Diskusjon med Øyvind Langaas

Øyvind Langaas skrev:
I den lange kommentaren din, Lars Jøran Nordberg, hvor du nevner Hong Kong og Singapore er vi også langt på vei enige, men også uenige om hva som er liberalt, og nok en gang handler ting om definisjon. I tillegg kommer jeg nå innpå hva som er sammenliknbart og ikke.
Hong Kong og Singapore er ikke landnasjoner av en viss størrelse. De er bystater.
Disse to “enklavene”, omgitt av fattigere land med store problemer, er metropoler som har vært fristilte fra distriktene og provinsene rundt seg, på samfunnsstyring. Selv om de har akkurat de samme funksjonene på alt annet enn akkurat hvem som styrer hvor og hva. Det betyr at nesten alt av skatteinntekter kan brukes innenfor disse snevre grensene. Da er det jo ikke rart om ting fungerer i kombinasjon med frie marked.
På akkurat dette området kan man til dels sammenlikne Hong Kong (historisk britisk minus Kina) og Singapore med akkurat passe store Luxemburg og knøttlille Monaco. De slipper store omland med fattigere distrikter og store provinser med enda fattigere befolkning. Alle disse enklavene bygger sin økonomi på handel og finans, individuell frihet for rike mennesker og minimal bruk av penger på store systemer av infrastruktur, velferd for distriktene, dyre prosjekter mangfoldige mil unna.
Så er både Hong Kong og Singapore metropoler, som er en voldsom fordel for byer å være, som kan skape økonomisk vekst og trygghet for befolkningen innenfor mye smalere offentlige rammer.
Hong Kong og Singapore er begge dominert av noe som er Øst-Asias og Sørøst-Asias store fordel. Kineserne, med sin variant av buddhismen, sin konfucianisme og sin taoisme. Befolkning som ikke lengre lever i sitt gamle rike, Kina, men som har med seg lang og solid kulturarv. Som ikke har vært rammet av kulturrevolusjon. Han-kineserne og kantoneserne, som ofte kalles “Asias jøder”. Mennesker med stor økonomisk kapital og gammel kulturell kapital som fremdeles holder mål.
I tillegg til disse fordelene så har de vært del av det britiske imperium. Underlagt det som på 1800-tallet og et stykke inn på 1900-tallet var verdens rikeste og mest innovative nasjon. De har med denne tilknytningen enda en enorm fordel som ikke andre har.
Det er jo ikke rart, at land som er “eid” av noen av verdens rikeste mennesker på både materiell velstand og kulturell arv, og nedarvet kunnskap og dyktighet, med enorm innflytelse fra industriens, kapitalismens og stor-universitetenes fødeland England, klarer å bygge opp verdens beste universiteter, som har blitt en tradisjon allerede som sprer seg til nesten alle nabolandene deres.
Men der har Norge og Norden hatt mange av de samme fordelene, fordi vi har vært bakgården til Storbritannia og de tyske bystatene. Og det er en viktig faktor for hvorfor Norge fungerer så godt.
Så har de den samme fordelen som Dubai, Qatar, Las Vegas og Hollywood. Det jobber masse mennesker der som ikke bor der. Som tjener mer penger enn sine naboer der de er fra, som har bedre velstand og tryggere liv i sine “hjemland”/sine omland, men som i selve enklaven ikke er rike, og som har få rettigheter.
Disse bystatene trekker til seg finansfolk, investorer og kapitalister, rike og suksessfulle mennesker, akkurat som Luxemburg og Monaco. Som bruker penger der i stedet for at disse midlene fordeles gjennom skatt der disse formuende folkene faktisk hører hjemme.
Så kan man jo diskutere liberale samfunn og demokrati når det kommer til Hong Kong og Singapore. Ja, Hong Kong under britisk styre utviklet et svært godt lokaldemokrati. Den tid vet vi er forbi, grunnet Kina. Mens Singapore ikke er et ekte demokrati. Ja, Hong Kong har vært liberalt, men det står for fall. Singapore er ikke liberal som stat slik vi tenker det. Jeg kan havne i fengsel for å røyke og tygge tyggegummi, eller drikke alkohol på måter som her hjemme ikke er regnet som noe problem annet enn i Krf, blant helsefanatikere og kontrollfriker.
Så å sammenlikne Hong Kong og Singapore på økonomi, med land som Norge, Irland, New Zealand, Østerrike eller Ukraina, det lar seg rett og slett ikke gjøre. De slipper å holde orden på og forholde seg til “problemer” som store avstander, infrastruktur, vill natur, svære fjell og dype daler, urbefolkning, separatisme (med mer) som i ytterste konsekvens er å finne eksempler på i Finnmark, Nord-Irland, på Sørøya, i Tyrol og Donbass.
Men du kan sammenlikne København, New York, Bangkok og Hamburg med Hong Kong og Singapore. Ikke som nasjoner, men som store byer. Metropoler. Da kan du måle forskjeller.
turbonello skrev:
Din kommentar fremhever mange viktige aspekter ved økonomisk suksess Øyvind, og det er sant at det er mange faktorer som bidrar til velstanden til steder som Hong Kong og Singapore. Det er imidlertid nødvendig å reflektere over den rolle økonomisk frihet spiller i denne suksessen. Selv om faktorer som kulturell kapital, historisk tilknytning til det britiske imperiet og høy økonomisk kapital utgjør viktige elementer, så garanterer de ikke nødvendigvis suksess.

Det er mange steder i verden som har tilsvarende forhold, men som ikke har oppnådd den samme graden av velstand. Dette tyder på at økonomisk frihet – det vil si frie markeder, begrenset statlig innblanding og respekt for eiendomsrettigheter – utgjør en vesentlig rolle i bystaters suksess.

Både Hong Kong og Singapore var tidligere en del av det britiske imperiet, noe som uten tvil har påvirket deres utvikling. Likevel har mange tidligere britiske kolonier ikke oppnådd samme grad av økonomisk suksess. Dette illustrerer at tilknytningen til det britiske imperiet alene ikke kan forklare deres velstand.

Disse bystatenes økonomiske suksess kan i stor grad tilskrives deres forpliktelse til økonomisk frihet. Slik frihet gir individer og bedrifter i disse byene muligheten til å produsere, handle og forbruke varer og tjenester uten unødvendig statlig inngripen, noe som skaper et miljø som fremmer innovasjon, entreprenørskap og økonomisk vekst.

Norge har også en sterk tradisjon for økonomisk frihet, som har bidratt til landets velstand. Ifølge Heritage Foundation’s Index of Economic Freedom er Norge blant de mest økonomisk frie landene i verden. Denne friheten har vært en avgjørende faktor for landets suksess, noe som tyder på en felles forpliktelse til økonomisk frihet, på tross av geografiske, kulturelle og historiske forskjeller.

Nedarvet kunnskap og dyktighet, samt kulturell arv, kan utvilsomt ha betydning for et lands suksess. Men det er også viktig å anerkjenne at økonomisk frihet er en nøkkelfaktor for å skape et miljø hvor slik kunnskap og dyktighet kan blomstre. Uten økonomisk frihet, blir det vanskelig for mennesker å utnytte sine talenter og ferdigheter til å skape velstand.

Det er riktig at bystater som Hong Kong og Singapore, samt byer som Dubai, Qatar, Las Vegas og Hollywood, tiltrekker seg mange mennesker som jobber der, men som ikke nødvendigvis bor der. Dette er en funksjon av disse stedenes sterke økonomier, som skaper arbeidsmuligheter og tiltrekker seg mennesker fra omkringliggende regioner og land.

Mange av disse arbeidstakerne nyter ikke nødvendigvis den samme graden av rikdom og rettigheter som de mer velstående innbyggerne i disse byene. Men det er viktig å merke seg at selv om disse arbeiderne kanskje ikke er ‘rike’ i forhold til innbyggerne i byene de jobber i, kan de fortsatt oppnå en høyere levestandard enn de ville hatt i sine hjemland. Dette er i stor grad takket være de økonomiske mulighetene som disse byene tilbyr.

Når det kommer til liberale samfunn og demokrati i Hong Kong og Singapore, er det klart at disse stedene ikke alltid oppfyller vestlige liberalistiske standarder for politisk frihet og demokrati. Likevel, som tidligere nevnt, er økonomisk frihet en vesentlig del av det liberale prosjektet. Selv om det er visse begrensninger på individuell frihet i disse stedene, er det en høy grad av økonomisk frihet, noe som har bidratt til deres økonomiske suksess.

Når det gjelder utfordringer som infrastruktur, fjell og dype daler, urbefolkning og separatisme, er det sant at disse ikke er like fremtredende i bystater som Hong Kong og Singapore. Men disse utfordringene kan overvinnes med riktig politikk og strategi. Det er ingen tvil om at det krever betydelig innsats og planlegging, men det er ikke umulig.

Sammenligningen mellom bystater og større byer som København, New York, Bangkok og Hamburg er interessant. Hver av disse byene har sin egen unike kontekst og utfordringer, men de deler alle utfordringene og mulighetene som følger med å være en storby. Å sammenligne disse byene kan gi oss verdifulle innsikter i hvordan ulike politiske og økonomiske systemer påvirker velstand og livskvalitet.

Det er selvsagt viktig å ikke bare se på nasjoner, men også på store byer og metropoler for å få en forståelse for de økonomiske forskjellene mellom forskjellige steder. Ved å gjøre dette kan vi få en dypere forståelse av de komplekse faktorene som bidrar til økonomisk suksess.

Comments

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *