Kom over et eksempel i dag på ei gammel dame som lå med brukket rygg i åtte dager, uten at noen gjorde noe med det på et offentlig sykehjem.
Dette er gjerne nyheter som folk flest lar passere, mens dersom denne feilen var blitt begått på et privat sykehjem, hvordan ville folk reagert? Dette ville blitt brukt som et bevis på at vi ikke burde tillate private tilbydere av eldreomsorg. Sosialistene og sosialdemokratene, ville bakt dette inn som en del av sin propaganda mot privat initiativ i eldreomsorg.
Man bruker slike eksempler som argumenter for å forby, og regulere vekk private tilbud, osv. Man bruker det i den ideologiske kampen mot “den fæle kapitalismen”. “Den fæle konkurransen”. Men når det skjer i det offentlige, da er det bestemte personer som har skylden. I dette tilfellet er det visstnok legen som har skylden. Dette ville aldri blitt sagt om det skjedde i det private. Hvis en lege gjorde feil på et privat sykehjem i sin undersøkelse av pasienten, ville ikke det blitt vektlagt så mye av sosialistene. De ville brukt dette som et eksempel på at det private er dårligere enn det offentlige, grunnet at det private er kynisk profittorientert, og at det offentlige ikke er dette, osv.
Det offentlige kan jo ikke ta skylda. Det offentlige er jo som sosialdemokratene forklarer det; selve fellesskapet. Det er de hellige fellesskapsløsningene våre. Skjer det feil i dem, så må det bare organiseres litt annerledes, gjerne gjennom noen reformer. Men det vil ta lang tid før disse reformene trer i kraft. Felleskapsløsningene kontrolleres og styres av folkevalgte, ikke av folket selv, og de folkevalgte står heller ikke direkte ansvarlige dersom de gjør noe feil, slik som i det private.
Hvis en privat aktør gjør en graverende feil, så går dette sterkt utover den enkelte private aktøren. Det går sterkt ut over den, på den måten at de taper massive kundegrupper på det, og dermed store mengder profitt. Mange mister hele kundegrunnlaget sitt, slik at de går konkurs og må legge ned tilbudet sitt. Det er i bunn og grunn i et privat fritt marked at det er folket som bestemmer hva som skal bestå, og hva som skal bort. Fordi i det frie markedet er det slik at det som blir valgt frivillig av folk; det består, mens det som folk styrer unna; det vil bli borte. Dette er høyest demokratisk: Mye mer demokratisk enn om alt skal styres ovenfra og ned av de folkevalgte. I det sistnevnte så velger vi bare hvem som skal ta valgene for oss, mens i et liberalistisk samfunn får vi velge selv.
Det virker også som at sosialister ikke tror at det private kan tilpasse seg og reformere tilbudene når det er behov for det: De har et bestemt konsekvent negativt nedlatende bilde av (forståelse av årsakssammenhenger) hvordan det private fungerer; spesielt innenfor helse, og eldreomsorg, hvor vi faktisk ser svært lite av det private, og dermed svært få eksempler. Nei for det har vi jo aldri sett noe eksempler på at det private forbedrer seg noensinne…
Det private som står for mesteparten av det vi kler oss med og lar oss underholde av, og som som produserer det vi kjører og sykler rundt i osv. De forsøker jo aldri forbedre seg? Om de ikke har sagt det selv, så har de ignorert at denne muligheten finnes. De ignorerer det faktum at det private alltid i sin helhet, streber etter perfeksjon og godt rykte for å lokke kundene til å komme til seg. Dette gjelder også naturligvis innen helse og eldreomsorg. Det er ikke noen magisk utenomjordisk virkelighet hvor andre lover gjelder.
Det private er avhengige at folk kommer frivillig og betaler for deres tjenester. Det er derfor det logisk nok vil utfolde seg på den måten at ting blir bedre, samtidig som prisene er slik at folk får råd med det. Ikke alle private aktører kan livnære seg av de aller rikeste. Flertallet av alle private aktører, har vanlige folk som målgruppe, og vil dermed også måtte tilpasse prisene etter våre lommebøker. I et liberalistisk samfunn går heller ikke 70% av det man tjener i skatt/avgift, og man vil dermed ha råd med gode private tjenester. Det er med andre ord ikke naturlig at det blir en konkurranse om å levere dårligst mulig tilbud, der man kutter i alle utgifter som gjør tilbudet bra, og forsøker å levere dette til en dyrest mulig penge som bare de aller rikeste kan betale for. Grunnen til det er nettopp at da finnes det en meget stor mulighet for seriøse aktører å tre inn i markedet og stjele så og si alle kundene til de som driver dårlig.
Det er noe annet enn det man kan si om det offentlige.
Og som nevnt i et annet blogg innlegg: Det offentlige er avhengig av profitt. Ingen i det offentlige som arbeider gratis: De er alle avhengige av profitt. Forskjellen på det offentlige og det private, er jo at det offentlige mottar penger uansett og uavhengig av kvalitet, mens det private (uten subsidier) er avhengige av at folk kommer til dem av egen vilje og betaler for tilbudet.
En annen sak: Dersom man drister seg til å kritisere det offentlige, vil man dessverre, i mange tilfeller, bli ansett som en ondskapsfull egoist, som er imot fellesskapet. Og hvis man vil ha private aktører innenfor helse, og eldreomsorg, så er man svært radikal, og tror på luftslott, ønsker «amerikanske tilstander» og man blir beskyldt for det ene og det andre. Utopi er spesielt et uttrykk de liker å bruke: Dette er fordi de ikke greier å se for seg de mest logiske årsakssammenhengene. Siden du ikke har et privat fritt marked i dag innen eldreomsorg, så kan man ikke med sikkerhet vite nøyaktig hvordan det fungerer, så da kan man fantasere om hvor fælt det er, og bruke eksempler på på private tilbydere som måtte gjøre en dårlig jobb, og trekke konklusjoner, uansett hvor utrolig ulogisk det måtte være om man går til bunns i påstandene.
Og jeg som liberalist er outsider som ikke forstår hvor fantastisk det er at vi faktisk har offentlige tjenester finansiert gjennom skatt osv. Ingen vil jo være i stand til å betale det private, kan du skjønne. Det vil vel si at man er i stand til å finansiere noe som er tre ganger så dyrt gjennom skatteseddelen, men aldri i verden om man ville kunne betalt for det utenom skatteseddelen. Og selvsagt er jo tjenestene som vi betaler i skyhøye skatter og avgifter; «gratisgoder». Alt staten tilbyr mot at de får dine skattepenger, er jo selvsagt gratis.
Liberalister som angriper offentlige tjenester, foretar ikke et angrep på fellesskapet, eller fellesskapsløsninger, men de angriper måten de finansieres på, og styres på (styres av politikere og byråkrater). Hvorfor skal staten ha enerett på å levere løsninger for fellesskapet for eksempel?
I et innlegg på diskusjon.no skrev jeg:
«Betaler
du skatt med glede og mener offentlige sykehjem må beskyttes mot
konkurranse fra det private. Vel, her er resultatet av en slik
tankegang:»
Så lenket jeg til den nyheten jeg har lenket til i dette innlegget. Ikke uventende kom det svar:
«Veldig spekulativt å skylde slike forhold på eieformen, som om det hadde noe med saken å gjøre.»
Han fikk raskt dette svaret av en annen forumbruker:
«Ja, men når lignende spekulative beskyldninger rettes mot griske private organisasjoner hører man ingen innvendinger»
Jeg for min del svarte i alle fall følgende:
Det er ikke bare eierformen, men det er skatt som er problemet om man sporer problemet tilbake til sin første årsak. Hvorfor? Jo fordi skatt finansierer disse tilbudene, og skatten er en tvungen finansieringsløsning, som gjør det umulig for folk å velge bort det som er dårlig, og velge det som er bra og som har godt rykte på seg.
Jeg kan ta et eksempel: Hvis du har mange ulike tilbydere av sykehjem, og ingen av dem er subsidiert av skatten: Alle er avhengige av at kundene kommer frivillig til dem og betaler. Hva skjer om en stor avis da skriver “Dagfrid lå med brukket rygg på sykehjem i over en uke”? … De spesifiserer naturligvis hvilket sykehjem det er, altså hvem som driver det. Kan være f.eks. “turbonellos sykehjem”, sett at jeg hadde hatt et. Tror du dette ville fått noen negative konsekvenser for meg og mitt sykehjem? Ja absolutt. Hvis noe sånt kom ut, ville jeg mistet enorme kundegrupper, og dermed tapt enorme summer i profitt. Derfor ville jeg som en privat aktør gjort alt i min makt for at slike ting ikke skulle komme til å skje. Dette vil kanskje enkelte sosialister kalle ønsketenkning og utopi (som om de er frie for slikt selv), men faktum er at dersom private aktører ikke passer på å unngå slike feil, så vil kundene rømme til de som har bedre rykte på seg osv, og den aktøren de rømmer i fra, vil tape enorme summer i profitt.
Jeg måtte i mitt tilfelle, ha ansatt nok personale, slik at mine kunder ble godt ivaretatt. At personalet tok seg tid til hver enkelt pasient osv, fordi på den måten ville mitt sykehjem fått et godt rykte, som igjen fører til at flere mennesker ønsker å benytte seg av tilbudet. Altså vil det at jeg gjør det bra, føre til økt profitt, mens dersom jeg lager til et dårlig tilbud, hvor pasientenes interesser blir dårlig ivaretatt, så vil jeg bli upopulær, og kundene vil styre unna. Det er enkel matematikk.
Så.. Dette med eierskap som vedkommende påstod ikke har noen ting med saken å gjøre, er vel noe feil. Tingen er at politikerne, eller staten, må ikke ta støyten dersom slike ting skjer. De kan fortsette å kreve penger for det samme tilbudet. Det fortsetter som før, som om ingen ting har skjedd. At hun lå med brukket rygg, får ingen konsekvenser for sykehjemmet.
Det er utrolig hvor mye man lar passere når det gjelder det offentlige. Folk er MYE mer kritiske til det private, og dette vil også gjøre det private bedre enn det offentlige. Ja, rett og slett er det at folk er mer skeptiske og stiller høyere krav til det private enn det offentlige, blant de årsakene som vil føre til at det private i et privat fritt marked vil levere bedre tjenester enn det offentlige noensinne vil gjøre. Det private vil også bli saksøkt om de gjør slike bommerter. Kundene har jo betalt for å bli godt ivaretatt, og når de ikke blir dette, men ligger med brukket rygg i uker, vel, så kan det bli dyre rettsaker ut av det, som er også en av de tingene som private vil forsøke å unngå så godt det er mulig. Det er mange mekanismer i et marked hvor staten holder fingrene av fatet (laissez faire) som vil virke regulerende for hva slags tilbud som vil bestå på sikt. Det som vil bestå på sikt, er de tjenestene som har folk som tenker langsiktig og som ivaretar sine kunder på den beste måten.
Hva med det offentlige? Her blir dårlige tjenester holdt kunstig i live. Det gjelder naturligvis også i det private dersom det private blir finansiert gjennom skatteseddelen, og det blir stort sett alle “private” alternativer i Norge i dag. Dermed får man mye av det samme problemet i det private. Problemet er jo ikke i seg selv eierformen og navnet man setter på de enkelte institusjonene (privat og offentlig), men mangelen på konkurranse, og statens ødeleggende intervensjon i markedet.
Har man private aktører innen helse og eldreomsorg som blir finansiert gjennom skatteseddelen, så vil man få det problemet man har i USA, altså at man får svært dyre tjenester. Så for at man skal få gode konkurransedyktige tjenester til en god pris som alle har råd med, så kan ikke staten på noen måte blande seg inn, subsidiere, regulere etc. Man må ha et genuint fritt marked, der alle konkurrerer på like premisser, og hvor aktørene må ta konsekvensen av det, dersom de gjør noe alvorlig galt som rammer kundene. Man må la frie mennesker ta frie valg. Hvis folk får velge akkurat det de vil ha, og velge bort det de ikke vil ha, så vil det oppstå velferdstilbud som er hundre ganger bedre enn det vi har i dag. Alternativet til velferdsstaten er forøvrig ikke manglende velferd, men et velferdssamfunn der velferden ikke er samlet hos staten, men hos folket. Man vil få de samme tjenestene som man har i dag, bare at staten ikke er tilbyder. I stedet har du flere tusen aktører som konkurrerer mot hverandre om å ivareta folkets interesser på en best mulig måte, for en best mulig pris.
https://web.archive.org/web/20160821011952/http://turbonelloliberalismen.blogg.no/1446753475_offentlige_sykehjem_b.html
Én kommentar
Bearnard MacTavish
23.03.2016 kl.21:23 Vi er blitt oppflasket på at staten er din venn fra vugge til gravstein. Jeg husker spesielt engelsklæreren min som messet over hvor heldige vi var som hadde staten til å hjelpe oss og ta vare på oss. Man kan med letthet se hva som skjedde i Venezuela etter at kommunistene tok over. “One size doesn’t fit all”. I Norge, som i Venezuela, så skal vi alle sammen med, og da må vi formes og indoktrineres. Jeg tror at skal vi få private aktører i helsevesenet som er på lik linje med sykehusene, må vi starte med frie skoler, slik at den statlige propagandaen avtar. Nok en gang, tusen takk for en flott blogg 🙂
Leave a Reply