Lagt inn på blogg.no den 07.10.2018 kl.16:46. Artikkelen er skrevet av Vegard Martinsen
Obama har vært den desidert verste og mest skadelige presidenten USA noen gang har hatt; han har vært nye verre enn både Franklin Roosevelt, Lyndon Johnson, Richard Nixon og Jimmy Carter. Med «skadelig» mener jeg at han har ført en politikk som motvirker viktige verdier som fred, harmoni og velstand; hans politikk har ført til økt antall terrorangrep og oppblomstrende kriger bla. i Midtøsten og i Libya, den har ført til skjerpede rasemotsetninger i USA, og den har ført til større økonomiske problemer for en stor andel av USAs befolkning i dag, og vil gjøre skattebyrden for USAs borgere enda tyngre i fremtiden.
Obama er eksplisitt imot de grunnleggende individualistiske og frihetlige ideene som kommer til uttrykk i USAs uavhengighetserklæring og konstitusjon.
De grunnleggende amerikanske verdiene kommer til uttrykk i uavhengighetserklæringen, som bla. sier: «Vi anser følgende sannheter for å være selvinnlysende: Alle mennesker er skapt like, de er av sin Skaper utstyrt med visse ukrenkelige rettigheter, blant disse er retten til liv, frihet, og retten til å søke etter lykken. For å sikre disse rettighetene er statsmakten opprettet . . . ». Obama er uenig i denne individualistiske tilnærmingen; hans credo er det kollektivistiske «You didnt build that», dvs. han mener at man ikke ved egen innsats gjør seg fortjent til fruktene av ting de selv har gjort selv, alle er avhengige av andre, og vi må alle underordne oss våre herrer og mestre, dvs., vi må underordne oss politikerne.
Han var den første afro-amerikanske president, og mange trodde at valget av Obama kunne bety en slutt på de elementene av rasisme som fortsatt fantes i USA. Men Obama har opptrådt på en slik måte at han har forsterket motsetningene mellom afro-amerikanere og resten av befolkningen. Måten han har gjort dette er bla. ved å kommentere saker som pågår i rettsapparatet hvor de mistenkte gjerningsmennene har vært mørkhudede og nærmest eksplisitt sagt at den mistenkte er uskyldig og at politifolkene som har grepet inn mot vedkommende er rasister. Han har støttet den rasistiske organisasjonen Black Lives Matter, til tross for at medlemmer av denne gruppen har drept politifolk i tjeneste ene og alene fordi de var politifolk.
Hans helsereform, upopulært kalt Obamacare, har ført til at helsetilbudet for svært mange amerikanere er blitt dyrere og dårligere. Gang på gang før den ble innført sa han at de som var tilfreds med den ordningen de tidligere (før Obamacare) kunne beholde den, noe som ikke var sant.
Den amerikanske statsgjelden er blitt fordoblet under Obama åtte år som president. Mens han var senator kritiserte han sin forgjenger George Bush for å øke gjelden sterkt, en kritikk som var velbegrunnet. Men Obama har altså økt gjelden like mye som alle hans forgjengere tilsammen. At hans administrasjon har tatt opp så mye gjeld er en del av forklaringen på at det ser ut som om den amerikanske økonomien går relativt godt (det er relativt lav arbeidsløshet, det er en viss økonomisk vekst). Men egentlig har det store gjeldsopptaket gjort økonomien svakere enn den ellers ville ha vært fordi kapital er blitt fjernet fra den private økonomien og blitt konsumert av staten. Lave renter diktert av Fed i samarbeid med regjeringen holder lånekostnadene nede for staten og deprimerer også økonomien ved at fri prisdannelse for kreditt ikke finner sted (dvs. lånetilbudet faller).
Obama har også brukt kolossale beløp på «bailouts» til store banker og andre virksomheter, penger som er totalt bortkastet, og som det selvfølgelig er skattebetalerne som må betale etter hvert.
I de sist åtte årene er USA (og Europa) blitt utsatt for en rekke terrorangrep utført av militant muslimer, og terroristene har hentet sin begrunnelse for disse angrepene i islam. Allikevel har Obama gang på gang hevdet at slike angrep overhode ikke har noe med islam å gjøre: han hevdet at den såkalte «Christmas Day bomber» var en «isolated extremist», han sa mennene bak angrepet på et jødisk marked i Paris var «violent, vicious zealots», hendelsen hvor en amerikansk offiser (som var muslim) drepte 13 mennesker på Fort Hood ble omtalt som «workplace violence», han hevdet at angrepet på USAs ambassade i Benghazi 11. september 2012 var forårsaket av at en amerikaner hadde laget en video som krenket Muhammed (og mannen bak videoen ble til og med arrestert), etc. og at det var tilfeldig at det skjedde akkurat 11. september.
Når vi nå beveger oss over til utenrikspolitikken er det mange temaer som konkurrerer om å bli den av hans beslutninger som var aller mest skadelig. Blant de verste var hans beslutning om å trekke amerikanske soldater ut av Irak etter at krigen i hovedsak var avsluttet, i den tro at landet nå var stabilt og ville bli fredelig; visepresident Biden uttalte til og med at «Irak ville bli en av Obama-administrasjonens store suksesser»*). De fleste husker at etter annen verdenskrig var Japan og Tyskland okkupert i mange år før administrasjonen av disse landene ble overlatt til landenes egne borgere. Dette var den eneste riktige politikken; dersom disse landene ikke hadde blitt okkupert i en årrekke etter krigsavslutningen hadde de ideologiene som førte til at disse landene startet krigene, blusset opp igjen. Men Obama tok ikke lærdom av historien, han trakk soldatene ut, og resultatet er et Irak i kaos og en oppblomstring av ISIS og en rekke andre terroristgrupper som opererer i Irak. I lang tid benektet Obama at dette var i ferd med å bli et problem, bla. omtalte han ISIS som et JV-team* (dvs. som relativt harmløse), og at ISIS var «contained»**.
USA ved Obama og utenriksminister Hillary Clinton var også pådriver for å bedrive «humanitær bombing» i Libya, aksjoner hvor også Norge deltok, for å hjelpe opprørere som kjempet imot Gaddafis styrker. Dette endte med at opprørerne vant frem, Gaddafi ble lynsjet, og at Libya havnet i kaos. Også her trives islamistiske terroristgrupper. Libya under Gaddafi var et diktatur, men det var noenlunde stabilt, og ikke spesielt farlig for andre land.
Også overfor Putin har USA ført gal politikk. Forholdet mellom USA og Russland ble gradvis verre under Obama forgjenger, men Obama ville starte forholdet på nytt, og som han (Obama) pleier å gjøre viste han ettergivenhet, bla. ved å kansellere enkelte forsvarsplaner for land i Øst-Europa som var forhandlet frem under president Bush. Putin ante svakhet, og begynte å brøyte seg frem; han har i Obamas periode annektert Krim, og invadert eller støttet pro-russiske opprørere i Georgia og Ukraina.
Overfor sosialisttyranniet Cuba har Obama vist hvem han virkelig er. Han besøkte Cuba, han hyllet landets revolusjonshelter, de som står bak tyranniet, og han har gjort det vanskeligere for cubanere å flykte til USA.
Han unnlot å gi noen som helst støtte til de pro-frihetlige opprørerne i Iran, han ga ikke engang verbal støtte, og han er den av USAs presidenter som har vært mest negativt innstilt overfor Midtøstens eneste demokrati, Israel. Han har heller ikke reagert overfor terrorisering av og drap på et stort antall kristne i en rekke land i Midtøsten.
Terrorisme er blitt en voksende bransje under Obama; til sammen ca 60 000 mennesker er blitt drept i aksjoner utført av ulike terroristgrupper i 2014 og 2015; og disse tallene er voksende****. De fleste aksjoner er utført av ISIS, Boko Haram, Taliban, og al-Qaeda. Når da president Obama i en slik kontekst sier at «[he is] succeeding against … violent extremism», er det bare absurd****.
Det er en utfordring å finne det verste han har gjort, men nedrustningsavtalen med Iran er en sterk kandidat til topp-plasseringen. USA fikk en verdiløs avtale om at Iran skulle stanse utviklingen av atomvåpen, til gjengjeld fikk Iran 100 milliarder dollar i «sanction relief». Iran vil antagelig bruke disse pengene til å styrke Hamas, Hizbollah og lignede organisasjoner.
Leave a Reply