Author: Lars Jøran Nordberg

En liste over alle bøkene jeg har lest fra og med 2020 er listet opp her.
Jeg synes flere burde ha laget slike leselister da man ofte kunne tenke seg tips til lesestoff. 🙂

Jeg er den lilla figuren under. Den grønne er AI.

Her har jeg tenkt til å skrive litt om hvordan man kan løse klimautfordringene uten å blande inn staten. Jeg mener som konsekvent klassisk liberalist, at det ikke er en del av statens legitime oppgaver å beskytte oss mot naturen. I følge liberalismen har staten kun én eneste legitim oppgave, nemlig å beskytte individets rett til liv og å leve i fred. Jeg mener at det fremdeles er den beste tilnærmingen, da det meste av det politikerne gjør har en kontraproduktiv virkning. Ja, stort sett er konsekvensene av hva de ønsker å oppnå, det motsatte av hva de ønsker å oppnå.

Så hvordan ville vi løst utfordringene med klimaet? Jeg mener det grønne skiftet ville kommet svært mye raskere med liberalistene enn med noen av de andre partiene. Dette fordi vi har en laissez faire tilnærming som ville ha ført til at fossile brensler raskt ville blitt danket ut av fornybare kilder. I dag er blant annet hamp forbudt, og jeg mistenker, uten å ha noen dokumentasjon på dette, at oljenæringen, bomullsnæringen, og kanskje mange andre næringer har hatt økonomisk interesse av å lobbyere staten for å sørge for å gjøre industrihamp forbudt. Det er nemlig et klimavennlig alternativ til olje. Alt man kan lage av olje, kan man også lage av hamp. Alt fra drivstoff til plastikk. Kommer tilbake til hamp senere i innlegget.

Her er en liste over tiltak som ikke krever statlig overformynderi og tvang

1. Teknologiutvikling: Å fremme utviklingen av mer effektive og miljøvennlige teknologier for å redusere utslippene.
2. Privat eierskap: Å fremme privat eierskap og ansvar for miljøet, for eksempel ved å gi eiendomsretten til naturressurser til lokale samfunn.
3. Økt konkurranse: Å øke konkurransen mellom bedrifter og industrier for å fremme innovasjon og økt effektivitet.
4. Individuelle valg: Å øke bevisstheten om klimaendringer og å gi folk flere muligheter til å ta individuelle valg for å redusere deres eget karbonavtrykk.
5. Økt energieffektivitet: Individene kan redusere sine utslipp ved å øke energieffektiviteten i hjemmet og i bilen.
6. Fornybar energi: Individene kan investere i fornybar energi, for eksempel solpaneler eller vindturbiner, for å redusere sine utslipp.
7. Bærekraftig konsum: Individene kan velge å kjøpe produkter som er produsert på en bærekraftig måte, for eksempel økologisk eller lokalt produsert mat, for å redusere sine utslipp.
8. Ansvarlig investering: Individene kan velge å investere i selskaper som har en god miljøprofil eller som arbeider for å redusere sine utslipp.

Legalisering av hamp.

Hamp/Industrihamp kan bidra til å redusere CO2 utslippene på flere måter uten å måtte ty til tvang fra myndighetene: Dette er fordi hamp er en bærekraftig og miljøvennlig råvare som kan erstatte mer skadelige materialer og produkter i en rekke sektorer.

1. Energi: Hamp kan brukes som bioenergi, enten ved å brenne frøene eller stenglene, for å produsere strøm eller varme. Fordi hamp vokser raskt og kan produsere høye avlinger, kan det potensielt bidra til å redusere avhengigheten av fossil energi og dermed redusere CO2 utslippene.
2. Byggematerialer: Hamp kan brukes som et erstatning for tre i byggematerialer, som plater, paneler og isolasjon. Dette kan bidra til å redusere CO2 utslippene ved å redusere etterspørselen etter tre og bygninger krever mindre energi å varme opp.
3. Tekstiler: Hamp kan også brukes som erstatning for bomull i tekstiler, som klær, tekstilprodukter og papir. Fordi hamp kan produseres med lavere CO2 utslipp enn bomull, kan det bidra til å redusere klimagassutslippene i tekstilindustrien.
4. Jordforbedring: Hamp kan brukes som et grønt gjødsel, da denne planten har evnen til å trekke opp store mengder av karbon og andre næringsstoffer fra jorden. Dette kan bidra til å øke jordens fruktbarhet og redusere behovet for kunstgjødsel, som ofte er en kilde til CO2 utslipp.
5. Bioteknologi: Hemp kan også brukes i bioteknologi for produksjonen av biologisk nedbrytbare plastmaterialer, som kan redusere avhengigheten av petroleumbasert plast og dermed redusere CO2 utslippene.
6. Biodiversitet: Hamp er en plante som kan vokse i mange forskjellige klima og jordtyper, og kan dermed bidra til å øke biodiversiteten i et område. Dette kan bidra til å redusere klimaendringene ved å øke jordens evne til å lagre karbon og ved å beskytte truede arter og økosystemer.

Byggemateriale laget av hamp (Hempcrete) 

Det er mulig å fange CO2 i byggematerialer laget av hamp, da hamp er en plante som kan absorbere store mengder karbon gjennom sin vekst. Når hamp brukes som byggemateriale, kan karbonet som er absorbert av planten bli fanget i bygget og dermed bidra til å redusere CO2-utslippene. Dette kalles “Carbon sequestration” eller “carbon negativ byggemateriale”.

Hamp er et av de mest effektive byggematerialene for å fange CO2, da hamp kan vokse raskt og produsere høye avlinger, noe som gjør det til et svært effektivt byggemateriale for å fange CO2. Det er også et naturlig materiale som ikke krever noen form for kjemikalier eller energiintensive prosesser for å produseres, noe som gjør det til et svært bærekraftig byggemateriale.

FLERE TING VI KAN LAGE AV HAMP:

Biler av hamp: Det er mulig å lage biler av hamp, da hamp kan brukes som et alternativ til tradisjonelle bilmaterialer som plast og stål. Hamp kan brukes til å lage komponenter som dører, paneler, seter og dashbord. Det kan også brukes til å lage biologisk nedbrytbare plastmaterialer som kan erstatte petroleumbasert plast i bilproduksjonen.

Drivstoff av hamp: Det er også mulig å lage drivstoff av hamp, da frøene inneholder høye nivåer av olje som kan brukes til å produsere biodiesel eller etanol. Det kan også brukes til å produsere biogass ved å brenne stenglene av hamp.

Energiproduksjon av hamp: Hamp kan også brukes som en form for bioenergi, enten ved å brenne frøene eller stenglene, for å produsere strøm eller varme. Fordi hamp vokser raskt og kan produsere høye avlinger, kan det potensielt bidra til å redusere avhengigheten av fossil energi og dermed redusere CO2 utslippene.

Klær av hamp: Hamp kan brukes som et alternativ til tradisjonelle klærmaterialer som bomull og polyester. Hampen er et robust og holdbart materiale som kan være mye mer holdbare enn andre naturfibre. Det kan også brukes til å lage tekstiler som er mer åndbare og absorbering av fuktighet, det er også naturlig UV-beskyttelse.

Det å erstatte alle klær med hamp vil ha en positiv effekt på klimaet, da hamp kan produseres med lavere CO2-utslipp enn bomull. Bomull er en av de mest ressurskrevende plantene å dyrke, og krever mye vann og kjemikalier. Hamp kan dyrkes med lite vann og ingen kjemikalier og kan også dyrkes i flere klima og jordtyper.

Det å erstatte alle klær med hamp vil også bidra til å redusere avhengigheten av petroleumbasert polyester, som er den vanligste fiber i klærproduksjonen i dag. Dette kan bidra til å redusere CO2-utslippene fra petroleumsindustrien.

For å forsøke å være litt original, så stilte jeg dette spørsmålet til en kunstig intelligens som jeg nylig ble kjent med. Den svarte:

Politisk korrekthet kan være problematisk på en rekke måter. En bekymring er at den kan begrense åpen debatt gjennom å skape en fryktkultur rundt visse temaer eller ideer. Når folk er redde for å uttrykke sine egne meninger, eller delta i ærlig dialog fordi de frykter det å få et stempel på seg, kan det være vanskelig å ha en meningsfull diskusjon og komme frem til en dypere forståelse av de ulike perspektivene.

En annen bekymring er at politisk korrekthet kan lede til «tankepoliti», der hvor det blir forventet at folk inntar bestemte politiske posisjoner, eller formidler bestemte ideer, eller ideologier, og at de blir sosialt straffet eller utstødt dersom de ikke gjør det. Dette kan være spesielt problematisk i akademiske eller profesjonelle sammenhenger, hvor folk føler seg presset til å innta bestemte synspunkter for å kunne gå videre oppover i kariærestigen, eller opprettholde sitt eget gode navn og rykte.

Det er også verd å nevne at politisk korrekthet kan være problematisk når det blir brukt til å tie marginale grupper, i stedenfor å la folk bli kjent med meningene deres. Det kan bli brukt som et verktøy for å bringe de som allerede er marginalisert til stillhet, i stedet for å gi dem en mulighet til å få sine meninger hørt.

Det er viktig å notere seg at politisk korekthet er komplekst og nyansert tema, og det er mange ulike perspektiver på området. Mens noen argumenterer for at det er nødvendig å fremme respekt og inkludering, så argumenterer andre for at det kan være alt for restriktivt og kontraproduktivt, dvs. at man i stedet for å få mindre av det man ønsker mindre av, så får man mer av det i stedet.

Til syvende og sist bør målet være å etterstrebe en åpen, respektfull dialog og forståelse, samtidig som man er klar over maktdynamikken og privilegiene som ligger i diskusjoner om språk og representasjon.

/ Oversettelse av ChatGPT
 

Politisk korrekthet, eller "PC-kulturen" som den også kalles, virker å være et økende problem i vår samtid. Mens intensjonen bak politisk korrekthet kan være å beskytte minoriteter og fremme likestilling, kan det også ha negative konsekvenser for samfunnet i det folk begynner med selvsensur, og den åpne debatten sterkt reduseres og begrenses på en uheldig måte.

En av de største farene ved politisk korrekthet er at det kan føre til sosial kontroll og undertrykkelse av dissens. Når folk er redde for å uttrykke sine ærlige meninger av frykt for å bli kalt fordomsfulle eller fornærmende, kan det føre til en atmosfære der kun en bestemt type tankegang er akseptert. Dette kan hindre konstruktiv debatt og hindre fremskritt. Politisk korrekthet kan også føre til en form for sosial ingeniørvirksomhet, der politikere og aktivister prøver å endre samfunnets holdninger og atferd.

Men hva er da løsningen på dette? Jeg måtte spørre den kunstige intelligensen. Jeg fant ut at denne kunne skrive på norsk, så jeg ba den om å oversette svaret, noe den gjorde! Veldig artig! Her er svaret jeg fikk:

Det finnes ingen fasit for å løse problemene knyttet til politisk korrekthet, da de spesifikke problemene kan variere stort. Noen mulige tilnærminger inkluderer:

• Oppmuntre til åpen og respektfull dialog: Å oppmuntre folk til å lytte til og forstå forskjellige perspektiver kan bidra til å redusere spenninger og skape et mer inkluderende miljø.
• Fremme empati og forståelse: Å undervise folk om forskjellige kulturer og bakgrunner kan bidra til å redusere stereotype og fordommer.
• Ta en mer nyansert tilnærming: Å anerkjenne at det ofte er flere sider ved et problem, og at folk kan ha gyldige men forskjellige meninger, kan bidra til å redusere tendensen til å merke andre som "feil" eller "politisk inkorrekte."
• Establishing clear guidelines and consequences: Å ha klare regler og konsekvenser for atferd som anses som uakseptabelt, kan bidra til å skape et mer inkluderende og respektfullt miljø.
• Oppmuntre til kritisk tenkning og selvrefleksjon: Å oppmuntre folk til å stille spørsmål om egne fordommer og antagelser kan bidra til å redusere spredningen av feilinformasjon og skadelige stereotype.

Til slutt, er det viktig å huske på at politisk korrekthet er et komplekst problem, og at det ikke finnes noen enkle løsninger. Det er en prosess og en reise mot å skape et mer inkluderende og respektfullt samfunn.

Ganske imponerende hva man får til i dag med tanke på AI, sant? Du  kan teste ut denne kunstige intelligensen selv ved å gå til: https://chat.openai.com/chat

Jeg har i lengre tid nå, hatt veldig lyst til å skrive litt lengre artikkeler hvor jeg utfordrer og kritiserer disse såkalte toneangivende folkene i skattefinansiert amedia med fast spalte. Som f.eks. Marie Simonsen.

I dag tenkte jeg å begynne med å plukke fra hverandre påstandene i en toneangivende lederartikkel i Blabladet.

Artikkelen heter: Elon Musks sandkasse

Jeg kommer til å kommentere alle påstandene der, en etter en:


Første påstand er følgende:
«Musks autoritære oppførsel bør alarmere brukere.»

Min kommentar:
Det er ingen autoritær oppførsel som bør alarmere brukerne. I alle fall ikke om man ser det i lys av det gamle Twitter som Elon Musk kjøpte, som var preget av et enormt byråkrati av ansatte som hadde som jobb å overvåke brukerne, slette innleggene deres, utestenge brukere, og fjerne såkalte falske nyheter.

Ikke bare fjernet de falske nyheter viser det seg, for i disse dager hvor den nye ledelsen lekker skjermbilder fra gammel kommunikasjon mellom folk i ledelsen, kommer det også frem at de fjernet og blokkerte reele nyheter som var ufordelaktige for Demokratenes presidentkandidat.

I bildeteksten under bildet av Elon Musk har Dagbladet skrevet følgende:

«EGENRÅDIG: Elon Musk suspenderte torsdag twitter-kontoene til flere kritiske journalister uten en troverdig begrunnelse.»

Jo begrunnelsen er troverdig. Han suspenderte journalister som delte kordinatene til privatflyet hans, noe som gjør det enklere for de som vil drepe han å nettopp finne han og drepe ham.

Dagbladet skriver:

«Den kaotiske og uforutsigbare utviklingen på twitter har fått stadig flere til å revurdere sitt forhold til plattformen.»

Ja, naturligvis, da det er et nytt lederskap med andre visjoner for selskapet. Men Marie Simonsen, som står bak dette innlegget med flere, har ikke enda fjernet seg fra plattformen. Og plattformen har nok fått mange nye brukere, og kommer til å vokse i tiden fremover, sannsynligvis til Dagbladets ergrelse.

Twitter var på vei mot avgrunnen, og det var derfor Elon Musk tok det over. Jeg har skrevet noe om dette i mitt tidligere innlegg Elon Musk, Jack Dorsey og Twitter.

Overvåkning og sannhetsministeri/sannhetsdepartement med svært mange ansatte koster ekstremt mye, noe som ikke var bærekraftig for twitter. Elon Musk så potensialet i selskapet, og ville redde selskapet gjennom å barbere vekk dette svært kostbare byråkratiet. Han valgte da å markedsførte ytringsfrihet på plattformen, og fjerne all kontrollen.
Ytringsfrihetsmodellen koster utvilsomt mye mindre for selskapet, enn om man skal ha overvåkning av alle brukerne og passe på at alle skriver det skattefinansiert hovedstrømsmedia og myndighetene oppfatter som OK.

Siden venstresiden er sterke tilhengere av kontroll og overvåkning så er de selvsagt svært sinte nå, som Twitter legger ned mesteparten eller hele(?) sannhetsdepartementet sitt. De forstår jo verken fordelene med ytringsfrihet eller økonomisk lønnsomhet. Så da er det jo nærliggende at de vil gjøre alt de kan for å sverte, ta avstand fra, og brunbeise Elon Musk for dette. Gjøre han så fæl som overhodet mulig…

Etter at verdens nest rikeste mann, Elon Musk, kjøpte Twitter for 44 milliarder dollar, har det knapt gått en dag uten at den omstridte eieren har brukt sin nykjøpte digitale makt til å herje med ansatte og ikke minst brukerne av Twitter. Torsdag suspenderte han en rekke amerikanske journalister uten forvarsel og på uriktig grunnlag.

Dagbladets ledere

Ettersom selskapet var drevet dårlig økonomisk, og var på konkursens rand, måtte Elon Musk ta grep. Jeg antar at Dagbladets utsagn om å “herje med ansatte” handler om at Elon måtte kutte ned på utgiftene gjennom å kutte ned på antall arbeidere i bedriften (noe som er vanlig og sterkt nødvendig når et selskap holder på å gå ad undas). Det å redde bedriften gjennom å kutte ned på bemanningen er nok noe ukjent for Dagbladets ledere med all den statstøtten de får…

Men de bør jo gjøres bevisst på at de selv er skattefinansierte, og mottar penger selv fra sine sterke meningsmotstandere, og ikke er like avhengig som Musk av at inntektene fra brukerne/kundene dekker alle utgiftene. For øvrig legger jeg merke til at de legger vekt på at han er verdens rikeste mann.

Siden rike mennesker i disse menneskenes hode må være onde, og han er verdens nest rikeste, noe Dagbladet velger å skrive med tykke bokstaver, så må han jo være kjempe ond. Right?… Rart det der, hvordan Dagbladet og folk som ikke er rike, ville ha driftet selskapet bedre, og behandlet de ansatte bedre? Er det bedre å kjøpe twitter å la det gå konkurs så absolutt alle mister jobben? Det var jo ikke lønnsomt slik det var…

Om Dagbladets ledere som skrev denne artikkelen her, drev Twitter, ville utvilsomt absolutt alle arbeiderne mistet jobben ved at Twitter gikk konkurs. Selskapet ble jo solgt fordi de tidligere eierne ikke så noen annen utvei, og ikke klarte å snu selskapet fra tap til profitt. Musk er jo ingen kompiskapitalist, med sugerør ned i statskassen til å finansiere Twitter, slik disse lederne har sugerør ned i statskassen for å spre sine politiske meninger (som deres politiske meningsmotstandere er tvunget til å betale for).

Som beskrevet ovenfor er kontroll og sensur svært dyrt, og mest sannsynligvis alt for dyrt til at Twitter kan overleve økonomisk med det over tid. Elon Musk har gjort dette før. Med både PayPal og Tesla. Han måtte fjerne en del av staben for å få selskapene opp på beina igjen. Han har lykkes med dette mange ganger tidligere. Er jo aldri garantert å lykkes med noe, så det kan jo gå galt, men den forrige modellen fungerte heller ikke. Og Dagbladet ville ikke gjort det bedre, men mye verre.

Journalistene hadde en ting felles; de jobber i liberale medier som CNN, Washington Post og New York Times og har siden oppkjøpet drevet kritisk journalistikk om Musks håndtering av twitter.

De er ikke liberale disse mediene, men de er venstreorienterte.
Dagbladet bruker ordet liberal feil, fordi liberal betyr noe annet i Norge enn i USA.
Så her lyver Dagbladet, eller de har bare kopiert fra en amerikansk venstrevridd avis puttet det inn i google translate og tilpasset det et norsk publikum…

Liberal i USA betyr venstreorientert. Liberal i Norge er et begrep som står i motsetning til autoritær, og liberalere finner man i Norge på høyresiden. Du har folk som kaller seg liberale sosialdemokrater osv. Men uansett er verken Dagbladet eller Klassekampen liberale aviser, eller omtales som dette i Norge.

Musk hevdet at de hadde brutt forbudet mot såkalt «doxxing», det vil si at de hadde spredt informasjon om hans privatfly, informasjon han mente satte livet hans i fare. Det var ikke riktig.

Stopp en halv her…
Dagbladet skriver at det ikke er riktig at Musk hadde suspendert brukere for brudd på forbudet mot å spre informasjon om hans privatfly? Og fortsetter med å skrive følgende:

Tidligere i uka hadde Musk suspendert kontoen «Elon Jet» som viste privatflyets posisjoner. Da den nye konkurrenten Mastodon lot «Elon Jet» fortsette spredningen på sin plattform, suspenderte han både Mastodons konto og nektet twitter-brukere å lenke til konkurrenten, selv på egen kontoside.

Men Dagbladet skrev jo rett ovenfor at “Det var ikke riktig” (at noen hadde brutt forbudet mot å spre informasjon om hans privatfly (altså doxxing)), for så å skrive at Elon Musk suspenderte Elon Jet som viste privatflyets posisjoner… Altså greier de å motsi seg selv i en og samme artikkel, og da ikke på ulike steder i samme artikkel, men på samme sted. Jeg begynner å lure på om disse wokeoholikerne i Dagbladet har blitt så beruset i sin jakt etter å “ta” sine meningsmotstandere at de ikke greier å formulere logisk gyldige resonnementer.

Husk at vi blir tvunget til å betale for Dagbladet over skatteseddelen, og at ikke alle nettaviser får slik statstøtte. Ingen av de avisene jeg liker å lese, får statstøtte, dvs. Nettavisen, Ny Tid, Liberaleren, iNyheter(…). Hvis sistnevnte kan klare seg uten statstøtte, kan ikke Dagbladet? Pressestøtten fører ikke til mer mangfold, den fører til enfold. Massevis av like aviser som kopierer fra hverandre, og som henter nyhetene fra BBC og andre “såkalte liberale (les venstreorienterte) medier i USA ukritisk.

Altså reflekter litt over dette. Ovenfor så står det at «Det ikke var riktig»… at noen hadde spredt informasjon om hans privatfly, mens rett nedenfor så står det at han suspenderte nettopp en konto som viste privatflyets posisjoner. Og om man deler privatflyet til Elon Musk sin posisjon til en hver tid, så sier det seg selv at det blir lettere å ta livet av ham, men når man lever i en woketåke, og ikke klarer å tenke klart, så er det kanskje ikke så åpenbart. Altså åpenbart at man har større mulighet for å vite hvor Elon Musk er, og dermed større mulighet til å oppsøke ham og drepe ham… Men når man ser hvor mye Dagbladet hater Elon Musk, (skattefinansiert hat by the way) så er det heller tvilsomt om de ville grått dersom han hadde blitt drept.

Men stusser uansett litt over hvorfor Blabladet ikke kritiserte det tidligere langt mer autoritære sensur-twitter?
Er det kanskje fordi dette tidligere langt mer autoritære sensurtwitter var nærmere dagbladets stab politisk?

Twitter er et privat selskap, og Elon Musk kan i praksis gjøre som han vil innenfor loven. Musks ustadige og autoritære oppførsel er likevel problematisk og bør alarmere brukere. Det er selvfølgelig ironisk at den selverklærte ytringsfrihetsfundamentalisten misbruker sin betydelige makt til å stenge kritikere ute og slippe desinformasjon løs. Men det kan også være farlig.

Dagbladet

Det kan være farlig? Farlig å kaste ut folk som deler posisjonen til privatflyet hans?
Kan dere i Dagbladet forklare oss hvodan det kan være farlig?

I sin iver etter å fremstå som en ytringsfrihetsforkjemper og samtidig spare penger, har han siden overtakelsen fjernet store deler av apparatet som bekjempet desinformasjon, falske kontoer og hatprat, og som forsvarte utsatte grupper og opposisjonelle i autoritære regimer. I stedet tar han viktige beslutninger på egen hånd eller ved hjelp av impulsive meningsmålinger på twitter. Avgjørelsene fremstår både vilkårlige og inkonsekvente.

Dagbladet

Dette såkalte “apparatet som bekjempet desinformasjon”, var for dyrt til at Twitter kunne drives lønnsomt. Men det har skattefinansierte Dagbladet tydelig vansker med å forstå, derfor tillegger de Musk onde intensjoner i stedet. Og det å tillegge folk onde intensjoner, når det ikke finnes dekning for det (kun er antagelser), det er det som er «woke». Dagbladets ledere har mastergrad i wokisme, dvs. tillegge folk de er uenige med onde intensjoner, og gjerne også samtidig brunbeise og hitle dem.

Som for eksempel Dagbladet gjør i en annen artikkel hvor de påstår at Elon Musk konkurrerer mot Donald Trump i å være mest mulig høyreekstrem. Selvsagt helt uten dekning overhodet. Hvordan de fikk dette til å henge logisk sammen var følgende ressonement: Siden Donald Trump nylig skal ha spist middag med en høyreekstrem, og Elon Musk etter et resultat av en Twitter-avstemning opphevet utestengelsen av Trump, så må Elon Musk være en høyreekstrem nazist. Marie Simonsen klager i den nazi-artikkelen hun skrev på at “vi” ikke bruker skyld ved assosiasjon oftere…

Twitter har i årevis vært en viktig og effektiv informasjonskanal for medier, politikere og myndigheter over hele verden.

Årsaken til det, er at mediene, politikerne, og myndighetene ønsker å være der folk er. Siden mange er på twitter, så har de et publikum der. Dersom ingen hadde kjøpt opp Twitter men Twitter hadde fortsatt på samme måte som før, som Dagbladet ønsker, så ville Twitter ved konkurs opphørt å eksistere, ettersom dette apparatet de snakker om som fjerner desinformasjon (og faktiske nyheter som er ufordelaktige for Demokratenes presidentkandidater) er så dyrt at inntektene ikke dekker det. Det er fremdeles en grunn til at de gamle eierne ville selge…. Noe Dagbladet ignorerer totalt, da hele poenget med artikkelen er å kjøre en svertekampanje mot Musk, og ikke å informere oss.

Mange har nærmest gjort seg avhengig av kanalen.

Fordi det er folk der… Hva så? Og om kanalen går konkurs, hva skjer med de som har gjort seg avhengig da?

I USA brukes twitter blant annet av valgmyndigheter.

Oi… Og hva skjer om Twitter ikke kutter i den ulønnsomme stabben og går konkurs da?

Her i Norge er politiet en ivrig twitrer.

Politiet forsøker å være alle steder der det er folk, og vil garantert fortsette å være på twitter i fremtiden…
Politiet er en ivrig twitrer, fordi det er mennesker der som følger / kan følge politiet der, og lese oppdateringene deres i sanntid.

Utviklingen denne høsten bør få flere enn enkeltbrukere til å vurdere om Elon Musks lille sandkasse lenger er en troverdig og forsvarlig informasjonskanal.

Dagbladets ledelse klarer ikke tenke rasjonelt og logisk, er min konklusjon her.
Årsaken til at jeg konkluderer med det er at dersom jeg følger politiet på Twitter i dag, så vil ikke Elon Musks måte å styre firmaet på gjøre Politiets twittringer mindre troverdige, som et eksempel.

Nå er jo ikke Dagbladet en troverdig informasjonskanal heller, nødvendigvis. Etter en gjennomgang her, så er det jo svært tydelig at Dagbladet nettopp kommer med missvisende påstander og argumentasjon som ikke henger på greip overhodet. I en og samme artikkel benekter de at noe har funnet sted, for så å selv bekrefte at det har funnet sted likevel. Og de klarer ikke se de potensielle kosekvensene av at journalistene deler Musks privatflys posisjoner…

Og hadde man fulgt Dagbladets måte å ressonere på fult ut, ville man for eksempel kunne ha stemplet alle teslaeiere som nazister, fordi de kjøper bil av en som avblokkerte en som spiste middag med en nazist.

Her er flere fakta rundt hva Sveits skårer best på. Jeg har klippet og limt litt fra ulike nettsider:

‘Best countries’ 2022: Who’s number one?

Wharton marketing professor David Reibstein unveils his annual “Best Countries” ranking and explains why Switzerland takes the top while the U.S. has never cracked first place.

Switzerland still top in the ‘best country’ ranking

Beste utdanningssystem:

Switzerland has the best education system in the world

Switzerland ranked as the best education system in the world but ranked third overall in the entire human capital report. The two countries to rank higher overall were Norway and Finland (Finland finishing in first). All three top countries were effectively developing and utilizing about 85 percent of their full human capital potential, the report noted. The Swiss dropped in rank significantly due, in part, to employment for over-65-year-olds. Switzerland ranked 85th place for this category. The silver lining is that the Swiss could earn a high level of prosperity throughout their lifetime, meaning older people are not forced to work beyond 65, which could account for the low ranking in this category. Just below Switzerland in the overall ranking is Japan. Other notable rankings:

• The United Kingdom ranking at 19th
• The United States ranking at 24th
• The Russian Federation ranking at 28th
• Kazakhstan ranking at 29th
• Spain ranking at 45th
• The United Arab Emirates ranking at 69th

SWITZERLAND: THE TOP-RANKED COUNTRY FOR EASE OF STARTING AND DEVELOPING A BUSINESS

Switzerland ousted as world’s most competitive country

Switzerland ranked top country in world for ‘human development’

In terms of average life expectancy, level of education, and standard of living, Switzerland is ranked in the first place out of 191 countries, according to the new Human Development Index (HDI), released by the UN Development Programme (UNDP).

It is the first time Switzerland nabbed the top position in the annual ranking, though it always hovered near the top, ranking third in 2020.

“The HDI is a summary measure for assessing long-term progress in three basic dimensions of human development: a long and healthy life, access to knowledge and a decent standard of living», the researchers explained.

Switzerland excelled in all three categories, scoring the HDI value of 0.962 for 2021, the value which positions the country “at 1 out of 191countries and territories”.

Switzerland did particularly well in the life expectancy category, as average lifespans have risen over the past three decades from 77.4 to 84 years.

Switzerland ranked as the most innovative country in the world