Tag: klassisk liberalisme

 Skrevet den 31.03.2016 kl.21:02 i tidligere blogg.no

Opp gjennom historien har vi mange eksempler på at mennesker flykter fra sosialistiske og kommunistiske stater hvor innbyggerne blir undertrykt, og med lav levestandard. Ofte hindres innbyggerne aktivt i å reise til friere og mer kapitalistiske land.

Til tross for at frihandel og kapitalisme har økt levestandarden til milliarder av mennesker og løftet en milliard mennesker ut av fattigdom de siste 20 årene, får kapitalisme skylden for mange samfunnsproblemer i vestlige land som Norge.

De fleste stortingspartiene i Norge forsøker også å bekjempe kapitalismen, og ønsker å legge opp til mer statlig regulering av samfunnet. Det er med på å gi makt til byråkrater og lobbyister, som derigjennom kan berike seg selv på andres bekostning.

En stor stat medfører også at store bedrifter / korporasjoner kan påvirke lovgivningen og hindre konkurranse. Dette kalles korporativisme. Alle stortingspartiene støtter opp under dette her i Norge.

Liberalistene arbeider for mer frihet til enkeltindividet, og at enkeltindividet skal bestemme over sin egen kropp og inntekt. Slik det er i dag har politikerne og byråkratene forbudt eller detaljregulert det aller meste, og det blir stadig flere reguleringer, forbud og flere byråkrater som vanskeliggjør nordmenns liv. Som det eneste partiet i Norge mener vi at enkeltindividet selv er den som bør bestemme over seg selv.

Les mer om hva vi har skrevet om problemene med en stor stat og hva vi vil gjøre med det, via linkene under:
Link 1

Link 2

Liberalistenes partiprogram

Skrevet 21.03.2017 kl.20:30 i min tidligere blogg

Forbudet mot barnearbeid kom etter at barnearbeid i praksis var avviklet på grunn av den industrielle revolusjonen, som ble brakt frem av kapitalisme, ikke sosialisme. (Eksepsjonelt mer arbeid kunne utføres av de samme arbeiderne, noe som også gjorde at de kunne jobbe kortere dager for å oppnå samme arbeidsmengde utført.)

Den industrielle revolusjonen gjorde det også økonomisk mulig for familiene å la barna få gå på skole, fremfor at barna måtte jobbe for å unngå at familien skulle sulte. Dette er det bare å se på de historiske tallene for antall barnearbeidere opp mot når fagforeningene fikk det inn i loven. Du vil se at loven kom langt på vei inn når det allerede hadde vært en kraftig nedgang. Og det ble jo også skapt langt flere arbeidsplasser på grunn av den teknologiske utviklingen.

Det ble bare flyttet fra hardt, fysisk arbeid, til mer kunnskapsbasert arbeid, noe som gjorde at gruvearbeiderne også fikk bedre arbeidsvilkår, siden maskiner i større og større grad overtok for de tyngre og mer farlige oppgavene.

Selv om sosialistene liker å ta æren for disse tingene, så var skolegang og avvikling av barnearbeid stort sett allerede på plass på grunn av kapitalismen før fagforeningene i det hele tatt kom på banen. (Når det gjelder fagforeninger, så er dette ikke noe negativt innenfor kapitalistisk tankegang, det er en missoppfatning mange har.)
 

Grunnen til at barnarbeid finnes er som regel at familien trenger inntektene, barnearbeid fines som regel i samfunn som er svært fattige, dvs. samfunn hvor det er lite akkumulert kapital og hvor derfor de som arbeider er lite produktive. Da må gjerne alle i familien arbeide for at familien skal kunne fø seg. Vi vil tro at de fleste foreldre ønsker at deres barn ikke skal arbeide, men dersom alternativet er å sulte vil nok de fleste sende sine barn ut i arbeid.

I de rike land finnes ikke barnearbeid, og dette er fordi deres foreldre er så produktive at det ikke er behov for den inntekten som barnas arbeid vil innbringe. Grunnen til at de voksne er så produktive er den akkumulerte kapital som finnes i rike land. Ett eksempel: en fisker som har en fiskeskøyte kan fange mer fisk enn en som kun har en fiskestang. Den akkumulerte kapitalen som fiskebåten representerer innebærer at de som fisker med denne er langt mer produktive – at de fisker mer – en de som kun bruker fiskestang.

Akkumulert kapital er det som gjør individer så produktive at velstanden stiger og at barnearbeid kan avskaffes. Mange tror at det å vedta lover er veien å gå, men slikt virker aldri. I India, der er jo barnearbeid allerede forbudt uten at dette betyr noe.

Barnearbeid kan kun avskaffes ved at velstanden stiger. Dette kan igjen skje kun dersom det skjer kapitalakkumulasjon, og dette kan kun skje stabilt over tid dersom man har en fri økonomi. Mao. det som kan avskaffe barnearbeid over tid er kapitalisme.

Men hva gjør vi nå? Bør man boikotte produkter som er produsert ved hjelp av barnearbeid? Jeg mener at det bør man ikke. Dersom man boikotter betyr dette at etterspørselen synker, og da må også produksjonen reduseres. En boikott vil altså føre til at disse barna mister jobben, og da vil de være enda dårligere stilt enn de er når de er i jobb. Mister de jobben vil de kanskje sulte, eller kanskje de vil forsøke å skaffe seg inntekter ved kriminalitet. For eksempel vil mange barn prostituere seg, og det er jo ikke noe bedre? 

Uansett så er barnearbeid ofte nødvendig i en fase av et lands utvikling. Dersom denne utviklingen skjer i retning av større grad av individuell frihet, vil velstanden stige og barnearbeidet vil etter hvert bli avskaffet. Dette er den eneste måten å avskaffe barnearbeid på. Og en boikott av produkter som barn har vært med på å produsere vil bare gjøre det enda verre for dem. De kjemper om de jobbene som finnes, fordi de er bedre betalt enn for eksempel å drive jordbruk eller andre ting. Hvis de gjør det for å overleve, og mange nok boikotter produktene de lager, så er det jo enkelt å resonnere på hva slags følger det får.

Det disse landene trenger, er et stabilt og godt styresett, god lovgivning, og sterk økonomisk frihet, og god beskyttelse av eiendomsretten. Det vil løfte dem ut av fattigdom. Grunnen til det, er at det vil bli lukrativt å investere der, og det fører til verdiskapning som over tid kommer alle til gode. Jo flere arbeidsgivere (firmaer, butikker osv) jo mer konkurranse om arbeiderne, og jo høyere lønninger. Det ene fører til det andre. Hvis familier ikke klarer å overleve om ikke barna også jobber, og noen sosialdemokrater forbyr barnearbeid, hva hjelper vel det? Hvem hjelper det? Hadde det bare vært så enkelt som det sosialdemokratene sier… Det aller meste er av den karakteren der, når det kommer til sosialdemokratisk retorikk. Det høres bra ut: “Forby barnearbeid”.. Forby det man ikke liker, og så blir alt så bra. Men fungerer det? Var det det som fungerte for å faktisk fjerne det? Nei… 

Skrevet den 23.03.2016 kl.18:14 i min tidligere blogg

Kom over en god artikkel i VG.
Den beskriver politikernes sukkersyke, eller skal vi si herskesyke? 

Får man virkelig et drømmesamfunn gjennom streng regulering, kontroll, og totalitær ovenfra og ned styring? Jeg ser på det som et problem at de ser på seg selv som samfunnets foresatte, og på borgerne som barn som må oppdras.

Oppdrager staten, eller the nanny state som det heter på engelsk, blir stadig større og større, og mer omfattende, den vil stadig bestemme mer over ditt og mitt liv. Hvis man tenker langsiktig: Hva vil dette ende med? Ganske strengt autoritært/totalitært samfunn? Er dette hva vi som borgere i Norge ønsker? Eller vil vi heller kunne si stolt at: “Norge er et fritt land” også i fremtiden?

«Sure padder, seige colaflasker og skum i gilde farger og former til priser helt ned mot 30 kroner kiloen har fått politikere, professorer og proteinpulverpushere til å rope på staten. Noen vil forby salg av smågodt generelt, andre krever regulering av prisene. Man kan få inntrykk av at det ikke står om livvidden, men om selve livet.»

Trenger vi maktsyke politikere til å diktere og styre livene våre ned i detalj?
Må vi bli styrt av en liten elite med “repressentanter” på stortinget som alltid vet hva som er best for oss?

Vi liberalister mener at selv om statens politikere visste hva som var best for oss, i en hver sammenheng, så hadde den likevel ikke hatt noen legitim rett til å initiere tvang mot oss for å få oss for å få oss til å handle på deres ønskede måte.

Vi mener faktisk at det skal være lov å ta dårlige valg. Vi tror ikke samfunnet blir bedre av at staten forbyr alle dårlige valg borgerne i samfunnet tar.

Vi ønsker kun en stat som beskytter oss mot vold, tyveri, og svindel. Utover det, skal staten la oss være i fred, og la oss styre våre egne liv, slik vi måtte ønske (så lenge vi da respekterer andres tilsvarende rett).

Hvis du er lei maktsyke politikere, og vil bestemme mer over deg selv:
Stem Liberalistene! 🙂

2 kommentarer

Bearnard MacTavish

23.03.2016 kl.21:05 Tusen takk for en flott blogg. Årsaken til “the nanny state” tror jeg ligger i vår velferdsstat. Vi må ikke belaste velferdsstaten, så da blir det statens oppgave å regulere oss friske, eller gjøre det vanskelig å ta egne valg. Jo mer rigid velferdsstaten er, jo vanskeligere blir det å leve et fritt liv med egne valg.

Lars Jøran

23.03.2016 kl.21:29 Takk for hyggelig kommentar!! 🙂
Ja, du har selvfølgelig helt rett: Det fører til at vi ikke lenger i praksis eier vår egen kropp, og vårt eget liv. Og at vi blir sett på som en utgift, som må reguleres og styres over ned til den minste detalj. I den forstand så blir vi til for systemet sin skyld, og ikke motsatt. Og vi vil nok sannsynligvis kun få en mer, ikke mindre, autoritær stat over tid. Det er jo ikke noe særlig godt tegn, men jeg tror at før eller siden vil befolkningen bli lei. Jeg håper i alle fall det, og prøver å påvirke til det. 🙂

av Jens Bjørneboe

Formyndermennesket er en menneskeart som uten hensyn til eller variasjon i forhold til rase, farve, religion eller livsanskuelse ser sin høyeste glede i å bestemme over andre menneskers tankeliv, lesning, ytringer og livsanskuelse.

Som det fremgår av betegnelsen, ser formyndermennesket sin høyeste lykke, og dessuten sin aller største dyd, sin moralske overlegenhet i dette: å formynde andre. Formyndermennesket vet bedre enn vi selv, hva som er til vårt eget beste, derfor vil han bestemme over oss. Formyndermennesket har selv den eneste rette, sanne tro og innsikt: de som mener noe annet, er anarkister, nihilister, eller rett og slett uvitende, tåpelige og umoralske barn, som formyndermennesket må formynde.

Formyndermennesket drives aldri av maktsyke eller andre slette motiver, når det vil ha makt over oss. Formyndermennesket har bare gode motiver. Det er vi som har slette motiver. Formyndermennesket vet det rette. Alt hva vi vet er galt.

Derfor er det en plikt for formyndermennesket å formynde oss, ellers ville vi i vår formørkelse, umoral og uvitenhet daglig skade oss selv. Formyndermennesket frelser oss hver time på dagen. Og fordi formyndermennesket alltid har rett, alltid vet alle andre ting bedre enn oss som er små, tåpelige og umoralske, er formyndermennesket forpliktet til å prøve å skaffe seg makten over oss.

Formyndermennesket er på alle andre områder, fra slemme bøker til alkoholrestriksjoner, fra korte skjørt og langt hår, til politiske og filosofiske idéer, alltid en autoritet.

Den verden som formyndernennesket elsker, er den autoritære verden. Vi møter den autoritære holdning, lysten til å ha makt over andre, hos foreldre, lærere, prester, offiserer, politifolk og dommere: det er en selvfølge at autoritære mennesker gjerne søker seg inn i autoritære etater, autoritære yrker.

Man finner dem derfor helt selvfølgelig i fengselsvesenet, rettsvesenet, politiet, skolevesenet, kirken, og i militærvesenet. Deres høyeste ønske er å finne et sted hvor de kan ha makt over vergeløse mennesker, hvor deres ord er lov.

Den aller viktigste forutsetning er at man aldri behøver å begrunne sine ord ved logikk eller erfaring, men bare kan meddele sine ordre, slik som en dommer kan hevde sin mening, uten å måtte imøtegå motargument, eller en lærer av en viss type aldri liker å få oppriktige spørsmål. (Det finnes lærere som aldri kan si: «Det vet jeg ikke», eller «Det skjønner jeg meg ikke på».)

Best trives autoritære mennesker i miljøer hvor det innføres taleforbud og kontroll av lesning. Idealet er fengsler, konsentrasjonsleirer, skoler, militærbrakker, kirker og rettssaler. Det autoritære mennesket trives bare, det føler seg bare trygt og lykkelig, når det selv innordner seg i et system hvor det har folk over seg, og folk under seg, når det blir sparket ovenfra, og selv kan sparke nedover.

Formyndermennesket er aldri et sterkt menneske, men alltid svakt og usikkert, fullt av angst og uten en virkelig selvtillit. Et sterkt og åndelig uavhengig menneske vil se jevnbyrdige, frie venner omkring seg, ikke devote slaver og servile underordnede. Den autoritære holdning skyldes alltid angsten for å miste makt over andre, og makt over andre er noe man bare vil ha, når man ikke har makt over seg selv. Når man selv er ufri, feig og redd, vil man se ufrie, feige og redde mennesker omkring seg. Alle som tenker selv, er fiender.

For autoritære mennesker er all selvstendig tenkning en forbrytelse: kritikk som i seg selv ikke bare er en demokratisk rettighet, men en demokratisk borger-plikt, blir av dem oppfattet som ondskap og uvilje. Alt som består, er riktig, å kritisere det er umoralsk.

Den autoritære åndstype – formyndermennesket – er uten sted og tid. Den finnes i alle politiske partier og avskygninger, men det kan tilføyes at typen trives best innen konservativ kommunisme elller innen de ytterligggående, konservative grupper, så som oberstene i Hellas og – rent generelt – blant prester, lærere, fengselfolk, militære og blant rettferdighetens tjenere, kort sagt: blant dem som vil beskytte de bestående, varige verdier. For dem er enhver ny tanke en vederstyggelighet.

Hvilke våpen har vi mot formyndermennesket?

Det første bud er: Tenk alltid selv. Dvs.: Lat aldri som om du forstår noe du ikke forstår. Og lat aldri som om du er enig i noe du ikke er enig i eller ikke skjønner. Du har i ett og alt ansvaret for hver eneste ting som foregår hvor du oppholder deg.
Det annet bud er: Tro aldri på noe som blir sagt deg av eldre mennesker, for de har alltid noe de vil skjule. Alle eldre mennesker har dårlig samvittighet, og de vil prøve å holde det hemmelig. De lyver ? direkte og indirekte -, bevisst og uten å vite om løgnen selv. Heller ikke det du leser nu, skal du godta: hvis du mener at autoritet, lydighet, tvang og hykleri er bedre enn åpenhet og selvstendighet, da skal du mene det, men du skal gi det en ærlig begrunnelse.
Det tredje bud er: Vær ulydig! Du lærer ingenting av å være lydig.

Det fjerde bud er: Du skal spørre! Dvs.: du skal spørre alle autoritære mennesker, alle formyndermennesker, om alle ting. Du skal tvinge dem til å begrunne hvert ord de sier. Du skal spørre dem til de ikke lenger vet hva de selv heter. Du skal spørre nøyaktig, pedantisk og ubarmhjertig om punkt efter punkt. Hvert ord et formyndermenneske sier, skal du forlange en logisk redegjørelse for. Han skal ikke dø i synden!
Du kan ta oppgaven med ro: 90 % av alle mennesker går rundt med fastlagte meninger de ikke kan gjøre rede for, men som bare er arvet eller overtatt fra vår tids aller største pest: pressen, radioen, filmen og TV.

Femte bud er: Du skal være mistenksom! Nesten alle foreldre, lærere, sersjanter etc., etc. vil prøve å narre deg med at de vil se en «positiv» ungdom omkring seg, en «tillitsfull», «sportslig», «sunn», «glad», – men fremfor alt «positv» ungdom. «Positiv» betyr en kritikkløs, autoritær, lydig ungdom, som tror på de eldre, som beundrer dem, som godtar dem. Sannheten er at alle som i dag er over 35-40 år har spilt den største fallitt noen i verdenshistorien har gjort. De har ødelagt verden. Alle fordeler som forskning, teknikk etc. har gitt oss av denne generasjon som i dag begynner å eldes, har blitt snudd til det motsatte: deres feighet, grådighet, dumhet og angst for ansvar og egen tenkning, har forandret en vidunderlig verden til et galehus,et krematorium, et fengsel og en kirkegård.

Bare en sløv, åndsfattig og forskremt ungdom kan feste tillit til den generasjon som i dag har makten. Bare en bevisst, hensynsløs og modig omvendelse til fornuft og humanitet kan frelse det som ennu står tilbake. Avsett formyndermenneskene! De vil ikke det gode: de vil ha egne fordeler.
– Jens Bjørneboe

Én kommentar

tanketromling

27.03.2016 kl.21:17 Fint innlegg. Godt at noen gjenoppfrisker Bjørneboe! 🙂

Skrevet den 19.03.2017 kl.11:30 i turbonelloliberalismen.blogg.no

Spørsmål:
Hvordan tenker du å organisere samfunnet da Lars Jøran Nordberg?
Sykehus, skoler, militære og alt annet som vi er avhengig av, bare for å nevne noen?

Svar:
Vår politikk går ut på å danne en Konstitusjonell Republikk, innføre rettsstaten (Liberalistisk rettsstat). Den staten skal beskytte borgernes liv og negative/ekte rettigheter, slik som organisasjonsfrihet, religionsfrihet, retten til liv, eiendomsretten, og andre rettigheter som da beskytter deg og meg mot alle typer overgrep/maktbruk.

Samfunnets innbyggere må organisere samfunnet slik de vil, men uten politikere som styrer samfunnet ovenfra og ned. Individene går da sammen i organisasjoner, for de største tingene, og betaler medlemskap der.

For eksempel vil det kun eksistere private sykehus. Disse må konkurrere mot hverandre om å levere best mulig tilbud til befolkningen, og må selvsagt som alle andre aktører levere for en pris alle har råd til. Ikke som i dag hvor de tar blodpris fordi de uansett vet at staten kommer inn å betaler, osv. Det vil bli et bredere tilbud og helsetjenestene vil bli mer tilgjengelig enn i dag, og flere får hjelp tidligere, færre dødsfall, og feilbehandlinger. Dette fordi man vil være mer forsiktig når man må stå ansvarlig og ikke får skattepenger uavhengig av kvalitet og innsats, og det finnes muligheter for befolkningen å velge bort dårlige tilbud, samt at det er mulighet for at de private kan bli saksøkt om de gjør masse feil, noe de vil unngå. Noe man ikke gjør i dagens dårlige lavterskeltilbud.

Se denne videoen om hvordan staten “fikset” helsetilbudet:

Folk har mange ulike valgmuligheter for å finansiere og sikre seg et godt sikkerhetsnett hvor absolutt alle får behandling.

Et eksempel er en organisasjon, forsikringselskap som også fungerer som et sikkerhetsnett som da også finansierer økonomisk vanskeligstilte.
Men i dag betaler en familie over 100 000 kr, i skatter og avgifter kun til helsebudsjettet (i noen tilfeller får de ikke hjelpen de har krav på heller, tross for den skyhøye forsikringspremien staten krever i skatter og avgifter, les om denne tragiske saken).

Du får en svært god forsikring som dekker absolutt alt for en langt billigere penge. Grunnen til at det er så svindyrt i offentlig drevne lavterskeltilbud, er at det ikke finnes noen prismekanisme. Les Ludvig von Mises på dette punktet.

Det er ingen ting som presser ned prisene, det er heller omvendt, det er mekanismer som stadig presser opp prisen i et offentlig planøkonomisk system. Så det vil i all hovedsak være slik at sykehus er private i et liberalistisk samfunn, og at når en person knekker beinet, eller får kreft, så vil vedkommende bli dekket av forsikringselskapet, og av sikkerhetsnett som befolkningen har gått inn å spleiset på for å sikre de økonomisk vanskeligstilte.


Skoler er også private. Mye utdannelse vil være 100% gratis, slik som i dag, hvor Kahn Akademiet  leverer gratis undervisning. Noe vil bli sponset av næringslivet selv fordi de trenger utdannet arbeidskraft. Men det meste betaler man selv.

Skoler vil også være svært billig i et liberalistisk samfunn, men man vil selvsagt finne dyrere skoler på vestkanten. Men ikke alle kan sikte seg inn der, men man har i alle fall et system som stadig utvikler seg og blir bedre og bedre, i stedet for at man har en skole som er den samme i 1950, som den er i 2017. Aldri noen særlig utvikling. Lada ble produsert av staten i alle år, og beholdt samme fasong, helt til det ble privatisert i 2013. Først da Lada ble solgt til et privat selskap ble Lada en fin moderne bil.

Sånn vil det bli med skole også. I dag får hele befolkningen et lavterskeltilbud innen skole. Alle får dårlig kvalitet skoler, hvor man også bruker sosialdemokratisk propaganda i samfunnsfagsbøker etc.

Det er resultatet av at sosialdemokratiske politikere bestemmer pensum i skolen, og ønsker å utdanne befolkningen til gode sosialdemokrater. Om du er kritisk til påstandene, les hele denne tråden, og se hva slags nyheter som dukker opp. Det er professorer i dagens skole, som klager på at bøkene inneholder venstresidepropaganda, og at bøkene er av lav kvalitet.

Vi får ikke en sånn ensretting i et liberalistisk samfunn: Vi får mangfold. Stort varierende mangfold, og sterk konkurranse om elevene. Det vil bli forsket mer på nye undervisningsmetoder, og prøvd ut i stor grad, slik at det beste formene over tid vil bli dominerende, noe som fører til tusen ganger bedre læringsinstitusjoner enn de dårlige vi må ta til takke med i dag.

Millitære vil være statlig, og politi vil være statlig. Rettsvesen likeså. 🙂

Sosialdemokraten skrev:
«Forskjellen på Liberalistisk ideologi og sosialdemokratiske verdier er: Sosialdemokrati har stått prøven over tid»

Egentlig ikke.
Du kan sammenlikne det med en person som i utgangspunktet er dårlig til å bruke og disponere penger, og ikke forstår økonomi, han vil gjøre det bedre i en periode, dersom han vinner 20 millioner i lotto. Han vil ikke klare å sløse dem bort over natta, spesielt ikke om han har noen hjelpere rundt seg. Men han vil sløse dem bort over tid, og så vil han være på samme stedet som han begynte. Dette er sosialdemokrater i et nøtteskall.

Sosialdemokratiet har ikke eksitert særlig lenge i verdensistorien.
Mesteparten surfer på en oljebølge, og den sterke økonmiske veksten som kom på grunn av industrialisering, og ideene om kapitalisme. Norge, Sverige og USA, samt vesten generelt, begynte i praksis med noe svært nærme liberalismen, og folk ønsket liberalisme, bønder, ja alle ville ha det. Norge var den gang ett fritt land… Du kan se et foredrag av professor Ola Grytten her, om vår liberalistiske historie:

https://video.uia.no/media/t/0_7qpp3c9a/35671

Med fritt land menes ikke sosialdemokratisk, men liberalistisk i stor grad. Det var i denne perioden at Norge bygde seg opp til å bli en stormakt, og vokste seg økonomisk sterke. Sosialdemokratene kom, og begynte å fordele den velferden som ble skapt. Hvis de ikke gjorde det, så ville nordmenn generelt sett vært langt rikere enn i dag.

Sosialdemokratene har bremset den økonomiske utviklingen i Norge ganske sterkt. Det er ny forskning som viser dette. Så har du også finansaviser som har tilbakevist myten om at arbeiderpartiet bygget landet etc. Landet er rikt på tross av, ikke på grunn av arbeiderpartiet og de andre partiene. Det er hva de ikke har rukket å gjort enda som har vært bra. Vi er blant de frieste landene i verden enda. Både på det sosiale, og det økonomiske plan. Men vi kan selvsagt bli bedre, og liberalisere.

Sosialdemokraten skrev:
«og er den modellen som er brukt i de landene som skårer høyest på alle målinger som har med økonomi og velferd.»

Det er fordi modellen faktisk har et snev av frihet i seg. Det viktigste for at et samfunn skal fungere, og bli velstående, er at man har en sterkt beskyttet eiendomsrett. Man kan ha høye skatter om man har dette, men det betyr ikke at det ikke kan forekomme en raskere velstandsvekst i befolkningen. 

Vi har svært lange helsekøer, som folk dør i. De er svært lange. Og man feilbehandler i stor grad, og tjenestene er svært overpriset, i forhold til det lavterskeltilbudet man får osv. Men er det da noen land som er særlig bedre? Nei, USA er jo mer regulert enn det vi er på helse, og staten bruker også mer på helse enn oss.

Obamacare har sørget for at forsikringer og helsetjenester er langt dyrere enn de var før, osv. Staten er all over og gjør det svindyrt. Reguleringene i USA gjør helsevesenet dyrt. USA er svært langt unna å ha et fritt marked i helsetjenester. De har mer eller mindre et fascistisk system, der hvor du har private tilbydere, men de er kontrollert og styrt av staten.


Sosialdemokraten skrev:
«Selv om Liberalistene har noen gode ideer iht personlig frihet, så er deres ideer om privatisering, økonomi og velferd, ikke bare urealistisk, men også katastrofalt for de landet som innfører det i sin helhet.»

Dette er en antagelse, og den antagelsen er ikke realistisk.
Det du sier er ikke sannsynlig med andre ord. Det er gjetninger basert på hva du har lest i sosialdemokratiske aviser, etc. Ting du har hørt fra likesinnede tenkere som deg selv. Det er ingen verdens ting som skal tyde på at det blir slik. Det er bare påstander, uten noen utdypning for hvorfor det skulle bli slik heller. Vi kan kalle det sosialdemokratisk skremselspropaganda. Problemet er jo at sosialdemokratiet ikke fungerer over tid, og man ser sykdomstegn allerede i dag. Kan jo lese denne nyhetsartikkelen.

Sosialdemokraten skrev:
«Mennesker vil ikke bare ha den trygghet som et demokratisk velferdsstat gir, men det er også vår rett å styre over våres felles eiendommer som et kollektiv.»

Liberalister er i mot kollektivismen.
Vi mener at du vil oppnå større trygghet i en liberalistisk rettstat enn i et sosialdemokrati hvor politikken er vilkårlig og basert på impulsiv adferd. Skattene går opp og ned som en jojo, og det er umulig å planlegge bedrifter lang tid fremover. I alle fall ikke like enkelt. Man pumper penger inn i inneffektive systemer som stadig bare blir dyrer e og dyrere, på grunn av manglende prismekanisme, noe som fører til at politikerne stadig må og vil øke skattene. Folk vil overtid sitte igjen med mindre og mindre, samtidig som det må kuttes. Olja blir borte, og da har man ikke så store inntektskilder igjen. 

Reguleringene, de stadige reguleringene vil kvele initiativ, og verdiskapning. Det vil bli ferre nye jobber som blir skapt. Det er jo vanskelig å starte opp når man har en stat som er all over. Saten vil vel også ta over mer og mer, og bli mer og mer venstreorientert ettersom tiden går, og vi får en utvikling som går i samme retning som det vi ser i Hellas. Folk tilvenner seg et overforbruk, og blir stadig mer og mer kravstore, og krever alt mulig fra staten. Det går ikke i lengden. Staten har ikke penger, den må ta penger fra borgerne. Og man ser jo på Sløseriombudsmannen, hvordan politikerne faktisk bruker pengene folk har arbeidet for.. Dette er penger som er blitt tjent gjennom hardt arbeid, likevel ser man hvor liten respekt politikere har for pengene til folk.

En felles eiendom er det i praksis ingen som eier. Når alle eier noe, så eier ingen det. Du burde lese om felleseiendommens tragedie. The tragedy of the commons

Skrevet  25.03.2017 kl.22:46 i turbonelloliberalismen.blogg.no.
Riktignok har jeg allerede fått skiltene, og dette er jo fra den gamle bloggen min, så det er ikke lagt inn her på nytt for å få noe skilter, men jeg skrev noe jeg mener er relevant fremdeles i dette innlegget.

Jeg får gratis navneskilt på utgangsdøra mi, samt på min postkasse, fordi jeg nå velger å skrive om skiltmax.no 
Dette er en genial måte å markedsføre seg på. For meg er det fristende å skrive om dem, fordi jeg får belønning, altså to skilt gratis (ett til utgangsdøren, og en til postkassa mi), til gjengjeld reklamerer jeg for dem på min blogg slik at flere blir klar over skiltmax sin eksistens. Når dere lesere blir klar over skiltmax sin eksistens og assosierer alt fra små postkasseskilt, til medium dørskilt til større skilt med dem, så vil kanskje noen av dere tenke på skiltmax neste gang  dere tenker på å anskaffe dere fint skilt på døra deres, eller trenger skilt til andre sammenhenger. 

Dere vil få skilt i nøyaktig den stilen dere ønsker selv. Dere vil få nøyaktig den størrelsen dere ønsker, og dere kan velge den fonten, altså utseende på skriften dere vil, og selvsagt skrive på hva dere måtte ønske, og putte på figurer. Til og med facebook emoticons kan du få med der (smileys etc).
Jeg valgte bare å ha det veldig simpelt, valgte en fin font, og mitt og min kones navn, og justerte størrelsen på teksten. 

Hvis du også har blogg, kan du også legge ut reklame for dem, mot at du får skilt tilsvarende 200 kr inkludert merverdiavgift tilbake. La oss nå si at du faktisk kjøper skilt fra dem, da må du betale staten også med det samme: Den stikker av med merverdiavgiften (MVA). Skiltmax måtte betale denne merverdiskatten når den kjøpte inn materialene den brukte for å produsere det du kjøpte. De bruker sin egen arbeidskraft på å forme disse skiltene, med kapital de selv har kjøpt (maskinene som produserte plastskiltet, og klistremerket jeg bestilte), så hvor kommer staten egentlig inn, annet enn å ta penger og fungere som en parasitt på arbeidende produktive mennesker?

I tillegg til å betale staten for å kjøpe en vare, så skal de betale annen skatt (f.eks, beskattning av næringslivet, eiendomskatt etc), og den skatten blir lagt på prisen på varene, slik at det i realiteten blir kundene som betaler for beskatning av firmaer/butikker på toppen av MVA (…). Pengene de drar inn for disse og andre varer, pumper staten inn i dårlige og ineffektive tjenester av svært lavere kvalitet enn hva det private ville vært i stand til å levere, da de tross alt er i sterk konkurranse med hverandre, mens staten mottar penger uansett og uavhengig av kvalitet og innsats. Disse statlige tjenestene av lav kvalitet, vil også bare bli dyrere og dyrere med tiden, og man kan forvente at skatten stadig stiger og stiger, eller at man må kutte kraftig i tilbudet.

Man kan jo si at dersom det ikke var for kapitalismen, kunne jeg ikke fått dette tilbudet. Og skiltmax ville ikke eksistert. Staten ville totaldirigert hele økonomien. Ingen kunne bare startet opp en liten bedrift etter å ha fått en Idé, men måtte søkt staten, og det ville kanskje vært en årelang prosess. I dagens sosialdemokratiske samfunn er staten “bare” en parasitt på folk som hjelper hverandre.

Jeg definerer kapitalisme som en hjelpekonkurranse, der det er konkurranse om å hjelpe hverandre best mulig mot gjengjeldelse, altså mot å få noe tilsvarende tilbake for det man gjør: Jeg gjør noe for deg, og du gjør noe for meg. I dette tilfellet, lager de skilt for meg, mot at jeg reklamerer for dem. Eller du gir dem penger, mot at de lager skilt til deg. Dine penger er sannsynligvis et produkt av ditt tidligere arbeid. Rettferdig ikke sant?

I stedet for under kommunismen hvor folk skal «yte etter evne og få etter behov», forstått slik: Du jobber akkurat så lite du vil eller hvor mye, og så får du det staten mener du trenger. Hvis du yter mer, så får du jo ikke mer, fordi da vil det jo med en gang oppstå klasseskiller: Noen får mer enn andre.

Så under kommunismen så vil de som ikke gidder å gjøre noe, få så og si tilsvarende, som de som jobber hardt og gjør en god jobb. Altså belønner man latskap i et slikt system, og straffer produktive mennesker.

Og kommunister/sosialister synes dette er det mest rettferdige system, og bruker “rettferdighet” som et mantra på sin symbolpolitikk om “likhet”. Sannheten over tid blir at alle vil få det akkurat like dårlig. Alle vil bli like fattige.

De produktive, som ellers ville tjent godt, de rømmer landet sammen med “de rike”, sånn at bare de late og kravstore sosialister sitter igjen i et fattighus og tigger penger av hverandre. Vel, kanskje litt overdrevet, men det er jaggu meg den idiotiske skremselspropagandaen som de stadig kommer rekende med når de konfronterer oss liberalister i debatt også!!!

Under markedsøkonomien derimot er det slik at jo mer hjelpsom du er, desto mer hjelp vil du få tilbake. I et slikt samfunn lønner det seg å være produktiv, og hjelpsom. Det er vel enkel logikk at et slikt samfunn vil fungere bedre, for å fremme menneskelig velvære og velferd på lang sikt, enn en politikk der hvor man får så og si det samme som folk som arbeider hardt, nærmest uten å nærmest bidra selv. Og liberalismen er bedre enn sosialdemokratiet, fordi her kan folk forme det samfunnet de selv vil uten å gå omvegen rundt politikerne, og samtidig få private tjenester av svært høy kvalitet!

Jeg avslutter dette innlegget ved å skrive følgende: Vær glad for at det finnes små og mellomstore bedrifter der ute som lager skilt for en billig penge, hvor du kan lage et perfekt skilt nøyaktig på nettsiden deres, i motsetning til et 100% sosialistisk samfunn der hvor staten bare hadde gitt deg en stygg tapebit med stygg skrift på (eller det en stusslig byråkrat måtte mene at du har behov for) etter at de hadde sløst bort skattepengene dine på alt mulig dritt for så å bli publisert på sløseriombudsmannens facebookside.  

En “uekte” liberalist fra Fremskrittspartiet skrev følgende:

Vi er liberale nok i Norge! 
Liberalister er for fri innvandring.
Mange av dem er mot at enkeltmennesket har rett til økonomisk støtte.
De fleste er for uregulerte frie markeder.
Mange mener at staten ikke skal ha ansvar for å motarbeide fattigdom.
Med andre ord, ett kaldt samfun der de rike har alt, mens vanlige folk ender opp som i USA med lavere lønn, mindre arbeidsrettigheter, og lengre dager….å mister du jobben eller blir syk havner du på gata!

SVAR PÅ TILTALE:

Vi er ikke liberale nok i Norge.

Liberalister er for fri innvandring. Liberal betyr ikke autoritær. Så derfor er liberalister for fri innvandring, da fri innvandring er liberalt.
Men under vår samfunnsform, så er det også lukket statskasse. Ingen som kommer vil få noe gratis, dersom folk ikke frivillig gir dem noe gratis.

Skattefinansiert innvandring blir det da slutt på. Så da får man hovedsakelig arbeidsinnvandring, og de vil først og fremst komme fra andre vestlige land. For eksempel vil rike skatteflyktninger komme, og investere massivt i Norge, da de vil bli temmelig konkurransedyktige her, i og med det er lave skatter og god beskyttelse av eiendomsretten, noe som gjør det trygt å investere her. Altså vi vil få sterkere verdiskapning, og flere arbeidsplasser.

Vi er i mot at noen skal ha rett på pengene andre har tjent gjennom et lovverk. Det du har tjent på ditt arbeid, er ditt, det tilhører deg, og ikke staten eller felleskapet, derfor har ingen rett til å ta det fra deg. Derfor kan heller ikke noen ha rett på dine eller mine penger. Vi er ikke i mot at enkeltmennesket får støtte.

Det stemmer at vi er for uregulerte frie markeder, og ikke ufrie regulerte markeder. Markedet beskriver frivillig handel/transaksjoner mellom mennesker. Det beskriver også varene og tjenestene som eksisterer i samfunnet. Så lenge disse er fredelige, og ingen blir lurt, svindlet, eller utsatt for overgrep (får sine rettigheter krenket), så har ingen stat rett til å gripe inn. Dersom de ikke er det, har den rett til å gripe inn.

Det stemmer at vi ikke ser det som statens oppgave å motarbeide fattigdom. Det er samfunnets oppgave, og vil selvfølgelig la seg gjøre om dette er noe folket vil. Dersom det ikke er det, så er det heller ikke noe staten gjør med det. Staten vil være den dårligste til å motarbeide fattigdom også, da den legger hindringer i veien for det, gjennom reguleringer som hindrer verdiskapning, som igjen sørger for mindre arbeidsplasser, som igjen fører til større arbeidsløshet, som igjen fører til fattigdom. Høye avgifter på varer og tjenester kan også føre til fattigdom. For eksempel er høye avgifter på bensin og disel, noe som rike ikke merker noe av, men som snarere tvert i mot er noe de fattigste merker meget godt om de da har en bil.

Så kommer floskelen med at det skal bli så kalt samfunn, fordi vi ikke har en elite i staten til å styre og bestemme alt. Dette er en forestilling våre motstandere har, uten at det finnes noen logisk årsakssammenheng for at det skulle bli slik overhodet. Det er mer sannsynlig at samfunnet blir et varmt og godt samfunn.

At de rike har alt, er jo også et tåpelig utsagn. Som om de ikke har det i dag? Og vanlige folk, havner da i middelklassen, gjør de ikke?
De vil bli rikere i dag siden tjenestene blir billigere, på grunn av priskonkurranse. Og de får sitte igjen med alt de tjener, og ikke bare rundt 30 prosent av det de tjener.

At de får lavere lønn er det heller ingen logikk bak. I dag er det ikke staten som bestemmer at folk skal ha høye lønninger. De kan sette opp minstelønna slik at de som tjener svært lite kan tjene litt mer, og samtidig da sørge for at mange jobber ikke eksisterer, og at det for andre ikke er mulig å ta en jobb overhodet. Men de som tjener bra i dag, vil gjøre det i et liberalistisk samfunn også, men bedre, siden de får sitte igjen med alt, og får bedre kvalitet på tjenestene samtidig som de betaler mindre for dem.

De kan få lengere dager om de tar på seg lengere dager, osv.

Arbeidsgiverne konkurrerer om arbeidskraften på lønn, arbeidsmiljø, og antall timer. Jo flere rike skatteflykntinger som kommer, jo flere arbeidsplasser blir skapt og jo sterkere blir konkurransen mellom arbeidsgiverne om arbeidskraften, og jo høyere lønninger, jo bedre vilkår får man i antall timer, og jo bedre miljø får man.

Mister du jobben så kan dine interesser ivaretaes av det forsikringsselskapet du har betalt inn til for å forsikre deg mot, sykdom, arbeidsledighet og andre ting.

Skrevet den 03.04.2017 kl.13:06 turbonelloliberalismen.blogg.no

Jeg har følt behov for å lage et slags arkiv med svar på påstander som stadig rettes mot liberalister og liberalismen. Vi får mye av de samme påstandene rettet mot oss daglig, og da må vi svare det samme om og om igjen. Det å skrive det om og om igjen tar jo lang tid, og ikke alle er like gode til å besvare det som måtte komme heller. Så et arkiv burde vi liberalister ha, som skal kunne dekke det meste.

Det burde jo ikke være bare på min blogg, men burde være en del av Liberalistenes sider, ha en slags verktøy kasse som alle medlemmer kan se i, lære av og benytte i ulike anledninger selv. Kanskje de blir bedre av å svare gjennom at mange av oss samarbeider om å lage gode svar på disse påstandene. I motsetning til andre partier har vi en politikk som står fjellstøtt på prinsipper og da endrer ikke politikken seg så mye, og det vil være stort sett de samme innvendinger mot politikken vår som går igjen om og om igjen.

Disse argumentene mot oss, og påstandene, burde kunne besvares på best mulig måte. Men vi kan forberede oss og sammen utarbeide gode svar på det.

Vi kan begynne med påstanden noen har om at Liberalistene er et populistisk parti med simple løsninger på avanserte problemer:

1. Liberalistene er et populistisk parti med enkle løsninger vanskelige spørsmål:

Vi vil heller hevde at de andre har enkle løsninger. De har en pakkeløsning som skal løse alles problemer, og de trer denne pakkeløsningen nedover hodet på alle uavhengig om de vil ha den eller ikke, og den er gjerne A4 og en one-fits-all løsning. Den skal alle betale for, uansett. Dette er den simple løsningen kontra liberalismens som innser at folk ikke er helt like og derfor trenger frihet til å finne sine individuelle løsninger. 

Populisme er å fremme noe kun på basis av å oppnå den populære støtte. Ofte basert på privilegier lovet på andres bekostning. Motpolen til prinsipper. Det kjennetegnes ved at avsender ikke har klare overordnede prinsipper, at ideene motsier seg selv opp mot argument. De fleste partier er populistiske i den grad de vil kjøpe stemmer gjennom å love bort ting de vet er populært i befolkningen. De er som simple selgere, men i motsetning til selgerne som vil overbevise deg om å kjøpe, så kan de gjennom staten tvinge alle til å betale for det.

Vi er det eneste parti som styres helt og holdent av prinsipper. Vi er også det eneste som innser at simple a4-løsninger ikke fungerer.


2. Liberalismen kan ikke garantere et tilbud til alle.

Her er resultatet av det sosialdemokratene mener garanterer et helsetilbud til alle:

Dagens tilstand:
– 250 000 i helsekø hvert år
– 3000 dør hvert år i helsekø i påvente av behandling
– 2000 dør hvert år pga feilbehandling 
– 15 000 blir uføre hvert år pga feilbehandling
– 40 000 til enhver tid får ikke noe hjelp fra NAV selv om de ifølge politiske løfter skal ha rett på dette

Dette er bare et lite utvalg som sier noe om resultatet av dagens “løsning”. Så kan vi se på andre tall:
– hver skattebetaler betaler i snitt 78 000 hvert år kun til helsebudsjettet (eks eldreomsorg)
– dette er langt mer enn hva den beste helseforsikring inkludert tannhelsetjenester ville koste
– antallet som på ingen vis har mulighet og evne til å skape seg en liten inntekt er idag på under 1 % av befolkningen
– et monopolsystem presser prisene opp betraktelig
– et offentlig sykehus tjener mer på å sende pasienten hjem tidlig enn å gi den ekstra god behandling 

3. Forsikringene vil være så dyre at bare de med svært god lønn vil få råd.

Nordmenn har verdens dyreste helseforsikring hos Den Norske Stat AS.. Rundt 80 000 kr betales i gjennomsnitt per arbeidende nordmann.
Selv med dagens kostnader kan helse, utdanning og politi finansieres med kun 20% av skatteinntektene.


4. Skattelette vil kun gavne de rike / skattelette er en gave til de rike.

Anti-liberalister argumenterer med at skatte-/avgiftslette bare er en gave fra staten til de rike. Dette argumentet springer ut i fra denne fremstillingen om at skatt er at man gir tilbake til samfunnet, og at det som man tjener og eier egentlig ikke er ens eget; men staten sitt. Men det er jo også i prinsippet et føydalsamfunn; det er et samfunn der man aldri kan bli fri, siden man alltid vil skylde samfunnet sin arbeidskraft og sine eiendeler.

Det at skatte-/avgiftslette kun kommer de rike til gode, er meget feil:
Det er en retorikk som sosialdemokrater bruker for kunne forsvare stadig høyere skatter og avgifter.

Har du noen gang lagt merke til hvordan sosialdemokrater aldri argumenterer direkte for sitt eget system, men i stedet bruker frykt som sitt sterkeste våpen? De vil ikke at du skal sammenligne systemer på en objektiv måte. De vil ikke at du skal stille spørsmål ved hvorfor deres politikk stadig krever mer penger, mer makt og mer kontroll – uten å levere de resultatene de lover.

I stedet skremmer de deg. De maler dystre bilder av hva som vil skje hvis du ikke lar staten styre livet ditt. Hvis du tror at skattetrykket er for høyt, er du “egoistisk”. Hvis du mener at velferdsordninger må være bærekraftige, er du “hjerteløs”. Hvis du stiller spørsmål ved om staten faktisk løser problemer, er du “anti-samfunn”.

Men skremselspropaganda fungerer bare så lenge ingen stopper opp og analyserer den. Så la oss gjøre nettopp det.

---

Myten om “tryggheten som forsvinner”

Et av de vanligste sosialdemokratiske skremselstriksene er påstanden om at uten en stor stat, vil folk være “utelatt i kulden”. De vil at du skal tro at velferdsstaten er det eneste som står mellom deg og total ruin.

Men legg merke til hva de aldri snakker om: Hvor trygg er du egentlig i dag?

Pensjonssystemet deres er underfinansiert og vil ikke være bærekraftig om noen tiår. Helsevesenet deres har lange ventetider og ineffektivitet. Skolevesenet deres er overbyråkratisert og ute av stand til å møte fremtidens behov.

Er dette trygghet?

Det de kaller “trygghet” er i realiteten avhengighet. Systemet er designet for å binde deg fast, for å gjøre deg maktesløs hvis du prøver å frigjøre deg.

Men hva skjer hvis vi snur på det? Hva hvis vi fjerner ideen om at staten er vår eneste beskytter?

Plutselig forsvinner frykten.

---

Skremselen om “de rike blir rikere, de fattige blir fattigere”

Sosialdemokratiet elsker å skape et fiendebilde. En fiende som de kan rette alles sinne mot, slik at du aldri ser på dem som problemet.

Derfor hører du stadig at “de rike blir rikere, mens de fattige blir fattigere”. Men legg merke til at de aldri definerer “rik” eller “fattig” på en klar måte.

Hva mener de egentlig?

Fattigdom i dag er ikke det samme som fattigdom for hundre år siden. I et moderne kapitalistisk samfunn har de aller fleste tilgang til bolig, mat, klær, helsetjenester og teknologi som tidligere var luksusvarer. På hvilken måte blir “de fattige fattigere” hvis deres levestandard stadig forbedres?

Det de egentlig mener, er at noen blir rikere fortere enn andre – og det tåler de ikke.

Men hvorfor er dette et problem? Hvis noen skaper enorme verdier, bygger selskaper, skaper arbeidsplasser og utvikler ny teknologi som forbedrer alles liv, hvorfor skal dette være en trussel?

Hvorfor er det et problem at noen bygger en suksessfull bedrift, mens det ikke er et problem at staten tvangsinndrar halve lønnen din?

---

“Uten staten vil kapitalistene ta over”

Sosialdemokratiet elsker å fremstille staten som en beskyttelse mot “grådige kapitalister”. De vil at du skal tro at uten dem, ville du vært overlatt til rovgriske selskaper som bare vil utnytte deg.

Men hvem er det egentlig som har monopol på makt?

Hvem kan kreve inn penger av deg med trussel om straff? Hvem kan regulere og forby bedrifter som utfordrer dem? Hvem kan bestemme hva du får lov til å kjøpe, selge og eie?

Staten.

Private selskaper må overbevise deg om å kjøpe deres produkter. Staten kan tvinge deg til å betale for tjenester du ikke vil ha, med penger du ikke får beholde.

Hvem har egentlig den virkelige makten?

---

“Hvis vi kutter skatter, kollapser samfunnet”

Dette er kanskje den mest fundamentale frykten sosialdemokratiet har skapt: At uten høye skatter, vil samfunnet bryte sammen.

Men la oss stille det åpenbare spørsmålet: Hvorfor?

Hvis skattesystemet deres er så bra, hvorfor sliter økonomien? Hvis de bruker pengene så effektivt, hvorfor må de stadig kreve mer? Hvorfor ser vi velferdsstater gå mot økonomiske kriser gang på gang?

Sannheten er enkel: Staten er en ineffektiv ressursforvalter. Den bruker penger dårlig, den skaper ikke verdier, den fjerner insentiver til arbeid og produktivitet.

De vil ikke at du skal tenke på dette. De vil at du skal være redd for hva som skjer hvis staten får mindre makt – fordi de vet at du ville klart deg bedre uten dem.

---

Hva skjer hvis du slutter å være redd?

Sosialdemokratiet overlever på én ting: Frykt.

Frykten for at du ikke kan ta vare på deg selv. Frykten for at uten staten, vil verden bli en brutal jungel. Frykten for at noen andre vil få mer enn deg.

Men hva skjer hvis du slutter å være redd?

Hva skjer hvis du innser at du ikke trenger å bli kontrollert? At du kan ta ansvar for ditt eget liv? At du kan beholde det du tjener, bruke pengene dine slik du ønsker, velge dine egne løsninger?

Det er dette de frykter mest av alt.

For hvis folk innser at de ikke trenger dem, da forsvinner makten deres.

Sosialdemokratiet kan ikke eksistere uten frykt. Deres politiske prosjekt er bygget på en konstant fortelling om katastrofen som vil inntreffe dersom vi gir folk mer frihet. De kan ikke overbevise deg med logikk eller empiri, fordi historien viser oss at frie markeder skaper velstand, at lavere skatter gir høyere produktivitet, og at personlig ansvar gir bedre resultater enn statlig formynderi.

Derfor må de skremme deg.

I del 1 avslørte vi noen av de vanligste skremselstaktikkene sosialdemokratiet bruker for å holde deg i fryktens grep. Nå skal vi ta det et skritt videre: Vi skal vise hvordan denne fryktpropagandaen er konstruert, hvorfor den fungerer – og hvordan du kan se rett gjennom den.

---

Myten om “det store fallet”

Har du noen gang hørt en sosialdemokrat si: “Hvis vi kutter i velferden, vil folk dø på gata”?

Dette er en av de eldste triksene i boka. Ideen om at enhver reduksjon i statens utgifter automatisk betyr en katastrofe for samfunnet. At uten staten vil folk sulte. At uten velferdssystemet vil alle gå til grunne.

Men la oss stoppe opp et øyeblikk. Hvem er det egentlig som skaper velstand i samfunnet? Hvem er det som produserer maten, bygger husene, driver butikkene, utvikler teknologien, utfører tjenestene?

Er det staten?

Nei. Staten produserer ingenting. Den lever av penger som hentes inn gjennom skatter, avgifter og reguleringer.

Hvis det virkelig var slik at samfunnet ville kollapse uten statlige overføringer, hvordan overlevde mennesker før sosialdemokratiet? Hvordan har kapitalistiske samfunn gang på gang vist seg å være de mest velstående, mens statstunge økonomier har stagnert?

Svaret er enkelt: Det er ikke staten som holder deg i live – det er markedet. Det er innovasjon, entreprenørskap, konkurranse, og menneskers evne til å skape verdier som driver verden fremover.

Sosialdemokratiets største løgn er at de får deg til å tro at du er avhengig av dem for å overleve, når sannheten er at de er avhengige av deg for å finansiere systemet deres.

---

Skremselen om “den farlige individualismen”

Et annet klassisk sosialdemokratisk narrativ er at individualisme fører til et kaldt, egoistisk samfunn der ingen bryr seg om hverandre. De vil at du skal tro at dersom vi ikke har staten til å tvinge oss til å hjelpe andre, vil vi automatisk vende ryggen til de svake.

Men stopp opp et øyeblikk: Trenger du virkelig en statlig tvang for å bry deg om andre mennesker?

Historien viser oss at veldedighet, frivillig bistand og lokalsamfunnets solidaritet var langt sterkere før velferdsstaten tok over ansvaret. Når staten sier “vi tar oss av det”, slutter folk å se på omsorg som sitt eget ansvar.

Denne fryktnarrativen handler ikke om at sosialdemokratene faktisk tror at mennesker er egoistiske. Den handler om at de vil at du skal tro det, slik at du ikke våger å utfordre systemet deres.

For hvis du virkelig forsto at mennesker er i stand til å hjelpe hverandre uten statlig tvang, hvorfor skulle vi da trenge dem?

---

“Hvis vi kutter i byråkratiet, blir alt kaos”

Har du noen gang lurt på hvorfor staten blir større og større for hvert år, uansett hvilket parti som styrer? Hvorfor skattene alltid må økes? Hvorfor byråkratiet aldri forsvinner, men bare vokser?

Fordi systemet deres er en selvforsterkende mekanisme.

Sosialdemokrater vil at du skal tro at byråkratiet er selve ryggraden i samfunnet. At uten offentlige reguleringer, vil vi få utrygge arbeidsplasser, forurensning, økonomiske kriser og utnyttelse.

Men se deg rundt: Blir ting bedre jo mer staten regulerer?

Er helsevesenet mer effektivt med flere offentlige direktører? Blir skolen bedre jo flere skjemaer lærerne må fylle ut? Blir økonomien mer robust av at staten stadig legger på nye skatter og avgifter?

Hver gang staten lover å “løse et problem”, gjør de seg selv til en uunnværlig aktør. De skaper flere byråkratiske stillinger, flere reguleringsorganer, flere lover og regler – som alle krever flere skatter og avgifter for å finansieres.

Og resultatet?

Problemene de skulle løse, blir aldri borte – men staten blir større.

Og så fort noen foreslår å kutte ned på byråkratiet, kommer sosialdemokratiets automatiske reaksjon: “Hvis vi kutter her, vil alt kollapse!”

Men det er løgn.

Frihet fører ikke til kaos. Det fører til innovasjon, dynamikk og vekst.

Byråkrati fører ikke til orden. Det fører til stagnasjon, sløsing og ineffektivitet.

Men sosialdemokratiet kan ikke akseptere dette, for hvis folk forsto det, ville de ikke lenger akseptere systemet.

---

“De rike må betale sin ‘rettferdige andel’”

Har du noen gang spurt en sosialdemokrat hva en “rettferdig andel” egentlig er?

Hvor mye av det du tjener skal du få beholde? Hvor mye kan staten ta før det blir “urettferdig”?

Svaret deres er alltid det samme: Mer.

Sosialdemokratiet er ikke bygget på en logisk skattepolitikk. Det er bygget på en misunnelsesdreven dynamikk hvor de rike aldri betaler nok.

Det er aldri nok.

Hvis toppskatten er 50 %, vil de si at det burde vært 60 %. Hvis den er 60 %, vil de si at det burde vært 70 %.

Og samtidig vil de aldri forklare hvorfor staten skal ha mer enn halvparten av det du tjener, når de samme politikerne stadig viser seg å kaste bort milliarder på meningsløse prosjekter.

Hvor går grensen?

Sannheten er at sosialdemokratiet ikke har noen grense.

De vil alltid ha mer – fordi det er den eneste måten systemet deres kan overleve på.

---

Hvorfor fortsetter folk å tro på løgnene?

Alt dette bringer oss til det store spørsmålet: Hvorfor kjøper folk denne skremselspropagandaen? Hvorfor fortsetter de å tro på en stat som har bevist sin egen ineffektivitet gang på gang?

Svaret ligger i psykologi, ikke økonomi.

Når du har blitt opplært fra barndommen til å tro at staten er en nødvendig del av livet ditt, at det er moralsk riktig å gi fra seg pengene dine, at trygghet kun kan komme gjennom offentlig styring – da er det vanskelig å innrømme at du har blitt lurt.

Det krever enorm intellektuell styrke å bryte fri fra dette tankemønsteret.

Men det er mulig.

Det første steget er å gjenkjenne skremselstaktikkene.

Det andre steget er å forstå at du ikke trenger dem.

For hva skjer når du slutter å være redd?

Hva skjer når du innser at du er fullstendig kapabel til å styre ditt eget liv uten at en statlig overformynder bestemmer alt for deg?

Det er den frykten sosialdemokratene har.

De frykter ikke at du skal lide uten dem.

De frykter at du skal innse at du aldri trengte dem i utgangspunktet.

(FORTSETTER I DEL 3…)

4o

Du sa:

skriv del 3

ChatGPT sa:

Sosialdemokratisk skremselspropaganda (Del 3)

Sosialdemokratiets makt hviler på én ting: at du tror du trenger dem. Hele deres eksistensgrunnlag er bygget på forestillingen om at staten er den eneste garantisten for trygghet, rettferdighet og velstand. De vet at hvis denne troen forsvinner, forsvinner også deres makt.

Derfor er deres viktigste strategi å sørge for at du aldri får anledning til å stille de grunnleggende spørsmålene.

• Hva om du faktisk klarer deg bedre uten dem?
• Hva om samfunnet ville vært rikere, friere og mer harmonisk dersom staten hadde mindre makt?
• Hva om tryggheten de lover deg er en illusjon – en lenke kledd i fløyel?

I del 1 og 2 avslørte vi de vanligste sosialdemokratiske skremselstaktikkene og viste hvordan de konstruerer en fryktbasert virkelighetsoppfatning for å beholde makten. Nå tar vi det siste steget: Vi viser hvordan du kan bryte deg ut av denne mentale kontrollen – og hvorfor de vil gjøre alt for å stoppe deg.

---

Den største trusselen for sosialdemokratiet: et individ som ikke lenger er redd

Sosialdemokratiet kan overleve så lenge folk er redde. Frykten for arbeidsledighet, for sykdom, for økonomisk usikkerhet, for ulikhet – alt dette blir brukt som argumenter for en stadig større og mer kontrollerende stat.

Men hva skjer når folk innser at de kan skape sin egen trygghet?

Hva skjer når de ser at privat velferd, private pensjonsordninger, fri markedsdynamikk og desentraliserte løsninger gir dem langt mer stabilitet enn staten noensinne kan tilby?

Da faller grunnlaget bort under hele det sosialdemokratiske prosjektet.

Derfor ser vi at hver gang noen foreslår å redusere statens makt, reagerer sosialdemokratene med panikk. De maler bilder av katastrofe, av et samfunn som vil falle fra hverandre, av et “amerikansk mareritt” hvor folk sulter på gata.

Men stopp et øyeblikk. Se deg rundt.

Hvem er det egentlig som skaper fattigdom?

Er det de som jobber, investerer og bygger? Eller er det staten, som skattlegger produktivitet, skaper inflasjon og regulerer bort arbeidsplasser?

Hvem er det som gir folk muligheter?

Er det de som driver bedrifter og tilbyr jobber? Eller er det staten, som hindrer folk i å starte egen virksomhet med uendelige skatter og reguleringer?

Hvem er det som gir deg valgfrihet?

Er det markedet, som gir deg tusen alternativer? Eller er det staten, som tvinger deg inn i ett system og nekter deg å velge noe annet?

Sosialdemokratiet lever på illusjonen om at de beskytter deg. Men det er ikke sant. De beskytter ikke deg – de beskytter seg selv.

---

Slik bryter du ut av illusjonen

Hvis du har lest helt hit, har du allerede begynt å tenke annerledes. Du har begynt å stille spørsmål. Du har begynt å se gjennom retorikken, gjennom fryktpropagandaen, gjennom narrativene som har blitt hamret inn i deg siden barndommen.

Og nå kommer det viktigste steget: Å bryte deg fri.

For å gjøre det, må du først forstå hvordan sosialdemokratiet har manipulert deg psykologisk.

1. De har lært deg at staten er synonymt med samfunnet

Når du hører en sosialdemokrat si “samfunnet må ta ansvar”, betyr det alltid “staten må ta ansvar”. Men samfunnet og staten er ikke det samme. Samfunnet er deg, dine venner, din familie, ditt nabolag, din arbeidsplass. Staten er et maktapparat som lever av det du produserer.

Når du skjønner dette, innser du at staten ikke er den store beskytteren. Den er en parasitt på det virkelige samfunnet.

2. De har gjort deg redd for å tenke selv

Hvorfor er det slik at hver gang noen foreslår mer individuell frihet, reagerer sosialdemokratene med panikk? Hvorfor blir folk som vil kutte skatter eller redusere byråkrati kalt “farlige”, “ekstreme” eller “antisosiale”?

Fordi de vet at hvis folk begynner å tenke selv, vil de forstå at de ikke trenger staten.

Det er derfor de latterliggjør liberalisme. Derfor de gjør narr av de som ønsker et fritt samfunn. Derfor de demoniserer enhver som stiller spørsmål ved deres system.

Fordi de vet at det er farlig for dem.

3. De har skapt en avhengighetskultur

Når staten lover deg “gratis” helsevesen, “gratis” utdanning og “gratis” velferd, hva gjør de egentlig?

De gjør deg avhengig.

Hvis du tror at staten er din eneste kilde til trygghet, vil du aldri våge å utfordre dem. De ønsker ikke at du skal være økonomisk uavhengig. De ønsker at du skal være en lydig skattebetaler som er akkurat komfortabel nok til ikke å gjøre opprør, men aldri fri nok til å slippe unna dem.

Når du innser dette, innser du også at det finnes en vei ut.

---

Veien til et fritt samfunn

Den største løgnen sosialdemokratiet har fortalt deg, er at du trenger dem.

Men hva om du ikke gjør det?

Hva om skoler kunne drives bedre privat, uten byråkrati? Hva om helsevesenet kunne vært billigere og mer effektivt gjennom konkurranse? Hva om pensjonssystemet kunne vært individuelt, slik at du faktisk får tilbake det du betaler inn?

Hva om du kunne beholde mesteparten av det du tjener – og selv bestemme hvordan du bruker det?

Sannheten er at et slikt samfunn ikke bare er mulig – det er uunngåelig.

Sosialdemokratiets modell er ikke bærekraftig. Den er basert på et stadig voksende statlig maskineri som krever mer og mer penger for å overleve. Men den dagen de ikke kan skattelegge mer uten å kvele økonomien fullstendig, kollapser systemet.

Når det skjer, vil de ha deg i panikk. De vil at du skal be dem om mer kontroll, flere reguleringer, mer statlig inngripen.

Men du vet bedre.

For nå ser du illusjonen.

Nå vet du at løsningen aldri var mer stat. Løsningen var alltid mer frihet.

---

Den ultimate sannheten de frykter mest

Sosialdemokratiet kan ikke eksistere uten frykt. Men hva skjer med et system som er bygget på frykt, når folk slutter å være redde?

Hva skjer når du innser at trygghet ikke kommer fra staten, men fra frihet?

Hva skjer når du innser at sosialdemokratiets skremselspropaganda ikke er annet enn en strategi for å beholde makt?

Hva skjer når du slutter å være en passiv brikke i deres spill – og begynner å tenke selv?

Da skjer det de frykter mest:

Du blir fri.

Skrevet den 20.06.2017 kl.17:52 på turbonelloliberalismen.blogg.no

Skatt er å ta fra andre deres eiendom (penger) uten deres samtykke. Det er ikke frivillig, og man tar noe som tilhører noen andre i utgangspunktet. Når man gjør dette over så stor skala som et land, så kan man heller begynne å snakke om plyndring. Men jo det er tyveri og eller ran av hver enkelt borger. (Faktisk er ran en bedre beskrivelse, da denne pengeinnkrevningen innebærer trusler om vold).

Hvordan kan jeg si at det er trusler om vold inne i bildet når det kommer til skatteinnkrevning?
Jo, dersom du ikke betaler skatten din, hva skjer?
Jo venter du lenge nok, og virkelig gjør alt du kan for å ikke betale, hvem kommer til deg?
Jo politiet. Og om du ikke gjør som de sier, hva skjer? Og om du gjør motstand, hva skjer? De bruker fysisk vold. Ikke nødvendigvis slag spark eller slike ting, men det går fremdeles inn under definisjonen av vold.

Stikkord: Prøver å skremme først. Og så tvinger man personen til å gjøre noe som går sterkt i mot denne personens vilje. Altså man bruker makt mot vedkommende. Og denne makten man bruker mot vedkommende bruker man mot vedkommende fordi vedkommende ikke har betalt for tjenestene han i utgangspunktet heller ikke har signert noen kontrakt på å motta noensinne. Med andre ord: De tar noe som ikke er blitt en gitt frivillig, som da i utgangspunktet blir eid av den som blir tvunget, og da er dette ran.


Definisjon av vold:
Vold er enhver handling rettet mot en annen person som gjennom at denne handlingen skader, smerter, skremmer eller krenker, får denne personen til å gjøre noe mot sin vilje eller slutte å gjøre noe den vil (Isdal 2000).

Definisjon av ran:hold-up, robbery, mugging (ɾɑːn) 
substantiv nøytrum

det å true til seg penger

—

Vil du si at staten i dag truer til seg penger? Eller vil du si det er frivillig å betale skatt?