I denne episoden fortsetter UXA – Thomas Seltzers Amerika å utforske de systemiske problemene i USA, inkludert opioidkrisen og fattigdom. Seltzer setter fokus på individene som lider under disse krisene, men han overser viktige aspekter av hvordan statlige reguleringer og ineffektivitet har forverret situasjonen. La oss se nærmere på noen av disse utfordringene.
Opioidkrisen
Seltzer peker på farmasøytiske selskaper som en viktig årsak til opioidepidemien, men han unnlater å nevne hvordan statens inngripen gjennom reguleringsorganer som FDA (Food and Drug Administration) faktisk tillot krisen å utvikle seg. Statlige myndigheter, spesielt FDA, har monopol på å godkjenne legemidler, noe som har betydelige konsekvenser. For å forstå hvorfor dette systemet svikter, må vi se på hvordan et statlig monopol på legemiddelgodkjenning skaper feil insentiver.
Private aktører, som uavhengige sertifiseringsselskaper, opererer i et marked der de må konkurrere om tillit fra både produsenter og forbrukere. Hvis de sertifiserer et farlig produkt, risikerer de å miste sin troverdighet og kunder. Staten, derimot, har ingen konkurranse. FDA har monopol på godkjenning av legemidler, og insentivene deres er ikke rettet mot effektivitet. Dersom FDA godkjenner et farlig legemiddel, kan det få alvorlige konsekvenser for karrierene til de involverte byråkratene. Dette fører til overdreven forsiktighet og lange, kostbare tester. Disse forsinkelsene kan bety at livreddende medisiner ikke når markedet i tide, og pasienter som kunne ha blitt hjulpet, dør i stedet for å få den behandlingen de trenger.
I tilfelle opioidkrisen førte statlige reguleringer og godkjenninger til at legemidler som OxyContin ble markedsført uten adekvat risikovurdering. Videre ble CDCs retningslinjer for opioidforskrivning i 2016 implementert på en slik måte at mange pasienter ble fratatt nødvendig smertelindring. Dette har drevet noen pasienter til det svarte markedet, hvor de tyr til farligere, ulovlige opioider som fentanyl, noe som har økt overdosedødsfallene dramatisk.
Hvis markedet hadde vært mer desentralisert, med konkurranse mellom private sertifiseringsselskaper, ville det sannsynligvis blitt skapt mer ansvarlighet og bedre tilpasninger til pasienters behov.
Fattigdom og katastrofer
Når det gjelder Seltzers fremstilling av fattigdom i forbindelse med naturkatastrofer som orkanen Harvey, gir han et bilde av svikt fra både statlige og private aktører. Det han unnlater å nevne, er hvordan statlige reguleringer og ineffektivitet faktisk har forverret situasjonen for lavinntektsområder.
For eksempel pålegger staten gjennom byggekoder og miljøreguleringer strenge krav til hvordan boliger skal bygges. Mens intensjonen kan være å beskytte innbyggerne, gjør disse reguleringene det svært kostbart å bygge robuste hjem, spesielt for de som allerede sliter økonomisk. Dermed ender lavinntektsfamilier opp med dårligere bygg som er mer utsatt for skade under naturkatastrofer. I stedet for å gi dem fleksibiliteten til å finne løsninger som passer deres behov og ressurser, tvinger staten dem inn i et system som favoriserer dyre løsninger som mange ikke har råd til.
Dette er et klart eksempel på hvordan staten forhindrer markedet fra å tilpasse seg naturlig til menneskers behov. Hvis markedet var mindre regulert, kunne entreprenører i større grad tilpasse seg lokale behov og tilby rimelige løsninger for boligbygging som ville vært mer motstandsdyktige mot naturkatastrofer.
Industri og arbeidsmarked
Seltzer diskuterer også kullindustriens fall og de løftene om jobbskaping som ikke har blitt oppfylt. Men her igjen ignorerer han hvordan statlig inngripen har bidratt til kollapsen. Kullindustrien har i flere tiår vært gjenstand for betydelige subsidier fra staten, noe som har gjort det vanskelig for regioner som er avhengige av kull å utvikle seg og tilpasse seg nye økonomiske realiteter. Staten har holdt disse regionene fanget i avhengighet av subsidier, i stedet for å la markedet styre en naturlig overgang til nye industrier.
Videre har statlige miljøreguleringer og fagforeningslover bidratt til å gjøre det mindre attraktivt for industribedrifter å operere i USA. Mange bedrifter har flyttet produksjonen til andre land der de ikke er underlagt de samme strenge kravene. Dette er en påminnelse om hvordan statens innblanding ofte ødelegger mulighetene for økonomisk vekst og dynamikk i samfunnet.
I tillegg, som vist i tidligere økonomiske kriser, forverrer statens forsøk på å “hjelpe” med subsidier og skatteletter for utvalgte industrier ofte situasjonen. Roosevelt-administrasjonens New Deal på 1930-tallet, som på overflaten virket som en redningspakke, førte til en forlengelse av den store depresjonen gjennom ineffektive statlige intervensjoner. De samme mønstrene kan sees i dagens økonomiske nedgang i mange amerikanske regioner.
Oppsummering
Statlige reguleringer, ineffektiv byråkrati og monopoliserte reguleringsorganer som FDA har forverret mange av problemene Seltzer tar opp i dokumentaren. Fra opioidkrisen til industriens fall og utfordringer med fattigdom etter naturkatastrofer, har staten spilt en avgjørende rolle i å hindre markedet i å tilpasse seg på en måte som kunne ha løst mange av disse problemene. Seltzer overser hvordan mindre statlig inngripen og mer frihet til markedet kunne ha gitt langt bedre resultater for det amerikanske folket.
Kilder: https://reason.com/2022/11/04/the-cdcs-new-opioid-prescribing-advice-still-invites-harm-to-patients/
Konsekvensene av statlig inngripen på arbeidsmarkedet
I denne delen av episoden utforsker Seltzer videre hvordan det amerikanske arbeidsmarkedet har utviklet seg, spesielt i lys av kullindustriens kollaps og tapet av tradisjonelle arbeidsplasser. Men det er viktig å forstå hvorfor den økonomiske stagnasjonen i disse områdene er en direkte konsekvens av statens konstante inngripen. Subsidier, reguleringer og overbeskatning har i stor grad forhindret regioner fra å tilpasse seg nye økonomiske realiteter og har skapt en kunstig avhengighet til ulønnsomme sektorer.
Reguleringenes negative effekt på vekst
Seltzer unnlater å belyse hvordan miljøreguleringer har forårsaket økonomisk stagnasjon. Miljøvernlover og energiindustrien har i årevis vært underlagt strenge statlige krav som gjør det mindre attraktivt å investere i kull- og energiressurser innenlands. Dette har ikke bare drevet jobber ut av USA, men også gjort det svært kostbart for selskaper å operere effektivt. Et eksempel på dette er hvordan EPA (Environmental Protection Agency) implementerer miljøstandarder som krever enorme investeringer i ny teknologi, noe som gjør det umulig for små og mellomstore selskaper å konkurrere.
I stedet for å tillate et marked hvor energiindustrien kan tilpasse seg gjennom naturlig innovasjon, har statens håndheving av disse reguleringene ført til ineffektivitet og hindret nødvendige skift til alternative, mer bærekraftige energiformer. Ironisk nok har denne inngripen holdt regioner som er avhengige av tradisjonelle energikilder, fanget i en syklus av subsidier og stagnasjon.
Subsidier og statlig avhengighet
Et sentralt poeng som Seltzer ikke tar opp, er hvordan statlige subsidier har hindret vekst i regioner som tidligere var avhengige av kullindustrien. Staten har holdt liv i ulønnsomme industrier gjennom omfattende subsidier, noe som har utsatt nødvendige økonomiske omstillinger. For eksempel har subsidiene som tilbys til kull- og oljebransjen ofte vært en redningsbøye, men de har også hindret disse bransjene fra å modernisere og utvikle seg på egne premisser. Slike statlige inngrep har hatt samme effekt som tidligere historiske eksempler, som Franklin D. Roosevelts New Deal som forlenget den store depresjonen ved å forstyrre markedets naturlige selvregulering. Dette mønsteret gjentar seg nå i moderne tid, hvor industriområder forblir avhengige av midlertidig statsstøtte uten en klar fremtid.
I stedet for å åpne opp for fri konkurranse, hvor selskaper kunne tilpasset seg ved å gå over til mer konkurransedyktige industrier, har statlige støtteordninger stilt disse regionene i en økonomisk avhengighetsposisjon som forhindrer langsiktig vekst. Dette er ikke et problem skapt av markedet, men et resultat av en økonomisk politikk som belønner ineffektivitet.
Det globale arbeidsmarkedet og skattlegging
Videre diskuterer Seltzer hvordan arbeidsplasser har blitt flyttet utenlands, noe som har rammet mange amerikanske arbeidere. Det er imidlertid viktig å forstå hvorfor dette skjer. Høye skatter, reguleringskostnader og strenge arbeidslover gjør det svært kostbart å drive bedrifter i USA. Bedrifter flytter derfor produksjonen til land med lavere skatter og færre reguleringer, noe som skaper en massiv jobbflukt fra regioner som tidligere var avhengige av tungindustri.
Her unnlater Seltzer å påpeke hvordan statens konstante økning i skattlegging har ført til at små og mellomstore bedrifter ikke klarer å vokse. Bedrifter i industribyer som Detroit har lidd under de tunge byrdene fra skatter og fagforeningspress. Hadde disse regionene fått operere fritt uten så mye statlig inngripen, kunne de ha tilpasset seg en ny økonomisk virkelighet, i stedet for å forbli fanget i fortiden.
Konklusjon
Det Seltzer overser, er hvordan statens politikk, enten det er i form av strenge miljøreguleringer, ineffektive subsidier eller økt skattlegging, har ødelagt for den naturlige dynamikken i det frie markedet. USA’s økonomiske utfordringer er ikke resultatet av kapitalismens svikt, men av statens vedvarende forsøk på å kontrollere markedet og holde liv i ulønnsomme industrier. Dersom staten hadde trukket seg tilbake og tillatt markedet å finne sine egne løsninger, kunne USA’s økonomi ha opplevd vekst og dynamikk som ville hjulpet de regionene som nå sliter.
Kilder: https://www.aier.org/article/drugs-suicide-and-crime-empirical-estimates-of-the-human-toll-of-the-shutdown/ https://www.aier.org/article/the-subsidy-trap-how-government-funding-hinders-progress/
Leave a Reply