Ofte er det slik at når liberalister som meg selv snakker om et bedre alternativ til dagens norske offentlige helsevesen, så begynner sosialdemokrater, konservative og sosialister og andre å snakke om det amerikanske helsevesenet, og hvor ille det er.
I den konteksten må være sagt at liberalister ikke ønsker et amerikansk helsevesen, eller ønsker såkalte «amerikanske tilstander» i Norge.
Våre likesinnede i USA ønsker heller ikke dagens amerikanske korporative helsevesen. Det er gull verd å høre klassisk liberalistiske økonomiprofessorer, samt andre eksperter med relevant bakgrunn kritisere dagens amerikanske helsevesen. Deres løsning er naturligvis ikke helsekommunisme, dvs. at helsevesenet skal styres gjennom planøkonomiske femårsplaner, finansieres og driftes av staten gjennom et tilnærmet monopol.
Jeg skriver tilnærmet fordi det finnes noen ekstremt få private (men sterkt regulerte og subsidierte) unntak.
En liten video jeg vil vise frem i denne sammenhengen er denne, som gir oss innsikt i hvordan det amerikanske helsevesenet var, og hvordan det har utviklet seg gjennom årenes løp. Den forklarer hvorfor helsevesenet stadig har blitt dyrere og dyrere i motsetning til andre sektorer hvor prisene på varer og tjenester presses stadig nedover og blir billigere.
For å øke profitten til profitthungrige private selskaper, så har den amerikanske regjeringen regulert og subsidiert helsesektoren på en slik måte at det de største aktørene innen amerikanske helsevesenet kan hove inn vederstyggelig mye mer penger enn de ville fått dersom staten hadde holdt seg helt unna. Svært mye mer.
Staten har rigget økonomien på en slik måte at det tjener de rike særinteressene. Dette gjelder jo samfunnet i all sin generalitet, noe svensken Johan Norberg tar opp i en dokumentar her, men kanskje spesielt ser du det innen helse.
Denne perverterte formen for kapitalisme hvor du har en sterk statlig intervensjonisme preget av kompiskapitalisme, fører til blant annet et system som fungerer slik:
Skattebetalernes penger blir brukt til å finansiere legemiddelindustrien, denne utvikler så medisinene betalt av skattebetalerne, og så selger de dem til skattebetalerne som om skattebetalerne ikke skulle betalt noe i utgangspunktet for dem. Tenk om det fungerte slik med alle andre varer og tjenester.
At ansatte i matvarebutikkene, eller elektronikkbutikkene, for eksempel, fikk lønn fra staten, at all teknologi og mat ble finansiert gjennom skatteseddelen, og så måtte vi ha betalt for det når vi skulle kjøpe produktene i butikken… Da ville vi fått et temmelig høyt kostnadsnivå også på mat og elektronikk.
Dette ville så muligens ført til at vi ønsket oss offentlige utleveringssteder av mat- og elektronikk, i stedet for å la grådige kapitalister tjene på at vi spiser, drikker og forbruker elektronikk. Kanskje alle fikk noen rasjoneringskort av staten de kunne bruke… Så kunne vi gå på de offentlige matutleveringsstedene og tatt med oss det staten mente vi hadde behov for… Hva som skal finnes i butikken er selvsagt bestemt demokratisk. Kanskje resultatet ville blitt at vi en dag klaget over middagsbordet: «Flertallet bestemte at det skulle være kjøttkaker i brun saus i dag til middag, så da ble det kjøttkaker i brun saus i dag…» Liberalisten ville her sagt at vi burde hatt mer valgfrihet. Sosialisten: Frihet? Grøss og gru, tenk bare på prisene! De grådige kapitalistene ville skrudd prisen på matvarer opp til himmels!!! Vi må jo ha mat, og dette ville de ha utnyttet på det groveste!»
Professor i økonomi, Richard Ebeling, som jeg da har brevvekslet litt med, og som til og med gav meg en scannet kopi av en gammel utgave av det gamle norske foretningsbladet Farmand, har beskrevet hvordan amerikansk helsevesen fungerer i dag og hvordan det har fungert, samt hva som er løsningen. Her går man også inn på The Affordable Care (populært kalt: ObamaCare) og Medicaid, og hvordan disse basically ødelegger amerikanske helsevesenet, og skaper krise.
De går inn å beskriver hvordan disse systemene opprettholder problemene i helsevesenet.
Helsekrisen er ordet de benytter på det.
Køer
Det er ikke køer man sliter med i USA. Eller at kvaliteten på helse er lav. Problemer med køer oppstår alltid i sosialistiske / planøkonomiske løsninger. Hvis staten har ansvaret for produksjon og distribusjon av mat, så vil det bli lange brødkøer, slik vi har observert i alle de land som har prøvd ut sosialisme.
I Norge har vi i all hovedsak lange ventetider i offentlig sektor. Offentlig sektor kan vi kalle kommunistisk sektor, siden vi i Norge har noe som kalles en blandingsøkonomi. En blandingsøkonomi er en blanding av gammelkommunistisk planøkonomi, og liberalistisk markedsøkonomi.
Mange tusen nordmenn dør hvert år i påvente av behandling. De dør uten å få noen hjelp overhodet. De dør fordi de ikke får hjelp i tide. Det er altså ikke slik at vi har et sikkerhetsnett som gir alle garantert hjelp, om vi blir syke. Mange tusenvis av nordmenn faller utenfor og får ikke den hjelpen de har krav på. Den hjelpen de har betalt over halve lønningen sin hvert eneste måned for av arbeidsinntekten sin…
Tilbake til USA igjen: Helsekrisen i USA består altså ikke av at det er lange ventetider for å få hjelp, slik som i Norge. Ei heller at kvaliteten på tjenestene lave i USA. Kvaliteten er i verdensklasse, og det er også fra USA det meste av medisinsk teknologi og medisiner kommer fra.
USA og Israel er de stedene i verden hvor mesteparten av medisinsk teknologi kommer fra. Norsk helsevesen oppdateres nesten kun ene og alene på grunn av at man observerer hvordan det fungerer på de beste sykehusene i USA, og vi kjøper også stort sett alt av medisiner og medisinsk utstyr derfra. Vi lærer om nye behandlingsformer og slikt derfra. Og alt derfra kommer som et resultat av at ulike private aktører prøver mange forskjellige metoder å gå frem på, da det er mange forskjellige private aktører som prøver ut litt forskjellige ting.
Når noen få til slutt finner en svært god måte å gå frem på, så vil resten adoptere metodene. Det konkurreres om kvalitet på utstyret og prisen på utstyret også, noe som fører til at teknologien blir stadig bedre og bedre. I et planøkonomisk system, så vil det ikke være en slik utvikling overhodet. Hadde USA og andre land som i all hovedsak har private helsesystemer gått over til sosialistisk modell, ville helse stagnert fullstendig. Jeg tror mange millioner av menneskeliv ville gått tapt som en direkte konsekvens dersom USA hadde kopiert norsk måte å styre helsevesen på.
Problemet i USA er ikke at det er privat, det er ikke lange ventekøer, det er ikke kvalitet. Så hva er problemet? Hvorfor kaller liberalistiske professorer i økonomi det for en helsekrise?
Høyt kostnadsnivå
Problemet i USA er kostnadsnivået. Når staten USA bruker mer penger per hode på helse enn Norge, så er dette massiv statlig innblanding i helsevesenet. Vesenet i USA er dessuten gjennomsyret av statlige reguleringer. Det amerikanske helsevesenet er i praksis et helsevesen styrt og finansiert av staten indirekte, med private mellomledd.
I Norge er det slik at offentlige anbudsrunder ender opp med at staten kjøper det billigste og dårligste private tilbudet med skattebetalernes penger. Du har sikkert hørt “bestemor ut på anbud”-retorikk fra venstreorienterte politikere som går ut mot det private og argumenterer mot det. Dette har hovedsakelig noe med offentlige innkjøp å gjøre. Du og jeg ville valgt private aktører ut i fra våre preferanser. Når politikerne shopper private helsetjenester på våre vegne, så er det gjerne det billigste og dårligste alternativet de kjøper. Dette kan være motivert av ideologiske årsaker, som å kunne ha noe dårlig privat å peke på, for å kunne overbevise befolkningen om at private er dårligere enn det offentlige.
I et reelt fritt marked derimot, vil de dårlige, private aktørene som staten kjøper tjenester av i dag, bli valgt vekk til fordel for aktører som leverer bedre kvalitet.
Statlige pengeoverføringer/subsidiering til private aktører, ødelegger for øvrig totalt prismekanismene/priskonkurransen. Altså det som måtte presse prisene ned. Noen mottar garanterte penger fra staten uavhengig av hva slags valg folk foretar seg. Men dette er kun én av mange faktorer som sørger for et høyt kostnadsnivå.
Tidligere var helse svært tilgjengelig for amerikanerne, og det var svært billig. Videoen ovenfor forklarer hvordan det fungerte.
Sosialt sikkerhetsnett
Når det kom til sosialt sikkerhetsnett/forsikringsordninger så gikk folk sammen i såkalte Fraternal Societies (vennlige samfunn), altså organisasjoner, og disse organisasjonene hadde forsikringsordninger for sine medlemmer.
Det var altså forsikringsordninger laget av og for de samme medlemmene. Ble ett medlem utsatt for en ulykke, ble medlemmet finansiert av organisasjonens sosiale ordninger. Dette fungerte utmerket. Og organisasjonene hadde incentiver for å forhandle seg frem til svært gode priser. De legene som var for dyre, mistet ofte en hel organisasjons interesse, og dermed utrolig mange kunder. Så det gjadt å være fornuftig på pris. De dyktigste legene med de beste tilbudene, fikk gjerne avtale med slike organisasjoner. Markedet fungerte, og det var egentlig ikke noe å fikse forklarer professor Richard Ebeling cirka fra og med 26:13 minutter ut i dette videoklippet:
Forsikring gjennom jobben
Amerikanere er gjerne forsikret gjennom jobbene sine, noe som effektivt sørger for at dersom en amerikaner mister jobben så mister han også forsikringen i samme slengen, og det er jo også vanskelig å forsikre seg mot sykdommer man evt. allerede har og sånt. Dette blir naturligvis et problem når man har forsikring gjennom jobben, og ikke for eksempel har en familieforsikring som begynner før man er født, og som man har livet ut, uavhengig av hvor ofte man bytter jobber eller uavhengig av hvilken stat man flytter til (den amerikanske regjeringen har også regulert det slik at man ikke kan kjøpe helseforsikring i en annen delstat enn den man bor i, noe som også ødelegger for priskonkurranse).
Men hvorfor er det slik? Hvorfor har amerikanerne forsikringer gjennom jobben i det hele tatt? Når begynte de med dette håpløse systemet der hvor arbeidsgiver forhandler frem forsikringsordninger på vegne av sine arbeidere?
Svært mye av dette er problematisk, i tillegg til at det også er med på å sterkt øke prisene.
Du har sikkert mange ganger hørt skremepropaganda fra røde sosialdemokrater i arbeiderpartiet om amerikansk helsevesen. Det du derimot IKKE har fått noen god og grundig forklaring på, er HVORFOR det er dyrt. Og da ikke bare med et enkelt: årsaken er privat helsevesen. For det er ikke noen forklaring som gir deg en forståelse for HVA som er årsaken til høyt prisnivå. Thomas Woods kommer direkte inn på temaet i sin podcast her:
Men svaret på spørsmålet om HVORFOR amerikanerne har helseforsikring gjennom jobben fikk jeg faktisk da jeg leste artikkelen til journalisten Lene Johansens her på liberaleren. Hun skrev følgende:
«Ordningen med helseforsikring via arbeidsgiver er en etterlevning fra depresjonen. Amerikanske myndigheter brukte lønnskontroll for å stanse inflasjonen på 1930-tallet. Arbeidsgiver kunne ikke konkurrere om arbeidskraft gjennom å tilby bedre lønn. Det var ulovlig. Dermed tilbød de helseforsikring i stedet. Endringen har bestått på tross av store og omveltende endringer i arbeidsmarkedet og utgjør nå en betydelig risiko for privatøkonomien til en familie.»
Artikkelen kan leses i sin helhet her.
Hvis målet er at helse skal være billigst mulig, og mest mulig tilgjengelig. Så er liberalistisk helsevesen løsningen. Ikke offentlig/kommunistisk, og ikke privat korporatistisk helsevesen styrt og finansiert av shady politikere. Men ett fritt helsevesen, der du har en velfungerende prisfunksjon og hvor markedet får lov å virke. Markedet er deg og meg og de valg vi tar på markedsplassen, og tilbydere som må konkurrere om å tjene oss på en best mulig måte, for at vi skal velge å gå nettopp til dem og ikke konkurrentene. Det viktigste for aktører i en slik sektor er å opparbeide seg et godt omdømme/rykte, både for kvalitet, men også på pris. Så kan folk danne større organisasjoner som ivaretar befolkningens interesser når det kommer til sosialt sikkerhetsnett.
Liker
Leave a Reply