Leserbrev I en meningsmåling for Innlandet 11.6.2019, slås det stort opp at Senterpartiet vokser voldsomt og at Arbeiderpartiet holder på å gå på en uvanlig smell i en del av landet med sterke røde tradisjoner. Ser man på praktisk politikk er forskjellene på partiene minimale. Man skulle tro at Senterpartiet og Arbeiderpartiet var to fløyer i samme parti, i stedet for to forskjellige partier!
Det samme gjelder for øvrig for de
borgerlige partiene og de sosialistiske. Forskjellene i praktisk
politikk på FrP-Høyre-regjeringen og den rødgrønne regjeringen er veldig
små. Det ser man også på størrelsen av budsjettene som legges fram. Det
er kun snakk om få prosent i forskjell på hvor mye partiene vil at
staten skal bruke.
Arbeiderpartiet har kritisert
dagens regjering for å redusere skattene, men samtidig har avgiftene på
særavgifter slik som på elektrisitet økt, og man har innført nye
avgifter. For folk flest blir det minimale forskjeller i hverdagen.
Liberalistene er det eneste reelle
opposisjonspartiet i Norge. De andre partiene viser i praktisk politikk
at de ønsker en stadig større stat med mer byråkrati, mer detaljstyring
av innbyggerne, og høyere skatte- og avgiftsnivå. Derfor er det
naturlig at stadig flere vil stemme på Liberalistene framover.
Liberalistene har imidlertid en tøff jobb her i det politisk blodrøde
Innlandet, hvor innbyggerne virker å tro at det er stor forskjell på
Arbeiderpartiet og Høyre, og at Høyre fører tradisjonell høyrepolitikk. I
andre deler av landet hvor befolkningen har høyere utdannelse, gjør vi
det imidlertid bedre.
Oppland er sammenliknbart med
Finnmark når det gjelder hvor stor andel av befolkningen som er uføre,
samt utdanningsnivået i befolkningen er sammenliknbart. Vi mener at
Oppland også bør unntas fra arbeidsgiveravgiften, slik som Finnmark!
I dag må arbeidsgivere i Gjøvik
kommune betale en avgift på 14,1 % av inntekten til arbeidstakerne til
staten på toppen av dens bruttolønn. Dette tilsvarer rundt 70 000 kroner
per arbeidstaker hvert år. Å fjerne arbeidsgiveravgiften vil gjøre
terskelen for å skape arbeidsplasser mye lavere, og den vil gi lavere
kostnader for næringsdrivende. Siden næringsdrivende i Gjøvik vil få
lavere utgifter hvis vi lykkes i å få gjennom dette kravet, vil
kostnadene for butikker i Gjøvik falle, og dermed prisene.
For bøndene så vil vi øke
selvråderetten. Vi ønsker at bønder kan selge egenproduserte varer fra
gårdsutsalg. Dette vil øke muligheten for å selge unike gårdsopplevelser
og unike gårdsprodukter, også alkoholholdige. Videre vil vi gi bønder
muligheten til å dyrke cannabis og hamp. Hamp brukes i mange
industriprodukter, klær og emballasje for å nevne noe. Økt bruk av hamp
kan redusere bruken av plast. Våre overformynderske politikere har ikke
forstått hva forskjellen på hamp og cannabis er; derfor har hamp også
blitt forbudt, selv om hamp ikke gir rus og er et viktig råstoff i
industrien.
Er du voksen nok til å styre ditt eget liv? I så fall bør du stemme på Liberalistene!
Familien er blitt tildelt penger fra Norsk Pasientskadeerstatning, men dette går bare til kostnader som direkte kan knyttes til behov sønnen har pga skadene sine. Målet mitt med å gi noen kroner var å hjelpe resten av familien med å få hodet over vannet økonomisk etter at denne saken har bidratt til å gjøre det vanskelig å jobbe.
NRKs politiske test som skal vise hvem du er mest enig med i politiske spørsmål, er missvisende når det kommer Liberalistenes standpunkt til medlemskap i EØS.
Jeg vil derfor informere alle mine lesere om at Liberalistene er 100% i mot både EU og EØS. Vi ønsker norge ut av disse enorme byråkratiske og sosialdemokratiske organene.
Vi vil strengt overholde grunnloven som sier at landet skal være et fritt og uavhengig rike. Vi er ikke uavhengige ved å være med i et overnasjonalt politisk organ som stadig innskrenker våre friheter og rettigheter.
Når det gjelder EU og EØS så beskriver vi det slik i vårt partiprogram:
Liberalistene ønsker en så stor fordeling og spredning av makt som mulig for å ivareta individets frihet, og det innebærer å overføre innflytelse og makt fra politiske institusjoner til enkeltindividet og det sivile samfunn. Dette gjelder så vel innenfor nasjonalgrensen som på tvers av nasjonalgrensene. EU er en organisasjon som i stor grad bidrar til å konsentrere mye politisk makt hos en relativt liten gruppe mennesker, og bidrar til å undergrave nasjonalstatenes selvråderett og selvstendighet.
Liberalistene oppfatter EU som en byråkratisk organisasjon med stor iver etter å innføre reguleringer av økonomien og næringslivet. I tillegg står EU bak massive subsidier til næringslivet, og ikke minst praktiserer organisasjonen en sterkt proteksjonistisk handelspolitikk overfor resten av verden, som Liberalistene er motstandere av.
Liberalistene stiller seg bak en del av målsettingene til EU når det gjelder fri flyt av varer, mennesker og tjenester mellom grensene, men mener dette både kan og bør gjennomføres av hver enkelt stat, uavhengig av overnasjonale organisasjoner. EU er derfor overflødig som et verktøy for å legge til rette for frihandel, og det samme er EØS-avtalen. Liberalistene går på bakgrunn av dette inn for å holde Norge utenfor EU og oppheve EØS-avtalen. Vi ønsker i stedet frivillig frihandel og tollfrihet, både mellom de europeiske statene, og mellom europeiske stater og stater i resten av verden.
Liberalistene vil:
Gå imot norsk EU-medlemskap og si opp EØS-avtalen
Si opp Schengen-avtalen og gjeninnføre nasjonal grensekontroll som suveren nasjon, bortsett fra mot andre nordiske nasjoner
Jobbe for full frihandel og tollfrihet mellom alle stater
Som de fleste vel har fått med seg har vår prinsesse Märtha Louise
funnet seg en ny kjæreste; etter at ekteskapet mellom henne og kjendis
og forfatter Ari Behn sprakk har hun funnet seg en ny mann, en
amerikaner ved navn Durek Verrett. Det som er spesielt ved Verrett, og
som har vakt reaksjoner både blant monarkister og republikanere, er at
Verrett er sjaman.
SNL forteller hva en sjaman er:
«I etnografi og religionsvitenskap brukes sjaman som betegnelse på en
type religiøs leder som særlig forekommer i «primitive» kulturer, og
som tar i bruk ekstase for å helbrede sykdom, spå om fremtiden og
innvirke på guder og ånder til beste for samfunnet. … I diskusjonen
omkring sjamanisme er det likevel gjerne blitt lagt særlig vekt på en
eller flere av de karakteristiske sidene ved … sjamanismen … [som er]
tilstander av transe eller ekstase der sjamanens sjel
forlater legemet og gir seg ut på reise, for eksempel for å hente den
sykes sjel tilbake fra dødsriket, bruk av bestemte teknikker, spesielt
tromming, for å falle i transe, og en spesiell sjamandrakt dekket med
mytologiske og kosmologiske symboler. …»
Verretts beretninger om sine tidligere bragder er i samsvar med det som SNL sier:
«– Sjamanisme handler om fysiologi, kinesiologi, antropologi og
sosiologi. Når vi starter, da starter vi som veldig unge. Jeg ble valgt
da jeg var fem år gammel, sier sjamanen i intervjuet som VG har funnet
frem. – Det som skjer i sjamanisme, er at vi faktisk har evnen som gir
oss tilgang til atomene. Vi kan rotere kjernen i atomene, i tillegg til
elektronene i atomene, som bokstavelig talt reduserer alder. Det er
virkelig kraftige saker, sier han i intervjuet med amerikanske Focus TV
Network som streamer talkshowene sine» (kilde: Aftenposten).
Men videnskapen svarer i samme artikkel: «– Det er sludder. Det
finnes ingen holdepunkt for det han sier, skriver fysikkprofessor Alex
Hansen ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i en
tekstmelding til Aftenposten. – Det han påstår er 100 prosent bullshit,
sier Sunniva Rose, som har doktorgrad i kjerne- og energifysikk ved
Universitetet i Oslo (UiO)….».
Sjamanen og prinsessen har allikevel lagt ut på turné hvor de holder
samlinger for de som har betalt opp til 700 kr i inngangspenger for å
overvære en seanse med dette paret, og reaksjonen på disse møtene er
blandet.
Anmelderen i avisen Tromsø gir på typisk nordnorsk showet terningkast
1 og skiver blant annet: «Sjaman-svada fra Märtha og Durek. Prinsessens
«sjamanshow» byr på floskler og selvfølgeligheter til den store
hodepine. … prinsesse Märtha Louises nye kjæreste, Durek Verrett, har
nemlig dukket opp i nyhetsbildet, noe som kanskje bare skulle mangle når
vi tross alt snakker om en mann som hevder han kan stoppe aldring, snu
atomer og kurere kreft».
Dagbladet har hentet en kommentar fra komikeren Zahid Ali, som
kanskje er mest kjent som leder for dansebandet Zvartingarna, og hans
dom er naturlig nok noe annerledes: «Foredraget til sjaman Durek og
prinsesse Märtha Louise var morsomt og nedpå, synes komiker Zahid Ali.
-Det var et helt greit motivasjonsseminar, sier han. – Jeg ble veldig
overrasket over hvor nedpå og annerledes foredraget var i forhold til
hvordan mediene har framstilt det. Jeg hadde nesten ventet ofring av dyr
og sexorgier, men dette var jo et helt vanlig motivasjonsseminar, sa
komiker Zahid Ali til pressen … onsdag kveld».
Vi kunne ha gitt langt flere eksempler, men siden disse to er
representative holder det med kun disse to. Hva er den egentlige årsaken
til de dels sterkt negative og dels tolerante reaksjonene her?
I utganspunktet må man konstatere at det som sjamaner tilbyr ikke er
videnskapelig begrunnet, det er, som videnskapen sa det, «sludder og
bullshit».
Mer fundamentalt, det sjamanen står for er ikke basert på fakta og
utledet i samsvar med logikkens lover – kort sagt: det er
uvidenskapelig, det er irrasjonelt. (Dette utelukker dog ikke at det kan
ha en positiv virkning på enkelte personer i visse situasjoner.)
Dette illustrerer en dyp splittelse i kulturen i dag: på den ene
siden er man imot det irrasjonelle, på den annen side godtas
irrasjonalitet på stadig flere av de viktige områdene i samfunnet.
Her er en rekke eksempler: et av de mest populære TV-programmene for
tiden er en serie som heter «Åndenes makt». Den har gått i flere år, og
tar for seg personer som bor i hus som er hjemsøkt av spøkelser og
gjenferd. Videnskapen konstaterer at disse fenomenene ikke er reelle,
men serien er populær, og det er så vidt vi forstår ingen mangel på folk
som vil at serieskaperne skal lage et program om dem og de spøkelser de
hjemsøkes av. Visstnok er det slik at de som er hjemsøkt og som kommer
med i serien får besøk av en person som maner åndene bort.
En av den siste tidens mest populære dokumentarfilmer som er vist på kino er Jeg ser deg, og den viser hvordan et medium finner savnede mennesker ved intuisjon.
Et annet eksempel er religion: landets reellt sett statlige TV-kanal
NRK viser en rekke gudstjenester, og landets største trossamfunn, Den
norske Kirke, finansieres nærmest 100 % over statsbudsjettet. Videre er
islam i betydelig vekst. Miljøbevegelsen, som også er i sterk vekst, må også regnes som en religiøs vekkelsesbevegelse.
Man ser det også i populærkulturen: det finnes en rekke TV-serier, for å holde oss til dem, som i stor grad bygger på elementer som tidsreiser, gjenoppvekkelse fra de døde, sjelevandring, magi, etc,
Alt dette er eksempler på hvor sterkt irrasjonelle ideer og ideologier inkludert religioner, står i Norge i dag.
Slike ting bygger på ønsketenking og ikke på fakta, men hvis
enkeltpersoner vil la slike elementer prege sine egne liv så er det ikke
så skadelig for andre enn dem selv. Hvorfor er det skadelig? For å
kunne leve godt må man forholde seg til alle relevante fakta, og siden
ønsketenkning ikke er annet enn å enten ignorere fakta eller å late som
om fantasi og oppspinn er fakta, er ønsketenkning, som er en form for
irrasjonalitet, ødeleggende.
Men hva med samfunnet – preger slik irrasjonalitet samfunnet som
helhet? Hva med politikken? Dessverre er også den er i enormt stor grad
preget av ønsketenkning. Den politikken som hele venstresiden står for
er basert på ønsketenkning: f.eks. er troen på at man kan få noe gratis
dersom staten deler det ut, er svært utbredt.
Men det som staten deler ut betales av skatter og avgifter, og den
siste tidens bompengeopprør er et uttrykk for at folk som har stemt for
gratistilbudene (noe de har de gjort ved å stemme på de store partiene,
som alle er for en rekke statlige gratistilbud), nå protesterer når
regningen kommer. Hvis bompengeprosjekta stoppes vil man i stedet få
høyere skatte- og avgiftsnivå.
Vi minner om at det var akkurat dette som skjedde da FrP fikk
igjennom sitt mangeårige løfte/krav om å få fjernet NRK.lisensen: den
blir erstattet med en medieskatt som innebærer at de aller fleste må
betale langt mer enn de gjorde da de betalte lisens.
Også den store oppslutning og fremgang som Rødt har hatt i det siste
er et klart eksempel på utbredt irrasjonalitet. Rødt vil innføre en
samfunnsmodell som har vært forsøkt en rekke ganger siden 1917, og den
har alltid, uten unntak, føre til undertrykkelse, fattigdom og ufrihet.
Det aller siste eksemplet som viser dette er det som skjedde i
Venezuela; landet er i kaos, og det tidligere rimelig velstående landet er blitt noe nært et rent helvete med stor fattigdom og sult.
Men kanskje det mest tydelige eksempel på sterk irrasjonalitet i dag
er klimapolitikken: dommedagsprofeter har siden midt på 80-tallet
påstått at dersom vi ikke reduserer vår levestandard og lar staten
detaljkontrollere alle aspekter ved produksjon, handel og forbruk, vil
jorden gå under innen på grunn av global oppvarming innen år 2000 – det
var dette de sa da denne bølgen av dommedagsprofeter først entret
manesjen.
Etter dette har en rekke personer, organisasjoner, presseorganer og
NGOer, noen med navn og titler som burde innebære at de har en
videnskapelig tilnærming til de saksområder de engasjerer seg i, stadig
sagt at vi kun har om lag ti år igjen på å redde verden – hvis vi ikke
tar drastiske grep, dvs. hvis ikke den individuelle friheten blir
ytterligere innskrenket og den statlige makten blir nærmest total over
alt og alle, vil polene smelte, havene vil stige, storbyer vil havne
under vann, det vil bli mer regn og mer tørke og flere orkaner og
stormer – og dette vil betyr at menneskeheten ikke vil overleve. Kort
sagt, dommedag står for døren hvis vi ikke vender om!
Dommedag har selvsagt uteblitt, ingen av de fremsatte spådommene har
slått til, og den globale oppvarmingen, som virkelig skjedde i en kort
periode for ca 30 år siden, har stanset opp. Men til tross for dette har
den sekten som tror på disse påstandene blitt sterkere og sterkere, og i
dag, fredag 24, mai, er det store demonstrasjoner blant skoleelever som
krever at politkerne skal gjøre noe med klimaet: «Rundt 10.000 elever
streiker 31 steder i Norge fredag. Fredag arrangeres mer enn 1.500
skolestreiker fordelt på 118 land. 31 av streikene er i Norge. Det
felles budskapet til politikerne er «Ta framtiden på alvor». Bare to
måneder etter forrige klimastreik fra de unges side, velger de å streike
igjen. Mens den første streiken var for å få politikerne til å ta mer
ansvar i klimakampen, forklarer Natur og Ungdom at fredagens aksjon er
en reaksjon på mangelen på handling i kjølvannet av forrige streik.»
(kilde: NTB via Resett)
Troen på at vi står foran en klimakatastrofe pga. menneskelige bidrag
til global oppvarming er selvsagt helt uten noen som helst
videnskapelig/rasjonell begrunnelse, det som skjer er et rent
massehysteri.
Så, i meget stor grad er dagens politikk og kultur dominert av
floskler og tullball, og at vår prinsesse, som er nummer fire i
arverekken til tronen, da engasjere seg for å spre slikt er bare som man
kan forvente. Hvis prinsessen representerer det etablerte, og hennes
nye kjæreste representerer en sterkt strøm i tiden, så er denne paringen
et tydelig uttrykk for hvor kulturen samfunnet og politikken beveger
seg: irrasjonaliteten trenger stadig mer inn i det etablerte.
Justisminister Jøran Kallmyr skal muligens ifølge Aftenposten ha
brutt reglene som gjelder for au-pair-ordningen: «I august i fjor
flyttet en filippinsk au pair inn hos daværende advokat Jøran Kallmyr og
ektefellen … Utlendingsdirektoratet
(UDI) ga henne imidlertid avslag på opphold, og hun fikk 9. mai én dags
frist til å forlate landet. Hun klaget ikke på vedtaket og reiste hjem.
I slike tilfeller er det rutine at vertsfamilien ilegges en
karantenetid før de kan ta inn en ny au pair. … Utvisningssaken er ikke
konkludert. Den aktuelle kvinnen har en tilsvarfrist som ligger noen
uker frem i tid. Spørsmålet om eventuelle reaksjoner overfor
vertsfamilien er derfor heller ikke konkludert.
Au pairen flyttet inn hos Kallmyr 22. august i fjor, etter først å ha vært au pair hos en annen familie.
Reglene sier at hun ikke får lov til å jobbe hos en ny familie før
hun har fått time hos politiet og levert ny kontrakt. Kallmyr skriver
til NRK at han hele tiden har visst at hun ikke kunne arbeide som au
pair hos dem før hun fikk levert søknaden personlig hos politiet.
-Hun har derfor ikke arbeidet for oss i perioden 22.08.18-12.10.18.
Etter den 12.10.18 arbeidet hun etter de reglene som gjelder for au
pairer, frem til vi fikk vite om avslaget den 09.05.19, skriver
[Kallmyr].
Først 12. oktober møtte hun opp til time hos politiet for å levere søknad om fornyet kontrakt som au pair.
-Jeg er nå blitt klar over at det kanskje ikke er riktig at man
flytter inn før man har vært hos politiet. Det burde jeg selvsagt ha
dobbeltsjekket. Det gjorde jeg ikke, og det tar jeg selvkritikk for,
sier Kallmyr.» (sitat fra nrk.no)
Mengden av lover og regler som gjelder oss alle blir mer og mer
komplisert og omfattende og vanskelige å ha oversikt over. I dette
tilfellet er det en jurist – som nå er justisminister – som muligens
ikke har fulgt regler som gjelder for au pair-ordningen. Dette
regelbruddet kan føre til at han må gå av som justisminister.
Vi kom til å tenke på dette sitatet fra Ayn Rand da vi hørte om denne saken:
The only power any government has is the power to crack down on
criminals. Well, when there aren’t enough criminals, one makes them. One
declares so many things to be a crime that it becomes impossible for
men to live without breaking laws. Who wants a nation of law-abiding
citizens? What’s there in that for anyone? But just pass the kind of
laws that can neither be observed nor enforced nor objectively
interpreted―and you create a nation of law-breakers―and then you cash in
on guilt. Now that’s the system … that’s the game, and once you
understand it, you’ll be much easier to deal with.
Illustrasjon av et forbudt hakekors som symboliserer avvisning av nazisme og fascisme
Hvorfor tror du at nazismen var høyreekstrem?
Dette er spørsmålet ingen tør å stille. For du har blitt lært opp til å tro at nazistene var en ekstrem variant av høyresiden, mens kommunistene var en ekstrem variant av venstresiden. En enkel dikotomi, ikke sant? Problemet er at dette bildet er konstruert – ikke av historiske realiteter, men av de som skrev historien etter krigen.
For sannheten er langt mer ubehagelig. Nazismen var en sosialistisk ideologi, skapt av venstresidens egne prinsipper, utført med venstresidens egne metoder, og med en politikk som var nesten identisk med den moderne sosialistiske bevegelsen.
Så hvordan ble nazismen plassert på høyresiden?
Etter 1945 var den vestlige sosialistbevegelsen i en identitetskrise. Kommunistene i Sovjetunionen, som de fleste sosialister i Vesten tidligere hadde beundret, sto igjen som seierherrene i Europa. Samtidig avslørte Nürnberg-prosessene nazistenes groteske forbrytelser, og venstresiden innså at hvis nazismen ble forstått som en sosialistisk bevegelse, ville det ødelegge hele fundamentet for deres ideologi.
Løsningen? En historierevisjon uten sidestykke.
Tre avgjørende grep ble tatt:
Ordet “sosialisme” i nasjonalsosialisme ble ignorert og nazismen ble definert som “høyreekstrem” kun på grunnlag av nasjonalisme.
Alle likheter mellom nazistenes og kommunistenes økonomiske politikk ble systematisk fjernet fra historiebøkene.
Alle nazistenes sosialistiske programmer ble enten bagatellisert eller omtolket til “høyrepolitikk”.
Resultatet er den historien du kjenner i dag: at nazismen var et høyreekstremt fenomen, helt løsrevet fra sosialistiske ideer.
Men vent et øyeblikk: Hvis nazismen var høyreekstrem, hvorfor var alt de gjorde i tråd med sosialistisk politikk?
Nazistenes sanne ideologi – sosialisme i praksis
Nazistene var sosialister – ikke på grunn av navnet sitt, men på grunn av politikken de førte. De foraktet kapitalisme, innførte planøkonomi, utvidet velferdsstaten, nasjonaliserte næringer, eksproprierte privat eiendom og styrket statlig kontroll over økonomien.
Dette er grunnleggende sosialistiske prinsipper, og de ble praktisert i Tyskland med ekstrem effektivitet.
Nazistenes økonomiske politikk var sosialisme – punkt for punkt
Staten dikterte næringslivet Nazistene innførte en kommandoøkonomi der privat eiendom fortsatt eksisterte, men kunne eksproprieres og omdisponeres av staten når som helst. Bedrifter var teknisk sett private, men de måtte produsere etter statens direktiver. Dette var nøyaktig den samme modellen som ble brukt i Sovjetunionen – bare med en annen fasade.
Massiv offentlig pengebruk Hitler satte i gang enorme statlige infrastrukturprosjekter, inkludert motorveier, boligutbygging og industriforsterkning – finansiert av staten og betalt med trykket penger, ikke ulikt hvordan sosialistiske regimer har operert i moderne tid.
Antikapitalistisk ideologi Nazistene beskyldte kapitalismen for alle problemer i samfunnet. De demoniserte “kapitalistiske eliter”, spesielt jødiske finansmenn, og lovet en “folkeøkonomi” som skulle omfordele rikdom til massene.
Statlig kontroll over arbeidsmarkedet Fagforeninger ble underlagt staten og arbeiderrettigheter ble styrt fra Berlin. Ingen skulle bestemme over sin egen arbeidskraft – staten skulle gjøre det for dem.
Omfattende sosialpolitikk
Hitler innførte offentlig helsetjeneste for alle tyskere.
Offentlig utdanning ble kraftig utvidet, med fokus på indoktrinering i “riktig tenkning” – en strategi venstresiden har fortsatt i dag.
Velferdsytelser for “det ariske folk” ble utvidet massivt, finansiert av statlige subsidier og utpressing av “kapitalistiske eliter”.
Dette er klassisk sosialistisk politikk – og det er derfor nazistene ikke ville bli assosiert med borgerlig høyrepolitikk. De foraktet individuell frihet, hatet privatkapital og mente staten skulle styre alt.
Hvorfor dette er relevant i dag
Hvis du synes dette høres kjent ut, er det fordi moderne sosialistiske partier bruker samme retorikk som nazistene gjorde.
Antikapitalisme: Dagens venstreside snakker om “økonomisk ulikhet”, “kapitalistiske eliter” og “de rike må betale mer” – akkurat slik nazistene gjorde.
Statlig styring av økonomien: Fra “Green New Deal” til massive skatter og subsidier, moderne sosialister ønsker akkurat det samme systemet nazistene innførte – men med en annen retorikk.
Identitetspolitikk: Nazistene organiserte samfunnet etter rase og kollektivistisk identitet. Dagens venstreside organiserer samfunnet etter kjønn, hudfarge og klasse – men ideen er den samme: kollektivet over individet.
Hat mot jøder: Nazistene gjorde jødene til fienden av samfunnet. Dagens sosialistiske bevegelser demoniserer Israel på en måte som har forvandlet “anti-zionisme” til en moderne antisemittisme.
Ser du mønsteret?
Nazismen var ikke en høyreorientert ideologi. Den var sosialisme i praksis, med alle dens grusomme konsekvenser.
Så hvorfor skjuler venstresiden dette? Fordi dersom folk forsto sannheten om nazismen, ville de forstå sannheten om sosialismen også.
Historierevisjonen – hvordan venstresiden forvrengte sannheten om nazismen
Etter krigen sto sosialistene overfor en eksistensiell trussel: Hvis folk forsto at nazismen var en venstreorientert ideologi, ville det ødelegge hele det sosialistiske verdensbildet.
Hvordan kunne de unngå dette? Ved å skrive om historien.
Denne historierevisjonen ble utført i flere trinn:
Språklig manipulering: Nazistenes økonomiske politikk, som var nær identisk med sosialistisk planøkonomi, ble redefinert som “høyreekstremt korporativisme”.
Selektiv historiefortelling: Sosialistenes støtte til Hitler før 1941 ble systematisk fjernet fra historiebøkene.
Propaganda gjennom akademia og media: Venstreorienterte akademikere tok kontroll over narrativet og spredte det i skoler og universiteter.
La oss se nærmere på hvordan dette skjedde.
1. Språklig manipulering – hvordan sosialisme ble “høyreekstrem”
Orwell sa det best: “Den som kontrollerer språket, kontrollerer tankene.”
Det første steget i historierevisjonen var å fjerne begrepet “sosialisme” fra nazismen.
Nazistene kalte seg selv sosialister.
Hitler selv omtalte sin politikk som sosialisme.
Nazistene drev en kommandoøkonomi, identisk med sosialistiske systemer.
Men likevel blir nazismen i dag kalt “høyreekstrem”.
Hvordan?
Ved å skape en kunstig dikotomi mellom “nasjonalsosialisme” og “internasjonal sosialisme”.
Kommunistene var internasjonale sosialister – de ville ha en verdensrevolusjon. Nazistene var nasjonale sosialister – de ville ha sosialisme innenfor sitt eget rike.
Den eneste forskjellen var at nazistene koblet sin sosialisme til rase og nasjonalisme, mens kommunistene koblet sin sosialisme til klassekamp. Men økonomisk var systemene identiske.
For å tilsløre dette valgte historikere og medieaktører å bruke ordet “høyreekstrem” om nazistene, basert på en absurd definisjon:
“Høyresiden tror på nasjonalstaten, venstresiden tror på globalisme.”
Med denne definisjonen kunne nazismen plasseres på høyresiden – til tross for at den var sosialistisk.
Men denne definisjonen er absurd. Hvis nazisme er høyreekstremt fordi den var nasjonalistisk, betyr det at alle historiske frihetsbevegelser var høyreekstreme. Det ville bety at norsk motstandskamp under andre verdenskrig var høyreekstrem, fordi den handlet om å forsvare nasjonal suverenitet.
Ser du hvordan språket ble manipulert?
2. Selektiv historiefortelling – hvordan venstresiden slettet sin egen støtte til nazismen
Før Hitler gikk til krig mot Sovjetunionen, var han populær på venstresiden.
Norske sosialister i Arbeiderpartiet og Norges Kommunistiske Parti beundret Hitler fram til 1941.
Mange sosialister i Vesten mente Hitler var et alternativ til kapitalismen.
Moskva instruerte kommunistpartiene i Vesten om å samarbeide med nazistene.
Det var først da Hitler angrep Sovjet at kommunistene snudde.
Men i ettertid ble denne perioden visket ut. Man snakket kun om nazistenes kamp mot kommunistene – aldri om deres samarbeid.
For eksempel:
I 1939 signerte Molotov-Ribbentrop-pakten, der Hitler og Stalin delte opp Øst-Europa.
Nazistene og Sovjetunionen samarbeidet om å invadere Polen.
Kommunistiske partier i Vesten forsvarte Hitler så lenge han var alliert med Stalin.
Disse faktaene ble bevisst fjernet fra skolebøker. Hvorfor? Fordi de viste at nazistene og kommunistene hadde felles interesser.
Venstresiden kunne ikke tillate at dette ble kjent.
3. Propaganda gjennom akademia og media – hvordan løgnen ble sementert
Etter krigen var venstresidens intellektuelle i full panikk. De visste at hvis nazismens sosialistiske røtter ble allment kjent, ville det ødelegge legitimiteten til sosialismen.
Løsningen?
Overta historiefortellingen.
Venstreorienterte akademikere tok kontroll over universiteter og historieforskning.
Venstreorienterte medier gjentok “nazisme = høyreekstremisme” til det ble en allment akseptert sannhet.
Kritiske røster ble enten ignorert eller demonisert.
Denne prosessen kan vi fortsatt se i dag. Forsøk å påpeke at nazismen var sosialistisk, og du vil umiddelbart bli møtt med latterliggjøring og karakterangrep.
Hva dette betyr i dag – hvorfor venstresiden må skjule sannheten
Hvis folk forstår at nazismen var sosialistisk, forstår de også at sosialismen alltid leder til undertrykkelse.
Dette forklarer dagens venstresides desperate behov for å kontrollere narrativet.
De bruker samme taktikker som nazistene gjorde: Statlig kontroll over økonomien, reguleringer, velferdsstaten.
De bruker samme propagandaapparat: Sensur i akademia, kontroll over media, utestengelse av dissidenter.
De bruker samme fiendebilder: Kapitalistene, de rike, høyresiden – alltid syndebukker for samfunnets problemer.
Venstresiden kan aldri tillate en fri debatt om nazismens sanne natur, fordi det ville avsløre dem selv.
Nazismens ideologiske røtter – sosialistiske prinsipper i en nasjonal ramme
For å forstå hvorfor nazismen var en venstreorientert ideologi, må vi dykke dypere ned i dens grunnprinsipper. Nazismen var ikke en spontan mutasjon av høyrepolitikk – den var en logisk videreføring av sosialistiske ideer i en nasjonal kontekst.
Hitler selv beskrev sin økonomiske politikk som en tredje vei mellom kapitalisme og marxisme. Men hva var denne “tredje veien” annet enn et autoritært, sentralstyrt, kollektivistisk system – nøyaktig det sosialismen alltid ender opp som?
Økonomisk sentralisering: Nazistene kontrollerte produksjonen, satte priser og dikterte hvem som fikk lov til å drive næringsvirksomhet.
Korporativisme: Staten samarbeidet tett med store bedrifter, men på en måte der staten i praksis hadde full kontroll – akkurat som i moderne sosialdemokratiske systemer.
Massive offentlige prosjekter: Hitler satte i gang enorme offentlige infrastrukturprosjekter finansiert av staten – en politikk som sosialdemokrater i dag ville kalt “arbeiderpartipolitikk”.
Sosial utjevning: Nazistene innførte reformer for å “utjevne klasseforskjeller”, inkludert sosiale tiltak, subsidier, priskontroller og statlig intervensjon i boligmarkedet.
Dette er ikke høyrepolitikk. Dette er sosialisme med et annet navn.
Nazistene vs. dagens venstreside – identiske strategier med moderne innpakning
Moderne sosialdemokrater elsker å trekke kunstige skiller mellom nazisme og sosialisme, men la oss sammenligne dem direkte.
Nazismen (1933-1945)
Dagens venstreside (Arbeiderpartiet, SV, Rødt, pro-palestina-bevegelsen)
Statlig kontroll over økonomien
Statlig regulering og høy skatt
Kamp mot “kapitalistiske parasitter”
Kamp mot “rike, privatisering og profittjag”
Sosial likhet fremfor individuell frihet
“Rettferdig fordeling” fremfor meritokrati
Statsstyrt kunst, kultur og utdanning
Statsstøtte til “riktig” kultur og akademia
Selektiv ytringsfrihet – dissens straffes
Kanselleringskultur og “hatprat”-lover
Massemobilisering gjennom statlig propaganda
Mainstream media som venstresidens PR-avdeling
Nazistenes verktøykasse er den samme som dagens venstreside bruker. Bare retorikken er endret.
Den mest åpenbare parallellen er deres fiendebilder.
Venstresidens syndebukker – de samme mekanismene, nye mål
Nazistene demoniserte jødene fordi de mente jødene kontrollerte finansvesenet og undergravde nasjonalstaten.
Dagens venstreside demoniserer “de rike”, “kapitalistene”, “høyresiden” – og de samme jødene, men i form av Israel-hat.
Ser du mønsteret?
Nazistene: Jødene er skyld i økonomiske problemer.
Venstresiden: Kapitalistene er skyld i økonomiske problemer.
Nazistene: Jødene trekker i trådene bak kulissene.
Venstresiden: Høyresiden og “big business” trekker i trådene bak kulissene.
Nazistene: Jødene må ekskluderes fra samfunnet.
Venstresiden: Israel må ekskluderes fra verdenssamfunnet.
Dette er ikke en tilfeldighet. Moderne sosialister har overtatt nazistenes propagandateknikker og vendt dem mot nye fiender.
Sannheten venstresiden ikke tåler – hvorfor de for enhver pris må skjule dette
Hvis folk forsto at nazismen er en form for sosialisme, ville det rive ned venstresidens politiske troverdighet. Derfor er det tabu å si dette høyt.
Historikere som påpeker dette blir tiet ihjel.
Bøker som avslører nazismens sosialisme får aldri omtale i venstresidens medier.
De som snakker om dette blir stemplet som “høyreekstreme”.
Men sannheten forsvinner ikke, uansett hvor mye venstresiden forsøker å skjule den.
Den store illusjonen – hvorfor venstresiden MÅ lyve om nazismen
Hvis nazismen var venstreorientert, hvorfor tror folk at den var høyreorientert? Svaret er enkelt: Seierherrene skriver historien.
Etter andre verdenskrig satt sosialistene i en strategisk posisjon. Sovjetunionen, som var på den vinnende siden, hadde en enorm påvirkningskraft over historiens narrativ. I samarbeid med vestlige sosialdemokrater sørget de for at nazismen ble stemplet som “høyreekstrem”, til tross for dens åpenbare likheter med sosialisme.
Begrepet “høyreekstrem” ble skapt for å distansere nazismen fra venstresiden.
Akademia, dominert av venstreorienterte intellektuelle, formet en falsk historiefortelling.
Media, i allianse med sosialdemokratiske partier, fortsatte narrativet uten spørsmål.
Dette var ikke en tilfeldighet. Det var et bevisst strategisk trekk for å frikjenne sosialismen for dens grusomme historie.
Men sannheten er at nazistene og kommunistene var speilbilder av hverandre.
Nazismen og kommunismen – to sider av samme mynt
Nazistene og kommunistene var dødsfiender, men ikke fordi de var ideologiske motpoler. Tvert imot – de kjempet om de samme massene.
Nazisme (nasjonalsosialisme)
Kommunisme (internasjonalsosialisme)
Sosialistisk økonomi, men nasjonal
Sosialistisk økonomi, men global
Statlig styring av næringslivet
Statlig styring av næringslivet
Massepropaganda og sensur
Massepropaganda og sensur
Voldelig undertrykking av dissidenter
Voldelig undertrykking av dissidenter
Militær ekspansjonisme
Militær ekspansjonisme
Den eneste forskjellen var hvem de mente skulle styre systemet. Kommunistene ville ha en global arbeiderklasse-revolusjon, mens nazistene ville ha en nasjonal folkestat.
Resultatet var uansett det samme: totalitært styre, undertrykking, vold og økonomisk sammenbrudd.
Dette er grunnen til at det er så viktig for venstresiden å skjule nazismens sanne natur. Hvis folk forsto hvor nært beslektet nazismen og sosialismen er, ville venstresidens ideologiske fundament smuldre opp.
Fra Hitler til Hamas – venstresidens kontinuerlige hatobjekter
Det er ikke tilfeldig at venstresiden i dag er den største pådriveren for anti-israelsk propaganda. Samme taktikk, nytt fiendebilde.
Nazistene demoniserte jødene som en trussel mot den “rene” staten.
Sovjetunionen videreførte antisemitismen under dekke av anti-sionisme.
Dagens venstreside har overtatt denne arven gjennom sin støtte til Hamas, Iran og andre jødehatende bevegelser.
Vi ser hvordan venstresiden bruker de samme mekanismene:
Sensur av kritiske stemmer – De som kritiserer Hamas eller venstresidens allianse med islamister, blir kansellert.
Massehysteri og gateaktivisme – De samme typene mennesker som marsjerte i gatene for Hitler, marsjerer i dag for Palestina.
Fiendebilder basert på konspirasjoner – “Kapitalistene”, “sionistene”, “imperialistene” – alle de samme syndebukkene.
Venstresidens propaganda er bare nazistisk propaganda i ny innpakning.
Hvorfor dette betyr noe i dag
🛑 Nazismen døde ikke i 1945. Dens ideologiske metoder lever videre i venstresidens politiske kultur.
🔄 Ser du mønsteret?
📌 Statlig overstyring av økonomien = sosialisme 🏛️ 📌 Demonisering av politiske fiender = sosialisme 🎭 📌 Sensur og propaganda = sosialisme 📢 📌 Massemobilisering mot “fiender av folket” = sosialisme 🚩
💥 Dagens sosialdemokrater har ikke lært av historien – de gjenopplever den.
🔇 Sannheten er farlig for venstresiden. Derfor sensurerer de den.
🔥 Men sannheten har en tendens til å komme frem. Og når folk først forstår at nazismen var et venstreorientert fenomen, faller hele deres politiske illusjon sammen.
💡 Nå vet du hvorfor de lyver. Nå vet du hvorfor de må stoppe deg fra å tenke selv.
Venstresiden bruker fine ord for å pryde sin egen stinkende politikk. Språket er det mektigste verktøyet som finnes innen politikk, og venstresiden har forstått dette kanskje tidligere enn høyresiden. Høyresiden har i stor grad bare akseptert venstresidens språk, selv om det er sterkt missvisende og feilaktig.
Eksempler:
Gratis [fyll inn statlig skattefinansierte tjenester]
Gi skattelette / ta fra de fattige og gi det til de rike.
Arbeiderbevegelsen / arbeidere (brukt som synonym til sosialdemokrater og sosialister).
Høyreekstrem om en venstreorientert rasistisk bevegelse som i begynnelsen hadde planøkonomi som sitt økonomiske program for så å gå over til blandingsøkonomien.
Solidaritet (tvangsinndrive mer penger, og gjøre politikernes makt større)
Rettferdighet (Definisjonsmakten: Rettferdighet er alltid lik velstand, lik lønn etc, og at rettferdighet kun kan oppnåes med sterkt sentralisert statsmakt, tvungen omfordeling, og mer makt til politikerne til å styre og bestemme over ditt liv og dine penger.
Og mye mye mye mer… De vrir, bøyer, vender og former språket og bruker det aktivt til sin egen fordel. At det er sterkt missvisende er det svært få som har hengt seg skikkelig opp i…
De burde blitt konfrontert med det hver gang de prøver seg. En annen ting de har fått til som ikke er særlig positivt, er å få konservative i USA til å kalle dem liberale, og å omtale seg selv som liberale, når de i all hovedsak er autoritære mennesker med tilnærmet religiøs og naiv tro på staten og politikernes evne til å løse et hvert problem med makt uten at dette vil få særlig store negative konsekvenser, og generelt sett er tilhengere av en hver begrensning i individets friheter og valgmuligheter.
For å ta et eksempel begrepet «solidaritet», så uttrykker Roald Ribe førstekandidat for Liberalistene Oslo det på en meget god måte:
Finner du flere eksempler så gjerne skriv dem ned i kommentarfeltet! 🙂
Ser et interessant dokumentar om Stalin på NRK2. Snakk om gal mann.
Mitt svar: Resultatet av å gi staten og politikere for mye makt. Om du mener at liberalisme er uten noen som helst form for tvang så tar du feil. Man må bruke tvang mot de som initierer tvang. F.eks. tyver, voldsutøvere, svindlere, overgripere… Man kan ikke gjøre akkurat som man vil i en liberalistisk rettstat.
Det
som skiller sosialismen fra liberalismen sånn grovt sett på det
grunnleggende sett slik jeg forstår det, er at liberalismen tilater
markedsøkonomi, mens sosialismen ikke tolererer det, og har
grunnleggende forbud mot både det, og å eie privat eiendom. Slik jeg ser
det er det umulig.
Liberalister er ikke i utgangspunktet for kapitalisme forstått som markedsøkonomi eller laissez faire. Vi mener bare at det er hva som vil oppstå naturlig i et fritt samfunn. Men om folk ønsker sosialisme / kommunisme mens du har et liberalistisk samfunn, så er det fritt frem.. Det er ingen liberalist som hindrer noen i å gå sammen i spleiselag, dele osv… Det er bare ikke lov å bruke makt, overformynderi og tvang mot fredlige mennesker.
Sosialdemokraten svarte:
Sosialister (og sosialdemokrater) er ikke i mot markedsøkonomi, men kontroll med markedet. Kommunister er i mot det. Selv Rødt tillater en strengt regulær markedsøkonomi.
Jeg svarte: Rødt vil avskaffe kapitalismen. Det er uklart hva kapitalismen er, dvs. hvordan de definerer det. Kapitalisme er forøvrig et begrep som er konstruert av Karl Marx, og som også er høyest missvisende eller feilaktig. Høyresiden har tatt det til seg på samme måte som homofile har tatt i bruk begrepet «homse», eller mørkhudede benytter «n-ordet» om hverandre.
Sosialdemokrater
og sosialister ønsker hovedsakelig et samfunn basert på tvang ovenfra
og ned. Altså at du har en sterkt sentralisert statsmakt og at kun et
knippe mennesker på rundt 1 prosent skal bestemme over de resterende 99
etter å ha fått deres samtykke til å herske.
Liberalismen
er motsatt: Folk danner i felleskap det samfunnet de selv ønsker helt
uten denne sentralmaktens hjelp, gjennom handel, og samarbeid. Her er
det ikke lov til å initiere noen form for tvang mot fredlige mennesker,
som man jo gjør når man blander seg inn mellom to parter som driver
frivillig handel med hverandre.
Så målet til sosialister og sosialdemokrater er kontroll. Sterk sosial og økonmisk kontroll over individene samt styre livene til den voksne befolkningen. Mens målet til liberalismen er å frata politikere makt som vi mener ikke er legitim å ta i bruk ovenfor andre.
Sosialdemokraten svarte:
Dårlig analyse. Sosialister og sosialdemokrater er ikke i mot markedsøkonomi og kapitalisme eller tilhenger av tvang, men en kombinasjon av statlig styring og privat næringsliv. At en liten del bestemmer er jo feil.
Vi velger politikere ut i fra hva våre synspunkter er og som du sier, de får vårt samtykke til å styre samfunnet på vegne av deg og meg.
Nå har vi nå en gang et system som i verdensmålestokk beviselig fungerer. Vi bor i verdens rikeste land og våre problemer er peanøtter mot hva folk ellers i verden sliter med.
Jeg svarte: Du vet ikke engang hva markedsøkonomi er for noe i din analyse. Sosialister og sosialdemokrater har veldig sterkt behov for kontroll og styring over individenes liv og deres økonomi. Det er et faktum, selv om de gjerne vil markedsføre seg selv gjennom å bruke mer fordelaktige ord. Det er altså snakk om semantikk.
Markedsøkonomi er
et helprivat økonomisk system, altså kun private aktører, og det har
både sosialdemokrater og sosialister sterkt i mot. De vil ha inn så mye
offentlig som er styrt av staten som mulig, så de kan få kontrollere og
styre dette selv.
Markedsøkonomi er ikke det samme som blandingsøkonomi. Det er tre typer økonomier: Planøkonomi, blandingsøkonomi, og markedsøkonomi.
Nei det er ikke feil at en liten gruppe mennesker bestemmer. Det er snakk om ca et prosent som styrer hele samfunnet.
Vi
stemmer ja, men så er det mange faktorer. Vi får kun stemme hvert
fjerde år. Vi kjenner ikke valgresultatet, og det er ikke alltid det er
slik at flertallets får dem de har lyst på, for det kan være at et parti
blir støtteparti for mindretallsregjering, blant annet.
Hvert
individ som stemmer har ingen reel makt overhodet. Til sammen så kan
49% av alle som stemmer (Det er ikke alle som stemmer) vil ikke få noe
som helst av viljen sin igjennom, mens 51% kun får bestemme hva slags
partier som skal få makt.
Når så partiene har makt,
vil partilederne gå sammen å bestemme seg for platform, og den kan være
noe ingen ønsker for den del. Men de bestemmer altså fra der av. Fra
der av, så er det ikke lenger befolkningen som bestemmer, men den dumme
befolkningen har fra det tidspunktet bestemt at den bittelille gruppen
mennesker skal ha makt over hele samfunnet, over ditt og mitt liv, og
nesten uten noen som helst begrensninger. De kan bestemme om du som
voksen skal få kjøpe lakris eller ikke… Poenget er i alle fall at du
gir et klart signal om at du ikke ønsker noe ansvar, og at du fraskriver
deg alt ansvaret du har over deg selv, ditt eget liv og også andre, og
legger ditt liv i hendene på politikerne…
Når
tilstrekkelig mange nok blir alt for venstreorienterte, dvs. alt for
lite egoister og individualister, jo mer ansvar legger man i hendene på
de få.. Når psykopatiske folk som Stalin da kommer å overtar makten, så
kommer han til dekket bord. Han har kontroll over absolutt alt, fordi
menneskene i samfunnet har overgitt ALL MAKT til politikere og stat,
gjennom gradvis å begrense frihetene, gradvis styre mer og mer over
folk, og gradvis gjøre folk mer og mer avhengig av statens
velferdsordninger og handouts…
Du kan se selv på
Venezuela hvordan befolkningen rævkjørte seg selv ved å velge “litt”
feil type politikk… Hvordan det gikk med Hellas. Hvordan det gikk med
Cuba, Nord Korea, og andre sosialistiske sumper rundt om i verden..
Og
la det være klart: Det er ikke hele befolkningen som har bestemt det
skal være slik. Det er kun et knapt flertall, og de har ikke bestemt
noe som helst annet enn hva slags partier som skal komme til makten…
Politikerne får all makt etter valget. Da styrer 1% over 99% av
befolkningen.
