Et innlegg om dyrevelferd, dyreplaging og rettigheter

Skrevet 23.09.2015 kl.16:36 

Velger å lage et blogginnlegg hvor jeg siterer partilederen i Liberalistene om dyrevelferd under, da jeg syntes det var en interessant vinkling på temaet.

Det ble snakk på dette temaet i en liberalistgruppe på FB, da liberalister som de fleste andre er selvsagt også er opptatt av dyrs velferd, og mener at man skal som en hovedregel behandle dyr med respekt. Å bruke fornuft og rasjonell tenkning, er vårt viktigste verktøy i alle sammenhenger, og selvsagt intet unntak når det gjelder dyr.

Når det gjelder spørsmål om vi burde støtte dyrepoliti, burde man heller gå til kjernen av problemet: Jeg har ikke noe i mot et dyrepoliti, men det hindrer ikke dyreplaging i å skje. Det vil være for lave straffer til at sadister vil la seg skremme. Problemet med svært strenge og lange fengselsdommer for personer som har krenket et dyrs rettigheter, er i følge vår filosofi at menneskets liv er ukrenkelig. Vi må frata et menneske friheten og retten til frihet i svært lange perioder i tid, for å ha gjort noe mot et dyr.

Hva som vil skje med en dyreplager i et fritt samfunn, og hva slags komplikasjoner lover, etterforskning av dyreplaging vil få, og så videre, beskrives er svært godt beskrevet av Arnt Rune Flekstad nederst i dette blogginnlegget.

Men sånn kort fortalt, blir vanskelig å lage en objektiv og konsekvent politikk rundt dette, og et konsekvent og objektivt regelverk.
Når det er sagt vil det være ulovlig å plage andres dyr, da det er deres eiendom. Negative sosiale sanksjoner er også i aller høyeste grad en straff folk vil prøve å unngå.

Nå har Liberalistene uansett følgende i programmet, til tross for at Liberalistene baserer seg på Objektivismen som ville ha avvist det helt:

Dyr er et stort gode for mennesker – som venner, arbeidere eller til forskning. Liberalistene mener at man bør ta hensyn overfor dyr, men at vanlig bruk av dyr, som kvegdrift, kjæledyr eller forsøk, er nødvendig ettersom det fremmer stadig bedre liv for mennesker. Liberalistene vil beholde forbudet mot tankeløst dyreplageri, og vil dessuten gradvis avvikle statlig støtte til all næring som involverer bruk av dyr.

En slik formulering er forøvrig noe jeg personlig støtter fult ut.

Arnt Rune Flekstad skrev: «Først vil jeg legge til at jeg har selv jobbet flere år som frivillig for en hundeomplasseringstjeneste som krisehjem, hatt omplasseringshund osv – så jeg håper evt forutinntatthet og fordommer av de som måtte være uenig klarer å være noe mer balansert.

1. dyr er ikke mennesker, dette virker kanskje tåpelig å poengtere men det er de altså ikke. Og hva er det som skiller oss med unntak av det visuelle? Vel blant annet evnen til å kreve OG respektere/forstå lov og rett. Du slår ikke ned naboen og stjeler tingene hans hvis du kortsiktig kunne tenkt deg det, du lar deg ikke styre av instinkt til å voldta noen bare fordi denne personen er pen og du skjønner viktigheten og respekterer den fordi den går alle veier
2. et menneske som derimot ikke forstår og ikke respekterer dette vil gjerne bli omtalt som en psykopat. Og de mennesker som ikke gjør dette blir svært gjerne voldelige kriminelle med det resultat at de mister sine rettigheter og blir arrestert, straffedømt og straffet. Rettigheter avhenger altså også for mennesker av en forståelse og respekt for de lover og rettigheter som eksisterer.
3. svært mange vil gjerne se på dyr som moralsk overlegne mennesker mens de i virkeligheten faktisk er det helt motsatte. En katt vil torturere en mus, en hund kan drepe en kattunge, en fugl kan voldta en annen fugl osv – og ingen av de har mentale problemer eller tanker rundt det i etterkant. De er som psykopatiske mennesker på mange vis. De har ingen forståelse for lover og regler. Den eneste årsaken til at din hund ikke lengre går inn på kjøkkenet og tar noe der er fordi den mistenker å bli oppdaget.
4. hvis et menneske blir anklagd for å ha eksemelvis sparket og slått et at annet menneske er politiet stort sett avhengig av å få en bekreftelse på dette fra offeret. Hvis ikke er en nødt til å finne fysiske beviser samt bruke dette for å fremprovosere en innrømmelse fra gjerningspersonen. Bevisbyrden krever altså stort sett et vitnesbyrd fra offeret, et slikt vitnesbyrd kan ikke et dyr gi.
5. legg merke til at de aller fleste saker hvor noen er blitt dømt ville de i et system uten egen beskyttelse av dyr også blitt dømt like hardt. Fordi de har skadet og ødelegt en annens eiendom. De fleste som blir tatt i å torturere og drepe enkelte dyr har utøvd denne på andres dyr. Om jeg hadde gått og drept hunden til naboen ville jeg blitt etterforsket og dømt for nettopp det. Det var ikke min hund, jeg har ingen rett til å gjøre noe som helst med en annens hund så lenge den ikke utøver vold mot meg og mitt.
6. idag er det forbudt å økonomisk/sosialt fryse ut mennesker som er oppdaget som dyreplagere. Om jeg har ansatt en slik person får jeg ikke lov å si opp denne av den grunn, jeg får heller ikke lov til å informere offentlig at den butikken som en slik person jobber i har ansatt en slik person med det formål å skape boikott, osv.
7. spør deg selv hva som antageligvis ville vært mest effektivt, en kostbare etterforskning som har langt større problemer med å oppnå resultat grunnet bevisbyrde – eller at naboer, arbeidsplasser, dyreselgere/oppdrettere, familie osv nekter å ha noe med personen å gjøre?

Den oppdretter som selger en valp til en person som er ansett som en dyreplager vil risikere boikott fra sine potensielle kunder. Den arbeidsplass som ansetter en dyreplager vil oppleve boikott fra potensielle kunder. Den som blir sammen med en dyreplager vil oppleve boikott fra sine venner og sin familie.

Idag vil slike mennesker få økonomisk hjelp fra NAV slik at de slipper å skjerpe seg og måtte gjøre endringer slik at de kan tjene penger til livets opphold.

Husk også følgende:

JO MER ØKONOMISK VELSTAND I ET LAND, JO STØRRE REDUKSJON I IRRASJONELL DYREPLAGING. JO LAVERE ØKONOMISK VELSTAND, JO MER IRRASJONELL DYREPLAGING.»