning of rights and freedom, as astatement of principles:
Since governments, when instituted, must not violate individual rights, we oppose all interference by government in the areas of voluntary and contractual relations among individuals
The whole idea of a contract is that government enforces relations among individuals. The above sentence is a nonsensical, it’s conceptually that they oppose all interference by government in the areas of government enforcing relations among individuals”.
The key to understanding this, and to understanding Libertarianism itself, is to realize that their concept of
individual freedom is the “whopper” of “right to have the State back up
business”. That’s a wild definition of freedom. If you voluntarily
contract to sell all your future income for $1, they then oppose all
government “interference” with your “right” to do this. It’s a
completely twisted, utterly inverted, perfectly Orwellian statement,
almost exactly “Freedom is Slavery”.
Siden svært mange libertarianere er i mot selve staten, og er i mot at
staten skal håndheve kontrakter, så blir jo dette fordummende. Det blir
ikke nevnt at libertarianere har ulikt syn på dette, og når de har det,
så er det således fordummende. Altså denne personen gjør personer som
leser det, enda dummere.
Det er klart at de fleste vil ha staten til å håndheve kontraktene, all
den tiden de mener at dette vil beskytte deg og meg fra å bli frastjålet
noe, eller svindelet.
Forstår denne personen hva kontrakter er? Hvis ingen håndhever det, vil
det ikke være mulig å inngå kontrakter? Jeg vet ikke… Men virker jo
logisk. Og om staten skal beskytte oss mot tyveri, tvang etc, så må den
da vel håndheve kontrakter? Ellers er det vel fritt frem å lure
hverandre? Betyr dette at libertarianere er pro busines? Fordi de mener
at staten burde håndheve kontraktene? Det er forøvrig ikke noen tvang,
man kan få private til å håndheve dem også…
Videre:
This is not at all obvious or what people tend to think when they’re told the song and dance about rights and freedoms. This point about contract and Libertarianism needs to be stressed. Often, the “chain of logic” used by a Libertarian will be a fairly valid set of deductions. But along the way, there will be very subtle assumptions slipped in, such as “contract” (meaning business) as a fundamental right. It can be quite difficult to spot, such as a redefinition of terms, or a whopper like the above. But again, it’s very “logical”, very “axiomatic”.
[Her har han satt likhetstegn mellom “kontrakt” og “business” okei. Så at man ønsker et ordentlig system rundt kontraktinngåelser, betrakter han altså som at alt i libertarianismen dreier seg om business, det var jo friskt! … Eller skal man si: Irrasjonelt? Er kontrakt en fundamental rettighet i følge libertarianismen? Nei, så hvorfor sier han det da? For å gjøre de som leser teksten hans dummere? Men det å håndheve kontraktene, vil altså beskytte rettighetene. Hva er rettighetene? Dette går jo inn under eiendomsrettighetene. Hvis jeg kjøper ditt hus, så signerer jeg en kontrakt, som beviser at dette huset er mitt. Dersom man ikke har slike ting, så kan du jo bare selge det, og ikke levere det, og på den måten svindle meg. Så det er umulig å ha et system uten at det finnes kontrakter, men kontrakter er altså busines. og skulle også tro at business var et stygt ord i vokubularet til denne premieidioten. 🙂 Hva er motsetningen til business da? Hva er alternativet til kontrakter og handel? Hva er det motsatte av fri handel?
Videre:
Libertarianism Makes You Stupid: from 2+2=5 to 1=2
[Til nå har jeg kun sett at denne artikkelen jeg kommenterer gjør folk dumme. Han som publiserte den, og de som forsvarer ham og denne klarer jo ikke engang ta et lite utrag fra denne teksten å vise meg noen gode argumenter, selv om jeg har mast om dette i over et døgn nå…
Videre:
The whole thing reminds me of joke “proofs” that one equals two, e.g. (these come from the University of Toronto Mathematics Network “Classic Fallacies” pages)
[Og dette skal liksom være gode argumenter. Det som skal minne dette irrasjonelle neket om noe som helst]
1=2: A Proof using Beginning Algebra The Fallacious Proof: * Step 1: Let a=b. * Step 2: Then a^2 = ab, * Step 3: a^2 + a^2 = a^2 + ab, * Step 4: 2 a^2 = a^2 + ab, * Step 5: 2 a^2 - 2 ab = a^2 + ab - 2 ab, * Step 6: and 2 a^2 - 2 ab = a^2 - ab. * Step 7: This can be written as 2 (a^2 - a b) = 1 (a^2 - a b), * Step 8: and cancelling the (a^2 - ab) from both sides gives 1=2.
Now, the proselytizer might say, isn’t every one of those steps a perfectly justified statement backed up by hundreds of years of mathematical thought? Here is a stack of great algebra books, read through the pile before criticizing the conclusion.
Then, if someone points out the fallacy (and I won’t do so, to underline the difficulty of even this skeleton of an example) they can come at you again and say “Well, that had a problem, but here’s a proof by a completely different method” (isn’t it just amazing how these come out the same?)
1=2: A Proof using Complex Numbers The Fallacious Proof: * Step 1: -1/1 = 1/-1 * Step 2: Taking the square root of both sides: sqrt(-1/1) = sqrt(1/-1) * Step 3: Simplifying: sqrt(-1) / sqrt(1) = sqrt(1) / sqrt(-1) * Step 4: In other words, i/1 = 1/i. * Step 5: Therefore, i / 2 = 1 / (2i), * Step 6: i/2 + 3/(2i) = 1/(2i) + 3/(2i), * Step 7: i (i/2 + 3/(2i) ) = i ( 1/(2i) + 3/(2i) ), * Step 8: (i^2)/2 + (3i)/2i = i/(2i) + (3i)/(2i), * Step 9: (-1)/2 + 3/2 = 1/2 + 3/2, * Step 10: and this shows that 1=2.
[Det han kommer med her, er ikke relevant for libertarianismen, men
han prøver å vise frem sin egen fortreffelighet, når det gjelder tall,
for å forsterke sin egen troverdighet. Altså leker han mattegeni på
slutten her i et forsøk på å forsterke inntrykket om at han er klok og
vis, og er den rette til å uttale seg. Dette når alle andre såkalte
“argumenter” ovenfor feiler, eller kanskje det er i tilfelle de skal bli
funnet og veid for lette? Han prøver å latterliggjøre det at enkelte
påstår at 2+2=4… Ja, 1 ting kan jo være 2 andre ting. F.eks. kan et
eple være 2 halve epler, og så videre. Hvis en libertarianer påstod at
2+2=4, ville denne artikkelforfatteren med mitt
epleeksempel, argumentert med at 2+2=8 og sagt at libertarianeren er på
jordet. Det er faktisk noe sånt vi har med å gjøre her…]
Even more advanced! Complex numbers have been used for centuries, who can doubt the soundness of their principles?
This is why, as a pure matter of tactics, it’s dangerous to get into preaching contests with Libertarians. Sometimes it’s better to say “1=2 is utter nonsense, and if you believe that from the Libertarian Mathematics, you’ve had your mind rotted”. Now, this does leave an opening for a reply “Nyah, nyah, you didn’t go over every line of that proof and find the error, you have to do that, or you’re close-minded”. But someone could do more good at times by pointing out that there are people walking around spouting the political equivalent of “1=2” than getting into an involved discussion about part x of step y. This is where Libertarianism Makes You Stupid, the grip of subtly flawed logic can overwhelm everything else.
[Liberalisme har intet med mattematikk å gjøre, så her fordummer han leserne sine nok en gang. Det er ikke noe som heter Libertarianistisk mattematikk]
In part why Libertarian is a disease of techno-geeks is that you have to be fairly intelligent to find that sort of long axiomatic proof at all convincing. Of course, the task is easier when they are “proving” that you don’t have to pay taxes, but it gets harder when they try to prove anti-discriminations laws are bad, as we’ll see below.
Note this is not an attack on Mathematics, Algebra, Logical Reasoning, and all that, which would be another rhetorical tactic they could use as an accusation. This is the basic reasoning problem of Libertarianism. There’s a lot of platitudes (against big government), but every once in a while they slip in some kickers (virtually absolute contract). Whenever anyone points out the kickers, they can revert to the platitudes, saying that’s *really* what the philosophy’s about. And try to smuggle in the kickers via some other route.
Consider, how long would to take you to find – and explain – the fallacies in the “proofs” above? Now think about doing this in a political philosophy, much vaguer, with a bunch of cultists proselytizing over it.
[Jeg så faktisk ikke et eneste godt argument her. Det var masse støy da, fra en som virker å være besatt. 🙂
Han sier at det er stort sett ITfolk som er tilhengere av
libertarianismen, noe som kan stemme. Han bruker sterkt nedsettende
beskrivelse av dem, og hever seg over dem alle som et overmenneske med
større intelligens etc. som om dette skal være noe argument. ]
Libertarianism and civil-rights laws – a case study
One of the seamiest and ugliest aspects of Libertarianism is its support of turning back the civil-rights clock to pre-1964 legal situation for businesses. “I am not making this up”. They’re very explicit about it:
Consequently, we oppose any government attempts to regulate private discrimination, including choices and preferences, in employment, housing, and privately owned businesses. The right to trade includes the right not to trade — for any reasons whatsoever; the right of association includes the right not to associate, for exercise of the right depends upon mutual consent.
That’s “rights” according to Libertarianism. Whites-only lunch counters, “No Jews or dogs” hotels, “we don’t serve your kind here”, “No Irish need apply”, “This is man’s job”, etc. All this is a “right of association” in Libertarian theology.
Stemmer det. Det er alt retten til assosiasjon. De har også svært mye
bedre argumenter for dette, enn det denne personen noen sinne kan komme
opp med.
Ikke missforstå: Ingen ønsker den formen for diskriminering som kommer
frem her, som da artikkelforfatter beskriver. Men lovene mot det er ikke
det som forhindrer folk i å være rasistiske etc… De argumenterer bra
for at disse lovene vil gjøre rasismen verre, mer usynlig, og lukket, og
da er den vanskeligere å gjøre noe med, osv… Men denne typen ting
blir nok litt for vanskelige for artiklelforfatter å fatte. Men selvsagt
kan du tvinge en rasistisk frisør til å ta i mot somaliere.
Saken er jo den at det er da sannsynlig at verken frisøren eller
somaliere vil føle seg komfortable. Somalierne vet ikke at frisøren er
rasist, før han setter seg i setet. Først da får han vel vite hva
frisøren tenker. Eller kanskje etter han er blitt klippet? Kanskje det
ville vært bedre at det faktisk stod “Whites Only” hos denne frisøren
sånn at vi alle kunne unngå å klippe oss hos denne rasisten? Dette blir
kanskje litt for sofistikert for artikkelforfatter, og de som måtte mene
den er et så brilliant angrep på libertarianismen, men det er likevel
slik at det er mulig å vise til andre alternativer til deres syn på
saken. Faktisk kan åpenhet om kring dette, og det å la
eiendomsbesitterne (frisøern i mitt eksempel) bestemme over sin egen
eiendom, fungere bedre enn disse lovene, for å få mindre rasisme og
diskriminering.
Hvorfor han mener det er forferdelig og diskriminerende at det står
“No dogs” på et skilt utenfor en resturant eller noe sånt, er for meg
forunderlig.
Er det privat eiendom, så blir det eid av noen. Skal man forby folk å
bestemme hvem som skal slippe inn i ens egen bolig også? Skal staten
tvinge rasister til å motta flyktninger i sine hjem? Hvis en person ikke
slipper inn x-en sin, men kun kona si, er dette diskriminerende ovenfor
xen? Ja, absolutt, men burde staten gå inn å regulere dette? Og hvor
stopper eller begynner det? Kun fornuften til politikerne? Hjelper disse
lovene på rasismen?
Det som er med markedet og kapitalismen er at den diskriminerer ikke.
Den oppmuntrer til ærlighet, den oppmuntrer til et fargerikt felleskap
osv. Den belønner gode gjerninger og straffer onde. I all hovedak gjør
den det. En frisør som ikke tar inn somaliere, vil tape penger på dette,
for eksempel… And so on and so forth. Det er jo også underlig å se
hvor liten tro artikkelforfatter har på sine medmennesker som lever
sammen med ham… Hvis han ikke får viljen sin så kommer
marerittsamfunnet han har fantasert om i hodet sitt, til å bli
virkelighet.
Videre:
Such a weird position is not just the purview of some position-writers in a corner, but a surprisingly common trait of Libertarians. It’s one of the surest way of identifying one, if they justify such a reactionary position from abstract considerations.
It must be stressed that a) Libertarians ARE NOT racists, sexists, etc. and b) The above is not meant to comment either way on the much more controversial affirmative-action debate. Libertarians can go to town whenever they’re called racist, sexist, and so on for the above (gee, how could anyone ever get that idea?), proclaiming their great personal but private commitment to equality. Of course, they never have to do anything much in this regard since events have passed them by. But they want make sure you know they fully support the ideals, even if they think the all the past decades legal effort should be repealed as immoral and unprincipled. They also love to switch the debate the affirmative action, because that’s far more contentious than anti-discrimination. But the position’s very plain. Drinking from the wrong water fountain would presumably be “initiation of force”, allowing relation of force to eject the malefactor.
Some of the most amazingly idiotic things will be said by Libertarians in defense of the above ideas of “rights” and the evils of anti-discrimination law. A few of my favorites, from debates on this topic:
The “Why is a raven different from a writing desk?” question
What is it about the “lunch counter” that is different from a date? … is it violence to be overtly racist in selecting a romantic interest? If so, how should we prevent it? If not, why not. Is it because the relationship is not primarily economical, in the narrow sense?
The “Business is a personal matter” approach
Most non-libertarians are not in favor of the American Nazi Party marching in Skokie, nor in favor of misguided marriages, or poor business investments, but very few think that this should be illegal.
The “no distinction between anything” sneer
I guess that if a fat, ugly, smelly female entered your immediate space (slobbered on top of you) and requested sexual favors, and if by some wild chance you refused, that it would be proper to take you away to a state mental health clinic and have your discriminatory ideas expunged. Is this correct?
What sort of brain-damage does it take to argue this with a straight face? Do they really, really, think someone will say “My god, a lunch counter is JUST LIKE a romantic interest. There’s no way to someone could tell them apartment. If a business doesn’t want to serve any blacks, that’s just like not having sex with someone”. But apparently, this is all part of the “right of association” in Libertarianism.
Det finnes helt klart dårlige argumenter også i forsvar for libertarianismen. Men det hjelper uansett ikke hvor gode de måtte være heller, dersom meningsmotstanderen ikke forstår dem, og her sliter nok artikkelforfatteren. 🙂 Libertarianere liker å sette ting på spissen, og komme med humoristiske instikk til det som er sagt, med et lite poeng. Dette forstår aldri kritikerne. Poenget her var bare at vi alle diskriminerer. Du velger ut i fra dine preferanser. Poenget var å illustrere hvordan du ville tatt det dersom staten gikk inn å bestemte hvem du skulle ligge med og ikke:… Du skal jo bli tvunget til å ikke diskriminere, og gjør du det, så skal du arresteres.. Den siste var veldig morsom illustrasjon på hvordan det ville blitt dersom man håndhevet en slik anti-diskrimineringslov med tanke på hvem du velger å ligge med og så videre… Noe artikkelforfatteren var for dum til å forstå.
Libertarianism Makes You Stupid: the house of cards
The fanatical opposition of Libertarians to anti-discrimination laws also illuminates a crucial aspects of the stupid-making effects of the philosophy. They can never admit even one instance of government intervention doing good overall for society as opposed to the effects of the market. This isn’t a matter of preference, it’s absolutely crucial to the function of the ideology. If they ever do that, then it’s an admission that social engineering can work, the market can fail, and it’s just a matter of figuring out what is the proper mixture to have the best society.
[Ikke alle libertarianere sier at det aldri kan være slik at noen statlig innblanding kan gjøre noe godt… Mange libertarianere som ønsker en del statlig innblanding også. Igjen ser vi et forsøk på å fordumme leserne, og gi dem bare det man ønsker av informasjon og utelukke andre libertarianere med annet syn. Liberalistene mener jo at staten er gode på å bruke makt, og dermed kan stå for å håndheve lovene i samfunnet, sørge for ro og orden, og at de kan stå for rettsvesen og millitære. Altså at at staten kan ivareta vår sikkerhet. Så det han sier er jo her i bunn og grunn bare løgn. Det er heller ikke slik at vi benekter at det kan skje markedsvikt. Det er bare det at vi tror politikersvikt, og statsvikt, er er hundre ganger verre, når de oppstår… Hvis du har lest litt historie, så vet du at det er statene som står for stort sett alt av menneskeskapte tragedier i historien…. Og ikke “markedet”…
Videre:
This is what sets it apart from Liberalism, Conservatism, and so on. One outcome against prediction will not send those intellectual foundations crashing down, because they aren’t based so heavily on absolute rules applications. Libertarianism, by contrast, if it ever concedes a market failure fixed by a government law, is in deep trouble.
So this in turn leads Libertarians into amazing flights of fancy, for example, to deny the success of civil-rights laws. They must say institutional segregation was somehow all the government’s fault, or it would have gone away anyway, or something like that. Rather than racism, it’s being made stupid by ideology-poisoning.
Libertarian logic is an axiomatic system that bears very little resemblance to standard deductive thought – which is in part why it’s so debilitating to people. It’s a little like one of those non-Euclidean geometries, internally valid results can be derived from the postulates, but they sound extremely weird when applied to the real world.
[Usikker på hva man skal svare på dette rantet her. 🙂 ]
The Libertarian Playbook: fantasy and free rides
What Libertarians have the luxury of doing is sitting back and saying “All the problems will be solved if we just let Jesus, err, property into our hearts, err, politics”. What they do tactically is to focus on incidents area where the political process is at its worst, and peddle their snake-oil theory, contrasting the gritty reality with their pristine fantasy. Of course the fantasy looks better then!
The reason they get away with this is partly that there is no Libertopia, so we don’t have a constant series of rile-’em-up stories to point out where Libertopia is an atrocity. Sometimes I think of writing a fictitious “Dispatches from Libertopia” for this sort of stuff. Such as:
“Today, Judge Rand ruled that the so-called “child-slavery” provision of the standard employment contract between MegaCorp and all employees was valid. As parents have the control of their children until eighteen, the signing-over of their labor until age 18 to MegaCorp was ruled a valid exercise of parental authority. Judge Rand, in his opinion, stated “The government is not to interfere with economic arrangements, absent a showing of fraud or force, as per the Fundamental Law of Libertopia. All parties with the legal right to contract consented, and that is the sole standard of evaluation. The fact that MegaCorp said it would fire any worker who did not agree to this provision is of no consequence, as that is entirely the right of MegaCorp.”
“The separate individual child contracts were also ruled to be valid. Although the children were told if they did not sign, Mommy and Daddy would lose their jobs and the whole family might starve, this was regarded as simply the employer’s right to hire and fire as he or she sees fit. No force, coercion, or fraud within the meaning of Libertopia Law was applied.” Junior Warbucks, a MegaCorp spokesman, said “Do you make your children do chores? What’s the difference?”
[Mye virkelighetsfjernt vås her ja. Vet ikke hvor jeg skal begynne. Det beskriver hans dystopiske fantasier, som på ingen måte er logiske eller rasjonelle utfall av libertarianismen. Det at en frihetsorientert ideologi som libertarianismen ikke er blitt prøvd ut, er ikke noe godt argument mot libertarianismen, det er et argument for å prøve den ut å se hva som skjer. I dag er det faktisk forbud mot bevis i denne sammenhengen. Vi blir bare nødt til å godta sosialistenes skremselspropaganda på området. Velger man derimot å ha et noenlunde positivt syn på fremtiden og befolkningen i et libertarianistisk samfunn, vel, da er man i følge artikkelforfatteren pro business, og fanatiker, sektmedlem og det ene verre enn det andre, som om det skulle være noe argument mot libertarianernes standpunkter. Og når de maler dystre mørke dystopier, så er det da helt på sitt rette at vi serverer en utopi-versjon]
Videre:
But of course this can be attacked in various ways, because Libertopia is pure fantasy, and the real-world rarely stacks up well to a fantasy, especially a political one.
[Problemet hans er jo at dette bare slår tilbake på han selv, og hans egne fantasier som er hundre tusen ganger mer skrullete…]
A Libertarian can blithely argue that all problems would be solved by private charity, by people of goodwill, or if government would just get out of the way. It’s a common tactic:
If there’s a problem, our first question is not, “How can government solve this problem,” but “What government program must be eliminated to improve this situation?”
Since there’s no Libertopia, they never have to admit being in error and to what will happen under their proposed regime. That’s a great debating advantage.
[Stemmer, kanskje det eneste gyldige argumentet i denne posten, men fremdeles ikke et godt argument i mot libertarianismen. Og den viser på ingen måte hvorfor folk blir dumme av den. Folk blir ikke dumme. Folk blir smartere av å utfordre det rådende maktapparatet, og utfordre de små grå mot disse robotene hver dag i diskusjon. Roboter er de jo fordi de bare følger strømmen, og tror på alt det de mest populære politikerne sier til en hver tid: Tror på alt det politikerne sier av de som sier noe de liker å høre)… Det er jo ikke slik at andre politiske partiers medlemmer ikke har noen syn som er urealistiske. Den kritikken han retter mot liberalister, kan man rette mot ham selv og hans meningsfeller. Det man stemmer på om man stemmer på arbeiderpartiet i dag, er annerledes enn for fire år siden, og de tror noe om hva denne poltikken fører til, og som regel tar de alltid feil, men klarer ikke se sine egne feil og mangler. Det er jo også disse som skaper alle de problemene som liberalistene ser og kritiserer i DAG. Vi har jo altså konkrete problemer i dag som vi tar dem på, mens de må dikte opp noe så de kan ta oss på noe.
Videre:
Common objections and preemptive rebuttals
“There are all kinds of Libertarians”
I call this criticism “X means nothing, except for the good parts”. Rare is the person (especially the Libertarian), who will attempt to invalidate a criticism of Communist ideology along the lines of “There are all kinds of Communists – Maoists, Stalinists, Trotskyites, etc.”. Yes, Libertarians have factions such as Objectivists and debates on “minarchism vs anarchism” and so on. But such obscure doctrinal divisions over theological points don’t make broad descriptions any less valid for an overview. Even a harshly critical overview.
[Så han forstår altså at libertarianisme er et sekkebegrep for
utrolig mange ulike individualistiske syn. Det han har gjort er å ta det
verste (etter hva han tolker som verst) og slå dette sammen og beskrive
det som “libertarianismen som gjør deg dummere”…
Videre:
“You quote a lot from the Libertarian Party documents in your essay, but the Party is not the philosophy. They don’t speak for all Libertarians. Does every Republican or Democrat agree with every item in their party’s platform? It’s unfair to tar everyone with the same brush”.
[Dette er et godt poeng…]
My quoting here is mainly to ground my critique in real documents, to establish “I am not making this up”. For example, making business segregation legal again is such a kooky position nowadays that Libertarian-naive readers would likely strongly suspect that was a smear. But no, it’s very explicitly advocated, completely justified in terms of the internal (il)logic, laid out quite blatantly. The average person hears all about the Republican’s problem with abortion issues, or the Democrat’s issues with entitlement programs. Libertarianism should not be exempted from criticisms of similar type.
[Bortforklaring]
“Any political philosophy has its nuts. Libertarianism no worse than any other in this regard”
I disagree. I think it is. Any sort of ordered approach to thinking forms a kind of philosophical framework, and hence may be termed an “-ism” of some sort. But I don’t see them all as equivalent, and I doubt many people do either. Is Feminism as bad for rational thought as Fascism? Every ideology has weaknesses and blind spots, but the specific manifestation of Libertarianism is to make its followers completely unable to deal with any sort of analysis of power other than the most basic sort of government action. Thus, not only do they develop a mental block against the actual functioning of huge portions of our society, but this block then often turns into raving denial when anyone else says something outside their blinders.
[Igjen hans synsing, og tolkninger av libertarianismen, som er svært fordummende, og ikke lærer oss mye om hva libertarianisme er for noe.]
It is often said “anything taken to excess is harmful”, but this is unnecessarily crude. In medical substance information, there’s the concept of lethal dose, average dose, and most importantly ratio of lethal amount to useful amount. For this last, I think a workable analog is a kind of “stupidity/utility” ratio, and informally, Libertarianism is just off the chart in terms of what is commonly seen among educated people.
[Igjen hva han synes.. Lite annet. Ingen gode argumenter i mot det libertarianere står for og argumenterer for.]
Videre:
“Libertarians don’t worship business. For example they criticize subsidies or tariffs all the time”
This very frequent objection shows that reader usually hasn’t understood the point at all.
[Det er da ikke leseren som missforstår her, men artikkelforfatter. Business vil gjerne ha graispenger fra staten som de ikke har gjort seg fortjent til, og her er libertarianismen i mot dette at de skal motta skattepenger. Når et argument kommer fra libertarianere som da i kke går i favør av business, så bruker da denne kvasifilosofen på en annerledes måte. Fordi uansett hva libertarianere sier og mener, så må det være feil. Det passer jo ikke hans perspektiv…
Videre:
Liberty and individual freedom is held to be embodied in the ideal conduct of business, much like “building character” is said to be embodied via sports. This doesn’t prevent criticism of any particular player as violating the rules of the game. But it does impose a mental block against seeing the *whole system* in a manner any way unfavorable, of examining negative effects from an *institutional* viewpoint.
They’re like fanatical sports fans who worship a game in the abstract but also particular athletes for being dirty bums. It’s a case of being fans of the concept, not any particular individual. This is also something I go over a lot, but symptomatically, it doesn’t get across
[Heller ikke her finner jeg noen gode argumenter i mot liberalismen, libertarianismen… Det som blir sagt først er jo forøvrig bare nonsense. Hva han forsøker å si er jo også litt uklart… ]
And finally: “You’re a Communist”
Not at all. I think business and markets are just great in a lot of areas. But I don’t think that is the sum total of civil society. Being against business-worship is hardly the same thing as government-worship. It in the inability to understand this idea which is the ultimate proof that Libertarianism Makes You Stupid.
[I dette innlegget kommer det frem at personen har svært mye i mot libertarianismen, men at han argumenterer dårlig i mot det, eller ikke i det hele tatt. Eneste han har gjort er å omtale libertarianere og libertarianismen i negative ordlag, og tilskrevet den en masse personlige tolkninger. Kommet med mattematiske formler og det ene med det andre. Det eneste tilsynelatende gode argumentet mot libertarianismen er dette med å fjerne anti-diskrimineringslovene. Ja, det er en forståelig innvending, men det blir ikke argumentert noe særlig godt i mot dette. Verken for eller i mot for å si det slik. Det blir den samme typen argumentasjon som at dersom du gjør noe lovlig, så vil _alle_ gjøre det dagen etter type ting. Eller at man automatisk vet hva som kommer til å skje dersom man løser opp i ditt og datt. Artikkelforfatteren “vet” jo hva som skjer dersom antidiskrimineringslovene forsvinner. Poenget er likevel at de ulike gruppene har to vidt forskjellige forestillinger om hva som vil skje. Ingen av dem vet sikkert, da det ikke har skjedd og er tilfellet. Men artikkelforfatteren går ut i fra at alle ser for seg det samme som han når det gjelder årsak og virkning på området, og dermed fordummer han publikumet sitt bare ved dette.
Han avslutter med det useriøse vissvasset om at libertarianisme er
business-worship, som da ikke er objektiv fakta, men hans egen tolkning
og forståelse, og mener at han burde bli tatt seriøst når han mener
libertarianisme er fordummende. Det er jo åpenlyst hva som er
fordummende her med tanke på at han utelukker så mye, og er ekstremt
ensporet og negativ og ikke klarer å se nyanser… På slutten prøver
han også å styrke sin egen troverdighet: Han er den nedlatende og
kritiske, og nedlatende og kritiske har jo alltid rett, ikke sant? For
om man er nedlatende og kritisk, så har man automatisk rett, da man
viser autoritet. 🙂 Sånn. Da har jeg fått brukt litt tid i dag på å
vise hvor dårlig denne kritikken var… Og jeg har fått bevist at jeg
har lest vissvasset de kom med, og som de kritiserte meg for å ikke ha
lest…
Ha en god dag videre folkens!
Leave a Reply