Demokratur

HAN SKREV: Vi er vel kanskje ikke der ennå, men jeg synes det nermer seg. Gjør deg kjent med begrepet DEMOKRATUR, jo før jo bedre.

Et demokratur er et begrep brukt om et samfunn som på utsiden ser ut som et demokrati, men som i praksis mangler reell ytringsfrihet, muligheter for dissidenter til å tale på like vilkår og et rettferdig rettsvesen (lover og regler utformes for å ramme grupper med spesifikke meninger).

Folk med «gale» meninger risikerer å miste jobben, og grupper og personer med avvikende meninger risikerer å bli utsatt for politisk vold uten at staten griper inn. Videre kjennetegnes demokraturet av at staten ikke selv følger de lovene som fins.

☆

Ordets opphav tilskrives ofte den franske sosiologen Gerard Mermet. Den svenske forfatteren Vilhelm Moberg skrev følgende om demokratur i en artikkel i svenske Dagens Nyheter i 1965 :

«I et demokratur råder allmenne og frie valg, meningsfrihet rår formelt, men politikken og massemedia blir dominert av en anti-demokratisk maktelite som bare er villige til å slippe visse meningsytringer fram.

Konsekvensen er at borgerne lever i en illusjon om at de formidles ei allsidig og objektiv framstilling av virkeligheten. Undertrykkelsen av meninger er godt skjult, og den frie debatten kveles.

Det skal også legges til at det hører med i definisjonen på et demokratur at flertallet av menneskene i et slikt samfunn ikke sjøl oppfatter at de lever i et demokratur.»