Som klassisk liberalist og bussjåfør motsetter jeg meg sterkt ideen om at buss og kollektivtransporten generelt skal være noe vi skal bli tvunget til å betale staten for gjennom skatteseddelen. Jeg har derfor i denne artikkelen tenkt å argumentere for hvorfor jeg mener det er en dårlig idé å gjøre busstilbude “gratis”, som noen missvisende velger å kalle det.
Gratis?
Vi blir stadig forsøkt narret til å tro at vi skal kunne få noe gratis av de tradisjonelle partiene på stortinget. Vi godtar det gjerne underbevisst, da vi forstår at “gratis” bare betyr skattefinansiert og at vi dermed ikke trenger å fysisk dra opp betalingsmidlene ut av lommen og betale direkte for tjenestene. Altså opplever vi det som noe vi faktisk ikke betaler for. Vi er gode til å lure oss selv slik. For hva med de svake? Hva med de som ikke har råd? Vel det er et helt enkelt svar på det. Storsamfunnet kan enkelt og greit gi de som har sliter med ulike utfordringer, og som har et behov, midler så de har råd.
Men det er viktig å påpeke at alt har en kostnad.
Vi liberalister har et uttrykk for det, nemlig TANSTAAFL.
Dette begrepet har vi liberalister har brukt i alle fall siden 1966 da science-fiction boken The Moon Is a Harsh Mistress av Robert A. Heinlein ble utgitt.
TANSTAAFL er et akronym som står for: “There Ain’t No Such Thing As A Free Lunch” («Det finnes ikke noe slikt som en gratis lunch»).
Alt har en kostnad
Alt har selvsagt en kostnad. Sjåfører skal ha betaling. De som setter opp rutene. De som driver med administrasjon. De som vasker bussene. Alt dette koster penger. «Ja, selvfølgelig», tenker du kanskje… Og «gratis betyr bare betalt gjennom skatteseddelen! Alle forstår dette» …
Joda, men det er også andre kostnader. Og nei, det er nok ikke slik at alle virkelig forstår dette.
Se for deg busser som kjører tomme, eller nesten tomme dagen lang, eller store deler av dagen.
Hva slags samfunnsnytte har dette? Er det ikke sløsing med resursene? Jo selvsagt. Når noe er skattefinansiert, så blir det raskt feil alokering av resurser. La meg forklare dette nærmere:
Busselskapet vil jo tjene penger uavhengig av hvor de måtte legge rutene. For dem er ikke lenger passasjerene kunder. For dem er fylkeskommunen kunden. Vi kan dermed se for oss en del dårlige incentivstrukturer. Ta et hypotetisk eksempel der det faktisk vil lønne seg for busselskapene å legge rutene dit de vet de får ferre passasjerer. Bussene blir lettere uten passasjerer, og på den måten kan busselskapet spare utgifter på drivstoff ved å legge om rutene så de får færre passasjerer. Dette perverse incentivet vil jo ligge der når kundene ikke er selve passasjerene, brukerne av tjenesten, men staten.
Det var kanskje et absurd eksempel, men det illustrerer et poeng likevel. Det illustrerer at busselskapet ikke tjener penger på de som direkte bruker tjenesten, men en tredjepart. Man har ikke de incentivstrukturene som trengs for å alokere resursene der de kommer mest til nytte. Vi vet ikke hvor bussene trengs mest i et system uten at kundene betaler direkte. Når kundene betaler direkte selv, så sender de flere signaler. De sender signaler om at de har et reelt behov, noe de viser ved å bytte verdi mot verdi.
Videre, selskapene drives av profitt, og vil derfor forsøke å tilpasse rutene slik at de får mest mulig profitt. Det kan de bare gjøre ved å utforske ulike ruter over tid, og se hvor de får flest mulig passasjerer mesteparten av tiden. Kanskje de setter opp midlertidige ruter her og der, i perioder det er større trafikk akkurat her. F.eks. La oss nå si at en strekning har mange brukere på våren og om sommeren, men nesten ingen om vinteren. Dette vil busselskapet kunne finne ut, og så utnytte muligheten ved å sette opp flere adganger i disse periodene. Flest mulig passasjerer betyr høyest mulig profitt, så fremt busselskapet tjener direkte på kundene da. Det er ikke slik i dag.
I dag er det slik at det er blodpris på bilettene, samtidig som at busselskapet ikke tjener på bilettsalget. Flere eldre har fortalt meg at bussruter som var svært befolket, har blitt lagt ned, og de har vist meg frustrasjon på dette. “Hvorfor la dere ned den ruta? Den som var så populær?”. Jeg vet ikke svaret på akkurat det spørsmålet, men jeg har en anelse om hva som er rotårsaken til det. Busselskapet tjener ikke direkte på passasjerene.
Alle billettintektene går til fylkeskommunen. Hadde busselskapet selv tjent på bilettutsalget, ville trolig bilettene vært billigere, for å lokke til seg flere brukere, videre ville selskapet brukt store resurser på å finne ut hvor det er mest behov.
Busstilbud i grisgrente strøk
Kan samfunnet betale busselskapet for å ha ruter andre steder som kanskje ikke er like lønnsomme?
Ja absolutt… Målrettede tiltak, der det er nødvendig, og hvor det kanskje ikke, helt uten videre, er lønnsomt for selve busselskapet kan jo fint ordnes. Da kan man eksempelvis spleisefinansiere de rutene som ellers ikke ville vært lønnsomme å drifte ved ren brukerfinansiering, som ved eksempelvis skoleskyss for barn som bor langt utenfor byene og tilsvarende.
Men at all buss skal være skattefinansiert er en dårlig ide. Feil alokering. Unødvendig overforbruk i byene, som igjen kan føre til at de som virkelig har et reelt behov ofte vil møte overfylte busser. Det å gå, sykle, skate, rulle og tilsvarende, bør jo være mer økonomisk besparende enn å ta bussen? Dessuten vil det oppmuntre til bedre folkehelse.
Mange tar bussen
Mange tar bussen. Det skjer ganske ofte at bussen er fylt til randen av f.eks. skoleungdom som skal hjem, eller det er barnehager som skal ut på tur osv. La oss nå si at de som i dag går og sykler, eller bare skal svært korte strekninger, tar bussen fordi det er gratis, da vil de som virkelig trenger bussen ofte kanskje møte mange overfylte busser. Problemet som mange er kjent med i sosialistiske ordninger, er nettopp overforbruk, lange køer osv. Altså er over og underproduksjon et kjennemerke ved sosialismen. Sosialistiske Venezuela nasjonaliserte nylig all papirproduksjon. Alle har jo rett på gratis toalettpapir må vite(!), men vi kunne raskt lese om konsekvensene. Venezuela dreit seg ut, og hadde ikke toalettpapir å tørke seg med grunnet ekstrem mangel… Kostnadene av sosialisme kommer først og fremst til syne i form av store kødannelser, innefektivitet, sløsing av resurser. “Gratis kolektivtransport” er ikke annet enn sosialistisk løsning. Og sosialistiske løsninger, får som regel sosialistiske konsekvenser. Historien viser oss at det ikke er noe å trakte etter.
Det er ikke nok bussjåfører i samfunnet til å håndtere all etterspørselen. Det er en stor mangel på sjåfører!
Jeg har flere forslag til løsning her.
1. Sørg for at busselskapene tjener penger direkte på kundene, ved at busselskapet tjener på bilettsalg.
2. Busselskapet bør øke lønningene til bussjåførene.
3. Busselskapet bør sørge for bedre arbeidstider, som f.eks. kortere utstrekk.
4. At busselskapet bestemmer bilettprisene.
Punkt 1, vil føre til en eksprimentering med bilettpriser, og vil sørge for at busselskapet vil få incentiver til å markedsføre seg i ulike sosiale kanaler, med tilbud til ulike kundegrupper osv. For å mate bevisstheten til folk om at det finnes et busstilbud. Dette vil sannsynligvis føre til flere passasjerer. Man øker bevisstheten gjennom å gjøre folk bevisst på at buss er et alternativ. På samme måte som at andre markedsfører sine produkter, og får økt salg av dette, kan busselskaper gjøre det.
Videre vil en eksprimentering med priser fører til at flere tar bussen. Lokketilbud kan få folk til å begynne å ta bussen, og kanskje fortsette å ta bussen etter tilbudets slutt.
Punkt 2 og 3 vil gjøre det mer attraktivt å investere i bussjåførutdannelse og jobbe som bussjåfør. Dette vil igjen lede til at flere velger å ta jobb som bussjåfører, samt at vi beholder de som allerede jobber som dette. Det vil på sikt kunne bety et bredere tilbud, flere adganger, flere ruter. Flere kunder, og igjen høyere profitt for bussselskapene. Det private er dynamisk og tilpasser seg forholdene. Tilpasser seg behovet til folk. Tilpasser seg lommebøkene til folk. Er noe for dyrt, velger kundene det vekk, og selskapet får mindre profitt.
Stor etterspørsel etter bussjåfører!
Er det tilpasset brukernes lommebøker derimot, så vil flere ta bussen, noe som betyr at man vil tjene mer, ved å kreve mindre. En viss fordel er det jo at det å ta buss, er vesentlig billigere enn å ta bilen. Videre trenger jo ikke staten å ta høye drivstoffavgifter fra busselskapene. Fjern avgiftene på drivstoff, og du halverer utgiftene til busselskapene som igjen kan føre til billigere biletter, samme gjelder eiendomskatt og annet, som busselskapet ellers bare overfører til bilettprisene. Alle utgifter selskaper må betale, som skatter og avgifter vil alltid bli overført til deres kunder. Så nordmenn skyter seg selv i foten ved å ønske at private selskaper skal betale mer i skatt…
Leave a Reply