Bilde av Singapore om natten. Lyst, trivelig og moderne, eller hva?
Bilde av det moderne Singapore
Singapore er et meget spennende land. De siste 50 årene har landet gått fra et relativt fattig land på verdensbasis, til et av verdens mest velutviklede land med høy grad av turisme og et utdanningssystem i verdenstoppen. BBC lagde nylig en flott dokumentar om Singapore som: «The City of the future», noe som illustrerer hvor langt de har kommet i utviklingen.
Landet ligger på andreplass på Index of Economic Freedom som er publisert av The Heritage Foundation [1].
The Heritage Foundation er en amerikansk konservativ tankesmie som ble etablert i 1973, og den inntok en ledende rolle i den konservative bevegelsen under president Ronald Reagan, og har siden hatt stor innflytelse.
Singapores økonomi er altså med andre ord rangert som verdens frieste økonomi blant alle landene i verden. Økonomisk frihet er noe alle liberalister er opptatt av, og blir på grunn av dette ofte trukket frem av liberalister som eksempel i ulike sammenhenger på at jo større økonomisk frihet man har, desto mer velstand får man.
Singapore er et perfekt eksempel ettersom landet har fått imponerende resultater, nettopp på grunn av sin svært store økonomiske frihet!
Bildet er tatt i SuperTree Grove i Singapore om natten
Bildet er tatt fra 200 meter over SuperTree Grove om natten. Singapore viser oss her fantastisk flott og moderne arkitektur. Et must for alle og enhver å se!
Singapores økonomi er nærmest det liberalistiske idealet i verden. Det er jo ikke 100% liberalistisk, og staten blander seg inn i svært mye som alle andre land, men av alle landene i verden så er det altså mest liberalistisk økonomi.
På det sosiale planet er det en helt annen historie… Det er helt andre land som brukes som eksempeler på liberalisme når det kommer til dette!
I Singapore er homofile handlinger ulovlige, det samme gjelder kjøp og salg av tyggegummi, og kaster du søppel på gaten kan du få 100 dollar i bot. Man kan få bøter for å synge, og spytte på gaten, glemme å dra ned etter seg på do, eller gå naken hjemme hos seg selv og mye mer.
Med andre ord er det strengt autoritært, i sterk motsetning til et liberalt samfunn med stor grad av toleranse. Singapore er derfor langt i fra å være et liberalistisk samfunn.
People’s Action Party (PAP) er det styrende politiske partiet i Singapore, og partiet har hatt makten i 54 år – helt siden frigjøringen i 1965. Den politiske opposisjonen undertrykkes, men har siden 1981 fått lov til å bli representert i parlamentet. Både mediene og internett er kontrollert av staten.
Når det kommer til det økonomiske derimot, så har de imponerende resultatene Singapore har fått, ført til at landet blir omtalt som en Asiatisk Tiger [2].
Ironisk nok så betyr Singapore: «Løvenes by» (etter sanskrit for Simha «løve» og pura «byen»). Statuen Merilon, Singapores offesielle maskot, er en løve (eller mer korrekt; en fisk med løvehode) og symboliserer dette.
Om man spør Google hva Singapores økonomi er basert på, så svarer google følgende: «Dagens situasjon i Singapores økonomi er at den er en av de mest stabile økonomiene på jordkloden. Den har ingen gjeld, staten får inn store inntekter, og den går med konstant overskudd. Singapores økonomi er hovedsakelig drevet av eksport av elektronikk- og maskinproduksjon, finansielle tjenester, turisme og er verdens travleste lastehavn.» [3]
Singapore var en frihavn, og ble den dominerende handels- og havnebyen i Sørøst-Asia.
Singapore har derimot en enorm nasjonal gjeld, men ingen ser ut til å være bekymret av den grunn. Dette er fordi tallene som er rapportert av IMS var brutto nasjonal gjeld.
Det høye tallet (496 milliarder dollar i det tredje kvartalet i 2017) er ikke noen nøyaktig representasjon av Singapores fiskale styrke – Singapores stat låner for å investere, og når økonomer undersøkte Singapores netto nasjonale gjeld, så oppdaget de at landet ikke skylder noen verdens ting [4].
Avkastningen (ROI) som blir generert av disse investeringene gjør opp for hele forskjellen. Singapore ligger på en 13. plass over land i verden som har størst gjeld av denne typen. Norge ligger på 14. plass. [5]
Byråkrater får belønning ut i fra hvordan det går med økonomien. [6] Dersom økonomien vokser, så får de bonuser, men dersom økonomien står stille eller er fallende, får de ingen ting. Kanskje slik det burde vært i Norge? Faktum er at norske byråkrater blir belønnet for å gjøre en dårlig jobb; et eksempel på dette er å finne her hos Sløseriombudsmannen på facebook.
Når man ser hva Singapore har fått til på bare litt over 50 år år, så kan man virkelig få hakeslepp. Singapore høster nå fruktene av sin relativt frie markedsøkonomi i form av en robust og konkurransedyktig vekstøkonomi. Det er per dags dato 54 år siden at Singapore ble en selvstendig stat, etter at den forlot den kortlevde Malaysiske Føderasjonen.
Før dette (i 1819) gikk Singapore inn sammen med Penang og Malakka i den nyetablerte britiske kolonien «Straits Settlements». Fra 1920-årene ble Singapore utbygd til en sterkt befestet britisk marinebase. Under andre verdenskrig okkuperte Japan øya, og kolonien Straits Settlements ble oppløst. I 1946 ble Singapore en selvstendig britisk kronkoloni, for så å bli en del Malaysia-føderasjonen i 1963 [7].
I dag kan singaporske innbyggere kan nyte en av de relativt laveste skattene på jorda, basert på en progressiv skattesats som starter på 0% (individer som har en inntekt på under 200 000 kr i året) og slutter på 22% for de som har en inntekt på over 2 920 957 kr. Den høyeste selskapsskatten er på 17%. Den totale skattebyrden er på 13,7 prosent av GDP.
Det er ingen skatt på finansinntekt (capital gains tax), og det er heller ikke skatt på arv eller eiendom da disse ble fjernet i 2008.
Singapore har også et bemerkelsesverdig åpent forretningsmiljø, så og si fritt for korrupsjon. Går man på Transparency International kan man per dags dato se at Singapore ligger på topp nr. 3 over verdens minst korrupte land [8]. Arbeidsledigheten er svært lav: Den er blant de aller laveste i den utviklede verden.
Det overordnede gründermiljøet er fortsatt et av verdens mest transparente og effektive. Oppstartsprosessen er enkel, og uten minimumskapital. Singapore regnes som det ledende finanssenteret i Sørøst-Asia, og det beste landet i verden å starte et selskap i.
Selskap i Singapore utvikler trådløs strøm
Mat kan designes og tilpasses mennesker individuelt ut i fra hva slags ernæringsbehov vedkommende har ved å tilsette ulike vitaminer og mineraler som vedkommende trenger.
Ser veldig godt ut, ikke sant?
Singapore ligger langt fremme innen helseteknologi
Singapore har fått høyest rangering på grunnskole og videregående nivå innen internasjonale prøver i mattematikk, vitenskap og lesing i 2016.
I Singapore utvikles vertikalt gårdsbruk for å spare plass. Dette vil være fremtidens måte å produsere mat på.
I Singapore utvikles vertikalt gårdsbruk for å spare plass. Dette vil være fremtidens måte å produsere mat på.
I Singapore utvikles vertikalt gårdsbruk for å spare plass. Dette vil være fremtidens måte å produsere mat på.
I Singapore utvikles vertikalt gårdsbruk for å spare plass. Dette vil være fremtidens måte å produsere mat på.
I Singapore utvikles vertikalt gårdsbruk for å spare plass. Dette vil være fremtidens måte å produsere mat på.
For å runde av, så kan man vel oppsummere med at Singapores åpne og frie økonomi har sørget for landets eventyrlige økonomiske suksesshistorie, og at man dermed kan konkludere med at økonomisk frihet fungerer for å skape vekst og velstand, for ikke å snakke om innovasjon!
Ser man på sosialistiske land så ser man det stikk motsatte, for mens de mest frie økonomiene gir mest økonomisk vekst og velstand, så gir de mest sosialistiske landene mest stagnasjon og fattigdom.
Sosialistiske tilstander i Venezuela
Dersom man påfører huset sitt et strøk med maling i Venezuela så kommer skattefuten og krever ekstra skatt
Rødt gratulerte Venezuela med seieren og ventet i spenning på at daværende rikeste land i Sør-Amerika skulle oppnå sosialismens ideal, nemlig «sosial likhet». I det lykkes de godt, for landet er i dag en økonomisk tragedie etter sosialismens tradisjonelle modell og befolkningen kan nyte godt av de små sosiale forskjellene.
En hel side med hyllest til de som totalt raserte det som tidligere var Sør-Amerikas rikeste land
Norge er heldigvis fremdeles et relativt fritt land rent økonomisk (ligger på 26. plass på indeksen), mens Nord-Korea (180. plass), Cuba (178. plass) og Venezuela (179. plass) og liknende sosialistiske land, har en svært ufri økonomi (jo mer sosialistisk, jo mer ufri økonomi).
Norge burde naturligvis derfor gå i retning av mer, og ikke mindre økonomisk frihet, og dermed bli mer somSingapore, og ikke mer som dagens Venezuela.
Den norske befolkning burde så absolutt stemme på Liberalistene; dette for å dra landet i retning av mer og mer frihet, mens så mange som mulig burde motarbeide partier som Rødt; siden partiets ideologi historisk sett alltid har ført til menneskeskapte katastrofer i form av ekstrem fattigdom og sultedød, mangel på de mest grunnleggende ting.
Liberalistene er det eneste liberale partiet i Norge i dag; alle de andre partiene drar i motsatt retning, men vi kan både påvirke og dra de andre partiene nærmere vårt ståsted med nok støtte. Man kan hoppe av “frihetstoget” når man føler man har fått “nok frihet”, for meg som ekte liberalist, vil jeg nok bli med toget til liberalismens endestasjon hvor befolkningen og individene nyter full individuell og økonomisk frihet.
Eneste grunnen til at Norge har vært et rikt industriland lengre enn Singapore, er at Norge har hatt en relativt fri økonomi mye lengre enn det Singapore har hatt.
Norge har hatt en relativt fri økonomi i 200 år, mens Singapore kun har hatt en fri og åpen markedsøkonomi i litt over drøye 30 år; helt siden landet åpnet opp for utenlandske investeringer, og liberaliserte økonomien.
Professor Ola H. Grytten ved Universitetet i Agder hadde et svært godt interessant og opplysende foredrag om nettopp vårt lands liberalistiske fortid, og vår økonomiske frihet. Videoen av foredraget er blitt tatt ned fra Universitetet i Agder sine egne nettsider, men det er blitt lastet opp her på youtube.
I de seneste 30 årene av Norges historie derimot har Norge gått i motsatt retning; vi har gått mer og mer i retning av mindre og mindre økonomisk og sosial individuell frihet, og til stadig mindre sosial frihet og stadig høyere skatter og avgifter.
Norge som et fritt land, kunne jo tenkes med dagens utvikling å bli en saga blott, og en økonomisk ruin slik Venezuela om vi fortsetter i samme tempo som i dag. Singapore har som et direkte resultat tatt oss igjen på en rekke områder, som blant annet er beskrevet i BBC i dokumentaren «City of the future» som nevnt tidligere. Ikke bare har Singapore tatt igjen Norge de siste 30 årene, men USA og de fleste vestlige land!
Imidlertid er det svært mye liberalister slettes ikke kan rope hurra for med tanke på Singapore! Staten blander seg inn alt for mye, er sterkt autoritær, og bystaten er fremdeles et sosialdemokrati, både i teori og i praksis; og langt i fra noen liberalistisk rettsstat.
Det er for eksempel uhørt dyrt med bilhold i Singapore. Man må rett og slett være ganske så velstående om man skal kunne få ha en helt vanlig bil, da skattenivået på bil i Singapore er ekstremt: Singapore er faktisk verdens dyreste land når det kommer til det å eie, kjøre og drifte en bil. Derfor ser man heller ikke så veldig mange biler på veiene.
Det er ganske så mye man kan kritisere Singapore for om man først begynner, men det får bli i en annen artikkel. Men at økonomien er den frieste i verden bak Hong Kong, og at den fungerer, er det ingen tvil om!
Aldri før har jeg sett så mange gode argumenter for legalisering og/eller avkriminalisering samlet på ett sted før. I tillegg til hundrevis av utrolig sterke argumenter, så har Jan Arild Snoen lagt ved tilsvarende kilder med dokumentasjon fra relevant forskning og liknende, bak hvert kapittel, som underbygger påstandene og argumentene!
Bilde av omslaget til den fantastiske boken Legaliser! Nå!
Forfatteren har åpenbart startet med å undersøke harde fakta rundt temaet, og har gjort en omhyggelig jobb med å lese seg opp på det meste av det som finnes av argumenter og motargumenter, og undersøkt grundig hvor gode de er i forhold til det vi har mulighet til å vite. Alle sider av saken belyses. Det er ikke ett argument jeg kan tenke meg som er utelatt. Alle innvendigene både for og i mot avkriminalisering og eller legalisering får en grundig og seriøs gjennomgang i boken.
Boken er også tydelig skrevet for et norsk publikum, og beskriver norske forhold, norsk politikk. Og dersom du, som jeg har gått glipp av store deler av debatten her hjemme i Norge, så får man en grundig gjennomgang i bokens begynnelse. Hva alle de ulike partiene mener i denne saken. Hvilke partier som er mot og for rusreform. Hva rusreformen innebærer. Ja, man får vite praktisk talt alt som er relevant om dette temaet.
Han går også grundig til verks når det kommer til alle de landene som har avkriminalisert og eller legalisert. All forskningen på det. Hvordan opinionene har endret seg på de ulike stedene. Hvorfor det har endret seg. Hvor stor økning eller reduksjon i kriminalitet, bruk osv… Alt dette går han svært grundig og omhyggelig igjennom.
Jan Arild Snoen
Jeg tror at dette bidraget til norsk politikk til syvende og sist vil ende opp med full legalering her til lands. Mange vil lese argumentene og bruke dem i den offentlige debatten, og fordrive motarguementene. Jo flere som leser boken, desto raskere vil vi få en endring her i Norge til det bedre. Det er argumenter og ideer som styrer samfunnet samfunnet vårt. Eneste måten argumentene ikke vil lykkes i å forandre samfunnet til det bedre, er om den voksne befolkningen stikker fingrene i ørene som små barn, og roper og skriker i et forsøk på å overdøve argumentene i ren trass.
Det er fordi argumentene i denne boken er så og si uknuselige, og de borer seg inn i samvittigheten vår. Som Arnulf Øverland så fint sa det: «Du skal ikke tåle så inderlig vel, den urett som ikke rammer deg selv». Det er bare dårlige arguenter for å opprettholde forbudet, og forbudet er så og si utelukkende negativt. Det gir kun en moralsk følelse blandt de som støtter forbudet om at de gjør det riktige, selv om det de støtter får en motsatt effekt av hva de ønsker å oppnå.
Eneste grunnen til at det er ulovlig i dag er opinionen. En opinion som forfatteren også tar ganske grundig for seg i boken sin. Han beskriver hvordan opinionen har forandret seg i de ulike landene over tid, og hvordan det står til her til lands.
Jeg kan også se at en del av de argumentene jeg selv har skrevet ned i min bloggartikkel som jeg skrev i 2014 har blitt tatt med. Men det er etter min egen oppfatning beskrevet på en mye bedre måte enn det jeg har gjort, og i en bedre kronologisk rekkefølge. Jeg har imidlertid med noen flotte videoer da! Han nevner blant annet to professorer som jeg har to videoer av i min bloggartikkel (de holder apell).
Han nevner politiprofessor Paul Larsson, som her holder apell:
Og Kriminolog Nils Christie:
Jeg får konkludere med følgende: Etter å ha lest denne boka så finnes det jo nærmest ingen unnskyldninger for ikke å støtte en mer liberal og menneskevennlig narkotikapolitikk. Det vil ikke være mulig å skrive en bok av samme karakter som denne med motsatt fortegn, altså som tar til orde for å fortsette samme skadelige linja mot narkotika som i dag! Det er jeg så og si 100% sikker på.
Denne boken faller på førsteplass sammen med «Fraudcoin – 1000 år med inflasjon som politikk». Begge bøkene mener jeg er svært viktige bidrag til samfunnsdebatten. Den ene vil resultere i mindre kriminalitet og at svært mange mennesker og familier får det veldig mye bedre, samt at svært mange liv vil bli reddet. Og den andre boken vil kunne frarøve finanselitens og statens mulighet til å ta seg til rette i våre bankkontoer og gradvis suge til seg kjøpekraften til pengene våre.
Dette er for øvrig bok nummer 50 dette året, og med det så har jeg oppfyllt nyttårsforsett mitt som var nettopp å lese minst 50 bøker dette året! 😀
Oppland Arbeiderblad hadde med Liberalistene i sin valgomat sist gang, men denne gangen tok de oss ikke med dessverre. I 2015 fikk heller ikke partiet Rødt delta i NRKs valgomat. Kriteriet for å bli med er tilsynelatende at man må ha blitt svært kjent i befolkningen fra før av.
Så det er altså de partiene som folk er kjent med fra før av som de tar med, og således kan ikke valgomatene finne et parti som kanskje er enda nærmere dine politiske standpunkter enn de du allerede kjenner til og gjerne har tatt et standpunkt til. Kanskje du ikke kjenner til dem, på grunn av manglende pressedekning? At det er liten interesse for å formidle dine liberale standpunkter fra mindre liberale sosialdemokratiske journalister?
De fleste spørsmålene er også gjerne vridd slik at det høres negativt ut å mene det høyrepartiene mener. Se på spørsmålene. Det begynner allerede med spørsmål 2, som er omtrent sånn: «Er du i mot at barn får noe gratis?»…
Jeg synes i grunnen at de mediene som er finansiert med befolkningens penger over skatteseddelen bør være nøytrale under valgkampene og ikke kun favorisere de som har og har hatt makt. Dvs. stortingspartiene. Bergens tidene (med nyheter på alle sidene) hadde en svært god artikkel om dette. Overskriften i den gode artikkelen er: Valgomater truer demokratisk mangfold.
Hvorfor skal jeg bli tvunget til å finansiere medier som motarbeider mine politiske standpunkter, som forsøker å gjemme vekk mitt parti? Vi alle blir tvunget til å betale for klassekampen, en avis som har som vane å spre løgner om liberalisme og liberalister… Hvorfor kan de ikke finansiere sin egen propaganda?
Her er i alle fall mine svar på spørsmålene i valgomaten:
Dagens regjering tar Norge i riktig retning
HELT UENIG Ser man på Liberalistenes svar her, så er vi enige med Sp, SV, Ap, R og MDG. Men det er ikke fordi vi mener partiene på venstresiden vil ta Norge i riktig retning, da vi oppfatter høyre og venstresiden som nærmest identiske. De bruker så og si like mye penger, og man får skatteøkninger og frihetsbegrensninger med begge. Da Høyre tok over sist gang, så økte de offentlige utgifter mer enn det venstresiden gjorde (det betyr høyere skatter), og videreførte så og si alt av deres politikk.
Det som er riktig er at Høyre pr definisjon ER reelt sett et sosialdemokratisk parti som støtter seg til blandingsøkonomien IKKE markedsøkonomien, om man ser på partiprogrammet deres, og ikke hva de kaller seg selv, eller beskriver seg selv som.
Og de har 95% identisk politikk med AP og SV.. Det er bare meninger rundt hva man bør prioritere mest penger på som skiller dem. Høyre har aldri vært et privatiseringsparti. Det er kun i retorikken. De har ikke privatisert noe som helst, hvis begrep faktisk betyr å selge offentlige tilbud til private.
Her ser man til og med en artikkel hvor høyre sjøl skryter av at de ønsker å bevare det statlige monopolet og tvangsfinansiering av tjenestene, og på den måten forhindre valgfrihet, en stadig forbedring av innhold og kvalitet på tjenestene. Det Sandnes Høyre sier her, er at de støtter planøkonomi (kommunistisk kommandoøkonomi) Når det gjelder velferdstjenestene. Innlegget kunne likegjerne blitt skrevet av en blodrød sosialist, enn å ha blitt skrevet av et medlem i Høyre…
Alle stortingspartiene som OA har valgt å ta med i sin valgomat er sosialdemokrater i ulike farger. Det er bare ulike fløyer i samme ideologiske, sosialdemokratiske landskap: Felleskapet skal styres ovenfra og ned gjennom enormt mye overformynderi, og de grunnleggende viktige tjenestene skal styres og finansieres av et offentlig monopol som mottar garanterte penger uavhengig av innhold, kvalitet, organisering, og brukertilfredshet.
Reel konkurranse og valgfrihet innen de aller viktigste tjenestene i samfunnet skal være forbudt. Høyrefløyen i stortingspartiene (som alle er sosialdemokrater), har kun en anelse mer liberal holdning til hvorvidt sivile/private aktører skal kunne få bidra litt ved å levere sine tjenester. Men de skal selvsagt være ekstremt kontrollert av staten og subsidiert av skattepengene. Vi liberalister mener at selv om noe er privat, er det ikke slik at det automatisk blir bra… Å subsidiere private bedrifter er idioti, og det ødelegger og forvrenger hele markedet.
Grunnen til at private over tid vil levere langt bedre velferdstjenester enn tvangsfinansierte statlige monopoler, er nettopp at folk har mulighet til å hele tiden kunne velge vekk dårlige tilbud. Når folk velger dem vekk, vil de tvinges til å forbedre seg, dvs. gjøre ting annerledes så tjenestene blir bedre, eller de legges ned. Over tid vil man da kun sitte igjen med kun de beste, altså de som folk har valgt fremfor alt annet. Profitt og tap er ufattelig viktig for samfunnet. Det sørger for at det ikke blir produsert for mye, og ikke for lite. Det sørger for at kvaliteten på tjenestene stadig blir bedre. Uten noe slikt, finnes det ingen mekanismer som hele tiden stimulerer til måtehold, kvalitet, innhold og best mulig organisering, minimalisering av byråkrati osv. Å tro at noen få politikere og deres byråkrater sitter med svaret på absolutt alt når det kommer til hvordan velferdstjenestene bør drives, er teit. Man bør la ekspertene prøve ut ulike ting, og la folk få bestemme hva som skal føres videre, og hva som ikke skal det.
Spørsmålet er egentlig om du tror på kommunistisk kommandoøkonomi; at planøkonomi er bedre enn markedsøkonomi. Og både Høyre, FrP, Venstre og KRF har faktisk en politikk som er svært positiv til planøkonomisk styring og offentlige monopoler og eierskap, altså har de mye sosialisme i sine programmer.
Fraværsgrensa i videregående skole er for streng og bør fjernes HOPP OVER.
Liberalistene mener at politiske partier ikke skal bestemme innholdet i skolene. Verken liberalistene eller de andre partiene har noe fasitsvar på hva som gir oss den beste mulige skolen. Derfor ønsker vi et mangfold av ulike skoler, og valgfrihet, slik at det er mulig å velge skole ut i fra personlige preferanser. Hvorfor skal jeg eller Erna bestemme fraværsgrensa?
Og hvorfor skal det være en universell fraværsgrense på alle skolene i hele landet? Både høyrepartier og venstrepartier er enige i de ulike valgalternativene. Høyrepartiet Venstre (som i mange spørsmål er mer til høyre enn Høyre), mener den bør fjernes, og Venstrepartiet Rødt mener det samme. Det konservative Høyre synes det er allright å være streng, så de er uenige. Det ville jo ikke passet et tungt konservativt parti å ikke profilere seg med en streng gammeldagsholdning når det kommer til fravær i skolen…
Så det man ser her er egentlig at det er hipp som happ hva slags fraværsgrense man har. Det er argumenter på begge sider. Hvorfor ikke la Venstre og Rødt-velgere få velge skoler som er tilpasset venstrevelgere og rødtvelgere, og Høyrevelgere få velge skoler som er tilpasset preferansene til Høyrevelgere?
I et liberalistisk samfunn vil begge gruppene bli fornøyde.
Disse partiene ovenfor kan velge skoler hvor det er hipp som happ med fraværsgrensa, eller hvor fraværsgrensa selv er fraværende.
Disse partiene ovenfor kan velge skoler hvor fraværsgrensa ikke er like streng som i dag, men den er der.
Og disse da, som synes at den er litt for streng…
Og disse kunne valgt skole tilsvarende det man har i dag.
Det er fint mulig med tilbud som dekker alle prefferanser, men kanskje ikke når en stat har monopol og man ikke har noen som helst valgfrihet, utover å velge partier hver 4 år. Som om jeg eller du har noen som helst påvirkning på disse enkeltsakene overhodet likevel…
SFO bør bli gratis for de yngste barna HOPP OVER
Hvorfor godtar man at begrepet gratis blir brukt i slike sammenhenger? Er det gratis om du blir tvunget til å betale for det gjennom skatten? Når det ikke lenger er noe valg? Hvis alle skal med, enten de vil det eller ikke, så er det ikke noe valg.
Gratis er et uttrykk som brukes av politikere antageligvis fordi korrekt ordbruk ikke ville hørt like attraktivt ut: «Staten bør ta litt mer av lønna di for å finansiere SFO», eller «Vi bør tvinge deg til å betale for SFO». Derimot vrenger man på det og er direkte uærlig og later som om skatt ikke finnes, ved å si gratis. Hvis vi får det gratis, tja hvorfor ikke, tenker folk…
Men det er slemme partier som ikke vil gi deg det gratis, og de er jo selvsagt de egoistiske jævlene på høyresiden må skjønne! Ja de tradisjonelle høyresidepartiene.
Liberalistene mener at det er feil å tvinge folk til å betale for slike tilbud over skatteseddelen, og vil overlate beslutningen direkte til den enkelte, men om Liberalistene var i regjering, så ville vi stemt sammen med Høyre og Venstre i denne saken: Nei vi vil ikke ha gratis. Det du får gratis er som regel noe dritt og det er gjerne dobbelt eller tre ganger så dyrt for deg, enn om du måte betale selv.
Nettavisen hadde en flott artikkel, hvor de skrev: Trenger du SFO, er det i mange kommuner billigere å ha barna i en privatskole, enn i offentlig skole. Prisforskjellen kan være opptil 1000 kroner.
Men, hvordan kan man egentlig bli billigere enn gratis? Det er fordi gratis betyr tvangsfinansiert over skatteseddelen og tre ganger så dyrt!
Fedrekvoten av foreldrepermisjonen bør.. HOPP OVER
Jeg mener at siden vi betaler 60-70% av inntekten vår i skatt, så er det ikke dumt å få tilbake noen av skattepengene. Og loven skal være lik for alle, så om mor får en bestemt sum penger, skal far også få den samme bestemte summen penger. Staten skal behandle alle 100% likt i følge en liberalistisk tanke. Den skal ikke behandle ulike inntektsgrupper, kjønn, seksuell legning, bosted og så videre ulikt. En nordmann som bor i utlandet, skal ikke få foreldrepermisjon, men må fremdeles skatte til Norge? Liberalistene ville ha lagt opp til at folk fikk bedre råd, gjennom å senke skattene.
Da ville de hatt penger til overs til å kunne ta seg fri når det måtte vært nødvendig å ta fri, som for eksempel foreldrepermisjon. Saken er at de som har hatt inntekt de siste 6 månedene, har betalt over halvparten av lønna si til staten, og kan nå få igjen litt av denne halvparten i form av foreldrepenger… Men pengene har gått igjennom mange byråkratiske ledd hele veien og for hvert ledd, har det blitt mindre og mindre av disse pengene, siden alle leddene skal ha en del av pengene dine. Det du da får igjen av det du har betalt er smuler. Hadde du beholdt alt i utgangspunktet, ville du kunnet ha langt mer å leve for i den tiden du tok foreldrepermisjon.
Du betaler over halvparten i av det du tjener i skatt, la meg forklare: ca 35% skatt for å få lov å arbeide, og resten betaler du i forbruk (moms, toll osv), så 60-70% avhengig av forbruk. Min mening er at man ikke skal røre slike sosiale ordninger i det hele tatt de fire neste årene. Man skal sørge for å kutte i pengesløsing, og da den formen for pengesløsing som sløseriombudsmannen dokumenterer først og fremst, og ikke sosiale ordninger, hvor penger går direkte tilbake til folk som betaler skatt, og de som er helt avhengige av dette for å greie seg. Og penger som man er avhengig av i det samfunnet man har i dag. I dag har man ofte ikke noen alternativer til det offentlige.
Kontantstøtten bør la foreldre velge bort barnehage HELT UENIG
Liberalistene er motstandere av å innføre nye utgiftsområder selv om begrunnelsen er at det skal bidra til å gi enkeltindividet mer valgfrihet eller at det offentlige kan spare penger. Teorien fra de som introduserer slike ideer er ofte at tilbud som er rimeligere for det offentlige vil bli foretrukket og at det offentlige da vil spare penger.
Det meste kjente eksempelet er kontantstøtte. Her er teorien at kommunal kontantstøtte kan få flere foreldre til å velge å være lenger hjemme med sine barn og at det således er penger å spare på å kunne redusere antall barnehageplasser. En barnehageplass koster kommunen i størrelsesorden 60.000 kroner i året og det argumenteres med at alt under dette i årlig kontantstøtte vil gi en besparelse.
Liberalistene er av den formening at dette ikke stemmer da det er vanskelig å betegne om de som velger å bli hjemme med kontantstøtte hadde blitt hjemme likevel. Under dagens skatteregime er det en kjensgjerning at kommunen taper på at foreldre blir betalt for å være hjemme og ikke arbeide. Det kan muligens finnes sosial gevinst i at barnet blir hjemme i lengre periode, men dette er umulig å tallfeste i en kommunebudsjett.
Det kan finnes situasjoner der det er lønnsomt for kommunen å innføre kontantstøtte, for eksempel hvis kommunens barnehagekapasitet allerede er fullt utnyttet og at alternativet til å finansiere at barnet blir hjemme er å investere i nye og dyre bygninger. Liberalistene mener at det skal dokumenteres svært godt at det er situasjonen før støtte til kommunal kontantstøtte gis, og vil at vedtak om slik kontantstøtte kun kan gjelde for en tidsbegrenset periode med maksimal varighet, og at lengste varighet sørger for at alle nyvalgte kommunestyrer må vurdere støtten på ny.
FUNFACT, i dette spørsmålet er vi enig med disse partiene:
Barnetrygden bør økes HELT UENIG
Vi er her enig med Arbeiderpartiet, og uenig med et parti på høyresiden som ønsker å øke skatten ytterligere i dette spørsmålet. Nå bør jo folk få så mye penger som overhodet mulig sant, men selv Arbeiderpartiet innser at det ikke finnes ubegrenset med penger å gi bort. Jeg tenker at vi ville ha beholdt dagens ordning, og fokusert på å f.eks. fjerne uhjelp som ender opp hos korrupte politikere, eller regnskogen. Det er en myte at regnskogen er verdens “lunger”! I alle fall i følge av en sterkt vitenskapelig orientert journalist jeg kjenner!
Lofoten, Vesterålen og Senja bør vernes fra oljeboring HELT UENIG
For meg personlig må man bare forby det. Jeg har ingen ting i mot et forbud mot oljeboring. Olje er noe dritt, og bør byttes ut snarest med hamp, industrihamp… Og så bør vi ha kjernekraft som energikilde. Kutt ut all den andre dårskapen!!!
Av klimahensyn bør Norge si nei til alle nye olje- og gassfelt HELT UENIG
Av klimahensyn bør Norge si JA til legalisering av hamp/cannabis, og ja til atomkraft! Føkk de som hevder at det er farlig, for er man så kunnskapsløs så bør man ikke bestemme en dritt politisk….
Jeg personlig TROR på menneskeskapte klimaforandringer, men vil verden gå under om vi ikke sier nei til alle nye olje og gassfelt? Nei… Og om man legaliserer fuckings industrihamp, så blir behovet for olje borte over tid, siden hamp kan erstatte olje. Dvs. man kan lage det samme av hamp som man kan av olje…. Og folk ønsker miljøvennlig, og vil kunne velge vekk olje…
Det bør bli vanskeligere å bygge vindkraftanlegg på land HELT UENIG
Ingen tvil om at det ødelegger norsk natur, og er total idioti. Men bygg et kjernekraftverk, og stopp subsidieringen av vindkraft (her kan man kutte drastisk i stedet for sosiale ordninger vi er helt avhengige av i dagens samfunn). Da vil vindkraftindustrien gå på snørra av seg selv… Det er ulønnsom idioti, i utgangspunktet. Både politisk (det hjelper ikke på klimaet), og det hjelper ikke på lommebøkene til fattige strømkunder, og det ødelegger naturen.
Moms- og avgiftsfordeler for dyrere elbiler bør reduseres HELT UENIG
I utgangspunktet så er det bare de rikeste som har råd til å kjøpe dyrere elbiler, sånn at det er rimelig urettferdig overfor de fattigste. Nå ville jo bilparken ha blitt byttet ut raskere med LIB fordi folk hadde fått langt mer penger mellom hendene dvs. de ville beholdt mye mer av egen inntekt, ikke bare ca 30-40 prosent av det de tjener slik som i dag. Og nyere biler forurenser mindre enn gamle. Vi går uansett ikke inn for å øke skattene, det ville vært litt tåpelig av et liberalistisk parti. Nå er jo dette ikke likhet for loven, man forskjellsbehandler folk ut i fra hva slags bil de kjører, og da også ut i fra hva slags lommebok folk har. Vår løsning er å gi samme moms og avgiftsfordeler til fattige diesel og bensinbil eiere. Igjen: Jeg tror på menneskeskapte klimaendringer, men man må kunne dokumentere at slike diskriminerende tiltak faktisk kan redde den norske befolkning mot katastrofe… Vitenskapen sier ikke at dersom vi ikke skattlegger bilbruk dyrt, så vil verden gå til helvete…
Hvordan bør vi begrense oljeproduksjonen før 2040 sammenliknet med dagens nivå? INGEN BEGRENSNING
Ved å legalisere industrihamp, og kjernekraftverk. Da vil det bli mindre behov for olje… Kjernekraftverk slipper ikke ut CO2, og Hampen trekker til seg CO2 og man kan fange CO2 i bygningsmasse laget av hamp. Fire ganger mer enn det trær gjør. Og man kan lage alt det man kan lage av olje, av hamp, pluss mye mye mer enn olje.
Kan du forøvrig bevise overfor oss at det vil skje noe forferdelig dersom vi ikke begrenser oljeproduksjoen før 2040? Kan du bevise at det foreligger et behov? Kan du bevise at tiltakene reelt sett vil påvirke klimaet i noen grad av betydning?
Hva angår svaralternativene, så er vi mest enig med Senterpartiet…
Abortloven har blitt for streng og bør endres HELT UENIG
Hva angår abortloven så er den bra slik den er. Liberalister er sterkt delt i spørsmålet, og liberalismen som ideologi kan ikke gi helt svaret på hva som er prinsipielt riktig. Dette går utelukkende på følerier, og man kommer ikke unna det. Ayn Rand ville ironisk nok ha vært mest enig med Sosialistisk Venstreparti i denne sammenhengen, men ikke jeg. Jeg synes at det å ta abort helt frem til fødsel føles feil for da er det et ferdig utviklet barn i magen på mor…
Formuesskatten bør fjernes HELT ENIG
Her er selvsagt AP, R, MDG og SV uenige, fordi det å betale skatt på det du allerede har betalt skatt på noen ganger tidligere vil finansiere alt det disse partiene lyver om at de skal gi deg gratis.
Veibygging bør betales av staten og ikke med bompenger eller veiprising HELT UENIG
Jeg mener de som bruker veiene skal betale for veiene, ikke alle andre. Jeg bruker veien og kan betale for den. I midlertid så betaler vi blodpris for veien fordi stort sett ingen ting går jo faktisk til vei av det du betaler i bompenger… Så reduser bompengene til kun og utelukkende finansiere veien, og bruk overskuddet til vedlikehold og bygging av nye veier.
Her merket jeg meg forøvrig at man ikke brukte begrepet gratis. Veibygging bør være gratis. bør det ikke? Bør ikke folk slippe å betale for vei? Tvinge oss til å betale blodpris for det i skatt i stedet?
Offentlig eierskap av infrastruktur, naturressurser og selskaper må reduseres HELT ENIG
Salg av Norge? Huff noe så grusomt…
Det er ingen grunn til å forvente at politikere er bedre til å ta vare på infrastruktur, ressursutvinning eller å produsere varer. Politikere har 4 års perspektiver, frem til neste valg. Dette er uheldig. Ellers er den måten å styre økonomien den desidert dårligste måten å bruke penger på. En politiker bruker andres penger på andre. Som liberale vil vi at det er de som kan omsorg som skal styre, ikke politikere med valgløfter. Vi vil også at det er pasienten, barnet eller kunden som skal kunne si nei om noe ikke er bra, og så bare bytte leverandør. Dette får du ikke med en sentralisert offentlig løsning. Når det kommunale pleiehjemmet dårlig er det 40 ledd med med rapportering før en politiker en gang får høre om problemet, mens om det er privat bytter den gamle bare pleiehjem og de dårlige tilbyderne taper penger og de gode blomstrer.
Norge må melde seg ut av EØS og heller framforhandle en handelsavtale med EU HELT ENIG
Her er jeg enig med Rødt, SP og SV, og uenig med de andre partiene…
Vi har ikke noe i EU eller EØS å gjøre, imidlertid vil vi ha frihandel.
Forsvarsbudsjettet må økes i tråd med forpliktelsene Norge har gitt til NATO HELT ENIG
Forpliktelser er forpliktelser, eller?
Staten bør arbeide aktivt for å opprettholde bosetting i hele landet HELT UENIG
Hva er vitsen med å bruke tvang her? Staten er det man innenfor samfunnsvitenskapen kaller et voldsmonopol. Kun staten kan bruke makt mot mennesker. For eksempel kan ikke jeg ta din eiendom, eller penger mot ditt samtykke. Men staten står over loven og kan ta pengene dine med makt uten at folk oppfatter det som tyveri. Hva betyr det at staten skal arbeide aktivt for å opprettholde bosetning over hele landet? Det betyr vel basically å tvinge til seg enda mer penger fra folk som har valgt å bosette seg i byene for å finansiere de som har valgt å bo lenger unna. Hvorfor er dette en statlig oppgave? Hvorfor legitimerer det bruk av statlig maktbruk?
Det bør bli mulig å oppløse sammenslåtte fylker eller kommuner hvis sammenslåingen mangler lokal støtte HELT ENIG
Er man er temmelig autoritær og udemokratisk om man sier nei til dette?
Vi må ta imot flere kvoteflyktninger HOPP OVER
Liberalistene har ingen politikk som omhandler kvoteflykninger. Vi mener at de som ønsker å komme til Norge skal få komme til Norge. Vi er svært positive til innvandring, men med lukket statskasse. Er du sterk motstander av innvandring så gjerne les boken Open av Johan Norberg.
Norge bør ha en streng innvandringspolitikk HELT UENIG
Men snakker man om velferdsinnvandring dvs. innvandring som skal finansieres av skattebetalere, eller snakkes det om innvandring? At folk kommer hit, bosetter seg og finansierer seg selv? Folk som er i mot innvandring forstår som regel ikke økonomi, og forstår ikke hvorfor innvandring er et gode for oss alle. Det fører til et rikere samfunn på alle måter. Økonomisk gjør det oss rikere (så fremt man ikke setter alle som kommer hit på varige trygdeordninger og låser dem inne på asylmottak i hundre år, etc), og det blir flere arbeidsplasser (det skapes langt flere), flere innovasjoner, og mer utvikling. Nye ideer dannes fordi ulike tenkemåter møtes, osv. Man tar med seg mye mer enn det man ser over grensa, ideer og kompetanse og så videre….
Det er for lett for bedrifter å ansette folk i midlertidige stillinger og bør bli vanskeligere HELT UENIG
Det er for vanskelig å få jobb fordi arbeidsgiverne ikke tør å ansette deg om de ikke er tilnærmet 100% sikre på deg for å tørre å ansette deg, siden de blir låst fast til deg hvis de tar feil… Dette gjør det skikkelig vanskelig å bli ansatt, og det utgjør en langt større risk for arbeidsgiver… Midlertidige stillinger er ikke så trygge, men du utgjør en langt mindre risiko ovenfor arbeidsgiver, og det er langt større sannsynlighet for at du får prøve deg i jobben, dvs. at du får jobb. Dessuten er det vel litt autoritært å bestemme hva en person skal betale for, og bestemme vilkårene i avtaler folk frivillig inngår med hverandre?
Besittelse av narkotiske stoffer til eget bruk bør avkriminaliseres. HELT ENIG
Det bør ikke avkriminaliseres, men bør legaliseres. Men svarer man helt UENIG her, så vil dette tolkes som støtte til forbudslinja, og det blir helt riv ruskende feil. Det er ingen ting moralsk ved å støtte dagens narkotikapolitikk. På ingen måte. Tilhengerne av forbudet har ingen gode argumenter. De ignorerer resultatene i land som har avkriminalisert, og de ignorerer konsekvensene av dagens narkotikapolitikk. De ignorerer det politiprofessorer sier om saken og så videre.
Konverteringsterapi for homofile bør forbys HELT UENIG
Det er ikke statens oppgave å forby alt det jeg ikke liker. Det er heller ikke dens oppgave å beskytte folk mot uønskede følelser, eller mot meningene til andre. Men det er mulig at konverteringsterapi kunne vært ulovlig i et liberalistisk samfunn, i og med at muligens kan gå under svindel/bedrag.
Man kan ikke kurrere noe som ikke er en sykdom, men en del av personligheten til en person. Homofili eksisterer hos alle arter på jorda, unntatt de som har sex med seg selv og får avkom på den måten, samt aseksuelle: Finnes jo arter på jorda som kun består av kvinner hadde jeg hørt… Men utover det, så vil det blant alle dyr på planeten finnes det homofile og bifile individer.
At religiøs trangsynthet forsvinner om vi innfører en lov, det tror jeg ikke. Jeg synes for øvrig det er bra å få en offentlig samtale på dette, og gjøre folk bevisste på hvor totalt meningsløst og idiotisk konverteringsterapi er.
Liberalistene er for 100% tros og livssynsfrihet. Det innebærer at uansett hvor idiotisk religiøst syn du har, skal du få lov til å tro på, og praktisere det, så lenge du ikke initierer tvang mot andre.
Det bør være lov å skyte flere ulver enn i dag. HELT ENIG
Ja, Føkk ulven… Selv om Kommunistkongen Mao utryddet spurven, og fikk et kjempeproblem, er det ikke dermed sagt at nordmenn sulter i hjel om bønder skyter ulv som hele tiden mishandler sauen deres.
Den kristne kulturarven bør påvirke de politiske vedtakene vi gjør. HELT UENIG
Hva er kristen kulturarv når det kommer til politiske vedtak? Jeg forstår ikke spørsmålet. Dessuten er det vel ikke noen enighet hva angår tolkning av skriftene heller?
Liberalistene er blant annet i mot omskjæring av gutte og jentebarn. Det er kristen og jødisk tradisjon å skjære i tissen til barn, men ikke alle kristne er enige i et slikt syn. Noen vekter f.eks. Paulus, som da synes at forhud på tissen er helt greit. Jødeparagrafen var vel en del av vår kristne kulturarv, i og med at Luther ikke var så glad i jøder…
Men heller ikke alle kristne ser det slik. Det er rett og slett ingen enhetlig “kristen kulturarv”… De verdiene som er gode, og som ikke er ekskuderende, slik som å vise omsorg for andre etc, tilhører ikke noen spesiell religion. Gode verdier utledes ikke fra religion, men av sunn fornuft og konsekvenstenkning. De eksisterer naturlig i oppegående og smarte mennesker, som forstår at ved å være gode mot hverandre, får man et godt samfunn, og det igjen gjør det mulig å ha det bra selv.
Flere private bedrifter bør få drive barnehager, skole og sykehjem. HELT ENIG
Selvsagt. Men de bør ikke få noe som helst subsidier av staten, og bør heller ikke reguleres av staten. Vi tror ikke at monopolordninger som mottar penger uavhengig av innhold, kvalitet og organisering, helt uavhengig av rykte osv, vil føre til bedre eller billigere tilbud enn aktører som er helt avhengige av at vi velger dem frivillig. Ved å få valgfrihet, vil vi kunne velge vekk dårlige tilbud slik at de forsvinner over tid, og ettervært stå igjen med de beste av de beste. vi vil oppleve utvikling og innovasjon innen de viktigste områdene i samfunnet, og ikke stillstand.
De grunnleggende tjenestene er ALT FOR VIKTIGE til å være styrt av politikere, og staten. Det sagt bør vi ha et sosialt sikkerhetsnett som betaler regningen til de som har behov for nødvendig behandling. Det private vil bedre ivareta flertallets interesser om et sterkt og solid sikkerhetsnett enn staten.
Vi må legge bedre til rette for at vi kan bo og jobbe i distriktene HELT UENIG
Er ikke dette samme spørsmålet som tidligere? Staten bør arbeide aktivt for å opprettholde bosetting i hele landet?
Spørsmålet er egentlig ikke hva staten skal gjøre her, men VI må legge bedre til rette. Men siden det er et spørsmål som må settes i kontekst med politikk, og hva staten skal gjøre, så blir svaret helt uenig. Vi kan selvsagt legge bedre til rette for at vi kan bo og jobbe i distriktene… Staten trenger ikke det. Det vil både væremulig å bo og jobbe i distriktene uten å skattlegge hele befolkningen hardere…
Det må bli full stans i hyttebygging utenfor eksisterende hyttefelt HELT UENIG
Hvorfor i alle dager må det? Forstår ikke hvorfor Rødt er delvis enig i det. Strider hyttebygging utenfor eksisterende hyttefelt med Karl Marx sitt kommunistiske manifest eller noe?
Det er et mål å få ned det norske kjøttforbruket kraftig HELT UENIG
Det er ikke statens oppgave å begrense befolkningens valgfrihet når det kommer til mat. Om noen år så ser jeg for meg at liberalistene går inn for legalisering av kjøtt, og fjerne begrensningene de andre kjøtthodene har innført som hindrer folk i å nyte så mye kjøtt de selv måtte ønske. Ja til legalisering av kjøtt og heroin, kommer bannerne våre til å lyde da kanskje…
Mitt resultat ble Høyre
Mitt resultat ble Høyre, et parti jeg forveksler med arbeiderpartiet mange ganger. Jeg har en venn i Høyre, og når jeg diskuterer med ham, så er det som å diskutere med en fra SV, eller hvilket som helst annet sosialdemokratisk parti…. Synd at Oppland Arbeiderblad ikke lar meg som liberalist få vite at det er Liberalistene som står meg nærmest, og at det er Liberalistene som vil tjene mine interesser i valget, og at dette er noe jeg selv må vite selv uavhengig av testen som liksom skal hjelpe meg å finne det partiet som stiller til valg, som jeg står nærmest…
For noen år siden så fikk jeg en hyggelig mail fra en allright fyr fra OA, og da svarte jeg ikke så langt og utfyllende som jeg gjorde nå. Jeg sendte kun svarene til liberalistene. Det var imidlertid vanskelig å svare da også, siden vi ikke har en sånn sort hvitt tilnærming til alle spørsmålene, men ønsker valgfrihet og mangfold, variasjon og sterk desentralisering av makt. En liberalist som får spørsmålet om hvorvidt skolen skal ha rød eller blå farge, kan gjerne ikke svare på spørsmålet. Valgmulighetene er sterkt begrenset. I en slik valgautomat kan man ikke svare som Ole Brum: Ja takk begge deler. Eller svare lilla…
Vi mener at samfunnet bør organiseres mindre sentralt, og mer desentralisert, så desentralisert som overhodet mulig, ved å flytte makten helt ned til individnivå. I utgangspunktet er vi skeptiske til statlig maktbruk, og maktkonsentrasjon. Sivile organisasjoner bør ivareta befolkningens interesser så godt det lar seg gjøre og befolkningen full valgfrihet.
Vi ønsker at mest mulig skal foregå gjennom at det er frivillighet. Ikke nødvendigvis slik det vanligvis blir forstått i dag, “frivilligheten”, men at menneskelige interaksjoner ikke basert på tvang og overformynderi.
Vi ønsker et mest mulig liberalt samfunn for alle, og da må man redusere statsmakten. Man kan ikke bruke statsmakten til alt. Vi synes argumentene for å bruke statsmakt for å øke frihet er dårlige.
Når politikerne skal bestemme noe, så skal det være en bestemt løsning som skal gjelde over alt for alle…
I følge dette bildet, så er jeg langt mer autoritær enn venstre, noe som er helt riv ruskende feil. Jeg er mer økonomisk liberal, men jeg er også mer sosialt liberal enn Venstre. Jeg er dessuten mer autoritær enn MdG i følge OA. SP er på hitlernivå. Ekstremt autoritært. SV er mer venstreorientert enn Rødt, dvs. Økonomisk politikk. Rødt er altså mer høyrevridd enn SV i økonomiske spørsmål. FRP er plassert mer økonomisk liberalistisk enn meg selv, jeg som er for laissez fair økonomi, og FRP som praktisk talt har sosialdemokrati på programmet sitt. Nei FRP er intet “ultraliberalistisk” parti. Det er et autoritært, nasjonalistisk sosialdemokratisk parti, om man som liberalist tar en kikk på programmet deres. Høyre skal også være mer økonomisk høyrevridde enn meg.
Dette er nok mer korrekt… Høyre og venstre er en økonomisk akse, mens opp og ned er en autoritær/liberal akse. Jo lenger opp du er, jo mer makt mener man at staten skal ha over borgernes liv, jo mer skal styres ovenfra og ned. Jo lengre ned du er, jo mindre makt mener du staten skal ha til å styre livet ditt. Helt nederst er jo anarkismen som ikke ønsker noen stat.
Stalin og Hitler er på motsatt side av meg, fordi de er totalitære, og dermed helt øverst på den autoritærliberale aksen. Hitler er til høyre for Stalin, men Hitler var langt i fra noen tilhenger av fritt marked. Han var tilhenger av sterk statlig styring av økonomien slik kommunistene, ble imidlertid positiv til blandingsøkonomi/korporatisme. Alle østblokklandene var var ekstremt venstrevridde i økonomiske spørsmål, og det samme gjaldt også høyrepartiene på den tiden.
Arbeiderpartiet er mer høyrevridd enn det De nasjonalistiske sosialistene var… Det betyr i denne sammenheng at rasisme ikke plasserer en person på økonomisk høyreside. Rasistiske oppfatninger kan man nok ha uavhengig om du ønsker blandingsøkonmomi, markedsøkonomi eller planøkonomi…
Økonomisk frihet, er også liberalt… Altså markedsøkonomi er liberalt, mens planøkonomi der staten tar alle pengene dine, og tar alle valgene på dine vegne, er autoritært, så venstresiden er egentlig i utgangspunktet autoritær. Planøkonomi er i all hovedsak det motsatte av privat eiendomsrett, og muligheten for privatpersoner å kjøpe eiendom, og starte bedrifter, etc. Staten skal kontrollere og styre hele økonomien. Dirigere alt ovenfra og ned.
Illustrasjon av et forbudt hakekors som symboliserer avvisning av nazisme og fascisme
Hvorfor tror du at nazismen var høyreekstrem?
Dette er spørsmålet ingen tør å stille. For du har blitt lært opp til å tro at nazistene var en ekstrem variant av høyresiden, mens kommunistene var en ekstrem variant av venstresiden. En enkel dikotomi, ikke sant? Problemet er at dette bildet er konstruert – ikke av historiske realiteter, men av de som skrev historien etter krigen.
For sannheten er langt mer ubehagelig. Nazismen var en sosialistisk ideologi, skapt av venstresidens egne prinsipper, utført med venstresidens egne metoder, og med en politikk som var nesten identisk med den moderne sosialistiske bevegelsen.
Så hvordan ble nazismen plassert på høyresiden?
Etter 1945 var den vestlige sosialistbevegelsen i en identitetskrise. Kommunistene i Sovjetunionen, som de fleste sosialister i Vesten tidligere hadde beundret, sto igjen som seierherrene i Europa. Samtidig avslørte Nürnberg-prosessene nazistenes groteske forbrytelser, og venstresiden innså at hvis nazismen ble forstått som en sosialistisk bevegelse, ville det ødelegge hele fundamentet for deres ideologi.
Løsningen? En historierevisjon uten sidestykke.
Tre avgjørende grep ble tatt:
Ordet “sosialisme” i nasjonalsosialisme ble ignorert og nazismen ble definert som “høyreekstrem” kun på grunnlag av nasjonalisme.
Alle likheter mellom nazistenes og kommunistenes økonomiske politikk ble systematisk fjernet fra historiebøkene.
Alle nazistenes sosialistiske programmer ble enten bagatellisert eller omtolket til “høyrepolitikk”.
Resultatet er den historien du kjenner i dag: at nazismen var et høyreekstremt fenomen, helt løsrevet fra sosialistiske ideer.
Men vent et øyeblikk: Hvis nazismen var høyreekstrem, hvorfor var alt de gjorde i tråd med sosialistisk politikk?
Nazistenes sanne ideologi – sosialisme i praksis
Nazistene var sosialister – ikke på grunn av navnet sitt, men på grunn av politikken de førte. De foraktet kapitalisme, innførte planøkonomi, utvidet velferdsstaten, nasjonaliserte næringer, eksproprierte privat eiendom og styrket statlig kontroll over økonomien.
Dette er grunnleggende sosialistiske prinsipper, og de ble praktisert i Tyskland med ekstrem effektivitet.
Nazistenes økonomiske politikk var sosialisme – punkt for punkt
Staten dikterte næringslivet Nazistene innførte en kommandoøkonomi der privat eiendom fortsatt eksisterte, men kunne eksproprieres og omdisponeres av staten når som helst. Bedrifter var teknisk sett private, men de måtte produsere etter statens direktiver. Dette var nøyaktig den samme modellen som ble brukt i Sovjetunionen – bare med en annen fasade.
Massiv offentlig pengebruk Hitler satte i gang enorme statlige infrastrukturprosjekter, inkludert motorveier, boligutbygging og industriforsterkning – finansiert av staten og betalt med trykket penger, ikke ulikt hvordan sosialistiske regimer har operert i moderne tid.
Antikapitalistisk ideologi Nazistene beskyldte kapitalismen for alle problemer i samfunnet. De demoniserte “kapitalistiske eliter”, spesielt jødiske finansmenn, og lovet en “folkeøkonomi” som skulle omfordele rikdom til massene.
Statlig kontroll over arbeidsmarkedet Fagforeninger ble underlagt staten og arbeiderrettigheter ble styrt fra Berlin. Ingen skulle bestemme over sin egen arbeidskraft – staten skulle gjøre det for dem.
Omfattende sosialpolitikk
Hitler innførte offentlig helsetjeneste for alle tyskere.
Offentlig utdanning ble kraftig utvidet, med fokus på indoktrinering i “riktig tenkning” – en strategi venstresiden har fortsatt i dag.
Velferdsytelser for “det ariske folk” ble utvidet massivt, finansiert av statlige subsidier og utpressing av “kapitalistiske eliter”.
Dette er klassisk sosialistisk politikk – og det er derfor nazistene ikke ville bli assosiert med borgerlig høyrepolitikk. De foraktet individuell frihet, hatet privatkapital og mente staten skulle styre alt.
Hvorfor dette er relevant i dag
Hvis du synes dette høres kjent ut, er det fordi moderne sosialistiske partier bruker samme retorikk som nazistene gjorde.
Antikapitalisme: Dagens venstreside snakker om “økonomisk ulikhet”, “kapitalistiske eliter” og “de rike må betale mer” – akkurat slik nazistene gjorde.
Statlig styring av økonomien: Fra “Green New Deal” til massive skatter og subsidier, moderne sosialister ønsker akkurat det samme systemet nazistene innførte – men med en annen retorikk.
Identitetspolitikk: Nazistene organiserte samfunnet etter rase og kollektivistisk identitet. Dagens venstreside organiserer samfunnet etter kjønn, hudfarge og klasse – men ideen er den samme: kollektivet over individet.
Hat mot jøder: Nazistene gjorde jødene til fienden av samfunnet. Dagens sosialistiske bevegelser demoniserer Israel på en måte som har forvandlet “anti-zionisme” til en moderne antisemittisme.
Ser du mønsteret?
Nazismen var ikke en høyreorientert ideologi. Den var sosialisme i praksis, med alle dens grusomme konsekvenser.
Så hvorfor skjuler venstresiden dette? Fordi dersom folk forsto sannheten om nazismen, ville de forstå sannheten om sosialismen også.
Historierevisjonen – hvordan venstresiden forvrengte sannheten om nazismen
Etter krigen sto sosialistene overfor en eksistensiell trussel: Hvis folk forsto at nazismen var en venstreorientert ideologi, ville det ødelegge hele det sosialistiske verdensbildet.
Hvordan kunne de unngå dette? Ved å skrive om historien.
Denne historierevisjonen ble utført i flere trinn:
Språklig manipulering: Nazistenes økonomiske politikk, som var nær identisk med sosialistisk planøkonomi, ble redefinert som “høyreekstremt korporativisme”.
Selektiv historiefortelling: Sosialistenes støtte til Hitler før 1941 ble systematisk fjernet fra historiebøkene.
Propaganda gjennom akademia og media: Venstreorienterte akademikere tok kontroll over narrativet og spredte det i skoler og universiteter.
La oss se nærmere på hvordan dette skjedde.
1. Språklig manipulering – hvordan sosialisme ble “høyreekstrem”
Orwell sa det best: “Den som kontrollerer språket, kontrollerer tankene.”
Det første steget i historierevisjonen var å fjerne begrepet “sosialisme” fra nazismen.
Nazistene kalte seg selv sosialister.
Hitler selv omtalte sin politikk som sosialisme.
Nazistene drev en kommandoøkonomi, identisk med sosialistiske systemer.
Men likevel blir nazismen i dag kalt “høyreekstrem”.
Hvordan?
Ved å skape en kunstig dikotomi mellom “nasjonalsosialisme” og “internasjonal sosialisme”.
Kommunistene var internasjonale sosialister – de ville ha en verdensrevolusjon. Nazistene var nasjonale sosialister – de ville ha sosialisme innenfor sitt eget rike.
Den eneste forskjellen var at nazistene koblet sin sosialisme til rase og nasjonalisme, mens kommunistene koblet sin sosialisme til klassekamp. Men økonomisk var systemene identiske.
For å tilsløre dette valgte historikere og medieaktører å bruke ordet “høyreekstrem” om nazistene, basert på en absurd definisjon:
“Høyresiden tror på nasjonalstaten, venstresiden tror på globalisme.”
Med denne definisjonen kunne nazismen plasseres på høyresiden – til tross for at den var sosialistisk.
Men denne definisjonen er absurd. Hvis nazisme er høyreekstremt fordi den var nasjonalistisk, betyr det at alle historiske frihetsbevegelser var høyreekstreme. Det ville bety at norsk motstandskamp under andre verdenskrig var høyreekstrem, fordi den handlet om å forsvare nasjonal suverenitet.
Ser du hvordan språket ble manipulert?
2. Selektiv historiefortelling – hvordan venstresiden slettet sin egen støtte til nazismen
Før Hitler gikk til krig mot Sovjetunionen, var han populær på venstresiden.
Norske sosialister i Arbeiderpartiet og Norges Kommunistiske Parti beundret Hitler fram til 1941.
Mange sosialister i Vesten mente Hitler var et alternativ til kapitalismen.
Moskva instruerte kommunistpartiene i Vesten om å samarbeide med nazistene.
Det var først da Hitler angrep Sovjet at kommunistene snudde.
Men i ettertid ble denne perioden visket ut. Man snakket kun om nazistenes kamp mot kommunistene – aldri om deres samarbeid.
For eksempel:
I 1939 signerte Molotov-Ribbentrop-pakten, der Hitler og Stalin delte opp Øst-Europa.
Nazistene og Sovjetunionen samarbeidet om å invadere Polen.
Kommunistiske partier i Vesten forsvarte Hitler så lenge han var alliert med Stalin.
Disse faktaene ble bevisst fjernet fra skolebøker. Hvorfor? Fordi de viste at nazistene og kommunistene hadde felles interesser.
Venstresiden kunne ikke tillate at dette ble kjent.
3. Propaganda gjennom akademia og media – hvordan løgnen ble sementert
Etter krigen var venstresidens intellektuelle i full panikk. De visste at hvis nazismens sosialistiske røtter ble allment kjent, ville det ødelegge legitimiteten til sosialismen.
Løsningen?
Overta historiefortellingen.
Venstreorienterte akademikere tok kontroll over universiteter og historieforskning.
Venstreorienterte medier gjentok “nazisme = høyreekstremisme” til det ble en allment akseptert sannhet.
Kritiske røster ble enten ignorert eller demonisert.
Denne prosessen kan vi fortsatt se i dag. Forsøk å påpeke at nazismen var sosialistisk, og du vil umiddelbart bli møtt med latterliggjøring og karakterangrep.
Hva dette betyr i dag – hvorfor venstresiden må skjule sannheten
Hvis folk forstår at nazismen var sosialistisk, forstår de også at sosialismen alltid leder til undertrykkelse.
Dette forklarer dagens venstresides desperate behov for å kontrollere narrativet.
De bruker samme taktikker som nazistene gjorde: Statlig kontroll over økonomien, reguleringer, velferdsstaten.
De bruker samme propagandaapparat: Sensur i akademia, kontroll over media, utestengelse av dissidenter.
De bruker samme fiendebilder: Kapitalistene, de rike, høyresiden – alltid syndebukker for samfunnets problemer.
Venstresiden kan aldri tillate en fri debatt om nazismens sanne natur, fordi det ville avsløre dem selv.
Nazismens ideologiske røtter – sosialistiske prinsipper i en nasjonal ramme
For å forstå hvorfor nazismen var en venstreorientert ideologi, må vi dykke dypere ned i dens grunnprinsipper. Nazismen var ikke en spontan mutasjon av høyrepolitikk – den var en logisk videreføring av sosialistiske ideer i en nasjonal kontekst.
Hitler selv beskrev sin økonomiske politikk som en tredje vei mellom kapitalisme og marxisme. Men hva var denne “tredje veien” annet enn et autoritært, sentralstyrt, kollektivistisk system – nøyaktig det sosialismen alltid ender opp som?
Økonomisk sentralisering: Nazistene kontrollerte produksjonen, satte priser og dikterte hvem som fikk lov til å drive næringsvirksomhet.
Korporativisme: Staten samarbeidet tett med store bedrifter, men på en måte der staten i praksis hadde full kontroll – akkurat som i moderne sosialdemokratiske systemer.
Massive offentlige prosjekter: Hitler satte i gang enorme offentlige infrastrukturprosjekter finansiert av staten – en politikk som sosialdemokrater i dag ville kalt “arbeiderpartipolitikk”.
Sosial utjevning: Nazistene innførte reformer for å “utjevne klasseforskjeller”, inkludert sosiale tiltak, subsidier, priskontroller og statlig intervensjon i boligmarkedet.
Dette er ikke høyrepolitikk. Dette er sosialisme med et annet navn.
Nazistene vs. dagens venstreside – identiske strategier med moderne innpakning
Moderne sosialdemokrater elsker å trekke kunstige skiller mellom nazisme og sosialisme, men la oss sammenligne dem direkte.
Nazismen (1933-1945)
Dagens venstreside (Arbeiderpartiet, SV, Rødt, pro-palestina-bevegelsen)
Statlig kontroll over økonomien
Statlig regulering og høy skatt
Kamp mot “kapitalistiske parasitter”
Kamp mot “rike, privatisering og profittjag”
Sosial likhet fremfor individuell frihet
“Rettferdig fordeling” fremfor meritokrati
Statsstyrt kunst, kultur og utdanning
Statsstøtte til “riktig” kultur og akademia
Selektiv ytringsfrihet – dissens straffes
Kanselleringskultur og “hatprat”-lover
Massemobilisering gjennom statlig propaganda
Mainstream media som venstresidens PR-avdeling
Nazistenes verktøykasse er den samme som dagens venstreside bruker. Bare retorikken er endret.
Den mest åpenbare parallellen er deres fiendebilder.
Venstresidens syndebukker – de samme mekanismene, nye mål
Nazistene demoniserte jødene fordi de mente jødene kontrollerte finansvesenet og undergravde nasjonalstaten.
Dagens venstreside demoniserer “de rike”, “kapitalistene”, “høyresiden” – og de samme jødene, men i form av Israel-hat.
Ser du mønsteret?
Nazistene: Jødene er skyld i økonomiske problemer.
Venstresiden: Kapitalistene er skyld i økonomiske problemer.
Nazistene: Jødene trekker i trådene bak kulissene.
Venstresiden: Høyresiden og “big business” trekker i trådene bak kulissene.
Nazistene: Jødene må ekskluderes fra samfunnet.
Venstresiden: Israel må ekskluderes fra verdenssamfunnet.
Dette er ikke en tilfeldighet. Moderne sosialister har overtatt nazistenes propagandateknikker og vendt dem mot nye fiender.
Sannheten venstresiden ikke tåler – hvorfor de for enhver pris må skjule dette
Hvis folk forsto at nazismen er en form for sosialisme, ville det rive ned venstresidens politiske troverdighet. Derfor er det tabu å si dette høyt.
Historikere som påpeker dette blir tiet ihjel.
Bøker som avslører nazismens sosialisme får aldri omtale i venstresidens medier.
De som snakker om dette blir stemplet som “høyreekstreme”.
Men sannheten forsvinner ikke, uansett hvor mye venstresiden forsøker å skjule den.
Den store illusjonen – hvorfor venstresiden MÅ lyve om nazismen
Hvis nazismen var venstreorientert, hvorfor tror folk at den var høyreorientert? Svaret er enkelt: Seierherrene skriver historien.
Etter andre verdenskrig satt sosialistene i en strategisk posisjon. Sovjetunionen, som var på den vinnende siden, hadde en enorm påvirkningskraft over historiens narrativ. I samarbeid med vestlige sosialdemokrater sørget de for at nazismen ble stemplet som “høyreekstrem”, til tross for dens åpenbare likheter med sosialisme.
Begrepet “høyreekstrem” ble skapt for å distansere nazismen fra venstresiden.
Akademia, dominert av venstreorienterte intellektuelle, formet en falsk historiefortelling.
Media, i allianse med sosialdemokratiske partier, fortsatte narrativet uten spørsmål.
Dette var ikke en tilfeldighet. Det var et bevisst strategisk trekk for å frikjenne sosialismen for dens grusomme historie.
Men sannheten er at nazistene og kommunistene var speilbilder av hverandre.
Nazismen og kommunismen – to sider av samme mynt
Nazistene og kommunistene var dødsfiender, men ikke fordi de var ideologiske motpoler. Tvert imot – de kjempet om de samme massene.
Nazisme (nasjonalsosialisme)
Kommunisme (internasjonalsosialisme)
Sosialistisk økonomi, men nasjonal
Sosialistisk økonomi, men global
Statlig styring av næringslivet
Statlig styring av næringslivet
Massepropaganda og sensur
Massepropaganda og sensur
Voldelig undertrykking av dissidenter
Voldelig undertrykking av dissidenter
Militær ekspansjonisme
Militær ekspansjonisme
Den eneste forskjellen var hvem de mente skulle styre systemet. Kommunistene ville ha en global arbeiderklasse-revolusjon, mens nazistene ville ha en nasjonal folkestat.
Resultatet var uansett det samme: totalitært styre, undertrykking, vold og økonomisk sammenbrudd.
Dette er grunnen til at det er så viktig for venstresiden å skjule nazismens sanne natur. Hvis folk forsto hvor nært beslektet nazismen og sosialismen er, ville venstresidens ideologiske fundament smuldre opp.
Fra Hitler til Hamas – venstresidens kontinuerlige hatobjekter
Det er ikke tilfeldig at venstresiden i dag er den største pådriveren for anti-israelsk propaganda. Samme taktikk, nytt fiendebilde.
Nazistene demoniserte jødene som en trussel mot den “rene” staten.
Sovjetunionen videreførte antisemitismen under dekke av anti-sionisme.
Dagens venstreside har overtatt denne arven gjennom sin støtte til Hamas, Iran og andre jødehatende bevegelser.
Vi ser hvordan venstresiden bruker de samme mekanismene:
Sensur av kritiske stemmer – De som kritiserer Hamas eller venstresidens allianse med islamister, blir kansellert.
Massehysteri og gateaktivisme – De samme typene mennesker som marsjerte i gatene for Hitler, marsjerer i dag for Palestina.
Fiendebilder basert på konspirasjoner – “Kapitalistene”, “sionistene”, “imperialistene” – alle de samme syndebukkene.
Venstresidens propaganda er bare nazistisk propaganda i ny innpakning.
Hvorfor dette betyr noe i dag
🛑 Nazismen døde ikke i 1945. Dens ideologiske metoder lever videre i venstresidens politiske kultur.
🔄 Ser du mønsteret?
📌 Statlig overstyring av økonomien = sosialisme 🏛️ 📌 Demonisering av politiske fiender = sosialisme 🎭 📌 Sensur og propaganda = sosialisme 📢 📌 Massemobilisering mot “fiender av folket” = sosialisme 🚩
💥 Dagens sosialdemokrater har ikke lært av historien – de gjenopplever den.
🔇 Sannheten er farlig for venstresiden. Derfor sensurerer de den.
🔥 Men sannheten har en tendens til å komme frem. Og når folk først forstår at nazismen var et venstreorientert fenomen, faller hele deres politiske illusjon sammen.
💡 Nå vet du hvorfor de lyver. Nå vet du hvorfor de må stoppe deg fra å tenke selv.
Venstresiden bruker fine ord for å pryde sin egen stinkende politikk. Språket er det mektigste verktøyet som finnes innen politikk, og venstresiden har forstått dette kanskje tidligere enn høyresiden. Høyresiden har i stor grad bare akseptert venstresidens språk, selv om det er sterkt missvisende og feilaktig.
Eksempler:
Gratis [fyll inn statlig skattefinansierte tjenester]
Gi skattelette / ta fra de fattige og gi det til de rike.
Arbeiderbevegelsen / arbeidere (brukt som synonym til sosialdemokrater og sosialister).
Høyreekstrem om en venstreorientert rasistisk bevegelse som i begynnelsen hadde planøkonomi som sitt økonomiske program for så å gå over til blandingsøkonomien.
Solidaritet (tvangsinndrive mer penger, og gjøre politikernes makt større)
Rettferdighet (Definisjonsmakten: Rettferdighet er alltid lik velstand, lik lønn etc, og at rettferdighet kun kan oppnåes med sterkt sentralisert statsmakt, tvungen omfordeling, og mer makt til politikerne til å styre og bestemme over ditt liv og dine penger.
Og mye mye mye mer… De vrir, bøyer, vender og former språket og bruker det aktivt til sin egen fordel. At det er sterkt missvisende er det svært få som har hengt seg skikkelig opp i…
De burde blitt konfrontert med det hver gang de prøver seg. En annen ting de har fått til som ikke er særlig positivt, er å få konservative i USA til å kalle dem liberale, og å omtale seg selv som liberale, når de i all hovedsak er autoritære mennesker med tilnærmet religiøs og naiv tro på staten og politikernes evne til å løse et hvert problem med makt uten at dette vil få særlig store negative konsekvenser, og generelt sett er tilhengere av en hver begrensning i individets friheter og valgmuligheter.
For å ta et eksempel begrepet «solidaritet», så uttrykker Roald Ribe førstekandidat for Liberalistene Oslo det på en meget god måte:
Finner du flere eksempler så gjerne skriv dem ned i kommentarfeltet! 🙂
Ser et interessant dokumentar om Stalin på NRK2. Snakk om gal mann.
Mitt svar: Resultatet av å gi staten og politikere for mye makt. Om du mener at liberalisme er uten noen som helst form for tvang så tar du feil. Man må bruke tvang mot de som initierer tvang. F.eks. tyver, voldsutøvere, svindlere, overgripere… Man kan ikke gjøre akkurat som man vil i en liberalistisk rettstat.
Det
som skiller sosialismen fra liberalismen sånn grovt sett på det
grunnleggende sett slik jeg forstår det, er at liberalismen tilater
markedsøkonomi, mens sosialismen ikke tolererer det, og har
grunnleggende forbud mot både det, og å eie privat eiendom. Slik jeg ser
det er det umulig.
Liberalister er ikke i utgangspunktet for kapitalisme forstått som markedsøkonomi eller laissez faire. Vi mener bare at det er hva som vil oppstå naturlig i et fritt samfunn. Men om folk ønsker sosialisme / kommunisme mens du har et liberalistisk samfunn, så er det fritt frem.. Det er ingen liberalist som hindrer noen i å gå sammen i spleiselag, dele osv… Det er bare ikke lov å bruke makt, overformynderi og tvang mot fredlige mennesker.
Sosialdemokraten svarte:
Sosialister (og sosialdemokrater) er ikke i mot markedsøkonomi, men kontroll med markedet. Kommunister er i mot det. Selv Rødt tillater en strengt regulær markedsøkonomi.
Jeg svarte: Rødt vil avskaffe kapitalismen. Det er uklart hva kapitalismen er, dvs. hvordan de definerer det. Kapitalisme er forøvrig et begrep som er konstruert av Karl Marx, og som også er høyest missvisende eller feilaktig. Høyresiden har tatt det til seg på samme måte som homofile har tatt i bruk begrepet «homse», eller mørkhudede benytter «n-ordet» om hverandre.
Sosialdemokrater
og sosialister ønsker hovedsakelig et samfunn basert på tvang ovenfra
og ned. Altså at du har en sterkt sentralisert statsmakt og at kun et
knippe mennesker på rundt 1 prosent skal bestemme over de resterende 99
etter å ha fått deres samtykke til å herske.
Liberalismen
er motsatt: Folk danner i felleskap det samfunnet de selv ønsker helt
uten denne sentralmaktens hjelp, gjennom handel, og samarbeid. Her er
det ikke lov til å initiere noen form for tvang mot fredlige mennesker,
som man jo gjør når man blander seg inn mellom to parter som driver
frivillig handel med hverandre.
Så målet til sosialister og sosialdemokrater er kontroll. Sterk sosial og økonmisk kontroll over individene samt styre livene til den voksne befolkningen. Mens målet til liberalismen er å frata politikere makt som vi mener ikke er legitim å ta i bruk ovenfor andre.
Sosialdemokraten svarte:
Dårlig analyse. Sosialister og sosialdemokrater er ikke i mot markedsøkonomi og kapitalisme eller tilhenger av tvang, men en kombinasjon av statlig styring og privat næringsliv. At en liten del bestemmer er jo feil.
Vi velger politikere ut i fra hva våre synspunkter er og som du sier, de får vårt samtykke til å styre samfunnet på vegne av deg og meg.
Nå har vi nå en gang et system som i verdensmålestokk beviselig fungerer. Vi bor i verdens rikeste land og våre problemer er peanøtter mot hva folk ellers i verden sliter med.
Jeg svarte: Du vet ikke engang hva markedsøkonomi er for noe i din analyse. Sosialister og sosialdemokrater har veldig sterkt behov for kontroll og styring over individenes liv og deres økonomi. Det er et faktum, selv om de gjerne vil markedsføre seg selv gjennom å bruke mer fordelaktige ord. Det er altså snakk om semantikk.
Markedsøkonomi er
et helprivat økonomisk system, altså kun private aktører, og det har
både sosialdemokrater og sosialister sterkt i mot. De vil ha inn så mye
offentlig som er styrt av staten som mulig, så de kan få kontrollere og
styre dette selv.
Markedsøkonomi er ikke det samme som blandingsøkonomi. Det er tre typer økonomier: Planøkonomi, blandingsøkonomi, og markedsøkonomi.
Nei det er ikke feil at en liten gruppe mennesker bestemmer. Det er snakk om ca et prosent som styrer hele samfunnet.
Vi
stemmer ja, men så er det mange faktorer. Vi får kun stemme hvert
fjerde år. Vi kjenner ikke valgresultatet, og det er ikke alltid det er
slik at flertallets får dem de har lyst på, for det kan være at et parti
blir støtteparti for mindretallsregjering, blant annet.
Hvert
individ som stemmer har ingen reel makt overhodet. Til sammen så kan
49% av alle som stemmer (Det er ikke alle som stemmer) vil ikke få noe
som helst av viljen sin igjennom, mens 51% kun får bestemme hva slags
partier som skal få makt.
Når så partiene har makt,
vil partilederne gå sammen å bestemme seg for platform, og den kan være
noe ingen ønsker for den del. Men de bestemmer altså fra der av. Fra
der av, så er det ikke lenger befolkningen som bestemmer, men den dumme
befolkningen har fra det tidspunktet bestemt at den bittelille gruppen
mennesker skal ha makt over hele samfunnet, over ditt og mitt liv, og
nesten uten noen som helst begrensninger. De kan bestemme om du som
voksen skal få kjøpe lakris eller ikke… Poenget er i alle fall at du
gir et klart signal om at du ikke ønsker noe ansvar, og at du fraskriver
deg alt ansvaret du har over deg selv, ditt eget liv og også andre, og
legger ditt liv i hendene på politikerne…
Når
tilstrekkelig mange nok blir alt for venstreorienterte, dvs. alt for
lite egoister og individualister, jo mer ansvar legger man i hendene på
de få.. Når psykopatiske folk som Stalin da kommer å overtar makten, så
kommer han til dekket bord. Han har kontroll over absolutt alt, fordi
menneskene i samfunnet har overgitt ALL MAKT til politikere og stat,
gjennom gradvis å begrense frihetene, gradvis styre mer og mer over
folk, og gradvis gjøre folk mer og mer avhengig av statens
velferdsordninger og handouts…
Du kan se selv på
Venezuela hvordan befolkningen rævkjørte seg selv ved å velge “litt”
feil type politikk… Hvordan det gikk med Hellas. Hvordan det gikk med
Cuba, Nord Korea, og andre sosialistiske sumper rundt om i verden..
Og
la det være klart: Det er ikke hele befolkningen som har bestemt det
skal være slik. Det er kun et knapt flertall, og de har ikke bestemt
noe som helst annet enn hva slags partier som skal komme til makten…
Politikerne får all makt etter valget. Da styrer 1% over 99% av
befolkningen.
Privat og offentlig er to ulike måter å organisere oppgaver i
samfunnet på som gir (for)brukerne ganske ulike økonomiske incentiver.
Noe av det som vanligvis karakteriserer henholdsvis private og offentlige løsninger er:
Privat:
Kunden betaler.
Når noen velger å handle med hverandre, er det frivillig for alle parter.
Det er ofte mange tilbydere av like eller lignende produkter og tjenester.
Offentlig:
Liten eller ingen direkte betaling.
Tvungen indirekte betaling (skatt).
Liten eller ingen reell konkurranse mellom tilbydere.
Det at det i det private er kunden selv som betaler, betyr at den som
betaler sannsynligvis bryr seg om både pris og kvalitet på det han/hun
kjøper. Det er tre andre måter man kan bruke penger
på: (1) Man kan bruke egne penger på andre, (2) man kan bruke andres
penger på seg selv, eller (3) man kan bruke andres penger på andre enn
seg selv. Den av disse måtene å bruke penger på, hvor du og jeg
sannsynligvis bryr oss minst om både pris og kvalitet på det vi kjøper,
er hvis vi bruker andres penger på andre enn oss selv. Det er denne
måten det offentlige som regel bruker penger på, og da er det ikke
overraskende at det blir mye sløsing, noe Sløseriombudsmannen på Facebook regelmessig dokumenterer.
Skatter og avgifter er den desidert største utgiftsposten for de
fleste nordmenn. Hvis vi kunne brukt våre egne skattepenger til å betale
for tjenestene som nå tilbys (nesten) gratis av det offentlige, ville
prisen vi betalte vært mindre enn prisen staten betaler idag (blant
annet siden det ville vært mindre sløsing), og da ville nok de aller
fleste sittet igjen med mye ekstra penger som vi kunne gjort hva vi
ville med.
Hvis handelen er frivillig for både kjøper og selger, betyr det at begge mener de vil “få det bedre” etter
handelen enn før. Handelen tilfører mer verdi til livene deres. Det er
ihvertfall det de tror før handelen finner sted, og i de aller fleste
tilfeller har de nok rett i det. Frivillig handel er et positive-sum-game,
og det betyr faktisk at frivillig handel er noe som bidrar til å øke
folks levestandard! Når man har tvungen “handel”, som når staten krever
inn skatt og gir oss offentlig helse, skole, pensjon og så videre, kan
det ikke garanteres for at den totale velstanden øker.
Hvis det er mange tilbydere som selger det samme eller nesten det
samme, får vi konkurranse mellom tilbyderne. Vi kan anta at de alle
ønsker å tjene mest mulig penger, men høyest mulig pris gir ikke
nødvendigvis høyest mulig inntekter. Hvis det er flere tilbydere, må de
konkurrere med hverandre om forbrukernes gunst. Lavere pris og bedre
kvalitet er to viktige områder de kan konkurrere på. Så når en selger
setter ned prisen, gjør han det ikke for å være snill – det er fortsatt
for å tjene mest mulig penger. Men konkurransen har ført til at den
prisen som gir mest mulig profitt er lavere enn den var før.
Hvis vi vil at den totale velstanden i verden skal øke over tid, ser
det altså ut til å være essensielt at vi har mange private løsninger.
Det er derfor synd at ordet “privat” ser ut til å ha blitt et negativt
ladet ord for mange mennesker, tenker jeg. Hva mener du?
6 kommentarer
20.06.2015 kl.12:17
Selv deler jeg ikke det samme synet som deg. Vi ser
jo hvordan det har gått i USA, der alt omtrent er privatisert.
Levestandaren for noen få er veldig høy, men for de fleste betyr dette
at en knapt har råd til mat, fordi de brukte mange tusentalls kroner på
en operasjon av fingeren. Ser vi derimot mot Norge, der vi har
blandingsøkonomi, har vi jo ett av verdens høyeste levestandarer, og jeg
tror ikke at de fleste går rundt og syter fordi de må betale skatt,
eller? Tror heller ikke levestandaren synker av den grunn, heller da at
man blir mer kravstor.
Men for all del, om vi skal ha et samfunn
der de ytterst få får den beste levestandaren, fremfor at alle kan oppnå
like høy velstand og levestandard, så vil det private være best! 😀
USA har også en
blandingsøkonomi hvor staten (og statene) tar inn ganske mye skatt, og
hvor, ikke minst, det er fryktelig mange statlige reguleringer.
Interesseorganisasjoner og store bedrifter har mye innflytelse på
politikerne. Så USA er ikke et privatisert land, slik jeg ser det. Blant
annet er helsevesenet i USA strengt regulert, noe jeg har skrevet litt
om her: http://haakonsk.blogg.no/1400445575_det_amerikanske_helse.html
(“Det amerikanske helsevesenet – statlig monopol på godkjenning av
medisiner”)
Jeg skrev også et innlegg som jeg kalte “Klarer
staten å utjevne forskjeller mellom fattige og rike?”
(http://haakonsk.blogg.no/1367334743_klarer_staten__utjevn.html) hvor
jeg argumenterte for at det var staten og ikke det frie markedet som
skapte og opprettholdt ulikheter. Ikke at alle ville vært like rike i et
helt fritt samfunn, men kanskje ville det faktisk vært mindre
ulikheter, ikke større?
Til slutt har jeg en utfordring til deg.
Du trenger ikke svare, men det er ihvertfall noe du kan tenke litt på:
Hvilke mekanismer (incentiver) mener du fører til at offentlig løsninger
(eller blandingsøkonomi-løsninger) fungerer bedre enn private?
20.06.2015 kl.14:31
“jeg tror ikke at de fleste går rundt og syter fordi de må betale skatt, eller?”
Nei,
det har du nok rett i. Men for de som ikke liker å betale skatt, er det
ganske ekstremt at staten tar ca halvparten av det de tjener i skatter
og avgifter. (Onar Åm regnet seg frem til at det var ganske mye mer enn
50%, men jeg tror han har overdrevet litt:
http://onarki.no/blogg/2010/08/dette-betaler-du-i-skatt/)
Siden
de fleste synes det er greit å betale så mye skatt, mener jeg den beste
løsningen er å tillate folk å melde seg ut av staten, slik at de som
melder seg ut ikke betaler f eks inntektsskatt, mot at de må betale for
offentlige tjenester selv:
http://haakonsk.blogg.no/1374096754_konkurranseutsett_sta.html
20.06.2015 kl.22:08
Hei, unnskyld for sent svar!
Mekanismer må
jo være at alle får de samme mulighetene, i form av utdanning, samt at
alle skal ha en viss “levelig” levestandard. Det er også tryggere i form
av at det sjeldent eller aldri fører till at noen mister jobben sin.
Også gratis/billig når det gjelder sykehus. Jeg er veldig for den
løsningen vi har i Norge i dag!
20.06.2015 kl.22:19
Det hadde kanskje vært en løsning det og, men hadde
ikke det ført til at de som betaler skatt får en enda dårligere
løsning/på vei mot et privatisert samfunn? Disse som da ikke betaler
skatt ville jo heller ikke ha betalt for offentlige løsninger, men
private.
21.06.2015 kl.10:39
“Hei, unnskyld for sent svar!” Ikke noe å unnskylde for. Jeg klarer ikke alltid å svare så fort, jeg heller, som du ser.
“Mekanismer
må jo være at alle får de samme mulighetene, i form av utdanning, samt
at alle skal ha en viss “levelig” levestandard.” En mekanisme skal
forklare hvorfor vi kommer til å oppnå ønsket resultat, så at alle skal
ha like muligheter og ha en viss levestandard er vel kanskje heller mål
enn mekanismer?
Men når du skriver “alle”, mener du sikkert alle i
verden – ikke bare nordmenn. Det er mye norsk og vestlig politikk som
gjør det vanskeligere for fattigere utlendinger å få en høyere
levestandard. Eksempler på dette er toll på importvarer, subsidier til
norsk industri og innvandringsrestriksjoner.
“Det er også tryggere i form av at det sjeldent eller aldri fører till at noen mister jobben sin.” Samfunnet
er i stadig forandring, og det endrer seg fortere nå enn tidligere. At
folk ikke skal miste jobben sin er dermed urealistisk fordi firmaer må
gå konkurs når det ikke lenger er behov for dem. Vi får nye behov som da
må dekkes av nye firmaer.
“Også gratis/billig når det gjelder sykehus.” Sykehus
er egentlig ikke så billig. Dvs, du betaler ikke mye for offentlig
helsehjelp når du blir syk, men du betaler veldig mye i skatter og
avgifter for å få den lave prisen på direktebetaling. La oss si du
tjener 400.000 kr i året, brutto. Da betaler du kanskje ca
150.000-200.000 av disse til staten gjennom skatter og avgifter. Nå får
man selvfølgelig ikke bare sykehjelp for disse pengene, men jeg mener
likevel det er en relativt høy pris å betale. I tillegg risikerer man å
bli stående i helsekø i det offentlige systemet, et problem man stort
sett unngår i et privat system siden tilbudet der justerer seg etter
etterspørselen.
“Det hadde kanskje vært en løsning det og, men
hadde ikke det ført til at de som betaler skatt får en enda dårligere
løsning/på vei mot et privatisert samfunn? Disse som da ikke betaler
skatt ville jo heller ikke ha betalt for offentlige løsninger, men
private.”
Ja, jeg tror også de heller ville betalt for private
løsninger enn offentlig der det var et alternativ. Om det ville blitt et
dårligere tilbud til de som betaler skatt er jeg usikker på, siden
konkurransen fra det private gir staten et incentiv til å forbedre sine
tjenester slik at ikke altfor mange skal melde seg ut av staten.
Internett er en fantastisk oppfinnelse. Det verdensomspennende
nettverket serverer all slags digital informasjon fritt til alle slags
folk. Er du på sjekkern, finnes det datingsider. Er du på jakt etter
kunnskap, finnes steder som Khan Academy og Wikipedia. Er du ute etter
middagsoppskrifter, kan du besøke nettsider som Matprat. Vil du se
bilder og videoer om alt mellom himmel og jord, kan du stikke innom
YouTube eller Flickr. Men noe truer visstnok i horisonten. I USA
vil tjenesteleverandører ta seg ekstra betalt av visse nettsteder,
men motstanderne advarer og hevder at vi må innføre nettnøytralitet.
De fleste redaksjonelle teknologinettsteder er varme forsvarere av
nettnøytralitet, og det samme gjelder storheter som Google og Netflix.
Kampen står visstnok for «et fritt og åpent Internett», og hvem kan vel
være imot noe sånt, bortsett fra tyranniske regimer som Iran og
Nord-Korea? Hva er imidlertid nettnøytralitet, og hva har det egentlig å
si? For å få svar på det, må vi vite mer om Internetts natur.
Open source og leverandører
Selv om informasjonsflyten på Internett er åpen og mer eller mindre
fritt tilgjengelig, er den fysiske teknologien bak alle de flotte
nettsidene og tjenestene alt annet enn gratis. HTML, HTTP, TCP/IP
(protokollen bak datapakkene som sendes) og mye annen nødvendig kode for
at Internett skal fungere er «open source», noe som betyr at ingen eier
det og at alle kan bruke og videreutvikle det som de vil. Datamaskiner
og kabelnett er imidlertid ikke «open source». Den fysiske driften av
Internett må vedlikeholdes og driftes av noen, og dette er
internettjenesteleverandørenes jobb.
På samme måte som at PC-en, nettbrettet eller smarttelefonen din har
kostet deg, familien eller arbeidsgiveren din penger, koster servere,
kabler, satellitter og alt annet utstyr tjenesteleverandørene benytter
seg av penger. Leverandørene bidrar med utstyr som gjør deg i stand til å
bruke Googles søkemotor for å besøke akkurat den nettsiden du er på
jakt etter. Leverandørene må vedlikeholde og videreutvikle tjenestene
sine, ellers får de misfornøyde kunder, som kanskje bytter over til en
konkurrent hvis problemene vedvarer.
Tjenesteleverandører driver med andre ord en privat forretning som de
fleste andre, som rørleggere, elektrikere, fiskere, bakere og
butikkmedarbeidere. Driver du en bedrift, må du få penger inn i kassa,
og det gjør tjenesteleverandører ved å ta seg betalt av alle som
benytter seg av datatrafikken, enten det er vanlige nettsurfere eller
tjenester som Amazon og Google.
Hva er nettnøytralitet?
Nettnøytralitet betyr at tjenesteleverandører må behandle all
datatrafikk likt, og ikke gi visse produkter og tjenester prioritet over
andre, eller å ta seg ekstra betalt av en aktør for at den for eksempel
skal få tilgang til økt konsum av båndbredde.
Tilhengere av nettnøytralitet sidestiller «open source»-delen av
Internett med den privateide delen – utstyret tjenesteleverandørene har
investert i med egne midler. Internett bør være i fellesskapets eie,
ifølge dem, og derfor må staten regulere nettet til å være en «nøytral
plattform». Tjenesteleverandører skal som nevnt ikke kunne prioritere
visse datapakker over andre på sine egne nett, og all informasjon skal
behandles likt. Enorme datapakker fra Netflix, YouTube eller
torrentnettverk, som legger beslag på store deler av nettverkstrafikken,
skal med andre ord behandles på samme måte som vanlig surfing.
I stedet for å håndtere sin private eiendom slik de mener er best for
kundene, må tjenesteleverandører danse etter statens pipe og lage et
«dumt» Internett, hvor alt behandles likt – uavhengig av konsekvensene
for sluttbrukerne. Se for deg at private utbyggere av jernbaner ikke får
lov til å bestemme selv hva slags tog, last, hastighet og så videre som
er tillatt på sine spor. Dét er nettnøytralitet.
Konsekvenser av nettnøytralitet
La oss si at vi har full nettnøytralitet: Tjenesteleverandørene har
ikke lov til å prioritere viss datatrafikk over annen eller ta seg
ekstra betalt av spesielt belastende trafikkskapere. Hva kan være
følgene?
Hvis for eksempel 10 % av kundene konsumerer 80 % av all båndbredden via BitTorrent, får ikke leverandøren lov til å identifisere dette og nedprioritere hastigheten til torrentbrukerne, slik at de resterende 90 % får en bedre surfeopplevelse
Videotjenester som YouTube, telefonitjenester som Skype og onlinespill som World of Warcraft er avhengige av konstant strømming for å kjøre smidig, men blir ustabile hvis de mister prioritet i datatrafikken over tjenester som ikke er avhengig av konstant strømming
Dersom en tjenesteleverandør må oppgi mesteparten av båndbredden til en liten minoritet, forsvinner lønnsomheten og motivasjonen til å investere videre
Hvis kun en brøkdel av brukerne står for nesten all trafikken (lav lønnsomhet), må prisene økes for alle for å gi alle en sømløs opplevelse
Innovasjoner blir kvalt: En ufri leverandør kan blant annet ikke gi sykehus prioritet, slik at de kan drive med videokonsultasjon og andre teknologiske nyvinninger som gagner kirurgi og pasienter
Forskjellige tilbud til forbrukerne for ulik bruk, som ved premiumkanaler i TV-verdenen, blir ikke tillatt for tjenesteleverandører ved nettnøytralitet
Samme (dyre) pris på servere kan stenge ute nye, potensielle konkurrenter til selskaper som Google, mens i et fritt Internett kan små aktører inngå gjensidig lukrative avtaler med leverandørene
Nettnøytralitet vs. nettfrihet
Hvis leverandører tvinges til å behandle all data nøytralt, mister de
grunnlag og motivasjon for å lage et bedre nett for sine kunder, noe de
kunne ha gjort ved å iverksette tiltak, tilby ekstratjenester eller
bruke teknologi og forskning i tråd med det de mener er best. Resultatet
er et tregere Internett for de fleste, ustabil bruk, redusert
lønnsomhet og motivasjon for leverandøren, økte priser, kvalt
innovasjon, mindre mangfold og et vanskeligere marked å komme seg inn i
for nykommere.
Nettnøytralitet vil gjøre Internett dårligere, men først og fremst er
det et overgrep mot privat eiendomsrett og menneskets livsviktige evne
til å tenke og handle selvstendig. Nettnøytralitet er umoralsk og
upraktisk, og må derfor bekjempes. Et fritt Internett, der et mylder av
aktører går sammen eller konkurrerer for å finne løsningene kundene
faktisk vil ha, er det eneste moralske og praktiske. Si nei til
nettnøytralitet, og ja til nettfrihet!
Går det an å kombinere egoisme og frivillig arbeid? Liberalisme og kapitalisme handler om å maksimere profitt (koste hva det koste vil), og hensynsløst utnytte de svake i samfunnet. Eller kanskje ikke?
Liberalisten Bjørnar Marcelius kommer fra Stjørdal og har en
bachelorgrad i ernæring. Nylig kom han hjem fra Filippinene, hvor han
har hjulpet barn frivillig, selv om han som student knapt eier nåla i
veggen selv. Radkap tok en prat med Bjørnar, for å blant annet høre
hvordan frivillig arbeid og veldedighet er i tråd med liberalisme.
Mange mener at de svake og fattige vil sulte i hjel og dø i et liberalistisk samfunn. Beviste du nettopp at dette ikke er tilfellet? Befolkningen i Filippinene er fullstendig avhengig av frivillige, spesielt i de mest fattige provinsene. Etter tyfonen Haiyan fikk man opplevd statlig korrupsjon på sitt verste. Millioner av dollar gitt av andre stater forsvant sporløst i hendene på den sittende regjeringen. Dette er informasjon vi fikk av den frivillige organisasjonen vi jobbet for der nede. Det viste seg at den sittende presidenten holdt pengene tilbake på grunn av en uoppgjort stammekonflikt mellom ham og forfedrene til ordføreren i den rammende byen Tacloban. Uten frivillig hjelp hadde byen Tacloban mest sannsynlig fortsatt vært i ruiner og sivilbefolkningen ville sultet.
Hva gjorde du konkret nede på Filippinene, og hva fikk deg til å begi deg ut på et slikt oppdrag? Jeg og min samboer var på Filippinene høsten 2013 og dro derfra rett før tyfonen Haiyan rammet østkysten. Vi ble sjarmert av både land og folk, og ønsket å gi noe tilbake. Siden vi begge har en bachelor i ernæring, så fikk vi gjennom en frivillig organisasjon kalt «Atlantis» muligheten til å drive et ernæringsprosjekt kalt «Cangumbang Feeding» i området Palo, Leyte. Dette prosjektet har som mål å takle underernæring i det landlige området Palo, med fokus på å gi ett varmt måltid om dagen til barna i lokalsamfunnet. Alle måltidene vi serverte ble gjennomgått og ernæringsmessig analysert av oss for sikre at barna mottok tilstrekkelig med næringsstoffer og energi. Vi ble gitt et daglig budsjett som var penger vi selv hadde betalt inn til organisasjonen før vi dro, og disse pengene holdt til 5 av 7 dager i uken og skulle dekke matbehovet for 36 barn. Vi tok antropometriske mål for å følge vekst og høyden til barna i de 4 ukene vi var der. Gjennom oppholdet bodde vi hos en lokal vertsfamilie som serverte oss 2 måltider om dagen, frokost og middag.
Hvordan tror du økt liberalisering av samfunnet vil hjelpe de svake og fattige? En økt liberalisering vil føre til at menneskene der nede vil få større muligheter til å løfte seg selv ut av fattigdom. Staten har vist seg udugelig, og er preget av både korrupsjon, interne stammekonflikter og politiske drap. Landet er sterkt religiøst, mye på grunn av fattigdommen og elendighetene som stadig rammer landet. Alle disse faktorene fører til at frivillig hjelp er nødvendig for at landet i det hele tatt skal gå rundt. Private eiendommer for utlendinger er ulovlig å eie, med mindre man er gift med en filippiner og setter eiendommen i deres navn. Dette fører til at det er mye vanskeligere for selskaper å etablere seg og skape arbeidsplasser.
På hvilken måte er frivillig arbeid i tråd med liberalisme og kapitalisme? Nå er det ofte slik at de fleste som jobber frivillig har et rimelig liberalt syn på verden. Å jobbe frivillig innebærer å bruke sine egne penger og tid på å gi noe, og belønningen kommer i form av glede, livserfaring og nye innholdsrike opplevelser. Enten det å hjelpe mennesker i nød i et fremmed land eller stille opp på dugnad i lokalsamfunnet man bor i. Når det gjelder kapitalisme, så ser man at mennesker med mye ressurser og penger gir mest til nødhjelp og oppstart av frivillige organisasjoner. Penger er en ressurs som får verden til å gå rundt, og man forvalter disse best selv.
Hva fikk du selv ut av oppholdet nede på Filippinene?
Det er så mye av jeg er usikker på hvor jeg skal starte. Først å fremst
utvikler man seg mye som person ved å dra til et katastroferammet
område. Fordommer og idiotiske holdninger forsvinner, og man lærer seg
at Norge faktisk ikke er verdens navle. Filippinene er et land med
relativ høy toleranse for andre kulturer, bortsett fra de sørlige
delene, hvor muslimske separatister holder til. Dette smitter over på en
selv. Befolkningen ser alltid positivt på ting, smiler og er glad selv
om forferdelig ting har skjedd. Vertsfamilien hvor vi bodde mistet mange
eiendeler under tyfonen, blant annet en TV. Ingen TV betyr ingen
karaoke, og det er kritisk under festligheter. Vi vurderte om vi skulle
kjøpe en 40 tommers flatskjerm, men fant ut av vi ikke hadde budsjett
til dette. De fikk uansett til slutt lånt seg både en TV og
karaokesystem, og dette var en stor begivenhet for hele familien. Uten å
overdrive, så kan jeg si at syngingen pågikk 12 timer i strekk hver dag
i to dager. Det får en virkelig til tenke på hvor mye verdt små
materialistiske ting faktisk er. Mange sier at penger ikke er lykke, vel
det er rett å slett veldig ignorant. For mennesker som ikke har så mye,
så er penger og andre småting veldig mye verdt. Vi kjøpte ting, som
ofte for oss er helt ubetydelige, og ga til lokalbefolkningen. Den
takknemlighetene de uttrykte er enorm, og man ser virkelig hvordan små
teknologiske utviklinger kan hjelpe og gjøre livet enklere og bedre for
folk flest.
Har du lyst til å reise tilbake? Hva ville du eventuelt ha gjort annerledes? Jeg vil absolutt tilbake, og det er en mulighet for at vi gjør allerede nå til våren. Hvis vi kunne gjort noe annerledes, så ville det vært å øke lengden på oppholdet, større budsjett, og skaffet mer forkunnskaper om landet og befolkningen generelt.
