Diskusjon med Johnny Østenstad om trygd

Jeg er ufør. Hadde jeg klart å jobbe hadde jeg jobbet, selv om jeg bare hadde fått den lave trygda i lønn hadde jeg jobbet. Det å bli kalt lat av libertalister som mener vi ikke trenger å betale skatt for å drifte skoler for biblioteket er gratis er bare komisk. La gå, det var ikke deg som kom med det utsagnet, men en annen liberalist. Jeg lo godt.

Takk for innspillet ditt, Johnny Østenstad. Det er viktig å erkjenne at alle menneskers livssituasjon er unik og krever respekt og forståelse. Det faktum at du er ufør og ikke i stand til å jobbe er absolutt ikke et tegn på latskap, og det er uheldig om noen skulle ha uttrykt noe slikt. Vi må alle anerkjenne at det er mange grunner til at folk kan være ute av stand til å jobbe, og at det ikke er et spørsmål om vilje, men om muligheter.

Så jeg ønsker å klargjøre at det er en misforståelse å påstå at liberalister anser uføre som late. Vi erkjenner at det er folk som trenger hjelp og støtte, og vi mener at det er et samfunnsansvar å sikre at de får det de trenger.

Når det gjelder trygdeordninger, kan et liberalistisk samfunn faktisk gi bedre resultater. Først og fremst, i et liberalistisk samfunn ville det være en sterk vektlegging på privat veldedighet. Historisk sett har samfunn med høy grad av økonomisk frihet tendert til å ha robuste private veldedighetsnettverk. Det er mange grunner til dette, men en viktig faktor er at i slike samfunn har folk mer økonomiske ressurser til å gi til veldedige formål. Videre, i et samfunn med høy grad av økonomisk frihet er det også mer økonomisk aktivitet generelt, noe som betyr at det er mer velstand som kan brukes til å hjelpe de som trenger det.

En annen faktor er at private veldedighetsorganisasjoner ofte er mer effektive og målrettede enn statlige programmer. Dette er delvis fordi de har en sterkere insentiv til å sørge for at ressursene deres går til de mest trengende, og delvis fordi de har mer frihet til å eksperimentere med nye og innovative tilnærminger.

Dessuten, i et liberalistisk samfunn ville det være færre hindringer for økonomisk aktivitet, noe som betyr at det ville være mer jobbmuligheter for de som er i stand til å jobbe. Dette ville inkludere fleksible arbeidsordninger for de som kanskje ikke kan jobbe full tid, men som fortsatt ønsker å bidra på en eller annen måte.

I et samfunn med lavere skattetrykk ville folk ha mer av sin egen inntekt å bruke som de selv ønsker, noe som kan inkludere å hjelpe venner, familie, eller andre i samfunnet som trenger det.

Kan jeg spørre hvem det var som ga deg inntrykk av at liberalister anser uføre som late?