Da er jeg ferdig med å lese den fantastisk godt skrevne boken av Rand Paul. Jeg vil anbefale alle å lese denne boken, enten man er liberal, autoritær eller midt i mellom. Jeg vil kanskje anbefale boken sterkest til sosialistene, for de er de som har mest å lære av denne boken!
Boken begynner med å forklare hvorfor og hvordan sosialisme skaper fattigdom. Den beskriver begivenheter både i nyere tid, såvel som tilbake i tid.
Den begynner å beskrive hva politikerne først lover, og hvordan det historisk har utviklet seg i en kronologisk rekkefølge som et resultat av flere fenomener/faktorer som gjør seg gjeldende under sosialisme.
Den tar opp en rekke problemer, blant annet problemene med kollektivistisk tankegang, og at det krever en meget sterk konformitet i hele befolkningen. Sterk konformitet betyr at folk tenker stort sett det samme og ønsker det samme til en hver tid. Jo sterkere konformitet, jo mer likt tenker folk, og jo mindre uenige er man i hvordan man skal løse utfordringene som samfunnet til en hver tid står ovenfor.
Siden vi ofte har forskjellige synspunkter/meninger, vil det ofte ende opp med veldig mye tvang og overformynderi, for deretter å ende opp med tyranni.
Venezuela før og etter den økonomiske og sosiale kollapsen beskrives på en særdeles interessant og velskrevet måte. Venezuela er jo et land med enorme oljeresurser. Faktisk er det tilfellet at Venezuela har verdens største oljereserver!
Landet var naturligvis derfor blant Sør-Amerikas rikeste land før sosialismen fikk sterk innflytelse i landet. Venezuelas befolkning sørget som et resultat av denne innflytelsen effektivt for at den karismatiske sosialisten Hugo Chávez ble valgt til president i 1998, etter at den bolivarianske revolusjonen fant sted.
I sterk motsetning til klassiske liberalister; fikk sosialistene frie tøyler til å eksprimentere med sine ideer, og innføre sin radikale fullskala sosialistiske samfunnsutopi. Landet endret da raskt status fra å være blant de rikeste, til å bli det fattigste landet i Sør-Amerika. Boken beskriver i stor detalj på en interessant måte hvorfor og hvordan dette skjedde.
Den beskriver også hvordan Orwells advarsel ble virkelighet, altså den med at «alle dyr er like, men noen dyr er likere enn andre».
For mens befolkningen etterhvert fikk smake på fruktene av sitt eget valg – sosialisme (fattigdom, sult og stagnasjon) – opplevde deres sosialistiske ledere Hugo Chávez og senere Nicolás Maduro og deres kompanjonger det motsatte:
De fikk oppleve en enorm velstand og levde i overdådighet. Tilsvarende kan jo tilskrives den cubanske diktatoren Fidel Castro.
Boken beskriver ganske detaljert hvordan den politiske eliten skiller seg fra den øvrige befolkningen i livsførsel.
Boken beskriver også hvordan sosialisme belønner korrupsjon, og hvorfor dette er typisk for sosialismen. Hvordan det er nærmest hovedregelen snarere enn unntaket.
Det beskrives også hvordan staten med sosialister bak roret, med gode intensjoner; blander seg inn i økonomien og med det skaper store mangler på varer og tjenester. Venezuela – med den nye sosialistregjeringen – gikk jo ganske tidlig tomt for helt grunnleggende husholdningsvarer.
De gikk tom for toalettpapir, mat og medisiner, samt mye annet som et direkte resultat av statens rigide prisreguleringer av basisvarer, valutakontroll og profittreguleringer etc.
Boken forklarer også godt hvordan kapitalisme (forstått som: Laissez faire) er et langt mer moralsk system, og hvordan de fattige vil få det langt bedre i et kapitalistisk samfunn enn et sosialistisk, samt at det såkalte “The one percent” som Bernie Sanders maser om og nevner minst 100 ganger i løpet av sine taler, alltid forandrer seg.
Andre halvdel av boken begynner med å ta for seg de nordiske landene; Norge, Sverige og Danmark. Den tar for seg den nordiske modellen. Måten det blir beskrevet på i boken er utrolig interessant og hyggelig lesning.
For vi har jo i følge Rand Paul slettes ikke en sosialistisk økonomi! Kapitlet heter faktisk: Kapitalisme Gjør Skandinavia Fantastisk! (Capitalism Makes Scandinavia Great). Det er mye positivt den amerikanske libertarianeren har å si om Norge, noe som overasket meg litt.
Om for ikke noen annen grunn, bør du absolutt lese boken på grunn av at Norge og norsk politikk beskrives i denne boken på en god måte!
Videre beskriver bokens forfatter hvordan dagens sosialister ikke egentlig vet hva sosialisme er, og at Bernie Sanders er alt for venstrevridd til å kunne ha fått et flertall av de danske stemmene. Kapittel 12 heter jo: «Nei, Bernie, Skandinavia er IKKE sosialistisk!».
Litt generell svensk historie fortelles, samt deres tidligere flørt med sosialismen, og hvorfor de forkastet den, og hva som skjedde etterpå som et direkte resultat.
Dette finnes det jo en svært god dokumentar på, som er lagt ut på YouTube av Free To Choose Network. I denne dokumentaren går liberalisten Johan Norberg igjennom sveriges historie på dette området. Dokumentaren er fantastisk godt laget og anbefales av undertegnede på det aller sterkeste!
Det Rand Paul kaller den nordiske modellen, er i motsetning til Bernie Sanders: Velferdisme, og ikke sosialisme. («The Nordic Model Is Welfarism, Not Socialism»)
Videre beskrives det hvordan Sverige stadig senker skattene og velferden, og at velferdisme krever svært høye skatter for middelklassen. Rand viser blant annet til at skandinaviske land har større økonomisk frihet for næringslivet enn hva USA har! The Heritage Foundations liste over mest økonomisk frie og ufrie landene i verden rangerer f.eks. Danmark høyere opp på rangeringen over økonomisk frie land enn USA!
For å sitere fra boken:
Iceland, Sweden, Norway, and Finland all rank among the top twenty-six freest economies. [1] The Economist reports that the Nordic nations are “stout free-traders who resist the temptation to intervene even to protect iconic companies.”
Rand Paul
Så beskrives sosialisme igjen; hvordan sosialisme blir autoritarisme. Det er jo ikke slik at dette blir lovet i utgangspunktet, eller at dette er intensjonen! Men historien viser oss at dette alltid er blitt resultatet når sosialistene får styre skuta.
Sosialister i dag ønsker ikke datidens autoritære sosialisme, men det gjorde ikke datidens sosialister heller! Boken beskriver denne tematikken godt.
Boken drøfter sosialistenes argumenter om at fortidens feilede sosialisme ikke er ekte sosialisme, og påstanden om at deres (f.eks. Bernie og Ocasio-Cortez) sosialisme vil være fredlig, harmonisk og demokratisk form for sosialisme, ulikt de diktaturiske formene for sosialisme vi har sett tidligere.
Jeg likte forøvrig godt et sitat som ble dratt frem i boken som er skrevet av Ebeling.
In the complete socialist state, “Man’s mind and material well-being would be enslaved to the control and caprice of the central planners of the socialist state.”
Ebeling
Jeg googlet sitatet, og fant det i denne artikkelen på Fee.org med overskriften:
Kapittel 20 beskriver Hitler som sosialist og det dokumenteres rimelig godt av forfatteren. Det er godt støttet oppunder av historiske fakta.
Kapittel 21 handler om nazistenes hat for kapitalismen. Nazistene var sterke antikapitalister; Henry Fords tiltrekning til denne mørke dystre ideologien endrer jo ikke det faktum, og det beskrives også i detalj. Det er staten som skulle styre industrien gjennom korporatisme.
I kapittel 22 beskrives det at nazistene ikke trodde på privat eiendomsrett. Eiendomsretten er helt sentral del av kapitalismen.
I den fjerde delen av boken illustrerer Rand, hvordan sosialisme ikke skaper økonomisk og sosial likhet. Den lover rettferdig fordeling, og sosial likhet, men ender opp med tyranni. Hvis ingen trenger å jobbe, så vil svært få jobbe. Øyelegen tar for seg litt kinesisk historie for å illustrere dette og beskriver så hvordan ting fungerte under kommunismen. Her er et lite utdrag:
According to Jingchang, it didn’t matter how much effort you expended: “Work hard, don’t work hard— everyone gets the same. So, people don’t want to work.”
I det hele tatt er boken spekket med ting som illustrerer hvordan og hvorfor sosialismen feiler, og vil feile også i fremtiden.
Begrepet utopi blir belyst og definert, samt sosialismens forventning om uselviske herskere og borgere.
Det beskrives at frihet ikke er noe som kommer av seg selv. Det er ikke noe som historien garanterer oss. Vi kan altså ikke ta friheten vi har for gitt: Den må alltid kjempes for.
Den sjette delen av boken åpner med et sitat fra Rahm Emanuel, som omhandler det å benytte kriser som en mulighet til å gjøre ting man ikke kunne sett for seg at kunne latt seg gjøre tidligere: «Never Let a Crisis Go to Waste: Socialism and Alarmism».
Sitatet lyder som følger:
“You never want a serious crisis to go to waste. And what I mean by that [is] it’s an opportunity to do things that you think you could not do before.”
Rahm Emanuel
I et senere kapittel beskrives det hvordan sosialisme leder til cronyism, altså «kammeraderi» på norsk.
Videre i boken beskrives det hvordan falske nyheter og propaganda er et voksende fenomen i Amerika. Jeg vil vel si hele verden blir utsatt for det, og ikke kun Amerika, spesielt siden norsk presse ukritisk henter nyheter fra venstreorientert amerikansk presse.
Ja, for det gis eksempler på hvordan hovedstrømsmedia selv kommer med falske nyheter, dvs. nyheter som ikke bygger på objektive fakta, men snarere missvisende informasjon, løgn og forvridninger av ulike hendelser.
Et eksempel som taes opp er en en konflikt som oppstod mellom noen ungdommer fra Covington Catholic High School i Kentucky, hatgruppen Svarte Isralitter og Indianer-aktivisten Nathan Phillips ved Lincoln Memorial i Washington, D.C. i USA
Boken avslutter med et utrolig interessant kapittel, som heter: «Welcome to the Panopticon: FaceCrime, PreCrime, and the Surveillance State»
Det omhandler overvåkningsamfunnet, som jeg tidligere har skrevet en artikkel om her på liberaleren, men i motsetning til min simple artikkel er dette kapittelet umåtelig interessant og serdeles godt og detaljert skrevet!
Her beskrives Kinas overvåkning i praksis. Det sosiale kredittsystemet de har er beskrevet i detalj, samt det som kalles PreCrime. Altså at man kan straffes for handlinger før man har begått dem. Filmen “The Minority Report.” blir drøftet i boken, og eksempler fra virkeligheten trekkes frem.
Jeg vil avslutte med å gi boken terningkast 6. Det er den beste boken om politikk jeg har lest så langt! Når det er sagt vil jeg gi terningkast 5 til boken Daylight Robbery: How Tax Has Shaped Our Past and Will Change Our Future av Dominic Frisby som jeg brukte som kilde i artikkelen: Den merkelige historien om syndeskatt.
Kilder:
[1] Weiss, “Shattering the Myth of Nordic Socialism”; Drischler, “Self-Identified Socialists Don’t Know What They’re Talking About.”
Leave a Reply