På den liberale nettavisen Liberaleren beskriver Per Morten Jørgensen sin reise fra å være en dedikert liberalist på 1980-tallet til å omfavne sosialdemokratiet i dag. Jørgensen, som tidligere var en del av Fremskrittspartiets Ungdom (FpU), forklarer at han nå ser på liberalismen som naiv og urealistisk. Han mener at ideologien ikke tar høyde for menneskets irrasjonelle natur og manglende evne til å handle i tråd med sine egne interesser, særlig på lang sikt. Denne kritikken, som er grunnlaget for hans ideologiske skifte, avdekker flere misforståelser om hva liberalisme egentlig står for.
Naivt menneskesyn og tro på markedet
Jørgensen hevder at liberalismen bygger på et naivt menneskesyn som antar at folk alltid vil handle i tråd med sine egne objektive interesser. Han viser til forskning som påpeker at mennesker ofte handler irrasjonelt, påvirket av følelser, sosiale normer og ubevisste motiver. Ifølge Jørgensen overser liberalismen disse kompleksitetene og insisterer på at individuell frihet alene er tilstrekkelig for å sikre gode samfunnsresultater.
Denne kritikken avslører en fundamental misforståelse av liberalismen. Arnt Rune Flekstad, partileder i Liberalistene, påpeker at det er selvmotsigende å bruke menneskers irrasjonalitet som argument for å samle dem i flertall for å velge en elite som skal styre over dem. Hvis vi alle er irrasjonelle, hvorfor skulle vi tro at en politisk elite, valgt av det samme irrasjonelle flertallet, vil ta bedre beslutninger på våre vegne?
Når en politisk elite, som hevdes å representere flertallet, tvinger sine beslutninger nedover hodene på folk, kan det få langt mer katastrofale følger enn om individene selv fikk frihet til å ta sine egne valg. Staten bruker tvang for å implementere sine mål, uavhengig av rasjonalitet. Historien viser at statlig tvang kan føre til omfattende lidelse, økonomisk ruin og sosial urettferdighet. I et fritt marked kan folk korrigere sine feil uten å påføre andre skade, mens statlig tvang forsterker negative konsekvenser dramatisk.
Markedets naturlige orden
Jørgensen trekker frem et eksempel fra 1980-tallet med en sildeoljefabrikk i et boligstrøk for å illustrere påstått naivitet blant liberalister. Han overser her hvordan et fritt marked fungerer uten unødvendig statlig innblanding.
Eiendomsretten er det som gir individene klare grenser for hvordan de kan bruke sine ressurser, og dette gjør markedet effektivt. Konflikter som oppstår når forskjellige interesser møtes, løses best gjennom frivillige avtaler. Statlige reguleringer, derimot, baserer seg på tvang og fører ofte til utilsiktede konsekvenser som hemmer økonomisk vekst og reduserer individuell frihet. Dette er hvorfor en fri økonomi fungerer: Den tillater desentraliserte løsninger som tar hensyn til lokale forhold og individuelle preferanser.
Manglende empiri og resultater
Artikkelen sammenligner liberalisme med kommunisme og hevder at begge ideologier mangler empiriske eksempler på suksess. Forskjellen er at liberalismen faktisk fungerer når den implementeres riktig, uten statlig inngripen som undergraver markedet. Eksempler som USA på 1800-tallet, Sveits og Hongkong viser hvordan økonomisk frihet fremmer velstand og innovasjon.
Sosiale normer og kulturelle verdier
Jørgensen hevder at sosiale normer og kulturelle verdier påvirker menneskelig atferd, noe som ifølge ham gjør frihet uten regulering uønsket. Liberalister erkjenner at kultur og normer spiller en rolle, men individet bør ha friheten til å velge sine egne veier innenfor et rammeverk av lov og rettigheter.
Konklusjon
Forfatteren av den kritiserte artikkelen forlater liberalismen fordi han mener at den ikke tar hensyn til menneskers irrasjonelle atferd. Men denne konklusjonen springer ut av en misforståelse av liberalismens kjerneprinsipper. Liberalismen erkjenner menneskelig imperfeksjon, men stoler på markedets evne til å korrigere feil. Videre, er det ikke liberalismen, men sosialdemokratiet, som ofte forsømmer de langsiktige konsekvensene av politiske inngrep.
Liberalismen er ikke naiv; den fremmer individuell frihet, økonomisk vekst og menneskelig fremgang. Å avvise den på grunn av menneskers ufullkommenhet er å undervurdere den sofistikerte mekanismen som frihet og markedet utgjør.
Hvorfor anses liberalisme som naiv?
Selv om enkelte kritiserer liberalisme for å overse menneskets irrasjonelle natur, er det faktisk motsatt; liberalisme gir enkeltmennesker ansvar over egne handlinger og beskytter mot statlig tvang.
Hva er sosialdemokrati?
Sosialdemokrati kombinerer elementer av markedsøkonomi med sterk statlig regulering og velferdsstaten, noe som ofte medfører statlig innblanding i individuelle valg.
Jeg har skrevet tilsvar til en masse påstander om hva som vil skje dersom vi ikke betaler skatt. Dette tilsvaret ble ganske langt, så jeg fant ut at det kan være bloggmateriale. Det er svar har jeg ønsker å lagre til senere bruk, og forhåpentligvis kan mine svar kanskje hjelpe andre liberalister i deres diskusjoner senere, når de får liknende konfrontasjoner.
Alle påstander for skatt, er merket med tykk skrift, og alle argumenter mot skatt er skrevet i vanlig tekst.
Tor Næss skrev: «Hva er konsekvensen av å ikke betale skatt?»
At man får bedre tjenester, og et rikere samfunn.
Tor Næss skrev: «-Du må ha sykeforsikring som dekker opphold på sykehus.» – Nei det må man ikke ha.
Tor Næss skrev: «Denne forsikringen blir ikke akkurat rimelig og vil ha ulik dekningsgrad.»
Det er feil. Den vil ikke koste mer enn det du betaler til dette formålet i dag. I dag betaler hver gjennomsnittlige skattebetaler, litt over 75 000 kr, hvert år, og du vil få en langt billigere forsikring i et samfunn uten skatter, og få bedre dekning, bedre helsetjenester.
Tor Næss skrev: «En del vil ha for dårlig dekning hvis de blir alvorlig langtidssyke.»
Nei. Rikdommen vil øke som et resultat av økonomisk frihet, og folk vil danne blant annet noe som heter Fraternal Societies, som da med andre ord er ikke kommersielle forsikringsordninger, som da samfunn går inn i for å sikre seg selv, og de som måtte ha behov for hjelp.
Tor Næss skrev: «-Egenandeler på medisiner kan du glemme. Det vil bli svært dyrt for mange»
Se video under, som viser hvordan det vil fungere.
Professor Richard Ebeling går også inn på dette med Fraternal Societies ca 26 minutter ut i dette klippet:
Tor Næss skrev: «-Arbeidsledighetstrygd, arbeidsavklaringspenger og sosialstøtte og pensjoner blir kraftig redusert, noen av ordningene blir kort og godt borte.»
Antageligvis blir de langt bedre. Befolkningen har større interesse av dette, enn alt det tullet som politikerne sløser bort pengene deres på. Og befolkningens interesser vil bli godt ivaretatt av sivile aktører, eller av dem selv gjennom ulike organisasjoner osv, som da ivaretar deres interesser.
Tor Næss skrev: «-Du beholder mer av pengene selv, men alt du tar for gitt i dag vil koste mye mer penger.»
Du betaler i dag mellom 60-70% i skatt, avhengig av hvor mye du forbruker. 35% i inntektsskatt. 25% moms på det du kjøper. I tillegg har du fortolling, og dobbelte beskatninger. Du må betale eiendomsskatten til bedriftene som produserer varer og tjenester som du benytter, i og med at de legger den ekstra kostnaden som eiendomsskatt innebærer for dem, på prisen på sine varer og tjenester, slik at det er vi som i praksis betaler skatten deres… Du betaler i tillegg en svært dyr arbeidsgiveravgift, siden dette er en avgift som er pålagt arbeidsgiver, og som arbeidsgiver må trekke rett fra lønna di.
Offentlige tjenester er også mange ganger dyrere enn private tilbud på grunn av manglende prisfunksjon. I det offentlige (innen planøkonomien) så er det ikke noen mekanismer som forteller hvor mye noe koster, eller mekanismer som presser ned prisene. (vi må derfor betale stadig mer skatt, men få mindre og mindre. Det er ingen ting som regulerer slike ting som byråkrati, eller kvalitet osv, utover valg hvor vi knapt har påvirkning hvert fjerde år.
Tor Næss skrev: «-Lønninger vil dumpes ytterligere, da det vil bli mer kamp om de jobbene som er der. Det vil jo bedriftseiere profitere på og ta inn dem som forlanger minst.»
Det er ikke sant, fordi det ikke er slik at det kun finnes et bestemt antall jobber. Jobber skapes hele tiden, og i en fri økonomi vil du ha såpass sterk vekst at det raskt vil bli mangel på arbeidskraft, fordi det oppstår for mange arbeidsplasser, som et resultat av sterk vekst. Dette fører igjen til konkurranse om arbeidskraften, som igjen fører til høye lønninger. Det beskrives av økonomiprofessor Zwolinski her:
Tor Næss skrev: «Det er et stort hull i hvordan man skal finansiere en del samfunnsoppgaver hvis man fjerner skatt helt.»
Kun samfunnsoppgaver ingen vil ha, eller nesten ingen vil ha, og som koster veldig mye. Eksempler på dette kan man jo finne på sløseriombudsmannens hjemmeside:
Tor Næss skrev: «Skal dette overlates fullstendig til private krefter?»
Ja, og ikke-kommersielle krefter. Laug, foreninger, you name it. Det overlates i stedet til ikke-statlige enheter. Det meste kan man ordne uten å bruke statsmakt og tvang.
Altså, tanken om at man må bruke tvang mot befolkningen for å tjene dens interesser, anser jeg for å være absurd. Jeg har ingen tro på dette.
Jeg er derfor for en sterk desentralisering og fordeling av makt.
Tor Næss skrev: «Vi ser jo hvordan det går ved å se til USA, hvor forskjellene er svært store mellom dem som har, ikke har.»
USA er ikke noe godt eksempel på et liberalistisk samfunn. Man har overføringer gjennom skatteseddelen fra fattig til rik. Det er et korporatisk system der selskaper har fått statsmakt.
Der selskaper blir beskyttet av staten gjennom monopoler, privilegier, subsidier, og andre ting. Side opp og side ned kunne vært skrevet om USA, men jeg stopper her. USA er ikke noe godt eksempel overhodet. Man har ikke fritt marked i USA. Faktisk argumenterer økonomene med at økonomien i Norge, og skandinavia for øvrig, er langt mer fri enn USA. Blant annet her ca. 1m og 20 sekunder ut i klippet:
I USA må du søke staten om lov kun for å sette opp en lemonade stand, og vente noen uker(?) på å få godkjennelse… Som vi alle vet så finnes et jo ekstremt mange absurde lover i USA, og det samme gjelder også reguleringer av næringslivet.
Tor Næss skrev: «Det rare er at de som har minst stemmer på partier som dundrer på med at all skatt må bort og alle må få bestemme absolutt alt selv»
Det er ikke så rart. Og det styrker vår argumentasjon ytterligere. Man forsøker å totalt ignorere argumentene til disse stakarene også, og bruker gjerne deres sosiale status mot dem. Man bør i stedet faktisk lytte til hva de har å si, ikke bruke statusen mot dem.
Det er jo kun et godt argument for Liberalistene, og politikken vår, at vi har personer som går på trygd som har en god begrunnelse for dette. Det kan være at de har blitt uføre som resultat av feilbehandling innen det offentlige. Det kan ha vært helsekøer som har sørget for at nære og kjære ikke har fått den hjelpen de trengte før det var for sent, og dødd i helsekø, som da er et direkte resultat av planøkonomien innen helsevesenet. Det kan være så mangt. Det er langt bedre å lytte til disse, og forsøke å adressere deres problemer. De partiene man selv støtter, har jo ikke svaret på hvordan man skal løse disse utfordringene som disse personene sliter med. I alle fall er ikke liberalisten overbevist nok. Og da er det kun seriøse argumenter som er gjeldende.
Tor Næss skrev: «mens man selv er avhengige av at samfunnet faktisk gir disse menneskene økonomisk handlefrihet slik at de har en noenlunde grei levestandard.»
Det at det ikke er noe sikkerhetsnett som vil fange disse, eller at liberalister ikke har løsninger, eller ser for seg noe på dette, er en vrangforestilling mange sosialister, sosialdemokrater har.
Vi har løsninger og svar på alle disse utfordringene. Det er ikke slik som meningsmotstanderne våre tror, at «dette har vi visst ikke tenkt noe på…»
Det er mange gode innvendinger, og da spesielt fra økonomiprofessorene som støtter liberalismen. Jeg har mange klipp jeg kan vise til om det er interssant, med mange forskjellige innvendinger.
En av dem er at dagens system på ingen måte er bærekraftig over tid, og vil kollapse og dette medfører en tragedie. Det er tilfellet med det sosiale sikkerhetsnettet i USA, og jeg vil tro at det samme gjelder vårt…
Tor Næss skrev: «Det er altså helt greit at store private virksomheter er dem som i stor grad legger premissene for hvordan samfunnet vårt skal se ut?»
Det er ikke mulig. Det er kundene som bestemmer. Dvs. befolkningen. Det som hovedsakelig skiller dagens status quo, fra et skattefritt samfunn, er at i det skattefrie samfunnet, så er det ingen aktører som er garantert å motta befolkningens penger. Befolkningen kan simpelt henn velge vekk de aktører de ikke liker.
Tor Næss skrev: «De samme private virksomhetene som kritiseres nord og ned av de samme menneskene som vil ha vekk all skatt og myndighetsinnblanding i hvordan samfunnet drives.»
Det stemmer. Det vil være mange DÅRLIGE private tilbydere, og de skal vi kritisere. Men vi kan velge disse vekk, og det er det som gjør at systemet er bedre enn om vi betaler til en monopolaktør, som da staten er, og denne kan ta seg til rette i lommebøkene våre.
Årsaken til at vi får bedre og bedre tjenester, er fordi vi er sterkt kritiske til det private, og fordi vi velger vekk de som ikke leverer den standarden vi krever.
Tor Næss skrev: «Som kaller dem eliter osv. Jeg tror en del av dem ikke tenker over hva deres tankegods vil bety for ens egen lommebok og samfunnet forøvrig. Det er en skrikende mangel på konsekvens her som er slående.»
Dette har liberalister tenkt grundig igjennom.
For å ta et ganske opplagt eksempel på dette, kan vi ta personen bak innlegget jeg har linket til i trådstart her: Hvem skal betale?. Han heter Bent Johan Mosfjell. Han er lærer, og har undervist i samfunnsvitenskap på universitetet. Sannsynligheten for at han ikke har tenkt på dette, er svært liten, og det samme gjelder også alle de andre svært høyt utdannede personer som ønsker et samfunn uten tvungne skatter.
Jeg kan konstatere følgende i alle fall: Det er lite vi ikke har tenkt på… Dette til tross, så er jeg selvsagt fremdeles åpen for at muligheten for at vi ikke har tenkt på alt. Men såpass grunnleggende ting, som alle er opptatt av, og som vi sjølsagt blir konfrontert med, støtt og stadig, har vi naturligvis reflektert nøye igjennom. Ikke dermed sagt at alle er like gode til å formidle løsningene da. Eller at alle liberalister har tenkt like grundig i gjennom det. Jeg lenker til professorer i økonomi, siden jeg synes de forklarer det best.
Tor Næss skrev: «Ingen snakker om statmakt og tvang, men en sunn kombinasjon mellom stat og marked funger godt.»
Stat er det samme som tvang og makt. Staten er i statsvitenskapen kalt voldsmonopolet i samfunnet. Det er det som skiller staten fra sivile aktører; at den kan bruke vold, tvang, makt mot individer, og befolkningen.
Hva er en sunn kombinasjon mellom stat og marked? Jo det er at staten ivaretar individets rettigheter, men blander seg ikke subjektivt inn i ulike deler av økonomien.
At den ikke kan gi privilegier til noen, monopoler, subsidier og liknende. At man har et skille mellom stat og økonomi, er det som er sundt og bra. At staten kun bryter inn dersom det er begått lovbrudd i form av tyveri, svindel, avtalebrudd, herverk, vold eller initiering av tvang, trusler eller oppfordring til å begå voldlige handlinger. Brudd på taushetsplikt.
Tor Næss skrev: «Dårlige tilbydere ja, vel, man får det når fokuset er; hvem kan gjøre denne jobben billigst mulig.»
Hvis det er dette folk vektlegger mest, så vil man også måtte kanskje gå ned på kvaliteten. Så det er ikke alltid at man velger det som er billigst.
Tor Næss skrev: «Jeg har lest mange anbud og det går stokk over stein en del ganger, hvor pris vektes 60 – 70%, mens kvalitet ikke vektlegges høyt nok.»
Anbud ja, det er jo et resultat av det du valgte å kalle “den sunne blandingen mellom stat og marked”. Det blir gjerne slik når “noen andre betaler”. Når “andre betaler for andre”.
Politikerne, eller deres byråkrater, som disponerer pengene på våre vegne. Bryr de seg like mye om kvaliteten som oss? Og om de ikke er de som mottar tjenesten, kanskje pengebruken vil være annerledes?
Så absolutt. Ellers betyr det at befolkningen er mer enn nok fornøyd, da de frivillig velger lavere kvalitet fremfor høyere.
Anbudsrunder er ikke noe man har i en liberalistisk økonomi, fordi anbud er tett knyttet opp mot offentlige innkjøp. Men la oss nå si at en privat aktør skulle kjøpe seg tjenester. De skulle velge en aktør til å best ivareta deres interesser. Pengebruken ville da blitt langt mer fornuftig, i og med at de må tenke på kundenes tilfredshet.
Hvorfor? For at ikke kundene skal velge dem bort til fordel for deres konkurrenter i markedet. Dette problemet har ikke politikere, kommune og stat. De mottar garanterte skattepenger, og dersom kommunen får litt dårlig råd, så er det å velge det aller dårligste for dem en god ting, for da kan man samtidig bruke dette i retorikk senere, mot det private. Taktikkeri.
Men det fungerer jo ikke slik om det ikke var for at anbud alltid er knyttet opp mot stat, og denne herlige miksen du snakker om. Du snakker faktisk midt i mot ditt eget standpunkt, og det er veldig bra…
Tor Næss skrev: «Da får man dårlige tilbydere. Det er mange eksempler på det.»
Helt korrekt, og les forklaringen ovenfor. Når staten, kommunen mottar garanterte penger fra befolkningen, og de skal velge en privat tilbyder gjennom anbud, så får man alltid det dårligste av det dårligste. Byråkratene bruker de pengene som er igjen etter at politikerne i de ulike kommunene har gjennomgått “den store politiske sløsefesten” Jeg har skrevet om temaet i flere aviser.
Tor Næss skrev: «Resultat – En del prosjekter blir grisedyre og det oppstår ekstra kostnader som man ikke kalkulerer inn som risiko i en del anbud, fordi ellers får man ikke jobben kort og godt.»
Du vet at du nå snakker om offentlige innkjøp? Søk på budsjettsprekk på sløseriombudsmannens hjemmeside. Eller søk på Google:
Dette bør du ha i bakhodet når du tenker på a “bestemor som skal ut på anbud”. For i et fritt marked, så velger bestemor, og gjerne barna og eller barnebarna til bestemor et verdig tilbud til a bestemor. Det er ikke ansiktsløse byråkrater sittende i en kommune som skal spare penger fordi de har brukt så mye penger på alt mulig annet tull, som en bauta i hjembygda til ære for en bragd ordføreren har tatt æren for, til mange millionervis av kroner, som et hypotetisk eksempel. Eller et stygt kunstverk…
Tor Næss skrev: «Dem som ikke tjener så godt vil svi så tårene renner. Skulle man få kreft, eller annen langvarig sykdom – Har du ikke penger, synd det, adjø. Har du råd til omfattende sykeforsikring, så er det jo flotte greier»
Dette har jeg adressert tidligere. Det du sier her er feil. Alle vil få det de trenger, og bedre hjelp enn de får i dag.
Tor Næss skrev: «Nei, Libralistene har ikke tenkt grundig gjennom dette, rett og slett fordi statskassen vil bli så slunken at den ikke en gang vil dekke basisbehovene for dem som ikke klarer seg så godt.»
Det er du som har tenkt lite i gjennom hvordan et liberalistisk samfunn vil se ut. Det er jo ganske naturlig også, i og med at det ikke er du som er liberalist.
Vi kan ta utgangspunkt i dine forestillinger. Du er nødt til å tro at siden det ikke eksisterer noen statskasse som finansierer absolutt alle varer og tjenester i samfunnet, som tilfredstiller våre behov, så vil det ikke være tjenester vi kan benytte oss av. Og selv om vi får beholde alt vi tjener, og ikke bare litt under halvparten, så skal vi visstnok få dårligere råd. Dette er forestillinger som ikke er støttet opp av noen som helst økonomer overhodet. Heller ikke de økonomiprofessorer som finnes på venstresiden. Det er ikke slik økonomi fungerer.
I din retorikk, så virker det som om alt opphører å eksistere. Ingen får noen ting, da staten i din forestillingsverden er den eneste som kan levere tjenester.
Tor Næss skrev: «Alle blir sin egen lykke smed, men det meste vil koste mye penger.» Det meste vil koste penger?
Daniel Vrangsinn: her er nok et eksempel på en person som tror at han får gratis ting fra staten. Jf. mitt tidligere innlegg. Nei, Tor, det er ikke noe vi får gratis i dag, og dette ville ikke vært annerledes i et liberalistisk samfunn. Det som imidlertid er annerledes er valgfriheten. Vi betaler nå inn til et statsmonopol, som har en pakkeløsning, og når den innføres, så har vi ingen reel valgfrihet å skryte av. Forskjellen på status quo, og liberalistisk samfunn, er at befolkningen har ekstremt stor valgfrihet.
Så er det en gang slik at samfunnet blir nøyaktig slik befolkningen vil. Ikke slik DU vil, eller ser for deg. Hvis befolkningen i sin helhet ønsker at alle skal “være sin egen lykkes smed”, så vil det bli det, men det eri kke dette som ligger i befolkningens interesse, ikke i dag, og ikke i et liberalistisk samfunn.
Vi overlever gjennom samarbeid, handel, frivillig arbeid, sosiale gode ordninger og så videre, men det å måtte bruke tvangsmakt for å tjene befolkningens interesser, er en absurd tanke… Man trenger ikke bruke tvang eller makt mot befolkningen for å tjene dens interesser…
Tor Næss skrev: «For dem som allerede sitter godt i det, vil dette være himmelrike.» Hvordan kan du tro det med bakgrunn i dine forestillinger?
Det er ikke mulig at noen kan ha det godt, dersom det ikke finnes tjenester i samfunnet. Eller man har en fattig befolkning. Vær litt kritisk til dine kilder nå. Hvor har du det fra at kun “de som allerede sitter godt i det, er de eneste som vil ha det bra i et liberalistisk samfunn?”. Du baserer deg på det som at det er en absolutt sannhet. Men er det?
Vil ikke disse som sitter godt i det, på grunn av sine statlig gitte privilegier, og som i dag blir beskyttet mot konkurranse av staten, fått langt sterkere konkurranse? De som sitter godt i det nå, etablerte gjerne bedrifter i en tid hvor det var færre reguleringer, og enklere å starte opp. For de som potensielt sett kunne tatt opp konkurransen mot dem, vil det i dag i praksis være umulig, på grunn av at politikerne har sørget for å beskytte dem på mange måter.
De har gjerne subsidier, og mange andre statlige privilegier som de måtte oppgi med liberalistene. Det er en gang slik at store aktører, de som sitter godt i det, IKKE LIKER konkurranse. Alle aktører ville helst sett at de hadde m arkedet for seg selv. De lobbierer staten og får disse privilegiene, gjennom det du kaller “sunt forhold mellom stat og økonomi”. Som da IKKE er sunt i det hele tatt. Disse får viljen sin, gir pengegaver til partiene, og får politikk tilbake som tjener deres særinteresser. Når man ikke gir staten mulighet til å velge seg ut vinnere og tapere i markedet, men skiller stat og økonomi, vil alle måtte spille etter de samme spillereglene.
Tor Næss skrev: «De kan høste gevinsten i enda større grad. For en god del andre vil det bli smalhans så det holder. »
Hvordan skal de kunne høste noen gevinst, når det ikke er noen velstand å høste? Tar man hver forestilling i det du sier, og setter de sammen til en helhet, så vil det ikke rime. Det vil ikke logisk kunne puttes sammen på den måten.
Tor Næss skrev: «Forøvig – denne overdrevne troen på at frivillige org skal fikse viktige samfunnsoppgaver vil uansett koste penger, som jeg som bruker fullt ut må betale med et libralistenes politikk»
Hvorfor er du så opptatt av at man må bruke overformynderi og statsmakt mot befolkningen for å kunne tjene dens interesser? Du skrev tidligere følgende: «Ingen snakker om statmakt og tvang, men(…)»
…Men, du er faktisk overbevist om at det er den eneste måten å tjene befolkningens interesser på. Mener du virkelig det? Vi snakker ikke om “det frivillige”, slik som Røde Kors osv. Vi snakker om at folk gjennom organiserer seg. At sivilsamfunnet overtar de tjenestene staten leverer i dag.
Private, kommersielle, og ikke-kommersielle aktører uten statsmakt, som ikke mottar folks garanterte penger, vil levere langt bedre tilbud til befolkningen, enn en monopolist som mottar pengene våre åkke som, uavhengig av kvaliteten på andre siden. Da vi ikke har noen valgfrihet. Vi har ikke noe valg, annet enn å betale for det den leverer.
I et fritt marked, altså i en laissez-faire økonomi, som da partiet Liberalistene ønsker, så har man satt et skille mellom stat og økonomi, på samme måte som man i enkelte land har et skille mellom stat og kirke, av noen lunde de samme grunnene. Dette betyr at staten ikke skal tukle med økonomien.
Staten skal ikke velge vinnere og tapere på i markedet, og heller ikke være en aktør selv. Altså skal ikke staten både være «spiller» og «dommer» i samme økonomien. Den skal holde seg unna, dette gjelder så lenge alt som skjer i markedet, skjer helt uten initiering av tvang.
Det vil si de skal holde seg unna så lenge det ikke forekommer, tyveri, svindel, vold, hærverk, kontraktsbrudd, og liknende krenkelser av de negative rettighetene som den liberalistiske staten er satt til å beskytte i et fritt liberalistisk samfunn.
Påstand: «Uten en form for konkurransetilsyn misstenker jeg veien vil være kort til totalt monopol i en del bransjer.»
Svar: Monopol, det vil si «enerett» på salg og distribusjon av noe, er helt utelukket i et fritt marked. Ingen har monopol eller får monopol av staten, i den vanlige betydningen av begrepet.
Hvis en bedrift oppnår naturlig monopol, er dette fordi den klarer å utkonkurrere konkurrentene på pris og kvalitet. Vil dette da være negativt på noen måte? Jeg vil mene at dette ikke kan være noe annet enn positivt.
Dersom noen har et naturlig monopol, altså ingen enerett, men at den ikke har konkurrenter, og prisen på tjenestene er dyre, så vil det hele tiden ligge sterke incentiver for andre å komme inn i markedet å konkurrere mot monopolisten, noe som igjen bidrar til at slike monopoler umulig kan vedvare over lengere perioder i tid. Det vil være en sterk konkurranse i et fritt marked, som presser prisene ned, og som sørger for øket kvalitet. Her er en linken til Learn Liberty som inneholder videoen under. På denne siden kan man lære utrolig mye om økonomi!
Etterspørsel (Altså markedet etterspør en vare eller tjeneste, kan
for eksempel være strøm, eller helsetjenester som da folk trenger)
Tilgjengeligheten av disse tjenestene, produktene osv. (Det vil for
eksempel være en sterkt begrenset mengde gull som eksisterer, og dette
gjør at gull er dyrt. Det er dyrt fordi det ikke er mye av det, og fordi
mange vil ha det, dette presser prisen opp, samme gjelder olje, og alle
sterkt begrensede naturresurser. Derfor vil det også bli dyrere og
dyrere, ettersom det blir mindre og mindre olje.
At andre aktører kan tre inn i markedet. Trusselen om at andre kan tre inn i markedet, og konkurrere. (Som beskrevet tidligere).
Historisk sett, på tross av disse mekanismene (competitive pressures), så har folk følt at det er monooler i markedene.
For å kunne løse problemet, så vil de ofte ty til statlig reguleringer,
på den måten at de bryter opp større firmaer, eller de regulerer
profitten.
Men disse reguleringene har nødvendigvis sine
bivirkninger. De reduserer profittmotivet som lokker innovatørene å
komme inn og konkurrere mot monopolet. I tilleg, så vil statlige
reguleringer ofte skape barrièrer i form av lover osv, som da gjør det
vanskeligere for potensielle konkurrenter å tre inn i markedet å oppta
konkurransen mot de store. De store har jo også ofte råd til å lobbyere,
og dermed påvirke hvordan reguleringene blir utført, ofte vil de prøve å
ødelegge for konkurrenten.
De vil gi politikerne pengegaver og
liknende, for at disse skal lage reguleringer som da ødelegger for
konkurrentene, og på en måte som gjør at de selv kommer bedre ut. Jeg
har lagt ved en video om cronyism nedenfor hvor Yaron Brook, en
objektivistisk økonomiprofessor forklarer det meget godt.
Den
gode nyheten er at markedene, på toppen av naturlig regulering av
monopoler, genererer velstand og teknologi som systematisk reduserer
kostnaden av å starte nye virksomheter over tid. Dette, igjen, øker de
mekanismene (competitive pressures) på de større firmaene, og reduserer
sannsynligheten for monopoler i å oppstå.
Her tar Yaron Brook opp dette med cronyism:
Påstand: «Dersom et holding selskap har klart å opparbeide seg eierskap av alle saft og syltetøy produsenter i landet, så vil de ha monopol, ikke grunnet kvalitet og pris, men fordi de hadde pengene å investere. På dette tidspunkt vil de kunne holde alle andre aktører ute fra markedet, da de kan a) dumpe priser på saft dersom det kommer en konkurrent på saft markedet, og øke prisene på syltetøy for å kompensere frem til saftkonkurransen er borte. Eller de kan b) legge som krav til alle utsalgssteder at de kun fører deres produkter dersom de skal føre deres produkter i det hele tatt. Derfor må utsalgssteder velge mellom å selge saft fra en bitteliten og ny produsent, eller velge å føre den markedsledene produsenten både på saft og syltetøy.
Svar: Først og fremst er dette et scenario som er oppdiktet. Vi liberalister er vandt til å møte slike argumentasjoner. I seg selv er de jo helt greie. Men å banke i bordet å konkludere med at: «sånn blir det», og å si at andre er naive, mener jeg er veldig feil.
Men siden slike scenarioer ofte er det som holder mange mennesker tilbake fra å vurdere å stemme på partier som ønsker en friere økonomi, og som istedet begynner å velge partier som ønsker en mer regulert og ufri økonomi, så velger jeg å ta det seriøst, og løse problemet gjennom å besvare ut i fra den kunnskapen jeg har allerede, samt søke opp ny informasjon som kan være relevant. Det er noe jeg ofte gjør, og som jeg opplever at sosialdemokrater stort sett aldri gjør. De finner bare på nye scenarioer.
Prøv å vær en liberalist en uke eller to, på et forum, å se hva du blir bombardert med. Finn ut hvor mye i prosent som er hardtslående reel kritikk, eller hvor mange «uløslige problemer» de vil argumentere for blir et stort problem i et fritt samfunn. Finn så ut om dette er tilfellet. I alle de tilfellene jeg har blitt konfrontert med, så har de kommet til kort. Det er veldig mye man ikke tenker på, når man lager disse «umulige scenarioene».
Det er svært lite du ikke kan tilbakevise. Det blir som en ateist, dvs. en ikke-religiøs hele tiden må tilbakevise religiøse påstander. Slik opplever vi liberalister det. F.eks. “You can’t be moral without God”. Sosialdemokraters eller konservatives liknende påstand, er at man kan ikke være moral at staten pålegger deg det gjennom tvungen skatt, osv. Tvinger man ikke folk til godhet, så er all medmenneskelighet umulig, for disse menneskene. Om de ikke sier det direkte, så vil du merke at det er dette alt koker ned i.
For å begynne så smått å ta tak i påstanden ovenfor. Den utelukker blant annet at man kan importere fra utlandet. I en laissez-faire økonomi, så har man frihandel. Frihandel betyr at man ikke har noen toll. Det ville da betydd at det ville vært «taxfree» i hele Norge, og at man ikke måtte betale noe til staten for å importere fra utlandet, annet enn frakt. All handel skjer da uten at staten blander seg inn å krever penger av deg eller den du handler med. Man handler derfor fritt, og det kalles frihandel.
I dagens sosialdemokrati, så har man høye tollmurer, som da beskytter monopolene innad i landet. Staten skaper monopoler. Vi hadde for noen år tilbake en smørkrise, altså Tine gikk tom for smør. Hva skjedde? Jo, hele landet fikk mangel på smør. Dette fordi Tine i praksis hadde monopol på smør. Dette ville ikke vært tilfellet i en fri markedsøkonomi (link til en artikkel i Civita).
Det som ville vært tilfellet der, var at man hadde importert fra Sverige, eller andre land. Saken er i alle fall ganske klar: Tine hadde fått ekstremt hard konkurranse fra utlandet, siden det ikke var noen tollmurer. Men dette ville jo også skapt muligheter for Tine til å produsere mer, og selge til utlandet, og siden de ikke betaler eiendomskatt, og så videre, så ville de i utgangspunktet bli mer konkurransedyktige på pris enn utlandet. De ville levert billigere, ikke dyrere, men de ville kunnet produsere og selge mye mer, og på den måten tjene store summer. Det å produsere i seg selv ville ikke hatt de store utgiftene, som i dag.
Men la oss nå si at scenariet som blir presentert ovenfor blir aktuelt, og at prisene på saft blir for høye, eller kvaliteten lav, vel da kjøper folk brus istedenfor. Eller de drikker vann. Konkurrentene til saft er ikke bare annen saft men alt man kan drikke. Prøv å få monopol på det du. Og syltetøy konkurrerer med alt annet pålegg. Og i en bredere kontekst all annen mat.
Men da vil jo sosialdemokraten komme med et nytt scenario, men monopoler kan oppstå internasjonalt, osv. Man begynner da å se det helt urimelige. Det usannsynlige. Det tåpelige. Det absurde. Man ser da på samme måte som de religiøse, ikke vinner på en ting, så går de videre, å blåser ting opp. Hvis monpoler vil få problemer med konkurranse fra utlandet, så må man jo forstørre problemet. At monopolet eksisterer over hele verden. Hvor sannsynlig er det at det vil være kun en leverandør av alt pålegget i en helt fri markedsøkonomi? Greit nok. Men hvordan skal de klare å få et slikt type monopol? Kjøpe opp alle andre? Det er komplett umulig.
Ikke alle vil selge, og i alle fall ikke dersom monopolisten opptrer uærlig, gir dårlige lønninger, selger dyrere varer og så videre. Om en potensiell monopolist klarer å utkonkurrere absolutt alle på pris, kvalitet, lønninger til de ansatte osv. Så betyr dette at noen har gjort en ekstremt god jobb. Dette monopolet vil da på ingen måte være noen ufordel på noen som helst måte. For med en gang det blir en liten ufordel, så vil en eller annen aktør tre inn i markedet å konkurrere mot den som hadde monopol, denne aktøren vil da spille på monopolistens «svakheter». Men da kan jo monopolisten bare dumpe prisene sier noen da. Vel, da fungerer vel markedet da?
Dumping av priser betyr at ting blir billigere. Men om dette går ut over arbeiderne, så vil jo arbeiderne rømme til konkurrenten som da tilbyr bedre lønninger, og på den måten så «regulerer» markedet seg selv. Altså gjennom at man konkurrerer om arbeidskraften, konkurrerer om kundene på pris og kvalitet, og omdømme/rykte, og så videre.
Jeg har nå funnet et svar fra professor Yaron Brook på YouTube som tar for seg spørsmålet: «Vil ikke samfunnet få problemer med monopoler i et fritt marked?»
https://youtu.be/Hq3ji866duc
Han svarer også på det her. Her er en grundig innføring i markedsøkonomi også, som da forklarer hvordan fattigdomsproblemet løses temmelig raskt i en kapitalistisk markedsøkonomi i motsetning til en sosialistisk planøkonomi, eller sosialdemokratisk eller konservatv blandingsøkonomi.
Her er en annen professor som tar for seg monopol og Anti-trustlovgivning:
Påstand: «I fri økonomi rår ikke pengene, men de som har pengene»
De som har pengene er forbrukerne. Altså meg og deg. Det er vi som
bestemmer hva som skal være lønnsomt å produsere, og ikke. Vi bestemmer
hva vi kjøper. Er noe for dyrt, så kjøper vi det ikke, og da vil de
som vil selge det til oss gjøre det dårligere. De får jo ikke solgt
det, fordi vi ikke kjøper det, på grunn av at de er for dyre. Da må de
skru ned prisen.
Her er et klipp som tar opp blant annet dette med predatory priceing, noe som heller ikke fungerer for å danne et monopol:
Hvis man mener at monopoler er et problem, så er man vel ekstremt
irrasjonell om man samtidig støtter blandingsøkonomien, og
sosialdemokratiet, konservatismen, sosialliberalismen, og liknende
ideologier som da kan sies å være partier som faktisk arbeider for å
skape eller opprettholde monopoler. Dette gjør de gjennom høye
tollmurer, egne statlige monopoler, og så videre. Så om du er i mot at
noen skal ha enerett på å levere deg tjenester, så stem Liberalistene.
