Category: Artikkel

Da er jeg ferdig med å lese den fantastisk godt skrevne boken av Rand Paul. Jeg vil anbefale alle å lese denne boken, enten man er liberal, autoritær eller midt i mellom. Jeg vil kanskje anbefale boken sterkest til sosialistene, for de er de som har mest å lære av denne boken!

Boken begynner med å forklare hvorfor og hvordan sosialisme skaper fattigdom. Den beskriver begivenheter både i nyere tid, såvel som tilbake i tid.

Den begynner å beskrive hva politikerne først lover, og hvordan det historisk har utviklet seg i en kronologisk rekkefølge som et resultat av flere fenomener/faktorer som gjør seg gjeldende under sosialisme.

Den tar opp en rekke problemer, blant annet problemene med kollektivistisk tankegang, og at det krever en meget sterk konformitet i hele befolkningen. Sterk konformitet betyr at folk tenker stort sett det samme og ønsker det samme til en hver tid. Jo sterkere konformitet, jo mer likt tenker folk, og jo mindre uenige er man i hvordan man skal løse utfordringene som samfunnet til en hver tid står ovenfor.

Siden vi ofte har forskjellige synspunkter/meninger, vil det ofte ende opp med veldig mye tvang og overformynderi, for deretter å ende opp med tyranni.

Venezuela før og etter den økonomiske og sosiale kollapsen beskrives på en særdeles interessant og velskrevet måte. Venezuela er jo et land med enorme oljeresurser. Faktisk er det tilfellet at Venezuela har verdens største oljereserver!

Landet var naturligvis derfor blant Sør-Amerikas rikeste land før sosialismen fikk sterk innflytelse i landet. Venezuelas befolkning sørget som et resultat av denne innflytelsen effektivt for at den karismatiske sosialisten Hugo Chávez ble valgt til president i 1998, etter at den bolivarianske revolusjonen fant sted.

I sterk motsetning til klassiske liberalister; fikk sosialistene frie tøyler til å eksprimentere med sine ideer, og innføre sin radikale fullskala sosialistiske samfunnsutopi. Landet endret da raskt status fra å være blant de rikeste, til å bli det fattigste landet i Sør-Amerika. Boken beskriver i stor detalj på en interessant måte hvorfor og hvordan dette skjedde.

Den beskriver også hvordan Orwells advarsel ble virkelighet, altså den med at «alle dyr er like, men noen dyr er likere enn andre».

For mens befolkningen etterhvert fikk smake på fruktene av sitt eget valg – sosialisme (fattigdom, sult og stagnasjon) – opplevde deres sosialistiske ledere Hugo Chávez og senere Nicolás Maduro og deres kompanjonger det motsatte:

De fikk oppleve en enorm velstand og levde i overdådighet. Tilsvarende kan jo tilskrives den cubanske diktatoren Fidel Castro.

Boken beskriver ganske detaljert hvordan den politiske eliten skiller seg fra den øvrige befolkningen i livsførsel.

Boken beskriver også hvordan sosialisme belønner korrupsjon, og hvorfor dette er typisk for sosialismen. Hvordan det er nærmest hovedregelen snarere enn unntaket.

Det beskrives også hvordan staten med sosialister bak roret, med gode intensjoner; blander seg inn i økonomien og med det skaper store mangler på varer og tjenester. Venezuela – med den nye sosialistregjeringen – gikk jo ganske tidlig tomt for helt grunnleggende husholdningsvarer.

De gikk tom for toalettpapir, mat og medisiner, samt mye annet som et direkte resultat av statens rigide prisreguleringer av basisvarer, valutakontroll og profittreguleringer etc.

Boken forklarer også godt hvordan kapitalisme (forstått som: Laissez faire) er et langt mer moralsk system, og hvordan de fattige vil få det langt bedre i et kapitalistisk samfunn enn et sosialistisk, samt at det såkalte “The one percent” som Bernie Sanders maser om og nevner minst 100 ganger i løpet av sine taler, alltid forandrer seg.

Andre halvdel av boken begynner med å ta for seg de nordiske landene; Norge, Sverige og Danmark. Den tar for seg den nordiske modellen. Måten det blir beskrevet på i boken er utrolig interessant og hyggelig lesning.

For vi har jo i følge Rand Paul slettes ikke en sosialistisk økonomi! Kapitlet heter faktisk: Kapitalisme Gjør Skandinavia Fantastisk! (Capitalism Makes Scandinavia Great). Det er mye positivt den amerikanske libertarianeren har å si om Norge, noe som overasket meg litt.

Om for ikke noen annen grunn, bør du absolutt lese boken på grunn av at Norge og norsk politikk beskrives i denne boken på en god måte!

Videre beskriver bokens forfatter hvordan dagens sosialister ikke egentlig vet hva sosialisme er, og at Bernie Sanders er alt for venstrevridd til å kunne ha fått et flertall av de danske stemmene. Kapittel 12 heter jo: «Nei, Bernie, Skandinavia er IKKE sosialistisk!».

Litt generell svensk historie fortelles, samt deres tidligere flørt med sosialismen, og hvorfor de forkastet den, og hva som skjedde etterpå som et direkte resultat.

Dette finnes det jo en svært god dokumentar på, som er lagt ut på YouTube av Free To Choose Network. I denne dokumentaren går liberalisten Johan Norberg igjennom sveriges historie på dette området. Dokumentaren er fantastisk godt laget og anbefales av undertegnede på det aller sterkeste!

Det Rand Paul kaller den nordiske modellen, er i motsetning til Bernie Sanders: Velferdisme, og ikke sosialisme. («The Nordic Model Is Welfarism, Not Socialism»)

Videre beskrives det hvordan Sverige stadig senker skattene og velferden, og at velferdisme krever svært høye skatter for middelklassen. Rand viser blant annet til at skandinaviske land har større økonomisk frihet for næringslivet enn hva USA har! The Heritage Foundations liste over mest økonomisk frie og ufrie landene i verden rangerer f.eks. Danmark høyere opp på rangeringen over økonomisk frie land enn USA!

For å sitere fra boken:

Iceland, Sweden, Norway, and Finland all rank among the top twenty-six freest economies. [1] The Economist reports that the Nordic nations are “stout free-traders who resist the temptation to intervene even to protect iconic companies.”

Rand Paul

Så beskrives sosialisme igjen; hvordan sosialisme blir autoritarisme. Det er jo ikke slik at dette blir lovet i utgangspunktet, eller at dette er intensjonen! Men historien viser oss at dette alltid er blitt resultatet når sosialistene får styre skuta.

Sosialister i dag ønsker ikke datidens autoritære sosialisme, men det gjorde ikke datidens sosialister heller! Boken beskriver denne tematikken godt.

Boken drøfter sosialistenes argumenter om at fortidens feilede sosialisme ikke er ekte sosialisme, og påstanden om at deres (f.eks. Bernie og Ocasio-Cortez) sosialisme vil være fredlig, harmonisk og demokratisk form for sosialisme, ulikt de diktaturiske formene for sosialisme vi har sett tidligere.

Jeg likte forøvrig godt et sitat som ble dratt frem i boken som er skrevet av Ebeling.

In the complete socialist state, “Man’s mind and material well-being would be enslaved to the control and caprice of the central planners of the socialist state.”

Ebeling

Jeg googlet sitatet, og fant det i denne artikkelen på Fee.org med overskriften:

Hvorfor sosialisme er umulig

Kapittel 20 beskriver Hitler som sosialist og det dokumenteres rimelig godt av forfatteren. Det er godt støttet oppunder av historiske fakta.

Kapittel 21 handler om nazistenes hat for kapitalismen. Nazistene var sterke antikapitalister; Henry Fords tiltrekning til denne mørke dystre ideologien endrer jo ikke det faktum, og det beskrives også i detalj. Det er staten som skulle styre industrien gjennom korporatisme.

I kapittel 22 beskrives det at nazistene ikke trodde på privat eiendomsrett. Eiendomsretten er helt sentral del av kapitalismen.

I den fjerde delen av boken illustrerer Rand, hvordan sosialisme ikke skaper økonomisk og sosial likhet. Den lover rettferdig fordeling, og sosial likhet, men ender opp med tyranni. Hvis ingen trenger å jobbe, så vil svært få jobbe. Øyelegen tar for seg litt kinesisk historie for å illustrere dette og beskriver så hvordan ting fungerte under kommunismen. Her er et lite utdrag:

According to Jingchang, it didn’t matter how much effort you expended: “Work hard, don’t work hard— everyone gets the same. So, people don’t want to work.”

I det hele tatt er boken spekket med ting som illustrerer hvordan og hvorfor sosialismen feiler, og vil feile også i fremtiden.

Begrepet utopi blir belyst og definert, samt sosialismens forventning om uselviske herskere og borgere.

Det beskrives at frihet ikke er noe som kommer av seg selv. Det er ikke noe som historien garanterer oss. Vi kan altså ikke ta friheten vi har for gitt: Den må alltid kjempes for.

Den sjette delen av boken åpner med et sitat fra Rahm Emanuel, som omhandler det å benytte kriser som en mulighet til å gjøre ting man ikke kunne sett for seg at kunne latt seg gjøre tidligere: «Never Let a Crisis Go to Waste: Socialism and Alarmism».

Sitatet lyder som følger:

“You never want a serious crisis to go to waste. And what I mean by that [is] it’s an opportunity to do things that you think you could not do before.”

Rahm Emanuel

I et senere kapittel beskrives det hvordan sosialisme leder til cronyism, altså «kammeraderi» på norsk.

Videre i boken beskrives det hvordan falske nyheter og propaganda er et voksende fenomen i Amerika. Jeg vil vel si hele verden blir utsatt for det, og ikke kun Amerika, spesielt siden norsk presse ukritisk henter nyheter fra venstreorientert amerikansk presse.

Ja, for det gis eksempler på hvordan hovedstrømsmedia selv kommer med falske nyheter, dvs. nyheter som ikke bygger på objektive fakta, men snarere missvisende informasjon, løgn og forvridninger av ulike hendelser.

Et eksempel som taes opp er en en konflikt som oppstod mellom noen ungdommer fra Covington Catholic High School i Kentucky, hatgruppen Svarte Isralitter og Indianer-aktivisten Nathan Phillips ved Lincoln Memorial i Washington, D.C. i USA

Boken avslutter med et utrolig interessant kapittel, som heter: «Welcome to the Panopticon: FaceCrime, PreCrime, and the Surveillance State»

Det omhandler overvåkningsamfunnet, som jeg tidligere har skrevet en artikkel om her på liberaleren, men i motsetning til min simple artikkel er dette kapittelet umåtelig interessant og serdeles godt og detaljert skrevet!

Her beskrives Kinas overvåkning i praksis. Det sosiale kredittsystemet de har er beskrevet i detalj, samt det som kalles PreCrime. Altså at man kan straffes for handlinger før man har begått dem. Filmen “The Minority Report.” blir drøftet i boken, og eksempler fra virkeligheten trekkes frem.

Jeg vil avslutte med å gi boken terningkast 6. Det er den beste boken om politikk jeg har lest så langt! Når det er sagt vil jeg gi terningkast 5 til boken Daylight Robbery: How Tax Has Shaped Our Past and Will Change Our Future av Dominic Frisby som jeg brukte som kilde i artikkelen: Den merkelige historien om syndeskatt.

Kilder:

[1] Weiss, “Shattering the Myth of Nordic Socialism”; Drischler, “Self-Identified Socialists Don’t Know What They’re Talking About.”

«hvor mye koster utdannelse da, siden du sier det ikke er dyrt?»

Det er billigere enn dagens monopolistiske løsning, siden det er priskonkurranse og flere kunder og tilbydere enn kun én. Så det er logisk at det er billigere.

Noen eksempler på nyhetsoppslag hvor dette beskrives i Norge:
Privatskoler billigere enn offentlige
Billigere med privatskoler
Privatskoler er billigst

«Så vil jeg nevne at utdannelse bare var et av flere – egentlig åpenbare – eksempler på goder som er skattefinansiert.»

Ingen ting blir billigere, mer effektivt eller av høyere kvalitet når det er finansiert med tvang, og du kun har en monopolist som styrer tilbudene. Det blir som at du kun har en produsent av mobiltelefoner og at denne mobiltelefonprodusenten får hele markedet for seg selv, og mottar penger uavhengig av om de utvikler seg eller ikke, uavhengig av hvor gode telefonene deres er osv.

Jeg kan se for meg at dersom man kun hadde hatt kun en tilbyder av mobiltelefoner i verden, og denne hadde fått garanterte skattepenger, måned etter måned, år etter år, ville vi  fremdeles hatt de samme nokia-telefonene vi hadde da de først kom ut. Det er ikke noen innovasjon og nyskapning å snakke høyt om, ingen konkurranse som presser prisene på tjenestene ned innenfor et offentlig monopol.

De private skolene i Norge opererer ikke i et fritt marked, og de blir subsidiert. Det vil si at de mottar garanterte skattepenger også. Det er nettopp det som er problemet. Problemet er når noen mottar penger uavhengig av kvalitet, osv. Folk i et fritt samfunn vil velge bort dårlige tilbud, eller de velger et billigere alternativ om det er for dyrt og ikke har en høy nok kvalitet som macher prisen. Dårlige tjenester vil ikke bli kunstig holdt i live, slik de blir under dagens ordning.


«Personer i lavinntektsyrker betaler nettopp lite skatt. De har for øvrig også gjerne fått minst 12 års utdannelse sponset, og mottar altså også øvrige goder utover utdannelsen.»

De betaler over halve inntekten sin i skatter og avgifter gjennom hele sitt yrkesaktive liv. Den tolvårige skolen er ikke så ekstremt dyr som dette. De betaler desuten for høyere utdannelse til folk som kommer til å tjene langt mer enn dem, og til millionærene som fint har råd til dette selv. Høyere utdannelse fører gjerne til høyere betaling også etter gjennomført skole.

Man kunne i et fritt samfunn, hatt en ordning der hvor man skrev under på en kontrakt om at et antall % av lønna man får etter utdannelse går til utdannelsesinstitusjonen i et x antall år, for eksempel. At man får det “gratis” altså, men at man betaler noen få prosenter av lønna si til utdanningsinstutsjonen etter fullført skole. Jo bedre arbeid man får, jo høyere lønn man får, desto større blir prosentandelen som går til utdanningsinstitusjonen. Det vil jo stimulere skolen til å sørge for en opplæring som fører til best mulig resultater for hver eneste elev!

Jeg vil også tro at i et høyt utviklet og fritt samfunn, ville arbeidslivet ha et sterkt behov for utdannet arbeidskraft: i så stor grad at de ville sponset opplæring/utdannelsen til folk da det ville vært en investering som hadde gitt dem verdifull kompetanse som igjen ville tjent inn igjen over tid.

Det er også slik at det er nesten «bare» vanlige lønnsmottakere som betaler skatten, det er ikke rike mennesker. De rike bare skyver kostnadene over på oss i form av høyere husleie, eller høyere priser på de varene vi skal kjøpe, da jeg antar at rike folk er de som er bedriftseiere, og folk som  driver med eiendomsutleie. Det er god grunn til å si at de rike ikke betaler skatt.

Arbeidsgiveravgiften, er jo ikke en skatt som arbeidsgiver betaler staten sånn egentlig, det er arbeidstaker som betaler den. Arbeidsgiveren trekker det staten skal ha i arbeidsgiveravgift fra lønna til arbeidstaker før arbeidstakerne får lønna si…

Når staten pålegger næringslivet skatter og avgifter, så fører det til høyere priser for forbrukerne. Næringslivet ser på skattene kun som en ekstra utgift som de da legger på prisen på sine produkter og tjenester. Når vi da betaler høyere pris for varene og tjenestene, får de finansiert skatten sin: Dermed betaler VI de rikes skatter og avgifter.

Folk i vanlige jobber er de som betaler dyrt i skatter og avgifter for tjenestene. Mange ganger mer enn hva de ellers ville gjort. Det er ikke den enkelte aktør som bestemmer prisene på markedet, men det er konkurransen som bestemmer.

Se for deg at bedriftene ikke hadde så store utgifter til staten, og du kunne fått ting langt billigere, samtidig som du selv heller ikke betalte over halvparten av det du tjener til staten.   Politikerne vil bruke penger på alt mellom himmel og jord, og de har ingen grenser for hva de vil bruke penger på. Du hadde sluppet å betale for dette sløseriet bl.a


«At Wendell Holmes brukes mye i liberalistisk “satire” overrasker meg ikke. Når man ser nivået den typen satire ligger på på herværende side tror jeg vi kan forbigå det temaet i stillhet.»

Mye god satire på libertinius. Wendel Holmes var på bærtur, og det skal jeg vise deg gjennom vår diskusjon.

«I hvilke land er det monopol på utdannelsen?»

I Norge er kjøperen av tjenestene staten, uavhengig om det er privat eller offentlig i navnet. Det er det som er problemet. Det er heller ikke bare å starte opp en skole i Norge. Det er også staten som bestemmer pensum i skolen, og da gjelder dette både privat og offentlig skole.

Bent Johan Mosfjell som er lærer på Humanistskolen i Oslo skrev disse nydelige artiklene om temaet:

Læreplaner gir tapere

De nasjonale læreplanene bør avskaffes

«USA er et eksempel på et land der mesteparten av høyere utdannelse er privat, og det er langt fra billig å fullføre en høyere utdannelse der.»

USA har ikke noe fritt marked innen utdannelse: Verken lavere eller høyere utdannelse.
Sverige er et langt bedre eksempel enn USA. De har en bedre ordning altså, sett fra et liberalistisk perspektiv. Beskrives i denne dokumentaren.

En video som beskriver hvorfor utdanning er dyrt i USA godt er blant annet denne:

Grunnen til at det er dyrt, beskrives i punkt 2 ovenfor av økonomiprofessoren: Statlig subsidiering, er problemet. Altså er statlig innblanding grunnen til at skolene er dyre. Det er svært logisk at det blir dyrere, men det er ikke alle som klarer å se sammenhengen.

Hadde staten USA derimot IKKE blandet seg inn i dette, ville høyere utdannelse vært svært billig. Denne videoen er også god:

«I USA ser man også at det eksisterer en rekke private utdannelsesinstitusjoner som både holder lav kvalitet»

Som om du ikke finner dette i Norge blant norske offentlige skoler. Da de rødgrønne tapte sist valg, så var det store nyhetsreporterser hvor dårlig det stod til med skolenorge: Alt stod bare å forfalt.

Det var dårlig ventilering og elever ble syke.
Det er forskjell på at ALLE skolene har lav kvalitet enn at alle har det. Men man trenger ikke gå mer enn et år tilbake, man finner nyheter som er under 24 mnd gamle:

– Ungene blir syke av å være på skolen

« (i visse tilfeller ren svindel) og tar høy pris (Trump University er vel kanskje det meste kjente for folk flest).»

Det var ikke noen skole eller universitet, men opplæring innen eiendomsinvestering.
Og svindel er ulovlig. Ikke noe samfunn kan 100% forhindre ulovlige handlinger i å begåes. De som blir svindlet skal ha tilbake sine penger, pluss penger for tort og svie.


«Du forutsetter at markedet består av kjøpere som er rasjonelle aktører med full kunnskap om alle produktene som tilbys i markedet. Det er en klassisk tankefeil blant fritt marked-kultister.»

Nei dette er en klassisk stråmann fra en person som forutsetter at staten består av politikere som er allvitende og vet alt hva som er best for alle til en hver tid, og kan levere bedre produkter og tjenester billigere enn det tusenvis av profesjonelle aktører kan gjøre som konkurrerer mot hverandre om hvem som kan tilby mest for minst…

Du forutsetter at de samme irrasjonelle aktørene velger de riktige politikerne til å styre og bestemme over seg. Slik er det ikke. Les gjerne boken: «The Myth of the Rational Voter: Why Democracies Choose Bad Policies»

Det krever langt mer å sette seg inn i alle partiprogrammer, filosofi og ideologi for å faktisk velge det man reelt sett ønsker etter å ha vurdert alternativene opp i mot hverandre. Og selv om du har valgt et parti, er det ikke dermed sagt at du får det du vil ha, ikke selv om partiet du stemte på vant valget. Kan hende at du ikke får NOE av det du ønsket deg i det hele tatt. Dette vil jo føre til at folk ikke gidder å bruke masse energi og tid på å sette seg inn i alt dette. Altså motivasjonen for å grundig undersøke valgmulighetene og velge mest fornuftig og korrekt, finnes ikke i det hele tatt. Mens det gjør dette om man skal velge en skole ut av mange alternativer i et fritt marked der du kan velge og vrake mellom mange forskjellige tilbud.

Uansett: slik det utvikler seg nå med tanke på internett, så er det slik at man kan lettere kommunisere med hverandre, og avisene vil også kritisere skoler eller andre private aktører som gjør det dårlig. Internett har gjort samfunnet mer gjennomsiktig.

Du har også tredjepart sammenlikningstjenester. Sammenlikningstjenestene vil også konkurrere mot hverandre om hvem som tilbyr best tjenester for sine kunder. Disse sammenlikningstjenestene sammenlikner alle produktene og lager en oversiktlig oversikt hvor du kan se på forskjellene til de ulike aktørene og gjøre et mer opplyst valg enn det du kunne gjort ellers.

Jeg synes det er rart at du vil frata borgerne rett til å velge fritt, fordi du ikke forutsetter at kjøperne er rasjonelle aktører med full kunnskap om produktene som tilbys i samfunnet. Argumentet ditt må jo lyde slik: “I motsetning til dere markedskultister, er vi monopolist-kultister for å låse alle borgerne til et system hvor de ikke kan velge mellom ulike tilbud. Det er våre ufeilbarlige guder, altså politikerne, som bør ha full kontroll med undervisning i Norge, på den måten kan de ensrette hele samfunnet, putte inn deres ideologiske agenda i samfunnsfagsbøkene.

Vel, jeg er uenig med deg. Alle mennesker, også politikere er feilbarlige, men det betyr ikke at vi ikke bør ha rett til å velge fritt mellom ulike tilbud ut ifra egne prefferanser. Når vi kan gjøre dette, så vil vi prøve å velge det beste: Vi vil høre på avisene, på eksperter, på råd og anbefalinger fra andre osv. Resultatet blir at undervisningstilbyderene må tilstrebe seg godt rykte blant folk for god kvalitet, og de må også skape tilbud som er tilpasset borgernes lommebøker. Man kan ikke bare lage tilbud for de aller rikeste, det markedet blir veldig raskt mettet. Det fungerer ikke slik når det gjelder noe annet heller om du tenker deg om.

«Vi betaler ikke 60-70% av lønnen vår, og inntektsskatten er lavere enn 36% for en normalborger.»

Jo, gjennomsnittlige skattebetaleren betaler 60-70 prosent av lønna si i skatter, og avgifter.
Du betaler skatt på det du tjener, og så betaler du skatt på alt du kjøper. Hvis du legger sammen alt forbruket ditt, arbeidsgiveravgiften (arbeidsgiver trekker fra din lønn for å betale den), og skatt på inntekt, og inflasjon, så sitter du igjen med omlag kun 30-40% av lønna di.

«Når det gjelder prisen på de produktene vi i dag skattefinansierer har du ikke belegg for å påstå at det ville vært billigere. »

Jo, og det illustreres også i lenkene til avisene ovenfor.
Egentlig er dette helt selvinnlysende, siden en monopolist som mottar garanterte penger ikke stadig blir tvunget til å se på hvor man kan kutte inn å bespare og sånt for å gjøre det lønnsomt samtidig som man opprettholder et tilfredsstillende tilbud til kundene. Det er jo slik at konkurranse fører til mangfold av ulike aktører og at alle prøver hver sine måter å organisere på. De som organiserer best og mest effektivt, er de som får best resultater, og best pris og det er disse folk velger. Andre skoler vil da kunne følge dems eksempler ved å kopiere en del ting.

En monopolist får ikke sett dette. I et offentlig system vil alt bli stadig mer og mer tungrodd, mer og mer byråkratisk, dyrere og dyrere, og man må stadig øke skattene. Det er det vi ser. Det er ikke slik at vi får stadig lavere og lavere skatter. Slik vi får stadig billigere og billigere mobiltelefoner. Det er slik at vi stadig må betale mer for stadig mindre innen det offentlige. I tillegg til dette bruker staten så utrolig mye penger på alt annet fjas og tull, og det meste dokumenteres av sløseriombudsmannen på facebook som legger ut eksempler på slik sløsing hver dag.

«I tillegg glemmer du at mennesker ikke er rasjonelle aktører og at man derfor ville opplevd at personer f.eks. ville tenkt “jeg trenger ikke betale for helseforsikring, jeg er jo stort sett frisk.»

Alle mennesker er rasjonelle, noen mindre enn andre naturligvis. Dette må jo bli opp til en hver. En bedre løsning enn dagens ville vært at vi fikk velge og vrake mellom ulike private aktører og at statlige penger fulgte brukerne direkte. Altså dersom du skader deg alvorlig, og sykehushelikopteret henter deg og du blir plassert på et privat sykehus som behandler deg, så betaler staten regningen din. Pengene følger brukeren.

La oss nå si at man ble tvunget til å betale staten dersom man ikke kjøpte privat helseforsikring, og at staten betaler dersom det skjer noe om du ikke har privat helseforsikring. Bedre løsning enn dagens løsning i alle fall. Ellers er jeg helst tilhenger av 100% frihet. Dvs. at samfunnets borgere selv går sammen frivilig i et enormt spleiselag, der hvor de betaler penger inn hver måned. En ideel organisasjon opprettet av borgerne for borgerne, som finansierer de som trenger dyre behandlinger og som ellers ikke har råd eller forsikring. Rett og slett skape et system der forsikringsordninger er overflødige. Et slikt system beskrives i videoen under.

Staten ivaretar bare idag folkets interesser, men det private kan også ivareta befolkningens interesser. Sosialt sikkerhetsnett som sørger for at alle som trenger hjelp får hjelp, er noe nordmenn setter aller høyest, og de vil få dette i et fritt marked.

Sannsynligvis langt bedre, av grunner jeg har nevnt tidligere.

«”Jeg trenger ikke betale for brannvesen eller politi, jeg er jo trygg” etc etc, med påfølgende problemer for disse.»

Nå tenker du innenfor anarkiets rammer. Liberalisme er ikke anarki. Jeg er liberalist, og ikke anarkist.
Det er statlig politi og rettsvesen i et liberalistisk samfunn.

I anarkiet ville det vært slik at folk hadde dannet det samfunnet de ønsket uten å sentralisere alt ansvaret hos noen få mennesker i staten. Det hadde vært et desentralisert samfunn, hvor du naturligvis hadde hatt sikkerhetstjenester i form av politi, og du hadde hatt alt det andre også. Mennesker ville gått sammen om å finansiere politi og det nødvendige samfunnet trenger for ikke å bryte sammen, eller for ikke å bli et diktatur eller demokrati etter vår modell etc. Hvis det skal bli anarki, så krever det at så og si alle vil ha det, og har klare tanker om hvordan de vil ha det. Følgelig vil folk ha politi, brannvesen og rettsvesen, og sånt… Jeg har ikke lest boken jeg har her riktig enda, men den heter: «The Machinery of Freedom» (og er skrevet av økonomiprofessor David D. Friedman, som da er sønnen til den nobelprisvinnende økonomen Milton Friedman), men her beskrives det hvordan et samfunn helt uten stat ville fungert. Hvordan politi, rettsvesen etc, ville fungert. Det beskrives også godt her:

Folkets interesser og behov for sikkerhetstjenester ville sannsynligvis blitt bedre ivaretatt av private aktører også, enn av staten. Samme naturlovene gjelder jo her også. Økonomi følger jo også naturlovene.

Hvis ingen ønsker å betale for dette frivillig, så fortjener de det heller ikke. Eller det finnes bedreløsninger.

Brannvesen, politi etc, ville fungert innenfor områder. Altså at brukerne betaler for at de skal dekke alle innenfor et gitt område. Forsikringsellskaper ville jo ha finansiert slike tjenester for å forhindre ulykker blant annet. Samfunnet ønsker lov og orden, og alt dette vil bli ivaretatt i et anarki, eller i et liberalistisk samfunn. Forskjellen på et liberalistisk/anarkistisk samfunn, og et flertallsdiktatur, er at alle mellommenneskelige interaksjoner er frivillige, og bygget på respekt for enkeltindividets rett til å bestemme over eget liv, egen inntekt, og egen eiendom.

Du kan se hen til USA og konkurstall som følge av det privatiserte helsevesenet der for å forstå hvorfor dette er en dårlig ide.

Problemet med sosialdemokrater og sosialister i Norge, er at dere tror at USA har liberalisme, og har generelt stor mangel på kunnskap om hvordan USA fungerer. USA har korporatisme og enorm velferdsstat (verdens største velferdsstat), ikke fritt marked. Staten styrer stort sett alt som har med helse å gjøre, gjennom enorme subsidier, og at de har fingrene sine over alt. Det er alt annet ett fritt marked, det er et gjennomregulert og statlig finansiert. Ja private eiere, men det er det eneste også. Det er et privat marked styrt av staten, og konkurransen blir ødelagt på mange forskjellige måter. Man kan ikke kjøpe helseforsikring i andre stater enn sin egen. Man blir tvunget til å kjøpe en helseforsikring, noe som gjør at selskapene kan skru opp prisen: Folk bli jo uansett tvunget til å kjøpe. Det er svært mange faktorer…

Går man derimot tilbake i tid, var helsetjenester i USA svært billige og ting fungerte utmerket godt.
Alle hadde et godt helsetilbud. Se på denne videoen, så får du en innsikt i hvordan det fungerte, og hva som skjedde:

Hvorfor mener du det er usivilisert å kreve inn skatt? Hva betyr ordet “sivilisasjon” for deg?

Sivilisasjon er et samfunn der mennesker lever fredlig side om side, og hvor det ikke er lov til å tvinge noen til å gjøre noe mot sin vilje. Det er et sivilisert samfunn, altså ikke et samfunn basert i stor grad på tvang og overformynderi: At når ting skal gjøres så skal det i hovedsak skje med makt, og bruk av tvang ovenfor enkeltindividene. Som om noen EIER ditt og mitt liv, og kan bestemme og gjøre hva de vil med det sentralt i Oslo eller en annen maktkonsentrasjon.

Jeg har ingen RETT på ditt liv, og du har ingen rett på mitt liv, osv. Du har ingen rett på mine penger, og jeg har ingen rett på dine penger. Din eiendom. På samme måte mener jeg at selv om en gruppe mennesker går sammen og danner et flertall, så har de heller ikke rett mer rett. Det at man er fler gir en heller ikke mer rett. Det er bøllementalitet. Er man fler så burde det være mulig å gå sammen å samarbeide på fredlig sivilisert måte, fremfor å bruke tvang og overformynderi overfor mindretallet. Mindretallet burde få leve i fred, å leve i henhold til sine overbevisninger.

Skatt er å ta noe som ikke er blitt en gitt frivillig. Skatt er en form for moderne slaveri: Ditt liv er ikke ditt, produktet av ditt arbeid er ikke ditt og du kan ikke bestemme over det.

Tyveri er å ta noe fra andre som de ikke har gitt deg frivillig. Truer man med frihetsbereøvelse, er det et ran. Raner man mennesker over et større område, kaller man det plyndring.

Å basere samfunnet på plyndring av borgerne er ikke et sivilisert samfunn.


Skatt er tyveri.

I Kina har de hatt det lenge. Overvåkningssamfunnet er sannsynligvis et scenario mange autoritære politikere har hatt mange intime våte drømmer om.

Det er sannsynlig at de vil klare å innføre det, om da mange nok fortsetter å være naive nok ovenfor statsmakten, og lar politikerne holde på uten tilstrekkelig motstand mot de tilsynelatende små filletingene de jobber med å innføre hver dag.

For når politikerne har innført mange nok små filleting, så vil alle de tusen filletingene til sammen utgjøre en helhet av noe jeg er overbevist om er rimelig uønsket av de aller fleste.

Jeg tror det er viktig å forsøke å se for seg konsekvensene av politikernes vedtak før de er vedtatt. Når de er vedtatt er det gjerne for sent, og politikerne har allerede klart å lede bevisstheten vår over på noe annet.

Det er veldig mye enklere å innføre noe, enn å fjerne noe i politikken.
Det er superenkelt å innføre mer og mer ufrihet. Mens vanskelig å innføre mer og mer frihet. Man kan se det på oppslutningen til de som prøver. Man kan også se det på et hvert demokratis utvikling. Alle demokratiske land går i retning av mer og mer ufrihet og overvåkning.

Se for seg partienes endestasjoner. Hvordan ser endestasjonen ut for partier som Høyre og Arbeiderpartiet, og deres halehengpartier til høyre og venstre? De skal jo innføre stadig nye ting. Staten og partiene er i sin helhet en maskin som surrer og går, og som stadig begrenser våre friheter og rettigheter.

Pendlen går fra høyresiden, til venstresiden hvert fjerde eller åttende år, og høyresiden og venstresiden viderefører og bygger på hverandres politikk. Det er knapt noen forskjell på høyre og venstresiden slik sett. Det blir stadig mer overvåkning, stadig mindre friheter, stadig mer skatter, avgifter, reguleringer.

Når mener flertallet/politikerne at vi har fått nok stat? Hvis du ser på mislykkede stater i verden hvor du har ekstrem overvåkning, og ufrihet, hvordan ble det slik? Over natten eller gradvis? Hvordan fikk politikerne denne makten?

I Kina og andre land hvor politikerne har fått fritt spillerom, har det gått mye raskere, siden de ikke trenger å bruke flotte ord og overbevise befolkningen på forhånd, og ikke trenger å gjøre noe gradvis over tid.

De får derimot frie tøyler til å eksprimentere som de vil. De har det jo egentlig enklere slik sett, og jeg vil tro at de fleste politikere ville ønske de hadde vært i en slik priviligert posisjon: skalte og valte med menneskenes liv uten å måtte forsøke å overbevise dem om at dette er til det beste for dem først.

Det blir imidlertid interessant å se hvor mange ufrihetlige ideer politikerne får folk til å gå med på gjennom demokratiene fremover, og resultatet av alle de sosiale eksprimentene.

Selv om noe høres fint og flott ut, så er det ikke nødvendigvis slik at konsekvensene av deres politikk blir slik de hadde tenkt i virkeligheten.

Hva blir konsekvensene av Høyre og Ernas politikk?

Høyre og Erna Solberg har nå tatt et skritt i retning av mer overvåkning av borgerne, ved at de vil knytte IP-adressen PCn vår sender ut på internett opp til våre navn og identitet. Myndigheten vil da få muligheten til å se hva PCn din har vært inne på av diverse ymse gjennom lengre perioder i tid.

KrF har ønsket det lenge, og sikkert de fleste andre partiene også, som jo ikke er kjent for å dra samfunnet i mer og mer frihetlig retning med mindre stat involvert i våre liv.

Jeg skriver din PC, for det er ikke sikkert at IP-adressen PCn din bruker på internett beskriver din aktivitet på internett. De kriminelle kan enkelt surfe igjennom din PC ved bruk av VPN, eller Tor-nettverket.

Det er forøvrig mange grunner til å bruke VPN eller Tor-nettverket på internett, og ikke alle som bruker VPN eller Tor-nettverket er kriminelle, eller vil bruker det i hensikten å begå kriminelle handlinger:

Noen ønsker bare ikke å bli overvåket av staten eller av nettleverandøren sin. Eller de vil gå inn på nettsider som staten/landet eller nettleverandøren har blokkert. Det er populært i Kina og andre undertrykkende stater å bruke slike verktøy blant annet for kritisk politisk opposisjon.

For å nevne et annet mer trivielt eksempel så kan jeg enkelt koble meg til en PC i USA, og så surfe med den PCn på internett. Da kan jeg f.eks. se på serier på Netflix, som ikke sendes andre steder enn i USA.

For å gjøre det mer komplisert, så kan jeg koble meg gjennom en PC, som kobler seg til en annen PC til, som igjen kobler seg til en neste, og så videre. Et slikt nettverk eksisterer allerede, altså et system hvor alle brukerne surfer gjennom hverandre, og dataene og IP-adressene bare blir et eneste rot. Det blir enda mer rotete her enn rotet som eksiterer hjemme hos Erna Solberg.

Se for deg en tornado som virvler opp dataene til tusenvis av ulike brukere og blander det hele sammen i et eneste kaos. Å begynne surfe på tornettverket er enkelt, og man trenger ikke være en super-intelligent hacker.

Man trenger bare å laste ned en bestemt nettleser for å få det til. Det er med andre ord ikke rakketforskning å bli usynelig på nettet ovenfor Erna Solberg eller politiet. Politiet kan imidlertid avdekke identiteten på folk som surfer på tornettverket og ulovlige sider, men det er per dags dato en krevende og vanskelig prosess.

Det er uansett dette politiet må jobbe med. De må finne en løsning for å ta kriminelle på tornettverket. Det er viktig. Det fungerer ikke å overvåke helt vanlige borgere på internetts overflate; klarnettet. De store monsterene befinner seg jo ikke på overflaten, men for å si det som Morten Abel, befinner de seg: nede på bunnen av det mørke hav.

Det er faktisk slik at jeg er overbevist om at stort sett alle de ulovlige sidene på nettet ikke som regel ligger åpen på det vanlige nettet, men at stort sett alle sammen er lagt et sted på nettet som krever spesielle nettlesere som faktisk da kobler seg til et slikt nettverk som beskrevet ovenfor. Det er jo ganske innlysende, er det ikke?

Hvis man tar det mørke nettet og klarnettet så er forskjellen hovedsakelig at adressene ikke slutter med dot com, men slutter med dot onion. Endelsen beskriver en løk, altså det beskriver flere lag, hvor kjernen er sjult av alle lagene. Her er blir det brukt mange ulike teknologier for anonymitet.

Serverne som holder nettsidene oppe er anonyme og sjulte og de som surfer der er anonyme. Politiet har heldigvis klart å spore opp og ta ned ulovlige servere, men det er vanskelig. Noen servere befinner seg i Russland og de eies av den russiske mafiaen.

Tjenestene de der tilbyr velger jeg å kalle: “Finn.no for rusmisbrukere og kjelteringer”. Det finnes steder hvor man kan leie seg leiemordere. Dette kombinert med at de kriminelle bruker kryptovalutta som ikke kan spores, gjør det egentlig til et meget skummelt og mørkt dystopisk sted.

Imidlertid er ikke alt av det onde under overflaten:
Man kan lese mye politisk materiale, blant annet fra folk i nettopp undertrykkede land. Regimekritiske journalister og de som er i politisk opposisjon til regimene, skriver der fordi de vil gjøre det umulig for myndighetene å finne ut hvem de er.

Med andre ord: Mens det er mulig for Erna å rydde i huset sitt før pressen kommer for besøk; så er det etter min oppfatning nærmest umulig å rydde opp og se hvem som har gjort hva av de som bruker en spesialbygget nettleser for å surfe på dot onion sider, og vanlige dot com sider, og hvem som har surfet ulovlig, og hvem som har surfet lovlig, da alt bare blandes sammen i et eneste rot.

Så alle de som bruker en slik spesialdesignet nettleser for anonymitet og som kobler seg til tornettverket, er altså i et slikt nettverk hvor alle surfer igjennom hverandres datamaskiner.

Hvis du er en av dem som bruker en slik nettleser, vil jeg advare deg: Selv om du bare vil surfe rundt å høre hva anarkister og liberalister i Venezuela har på hjertet i sitt undertrykkende sosialist-regime, så kan det være en annen som har helt andre hensikter som bruker samme type nettleser og som surfer på barneporno GJENNOM din PC, og legger igjen dine spor.

Erna Solberg klarer ikke se forskjell på deg og denne personen. Hun er bare interessert i å knytte deg opp mot din IP, og så anta at det er deg. Det er enklere for henne; for da kan hun la rotet bestå uten å rydde.

Videre: Disse kriminelle vil som resultat da legge igjen din IP-adresse på disse ulovlige sidene. Det ville jo ikke vært særlig bra, dersom man ser for seg at myndighetens overbevisning er at den IP-adressen faktisk er deg, eller noen i hustanden din, ikke sant?

Plutselig står politiet på døra di og lurer på hva du driver med. Du må kanskje dokumentere med videofilm og ha vitner på at du har gjort noe annet enn det PCn din og IP-adressen din sier. Men det kan da skje om du ikke har en slik nettleser også. Vår virkelighet vil bli en helt annen enn dagens samfunn. Vi må da gå rundt med videokamera til en hver tid, som dokumenterer tid og sted og hva vi har gjort mens vår PC er skrudd på.

Det er nok at du bare installerer en programvare på PCn din med et trojan som kobler deg opp mot tor-nettverket, som du ikke har muligheten til å oppdage, da det ikke vil være synlig på skjermen din, og ikke blir oppdaget av noe antivirus.

Siden kriminelle naturlig nok vil maskere seg, så vil vanlige lovlydige borgere være de som blir utsatt for overvåkning. Man kan som illustrert ovenfor meget enkelt unngå å bli overvåket på internett.

En liberal sjel vil moarbeide alt som fører til mer statlig overvåkning eller mer ufrihet. Grunnen er denne:

De som hypotetisk sett innfører et sterkt ufritt og totalitært overvåkningsamfunn; de innfører ikke dette over natten, men de innfører det gradvis over mange tiår, og jeg vil også tro at de vil komme til å gjøre det i meget stor grad ubevisst. Staten fungerer i dag som en maskin som surrer og går, og som stadig vedtar nye innskrenkninger i friheten vår.

Det er jo ikke slik at folk tenker at: “Nå synes vi staten har fått nok makt.” “Nå trenger vi ikke øke dens makt mer”. “Den er stor nok”. Det vil si; det vil aldri være en sosialdemokrat eller konservativ som synes den er “stor nok”, eller har “bestemt nok”. Eller “overvåker nok”.

Dersom de faktisk vil komme til å gjøre det, er sannsynligheten meget stor for at det er for sent. Bedre å begynne allerede nå å bli medlem i liberalistene for å gradvis jobbe for å endre kursen nå, enn å vente til det er for sent.

Hva skulle de politikerne som har sterkt behov for å bestemme over våre liv gjøre når staten har nok skatter, avgifter, lover, forskrifter, subsidier og reguleringer for næringslivet, og så videre? Tror man da at folk som i utgangspunktet er villige til å bestemme hvorvidt du skal få spille poker eller kjøre snøscooter vil stoppe opp å tenke:

«Nei, på tide at liberalistene tar over og fører landet i en frihetlig retning med mindre overvåkning, statlig overformynderi og tvang.» Jeg tviler på det du! Det er nok kun liberalistene som kan føre landet vårt i retning av mer individualisme, frihet og mindre overvåkning!

Overvåkningsamfunnet blir ikke til over natten, men også det blir til gradvis, sakte men sikkert mens befolkningen venner seg mer og mer til det, og politikerne vil alltid ha gode argumenter for alle de tiltakene de innfører, i alle fall argumenter som høres gode ut.

Bare et fåtall mennesker vil være sterkt i mot enkelte småting nå og da, som til slutt vil utgjøre utrolig mange ting. Det vil dessuten gjøres over flere generasjoner. Og som man sikkert vet, så dør de eldre generasjonene og de nye generasjonene husker ikke det de gamle generasjonene husker. Et nytt menneske er født politisk sett med blanke ark. Man blir født inn i et system, og systemet har hatt mange tusner av ulike politikere som alle følt at de har hatt gode ideer som de har fått innføre.

Man trenger bare finne de riktige ordene, og setningene. Og de trenger de rette hendelsene. De trenger noe som «beviser» at det er behov for det, og det går alltid på sikkerhet/trygghet.

Jo mer autoritær staten blir, jo mer makt politikerne får, jo mer kan de beskytte oss, og jo tryggere blir vi. Tror vi… Eller dvs. jeg er ikke en del av dette “vi”. Jeg har svært lite tro på at noen mennesker er egnet til å styre andre menneskers liv og hele samfunnet. Jo mer makt og oppgaver de får, jo mindre tror jeg at de er i stand til å holde styr. Jo ferre oppgaver og makt de har, jo flinkere vil de være til å ivareta de oppgavene de har. Det blir lett uoversiktelig og rotete.

Jeg tror man kan overbevise befolkningen om stort sett alle autoritære ideer, om man bare pakker de inn i bomull og får det til å høres fint og flott ut. Fint og flott blir det jo dersom det kan forhindre katastrofer i å inntreffe, eller man får enklere kan arrestere og fengsle kriminelle og terrorister.

For hvordan blir egentlig alle de autoritære samfunnene til? Stort sett velger folk sine kjære folkevalgte, og så leder det ene til det andre, og så har man plutsleig et forferdelig samfunn. Dette har gjentatt seg gang på gang gjennom hele historien. Demokrati eller ikke: Folk frykter det frie samfunnet, og har en enormt naiv tro på politikerne.

Det er veldig mange som lar seg forføre av fine flotte setninger og ord. Alt for mange dessverre.

Er vi blitt mer og mer klare for et samfunn som Kina?
Er det tid for å dra samfunnet i retning av et langt mer ufritt samfunn med mer overvåkning? For meg virker det som at dette blir mer og mer populært, for samfunnet og folk virker å ønske en slik utvikling, og det er for meg uforståelig.

Kritiske stemmer skal ties i hjel gjennom å stenge kommentarfeltene i alle statlige subsidierte nyhetsformidlere. Det at mediene har stengt kommentarfeltene syntes å være noe som er ønskelig. Ekspertene hevder nemlig at folk ikke leser artiklene før de kommenterer. De er mer som barn, og hva gjør man når barn har en uønsket adferd, og man egentlig bare ønsker enveiskommunikasjon?

Faktum er at myndighetene, politikerne ser på befolkningen som barn.
De ser på Norge som en eneste stor barnehage. Barn må man holde et svært godt øye med. Man må vite hvor de er til en hver tid, og hva de gjør. Spiller barna spill hvor penger er involvert må man passe på at det er lekepenger og ikke ekte penger som blir brukt. Hvis ikke blir det trekk i ukelønn eller husarest.

Min oppfatning om at politikerne i andre partier ser på Norge som en barnehage er den stadige vridningen mot et stadig mot et mer ufritt samfunn, med mer og mer overvåkning. Stadig mer politikerstyring, overformynderi og tvang.

Vil vi ha det eller ikke? Man burde virkelig sette seg ned å reflektere over utviklingen og hvor man ønsker at utviklingen skal gå.

I dag står det egentlig ikke så veldig mye mellom høyre og venstre, men det står mellom frihet og ufrihet. Det står mellom dem som vil ha mer frihet, og de som vil ha mindre frihet.

Hvis du vil ha mer frihet, er det en ting du kan gjøre: Stemme Liberalistene.
Hvis du vil ha mer ufrihet, så er det flere ting du kan gjøre: Stemme på de andre partiene, eller ikke stemme overhodet. De som ikke stemmer eller stemmer blankt ved valg, sørger for at de få som stemmer får mer makt.

Våre formyndere har skattlagt absolutt alt – fra skjegg til promp – i et forsøk i å forandre vår adferd, skriver den britiske forfatteren og komikeren Dominic Frisby

Skatt er makt. Skatt er kontroll. Hvis en leder mister kontrollen på skattlegging, så vil hans eller hennes makt være tilnærmet fraværende. Denne reglen gjelder fra den første kongen av olditdens Sumer, til dagens sosialdemokratier.

Skatt er drivstoffet som gir staten makt over individene. Begrens skattene, og du begrenser den styrende makten.

Våre ledere bruker ikke bare skattlegging for å kreve inn og skaffe seg inntekter, men de bruker det også for å forandre folks oppførsel og påtvinge alle sitt verdensbilde. Synes du folk drikker for mye, eller spiser for mye sukker? Vel så finnes det en skatt for det. Synes du folk jobber for lite? Vel så er det en skatt som tvinger deg til å jobbe mer.

I fortiden har herskerne beskattet mye merkeligere ting enn sukker. På slutten av det 17. århundrede så fikk Peter den Store det for seg at det var forferdelig med skjegg. Han ville modernisere Russland og få det til å bli mer likt vestlige Europa, så han bestemte seg for å innføre en skjeggskatt.

Summen russerne måtte betale var avhengig av status. De velstående betalte 100 rubler per år, forsvaret og statlige tjenestemenn betalte 60 rubler, og arbeidere måtte betale to halve kopeks når de skulle inn i byen. For å bevise at man hadde betalt skatten, så måtte man henge en kopperpollett i skjegget hvor det var skrevet: ‘Skjegget er en overflødig belastning‘, og på den andre siden: ‘Skatten er betalt‘. Russere som ble tatt med skjegg uten en slik pollett ble noen ganger barbert med makt mot sin vilje; i full offentlighet.

Politikerne vil alltid sette seg på den moralske pidestall å kreve definisjonsretten på riktig moral og levemåte, som en begrunnelse for å innføre skattene. Den tidligere kansleren George Osbornes skatt på sukkerdrikk var, selvfølgelig, til det beste for din helse. President Macron økte bensinavgiftene i Frankrike, ikke til fordel for statskassen, men til fordel for klimaet.

Slikt spinn er tydelig selv i skattespråket: «å skatte er din ‘plikt’».
I middelalderens England måtte riddere som (forståelig nok) ikke ville følge sin konge til krig, fordi de mest sannsynlig ville dødd i korstogene; betale en skatt i stedet for å delta i krigene, en såkalt ‘scutage’, som da ofte ble omtalt som en feighetskatt.

Ofte påvirker slike syndeskatter oppførselen, selv om de ikke alltid fungerer etter intensjonen. Hvis du skattlegger sigaretter, så vil noen mennesker velge å ikke røyke, mens andre begynner med smugling. Beskatt drivstoff, og noen vil forandre måten de reiser på, mens andre ikke vil reise i det hele tatt. Beskatt arbeid tungt, og noen vil jobbe hardere, mens andre vil flytte til utlandet, og om de er bedriftseiere vil de flytte bedriftene og ta med seg arbeidsplassene i samme slengen. Andre igjen vil ikke jobbe i det hele tatt.

I dag er det skatter på så og si alt vi gjør. Nevn kun én aktivitet som ikke innebærer beskatning av noe slag. Sex er omtrent det eneste, selv om senga du utfører den i – forutsatt at du utfører den i en seng – er beskattet. Det er til og med allerede planlagt å beskatte utslipp av tarmgass/flatulens i California og New Zealand (såkalt «prompeskatt»). Det er flatulensen til kyrene – nærmere bestemt metanen i prompen deres – som er synden som skal beskattes.

I oldtidens Roma krevde Keiser Nero en skatt på urin (vectigal urinae). Urin ble brukt til garving og vasking, så vel som å pusse tennene. Å samle på piss, ble så lukrativ bestrebelse at Nero så sitt snitt til å beskatte urinomsetningen fra de offentlige toalettene .

Urinskatten ble fjernet etter en stund, men ble gjeninnført av Keiser Vespasian, som var opptatt av å få balanse i de offentlige finansene og få modernisert skattesystemet.

Hans sønn og senere keiser Titus syntes dette var et lite smakfullt – eller snarere illeluktende – skatteobjekt. Da skal keiseren ha tatt opp en mynt, holdt den under nesen på sønnen og sagt de berømte ord «pecunia non olet» (penger lukter ikke). Dermed ble skatten beholdt. Til minne om den fremsynte keiseren ble de offentlige pissoarene med flere båser i Paris kalt vespasiennes. (Også omtalt her, her og her)

Da som nå, er muligens profitt den største synden av dem alle. Alle steder hvor det er profitt, vil makthaverne sende sine skatteinkrevere.

Kilde brukt for å skrive artikkelen:
Daylight Robbery: How Tax Has Shaped Our Past and Will Change Our Future av Dominic Frisby. Boken kan kjøpes på bokklubben eller du kan kjøpe en signert utgave på Dominic’s nettside, eller lytte til lydboken på Storytel eller Audible.

HAN SKREV: Vi er vel kanskje ikke der ennå, men jeg synes det nermer seg. Gjør deg kjent med begrepet DEMOKRATUR, jo før jo bedre.

Et demokratur er et begrep brukt om et samfunn som på utsiden ser ut som et demokrati, men som i praksis mangler reell ytringsfrihet, muligheter for dissidenter til å tale på like vilkår og et rettferdig rettsvesen (lover og regler utformes for å ramme grupper med spesifikke meninger).

Folk med «gale» meninger risikerer å miste jobben, og grupper og personer med avvikende meninger risikerer å bli utsatt for politisk vold uten at staten griper inn. Videre kjennetegnes demokraturet av at staten ikke selv følger de lovene som fins.

☆

Ordets opphav tilskrives ofte den franske sosiologen Gerard Mermet. Den svenske forfatteren Vilhelm Moberg skrev følgende om demokratur i en artikkel i svenske Dagens Nyheter i 1965 :

«I et demokratur råder allmenne og frie valg, meningsfrihet rår formelt, men politikken og massemedia blir dominert av en anti-demokratisk maktelite som bare er villige til å slippe visse meningsytringer fram.

Konsekvensen er at borgerne lever i en illusjon om at de formidles ei allsidig og objektiv framstilling av virkeligheten. Undertrykkelsen av meninger er godt skjult, og den frie debatten kveles.

Det skal også legges til at det hører med i definisjonen på et demokratur at flertallet av menneskene i et slikt samfunn ikke sjøl oppfatter at de lever i et demokratur.»

Nei, heldigvis er det ikke så ille, i alle fall ikke riktig enda!

I et sosialistisk samfunn er eiendomsretten opphevet:
Du kan ikke eie din egen eiendom, og disponere den fritt.

Staten eier livet ditt:
Du er en brikke i et politisk spill. Du og ditt liv har ingen verdi utover å tjene staten og de staten prioriterer (Politikerne vil kalle det felleskapet).

Du skal yte etter evne, og få etter behov.
Det vil si; ikke hva du selv mener du har behov for.
Det vil være behovsprøving, og det er politikerne og økonomien til staten som vil vurdere og bestemme hva du har behov for og ikke…

Videre vil jo alle tjenester være styrt og drevet av staten (som er verre enn at en privat bedrift hadde opparbeidet seg et naturlig monopol på leveranse av varer og tjenester* ) og du har null valgfrihet. Du må godta det lavterskeltilbudet du får, enten du liker det eller ikke.

Det fine med sosialistisk samfunn er jo den økonomiske sosiale likehten? Små forskjeller?

Det er små forskjeller på folk: Alle er akkurat like fattige! Men det er noen som vil være likere enn alle andre, og dette er politikerne. Disse vil leve i sus og dus på befolkningens bekostning. (Mentaliteten til politikere når det kommer til bruk av dine og mine skattepenger kan du blant annet lese om her)

Norge er LANGT i fra å være en sosialistisk stat… Grunnloven vår vitner blant annet om dette, og det faktum at vi har et privat næringsliv som blomstrer og gror…

(Det er imidlertid to partier i Norge som ønsker ekte sosialsime i Norge, og det er partiet Rødt og Norges Kommunistiske Parti (NKP)).

Samfunnet går i retning av mer og mer politisk styring, og mer og mer mot venstre og sosialismen. Dersom du missliker denne utviklingen, og ønsker å velge frem folk som vil jobbe for å redusere politikernes makt over deg, ditt liv, og samfunnet forøvrig, så må du stemme på Liberalistene ved valget! 🙂

PS: Det spiller ingen rolle om du er uenig med noe av vår politikk. Du trenger bare å ønske at samfunnet går i en mer frihetsorientert retning.

Fortsatt usikker/skeptisk? La meg berolige deg: Det blir ikke noe fullblods endestasjonsliberalisme over natten uansett: Det er mange stasjoner på veien til liberalismens endestasjon, og du kan hoppe av når som helst.

En stemme på liberalistene, sender et signal om at du ønsker større personlig og økonomisk frihet, så stem Liberalistene! Godt valg! 🙂

---

---

---

*siden de da måtte utkonkurrert absolutt alt og alle på pris og kvalitet, effektivitet, i tillegg til å tilby et hav av variasjon og valgfrihet innen sine tjenester).

Skrevet i Oppland Arbeiderblad av meg her:
https://www.oa.no/debatt/liberalistene-norges-eneste-opposisjonsparti/o/5-35-906044?fbclid=IwAR06sIUP3g_0UBKiIM4XhEBC80IQjsnTFU6utEe7ewrkK9TEcsodjayntEo

Leserbrev I en meningsmåling for Innlandet 11.6.2019, slås det stort opp at Senterpartiet vokser voldsomt og at Arbeiderpartiet holder på å gå på en uvanlig smell i en del av landet med sterke røde tradisjoner. Ser man på praktisk politikk er forskjellene på partiene minimale. Man skulle tro at Senterpartiet og Arbeiderpartiet var to fløyer i samme parti, i stedet for to forskjellige partier!

Det samme gjelder for øvrig for de borgerlige partiene og de sosialistiske. Forskjellene i praktisk politikk på FrP-Høyre-regjeringen og den rødgrønne regjeringen er veldig små. Det ser man også på størrelsen av budsjettene som legges fram. Det er kun snakk om få prosent i forskjell på hvor mye partiene vil at staten skal bruke.

Arbeiderpartiet har kritisert dagens regjering for å redusere skattene, men samtidig har avgiftene på særavgifter slik som på elektrisitet økt, og man har innført nye avgifter. For folk flest blir det minimale forskjeller i hverdagen.

Liberalistene er det eneste reelle opposisjonspartiet i Norge. De andre partiene viser i praktisk politikk at de ønsker en stadig større stat med mer byråkrati, mer detaljstyring av innbyggerne, og høyere skatte- og avgiftsnivå. Derfor er det naturlig at stadig flere vil stemme på Liberalistene framover. Liberalistene har imidlertid en tøff jobb her i det politisk blodrøde Innlandet, hvor innbyggerne virker å tro at det er stor forskjell på Arbeiderpartiet og Høyre, og at Høyre fører tradisjonell høyrepolitikk. I andre deler av landet hvor befolkningen har høyere utdannelse, gjør vi det imidlertid bedre.

Oppland er sammenliknbart med Finnmark når det gjelder hvor stor andel av befolkningen som er uføre, samt utdanningsnivået i befolkningen er sammenliknbart. Vi mener at Oppland også bør unntas fra arbeidsgiveravgiften, slik som Finnmark!

I dag må arbeidsgivere i Gjøvik kommune betale en avgift på 14,1 % av inntekten til arbeidstakerne til staten på toppen av dens bruttolønn. Dette tilsvarer rundt 70 000 kroner per arbeidstaker hvert år. Å fjerne arbeidsgiveravgiften vil gjøre terskelen for å skape arbeidsplasser mye lavere, og den vil gi lavere kostnader for næringsdrivende. Siden næringsdrivende i Gjøvik vil få lavere utgifter hvis vi lykkes i å få gjennom dette kravet, vil kostnadene for butikker i Gjøvik falle, og dermed prisene.

For bøndene så vil vi øke selvråderetten. Vi ønsker at bønder kan selge egenproduserte varer fra gårdsutsalg. Dette vil øke muligheten for å selge unike gårdsopplevelser og unike gårdsprodukter, også alkoholholdige. Videre vil vi gi bønder muligheten til å dyrke cannabis og hamp. Hamp brukes i mange industriprodukter, klær og emballasje for å nevne noe. Økt bruk av hamp kan redusere bruken av plast. Våre overformynderske politikere har ikke forstått hva forskjellen på hamp og cannabis er; derfor har hamp også blitt forbudt, selv om hamp ikke gir rus og er et viktig råstoff i industrien.

Er du voksen nok til å styre ditt eget liv? I så fall bør du stemme på Liberalistene!

NRKs politiske test som skal vise hvem du er mest enig med i politiske spørsmål, er missvisende når det kommer Liberalistenes standpunkt til medlemskap i EØS.

Jeg vil derfor informere alle mine lesere om at Liberalistene er 100% i mot både EU og EØS. Vi ønsker norge ut av disse enorme byråkratiske og sosialdemokratiske organene.

Vi vil strengt overholde grunnloven som sier at landet skal være et fritt og uavhengig rike. Vi er ikke uavhengige ved å være med i et overnasjonalt politisk organ som stadig innskrenker våre friheter og rettigheter.

Når det gjelder EU og EØS så beskriver vi det slik i vårt partiprogram:

Liberalistene ønsker en så stor fordeling og spredning av makt som mulig for å ivareta individets frihet, og det innebærer å overføre innflytelse og makt fra politiske institusjoner til enkeltindividet og det sivile samfunn. Dette gjelder så vel innenfor nasjonalgrensen som på tvers av nasjonalgrensene. EU er en organisasjon som i stor grad bidrar til å konsentrere mye politisk makt hos en relativt liten gruppe mennesker, og bidrar til å undergrave nasjonalstatenes selvråderett og selvstendighet.

Liberalistene oppfatter EU som en byråkratisk organisasjon med stor iver etter å innføre reguleringer av økonomien og næringslivet. I tillegg står EU bak massive subsidier til næringslivet, og ikke minst praktiserer organisasjonen en sterkt proteksjonistisk handelspolitikk overfor resten av verden, som Liberalistene er motstandere av.

Liberalistene stiller seg bak en del av målsettingene til EU når det gjelder fri flyt av varer, mennesker og tjenester mellom grensene, men mener dette både kan og bør gjennomføres av hver enkelt stat, uavhengig av overnasjonale organisasjoner. EU er derfor overflødig som et verktøy for å legge til rette for frihandel, og det samme er EØS-avtalen. Liberalistene går på bakgrunn av dette inn for å holde Norge utenfor EU og oppheve EØS-avtalen. Vi ønsker i stedet frivillig frihandel og tollfrihet, både mellom de europeiske statene, og mellom europeiske stater og stater i resten av verden.

Liberalistene vil:

Gå imot norsk EU-medlemskap og si opp EØS-avtalen

Si opp Schengen-avtalen og gjeninnføre nasjonal grensekontroll som suveren nasjon, bortsett fra mot andre nordiske nasjoner

Jobbe for full frihandel og tollfrihet mellom alle stater

Kilde

http://www.launchphotography.com/Singapore_2017_skyline_panoramas_2.html

Skrevet av Vegard Martinsen Publisert 24. mai 2019

Som de fleste vel har fått med seg har vår prinsesse Märtha Louise funnet seg en ny kjæreste; etter at ekteskapet mellom henne og kjendis og forfatter Ari Behn sprakk har hun funnet seg en ny mann, en amerikaner ved navn Durek Verrett. Det som er spesielt ved Verrett, og som har vakt reaksjoner både blant monarkister og republikanere, er at Verrett er sjaman. 

SNL forteller hva en sjaman er: 

«I etnografi og religionsvitenskap brukes sjaman som betegnelse på en type religiøs leder som særlig forekommer i «primitive» kulturer, og som tar i bruk ekstase for å helbrede sykdom, spå om fremtiden og innvirke på guder og ånder til beste for samfunnet. … I diskusjonen omkring sjamanisme er det likevel gjerne blitt lagt særlig vekt på en eller flere av de karakteristiske sidene ved … sjamanismen … [som er] tilstander av transe eller ekstase der sjamanens sjel forlater legemet og gir seg ut på reise, for eksempel for å hente den sykes sjel tilbake fra dødsriket, bruk av bestemte teknikker, spesielt tromming, for å falle i transe, og en spesiell sjamandrakt dekket med mytologiske og kosmologiske symboler. …» 

Verretts beretninger om sine tidligere bragder er i samsvar med det som SNL sier: 

«– Sjamanisme handler om fysiologi, kinesiologi, antropologi og sosiologi. Når vi starter, da starter vi som veldig unge. Jeg ble valgt da jeg var fem år gammel, sier sjamanen i intervjuet som VG har funnet frem. – Det som skjer i sjamanisme, er at vi faktisk har evnen som gir oss tilgang til atomene. Vi kan rotere kjernen i atomene, i tillegg til elektronene i atomene, som bokstavelig talt reduserer alder. Det er virkelig kraftige saker, sier han i intervjuet med amerikanske Focus TV Network som streamer talkshowene sine» (kilde: Aftenposten). 

Men videnskapen svarer i samme artikkel: «– Det er sludder. Det finnes ingen holdepunkt for det han sier, skriver fysikkprofessor Alex Hansen ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i en tekstmelding til Aftenposten. – Det han påstår er 100 prosent bullshit, sier Sunniva Rose, som har doktorgrad i kjerne- og energifysikk ved Universitetet i Oslo (UiO)….». 

Sjamanen og prinsessen har allikevel lagt ut på turné hvor de holder samlinger for de som har betalt opp til 700 kr i inngangspenger for å overvære en seanse med dette paret, og reaksjonen på disse møtene er blandet. 

Anmelderen i avisen Tromsø gir på typisk nordnorsk showet terningkast 1 og skiver blant annet: «Sjaman-svada fra Märtha og Durek. Prinsessens «sjamanshow» byr på floskler og selvfølgeligheter til den store hodepine. … prinsesse Märtha Louises nye kjæreste, Durek Verrett, har nemlig dukket opp i nyhetsbildet, noe som kanskje bare skulle mangle når vi tross alt snakker om en mann som hevder han kan stoppe aldring, snu atomer og kurere kreft». 

Dagbladet har hentet en kommentar fra komikeren Zahid Ali, som kanskje er mest kjent som leder for dansebandet Zvartingarna, og hans dom er naturlig nok noe annerledes: «Foredraget til sjaman Durek og prinsesse Märtha Louise var morsomt og nedpå, synes komiker Zahid Ali. -Det var et helt greit motivasjonsseminar, sier han. – Jeg ble veldig overrasket over hvor nedpå og annerledes foredraget var i forhold til hvordan mediene har framstilt det. Jeg hadde nesten ventet ofring av dyr og sexorgier, men dette var jo et helt vanlig motivasjonsseminar, sa komiker Zahid Ali til pressen …  onsdag kveld».

Vi kunne ha gitt langt flere eksempler, men siden disse to er representative holder det med kun disse to. Hva er den egentlige årsaken til de dels sterkt negative og dels tolerante reaksjonene her? 

I utganspunktet må man konstatere at det som sjamaner tilbyr ikke er videnskapelig begrunnet, det er, som videnskapen sa det, «sludder og bullshit».

Mer fundamentalt, det sjamanen står for er ikke basert på fakta og utledet i samsvar med logikkens lover – kort sagt: det er uvidenskapelig, det er irrasjonelt. (Dette utelukker dog ikke at det kan ha en positiv virkning på enkelte personer i visse situasjoner.) 

Dette illustrerer en dyp splittelse i kulturen i dag: på den ene siden er man imot det irrasjonelle, på den annen side godtas irrasjonalitet på stadig flere av de viktige områdene i samfunnet.

Her er en rekke eksempler: et av de mest populære TV-programmene for tiden er en serie som heter «Åndenes makt». Den har gått i flere år, og tar for seg personer som bor i hus som er hjemsøkt av spøkelser og gjenferd. Videnskapen konstaterer at disse fenomenene ikke er reelle, men serien er populær, og det er så vidt vi forstår ingen mangel på folk som vil at serieskaperne skal lage et program om dem og de spøkelser de hjemsøkes av. Visstnok er det slik at de som er hjemsøkt og som kommer med i serien får besøk av en person som maner åndene bort. 

En av den siste tidens mest populære dokumentarfilmer som er vist på kino er Jeg ser deg, og den viser hvordan et medium finner savnede mennesker ved intuisjon.    

Et annet eksempel er religion: landets reellt sett statlige TV-kanal NRK viser en rekke gudstjenester, og landets største trossamfunn, Den norske Kirke, finansieres nærmest 100 % over statsbudsjettet. Videre er islam i betydelig vekst. Miljøbevegelsen, som også er i sterk vekst, må også regnes som en religiøs vekkelsesbevegelse.  

Man ser det også i populærkulturen: det finnes en rekke TV-serier, for å holde oss til dem, som i stor grad bygger på elementer  som tidsreiser, gjenoppvekkelse fra de døde, sjelevandring, magi, etc, 

Alt dette er eksempler på hvor sterkt irrasjonelle ideer og ideologier inkludert religioner, står i Norge i dag.

Slike ting bygger på ønsketenking og ikke på fakta, men hvis enkeltpersoner vil la slike elementer prege sine egne liv så er det ikke så skadelig for andre enn dem selv. Hvorfor er det skadelig? For å kunne leve godt må man forholde seg til alle relevante fakta, og siden ønsketenkning ikke er annet enn å enten ignorere fakta eller å late som om fantasi og oppspinn er fakta, er ønsketenkning, som er en form for irrasjonalitet, ødeleggende. 

Men hva med samfunnet – preger slik irrasjonalitet samfunnet som helhet? Hva med politikken? Dessverre er også den er i enormt stor grad preget av ønsketenkning. Den politikken som hele venstresiden står for er basert på ønsketenkning: f.eks. er troen på at man kan få noe gratis dersom staten deler det ut, er svært utbredt.  

Men det som staten deler ut betales av skatter og avgifter, og den siste tidens bompengeopprør er et uttrykk for at folk som har stemt for gratistilbudene (noe de har de gjort ved å stemme på de store partiene, som alle er for en rekke statlige gratistilbud), nå protesterer når regningen kommer. Hvis bompengeprosjekta stoppes vil man i stedet få høyere skatte- og avgiftsnivå.  

Vi minner om at det var akkurat dette som skjedde da FrP fikk igjennom sitt mangeårige løfte/krav om å få fjernet NRK.lisensen: den blir erstattet med en medieskatt som innebærer at de aller fleste må betale langt mer enn de gjorde da de betalte lisens. 

Også den store oppslutning og fremgang som Rødt har hatt i det siste er et klart eksempel på utbredt irrasjonalitet. Rødt vil innføre en samfunnsmodell som har vært forsøkt en rekke ganger siden 1917, og den har alltid, uten unntak, føre til undertrykkelse, fattigdom og ufrihet. Det aller siste eksemplet som viser dette er det som skjedde i Venezuela; landet er i kaos, og det tidligere rimelig velstående  landet er blitt noe nært et rent helvete med stor fattigdom og sult. 

Men kanskje det mest tydelige eksempel på sterk irrasjonalitet i dag er klimapolitikken: dommedagsprofeter har siden midt på 80-tallet påstått at dersom vi ikke reduserer vår levestandard og lar staten detaljkontrollere alle aspekter ved produksjon, handel og forbruk, vil jorden gå under innen på grunn av global oppvarming innen år 2000 – det var dette de sa da denne bølgen av dommedagsprofeter først entret manesjen.   

Etter dette har en rekke personer, organisasjoner, presseorganer og NGOer, noen med navn og titler som burde innebære at de har en videnskapelig tilnærming til de saksområder de engasjerer seg i, stadig sagt at vi kun har om lag ti år igjen på å redde verden – hvis vi ikke tar drastiske grep, dvs. hvis ikke den individuelle friheten blir ytterligere innskrenket og den statlige makten blir nærmest total over alt og alle, vil polene smelte, havene vil stige, storbyer vil havne under vann, det vil bli mer regn og mer tørke og flere orkaner og stormer – og dette vil betyr at menneskeheten ikke vil overleve. Kort sagt, dommedag står for døren hvis vi ikke vender om!   

Dommedag har selvsagt uteblitt, ingen av de fremsatte spådommene har slått til, og den globale oppvarmingen, som virkelig skjedde i en kort periode for ca 30 år siden, har stanset opp. Men til tross for dette har den sekten som tror på disse påstandene blitt sterkere og sterkere, og i dag, fredag 24, mai, er det store demonstrasjoner blant skoleelever som krever at politkerne skal gjøre noe med klimaet: «Rundt 10.000 elever streiker 31 steder i Norge fredag. Fredag arrangeres mer enn 1.500 skolestreiker fordelt på 118 land. 31 av streikene er i Norge. Det felles budskapet til politikerne er «Ta framtiden på alvor». Bare to måneder etter forrige klimastreik fra de unges side, velger de å streike igjen. Mens den første streiken var for å få politikerne til å ta mer ansvar i klimakampen, forklarer Natur og Ungdom at fredagens aksjon er en reaksjon på mangelen på handling i kjølvannet av forrige streik.» (kilde: NTB via Resett) 

Troen på at vi står foran en klimakatastrofe pga. menneskelige bidrag til global oppvarming er selvsagt helt uten noen som helst videnskapelig/rasjonell begrunnelse, det som skjer er et rent massehysteri.  

Så, i meget stor grad er dagens politikk og kultur dominert av floskler og tullball, og at vår prinsesse, som er nummer fire i arverekken til tronen, da engasjere seg for å spre slikt er bare som man kan forvente. Hvis prinsessen representerer det etablerte, og hennes nye kjæreste representerer en sterkt strøm i tiden, så er denne paringen et tydelig uttrykk for hvor kulturen samfunnet og politikken beveger seg: irrasjonaliteten trenger stadig mer inn i det etablerte.  

https://www.aftenposten.no/norge/i/70BPKK/Mrthas-sjaman-kjareste-sier-han-kan-snu-atomer

https://www.itromso.no/kultur/2019/05/21/Sjaman-svada-fra-Märtha-og-Durek-19090257.ece

Rundt 10.000 elever streiker 31 steder i Norge fredag

https://www.dagbladet.no/kjendis/pa-foredrag-med-durek-og-mrtha-louise—jeg-ble-veldig-overrasket/71108016

https://snl.no/sjaman