Tror du lovene mot narkotika fungerer? Da må du lese denne artikkelen!

I denne artikkelen har jeg tatt utgangspunkt i en artikkel jeg skrev 07.07.2014 kl.19:42 altså for 9 år siden i min tidligere blogg.no Jeg har forbedret/oppdatert den og lagt til mer innhold. 

Liberalister, spesielt de som identifiserer seg som klassiske liberalister eller objektivister, argumenterer for legalisering av alle rusmidler, inkludert de mest farlige som heroin. Dette kan virke motintuitivt, gitt at mange antar at samfunnet ville ha færre rusrelaterte problemer hvis slike stoffer var forbudt og de som brukte dem ble straffet. Men dette synspunktet er dypt forankret i liberalismens grunnleggende prinsipper og en forståelse av rusmiddelbruk og -politikk i en bredere sosial kontekst.

 

End the Drug War - YouTube spilleliste fra kanalen Learn Liberty med hele 33 videoer om temaet.

Liberalismen er i hovedsak basert på ideen om individets suverenitet over egen kropp, penger, eiendom og liv. Dette er ideer basert på individualisme, i motsetning til kollektivisme. Individualisme legger sterk vekt på personlig frihet, mens kollektivisme går ut på at du skal tjene flertallets og samfunnets interesser, fremfor deg selv og dine egne interesser. Liberalisme og anarkisme (anarko-kapitalisme) er såkalte individualistiske ideologier, mens sosialisme og sosialdemokrati er kollektivistiske ideologier .

Liberalister argumenterer for at staten ikke har rett til å diktere hva en person kan eller ikke kan gjøre med sin egen kropp, så lenge deres handlinger ikke skader andre. Dette inkluderer bruk av rusmidler. De mener at det å kriminalisere rusmiddelbruk ikke nødvendigvis forhindrer bruk, men heller skaper et sort marked der kriminalitet og vold blomstrer .

Historien om “krigen mot narkotika” i USA illustrerer noen av problemene med å kriminalisere rusmidler. Denne politikken, som begynte på 1970-tallet, har ført til dramatisk økning i fengselsstraffer for både narkotikaselgere og brukere. Til tross for disse strenge tiltakene, har rusmiddelbruk og -misbruk fortsatt, og mange har kritisert politikken for å ha rasistiske og politiske mål .

Det er viktig å merke seg at støtte til legalisering av rusmidler ikke nødvendigvis betyr at man støtter eller oppfordrer til rusmiddelbruk. Mange liberalister, som meg selv, er avholdsmennesker (jeg kjenner flere av dem personlig). Men de mener at det er opp til hver enkelt person å ta informerte beslutninger om sin egen kropp og helse.

Alkohol

Alkoholforbruk er et akseptert fenomen i mange samfunn, til tross for de kjente negative konsekvensene det kan ha. Alkohol kan føre til alvorlige helseproblemer og død, og det er en kjent faktor i mange tilfeller av vold i hjemmet og generell aggresjon.

Til tross for disse risikoene, har mange regjeringer valgt å regulere, snarere enn å forby, alkohol. I noen tilfeller, som i Norge, har dette resultert i et statlig monopol på alkoholsalg, kjent som Vinmonopolet.

Sammenlignet med alkohol, er cannabis generelt sett mindre skadelig. Til tross for dette, er det mange steder hvor cannabis er ulovlig, mens alkohol er lovlig. Dette fører til spørsmålet om hvorvidt politikken rundt disse stoffene er basert på deres relative helserisiko, eller om det er andre faktorer i spill.

En liberal narkotikapolitikk, som fokuserer på skadereduksjon og behandling snarere enn straff, vil ha svært mange positive effekter, inkludert redusert antall arrestasjoner og økt oppslutning om behandling. På den annen side, kan en autoritær narkotikapolitikk, som fokuserer på straff og avskrekking, ha negative effekter, inkludert stigmatisering og økt kriminalitet.

Når det gjelder kvinners rett til å bestemme over sin egen kropp, er det en bred enighet om at kvinner skal ha rett til å ta abort. Dette er basert på ideen om at fosteret er en del av moren, og ikke et selvstendig menneske med rettigheter, inntil det er født.

Imidlertid er det en tilsynelatende motsetning når det gjelder narkotikapolitikk. Til tross for at mange argumenterer for at individer skal ha rett til å bestemme over sin egen kropp når det gjelder abort, er det mange steder hvor individer ikke har rett til å bestemme over sin egen kropp når det gjelder bruk av narkotika.

Dette fører til en rekke problemer, inkludert dobbeltmoral og inkonsekvente beslutninger fra politikere

 

The unintended consequences of drug policies

De som lider under konsekvensene av alkoholmisbruk, et stoff som er lovlig i mange samfunn, blir ikke straffet med fengsel og bøter. Imidlertid blir de som lider under konsekvensene av å bruke ulovlige rusmidler, i tillegg til de problemene som rusavhengighet medfører, også straffeforfulgt og trakassert av myndighetene for deres egne valg. Dette er en inkonsekvens i narkotikapolitikken som fortjener ytterligere diskusjon og analyse.”

Controlled Substances: Federal Polices and Enforcement

Selvbestemt risiko:

Når individuelle handlinger primært påvirker de som utfører dem, i motsetning til å påføre skade på andre, blir disse handlingene ofte referert til som “forbrytelser uten offer”. Dette er et konsept som er sterkt forankret i liberalistisk tenkning. Hvis du utfører en handling som hovedsakelig påvirker deg selv, kan du betraktes som et offer for dine egne valg, eller til og med for din egen uforstand. Men du har ikke initiert tvang eller krenket andres rettigheter. Det du gjør mot deg selv, eller det andre velger å gjøre mot seg selv, bør ikke være statens ansvar å straffe.

Victimless Crimes

Liberalister, spesielt objektivister, argumenterer for at verken vi eller andre har rett til å bestemme hva voksne mennesker skal ruse seg på. Dette er en personlig beslutning som vi ikke har rett til å gripe inn i. Det vi derimot kan gjøre, er å tilby hjelp og støtte til de som ønsker det, og å legge til rette for at de kan gjøre livet sitt enklere. Dette prinsippet kalles ofte “hjelp til selvhjelp”.

Marijuana Legalization: Corporate America Now Leading the Way

Når noen argumenterer for at disse individene legger en byrde på samfunnet, siden de blir mindre produktive og belaster helsevesenet, er svaret vårt at dette ikke vil endre seg uavhengig av hvor restriktiv politikken er. I et liberalistisk samfunn vil det også være fellesskapsløsninger som tar hånd om de som ellers ville falt utenfor. Dette er et sikkerhetsnett som tar hånd om de som ellers ville falt utenfor, gitt at folk flest ønsker det.

Marijuana and Midterms

Men om folk spiser for mye usunn mat, og derfor belaster helsevesenet unødvendig mye, eller om det er rus, burde ikke ha noen innvirkning på lovverket. Man kan for eksempel ikke ha forbud mot å spise for mye usunn mat. Overforbruk av usunn mat kan på mange måter være like farlig som overdreven rusbruk, da begge deler kan føre til alvorlige sykdommer og død. Men vi må gi mennesker frihet til selv å velge, og tillate dem å gjøre dårlige valg.”

For ytterligere innsikt i emnet, kan du se følgende YouTube-videoer:

 

 

 

La oss ta for oss spørsmålet: Vil samfunnet oppleve færre rusrelaterte problemer hvis det er forbudt og vi straffer de som velger å bruke det staten har bestemt skal være ulovlig?

American History Reveals the Alternative to the Police State

Svaret er sannsynligvis nei. Norge er blant landene med høyest antall overdosedødsfall på verdensbasis, til tross for at vi har noen av de strengeste straffene for bruk og besittelse av narkotika. Land som har avkriminalisert narkotika, har generelt færre problemer enn oss.

Victimless Crime Laws Are a Blight on Humanity

Å straffe de som sliter med rusproblemer, vil ikke redusere deres problemer. Tvert imot, det kan forverre situasjonen. De som er avhengige av narkotika, opplever allerede straff gjennom de negative konsekvensene av deres avhengighet. Ytterligere straff vil bare være overflødig.

For de som bruker narkotika sporadisk og ikke har noen problemer med det, på samme måte som de fleste som drikker alkohol, hvorfor skal vi nekte dem å ta egne valg? Burde det ikke være opp til hver enkelt hva vi velger å gjøre med hensyn til vår egen helse?

Argumentene for å opprettholde forbudet mot lette stoffer som cannabis (hasj og marihuana) er svake. Hvis vi ønsker å bekjempe narkotikaproblemet, er det mest effektive å gjøre det gjennom opplysning, ikke vold og tvang. Riktig og god informasjon om de ulike rusmidlene er nøkkelen.

Vi må gjøre folk bevisste på hva narkotika kan føre til, hvilke problemer som vanligvis oppstår som et resultat, og hva slags liv man kan forvente. Straff i norske fengsler, med den høye kvaliteten vi har der, i motsetning til eldreomsorgen, er ikke nødvendigvis avskrekkende.

Et viktig poeng er hvor mange menneskeliv “krigen mot narkotika” i seg selv har kostet. Det er ikke ubetydelig. I vår iver etter å bekjempe alt som har med narkotika å gjøre, har vi blitt blinde. Vi ser ikke at vi bare heller bensin på bålet.

Hvis alt var lovlig, og folk fikk hele og fulle ansvaret selv, tror jeg folk hadde tatt mer ansvar også. Det ville ikke blitt noe “tøft”, siden man ikke bryter noen lover, og ting bare går ut over en selv.

Her er en dokumentar som viser hva legalisering har ført til i Portugal:

 

I denne videoen, tar en pensjonert politikaptein for seg alle aspektene ved vår katastrofale “krig mot narkotika”:

 

Her snakker Paul Larsson(politiprofessor) om politiets ressurser i forbindelse med temaet:

 

For å oppsummere den faktaen politiprofessoren kom med lister jeg dem opp i 7 punkter nedenfor:

1. 1. I 2010 var det 45 000 anmeldelser for narkotikakriminalitet i Norge, noe som utgjør 16% av den anmeldte kriminaliteten i landet. Dette er en økning sammenlignet med 15-20 år tidligere, da narkotikakriminalitet utgjorde omtrent 7-8% av den anmeldte kriminaliteten.

1. 1. Av disse 45 000 sakene, var over halvparten (22 600) anmeldt for brudd på Legemiddellovens paragraf 31, som omhandler bruk og besittelse av narkotika.

1. 1. Når det gjelder anmeldelser for brudd på Straffelovens paragraf 162, som omhandler narkotikakriminalitet, var det totalt 21 900 lovbrudd, hvor 20 600 av disse var for besittelse og oppbevaring av narkotika.

1. 1. Den alvorlige narkotikakriminaliteten, definert som tredjeleddskriminalitet, utgjorde bare 87 av de 45 000 sakene.

1. 1. Kripos’ tall for 2010 viser at 42% av beslagene var cannabis, 26% var amfetamin/methamfetamin, 16% var benzodiapiner, og 5% var heroin.

1. 1. De som blir tatt er ofte kjente for politiet fra før, og det er sjelden de store aktørene i narkotikahandel som blir tatt.

1. 1. Det er ingen klare tall på hvor mye ressurser politiet bruker på narkotikakriminalitet, men en undersøkelse i Sverige anslo at 6% av politiets ressurser ble brukt til narkotikarelatert arbeid. Hvis dette også er tilfelle i Norge, tilsvarer det et årlig beløp på 6-800 millioner kroner.

Disse faktaene viser at en stor del av politiets ressurser går til å håndtere mindre alvorlige narkotikasaker, som bruk og besittelse, mens de mer alvorlige sakene utgjør en liten del av det totale antallet saker. Dette viser meget tydelig at dagens narkotikapolitikk ikke er effektiv og at det er behov for en ny tilnærming til problemet.

Et innlegg av Sveinung Rotvatn (Venstre) om krigen mot Narkotika:

Her uttaler en eldre kriminolog seg om temaet:

 

Fiktiv tale fra kriminolog Nils Christie: Det er alltid nyttig å ha en solid forståelse av statistikken når vi diskuterer disse spørsmålene.

Men la oss ta et skritt tilbake og se på det større bildet. Vi har hørt om de store tallene, de store kostnadene, og den store innsatsen som går med til å bekjempe narkotikakriminalitet. Men hva er det egentlig vi bekjemper?

Er det ikke interessant at vi har valgt å kriminalisere visse stoffer, mens andre, som alkohol og tobakk, er lovlig til tross for deres dokumenterte skadevirkninger? Ironisk nok, er det ikke? Vi forbyr noen stoffer som kan være skadelige, men tillater andre som vi vet er skadelige.

Og hvem er det vi straffer? Som Paul påpekte, er det ikke de store “haiene” vi fanger. Nei, det er de små fiskene, de som allerede er kjent for politiet, de som er lette å dra inn. Vi bruker enorme ressurser på å straffe de som er mest sårbare, de som kanskje trenger hjelp mer enn straff.

Og hva oppnår vi med dette? Vi fyller opp fengslene våre, men løser vi problemet? Nei, vi skaper bare flere problemer. Vi skaper en ond sirkel av kriminalitet og straff, uten å adressere de underliggende problemene som fører til narkotikabruk og -handel i utgangspunktet.

Så, hva om vi tenker annerledes? Hva om vi ser på narkotikabruk som et helseproblem, ikke et kriminalitetsproblem? Hva om vi investerer i forebygging, behandling og rehabilitering, i stedet for straff? Hva om vi behandler narkotikabrukere med verdighet og respekt, i stedet for å stigmatisere og marginalisere dem?

Kanskje det er på tide å tenke nytt om narkotikapolitikken. Kanskje det er på tide å innse at krigføring ikke er løsningen på dette problemet. Kanskje det er på tide å innse at vi ikke kan arrestere oss ut av dette problemet. Kanskje det er på tide å innse at vi trenger en mer human, mer medfølende, mer effektiv tilnærming.

Takk for oppmerksomheten.

 

Her er den norske oversettelsen av sangteksten i videoen ovenfor:

Men deres hodelåser var bare ikke stramme nok! Og det er slik Dr. Ron Paul og jeg reddet et spedbarn fra en barfight… Nå skal vi snakke om narkotika.

Vi må avslutte hele krigen mot narkotika. Den fungerer ikke. Vi trenger ikke flere domstoler og flere fengsler. Dette må endres. Dette må endres.

Forbud har ikke fungert. Forbud mot narkotika fungerer ikke. Vi har brukt over 400 milliarder dollar. Det er bortkastede penger.

Vi må ta til fornuften. La oss legge ned våpnene og løsne knyttnevene. Vi må ta til fornuften. Ja, vi behandler ikke alkoholikere slik. Vi må ta til fornuften. Forbudet mislykkes mer enn i 1926. Vi må ta til fornuften. Vi behandler ikke alkoholikere slik.

For mange mennesker soner fengselstraffer. Når ble rekreasjon en forbrytelse? Det er lysøyd ungdom vi sender inn i fengsel. De går inn som superhelter og kommer ut som superskurker.

Kunne hatt flere som Einstein, flere Magellans, Men vi lagde tusen Al Capone nivå forbrytere. Ta ut en forhandler og ti flere dukker opp. Så la oss forby å kurere kreft, vi vil kurere det innen et år.

Vi må ta til fornuften. Vår fornuft. Våre fornuft.

Av 50 000 arrestasjoner var 82% svarte og hispanic. Disse arrestasjonene stigmatiserer, de kriminaliserer Gjør det vanskeligere å finne en jobb. Gjør det vanskeligere å komme inn på skolen. Gjør det vanskeligere å få livene deres på rett kjøl. Det må ta slutt, og det må ta slutt nå.

Krigen mot narkotika, selv om den var godt ment, har vært en fiasko. Vi lagrer avhengige mennesker hver dag i statlige fengsler. Gir dem ingen behandling, sender dem tilbake på gaten Og lurer på hvorfor de ikke blir bedre. Hvorfor de begår forbrytelser igjen. Vel, de begår forbrytelser for å støtte deres avhengighet.

Krigen mot narkotika er en fiasko. La oss legge ned våpnene og løsne knyttnevene. Krigen mot narkotika er en fiasko. Vi behandler ikke alkoholikere slik. Krigen mot narkotika er en fiasko. Forbudet mislykkes mer enn i 1926. Krigen mot narkotika er en fiasko. Vi behandler ikke alkoholikere slik.

Politiet har bedre ting å gjøre uansett. Som å stoppe ekte forbrytelser i stedet for å kaste bort tid. Jager etter de mary jane høye (ruset på hasj eller marihuana) menneskene som ikke starter noen slåsskamper. Nei, de gjør ikke det. Mennesker i hasjrus raner ikke banker. Ikke i det heletatt. De verste de berusede menneskene gjør er å stjele romkameratens oreokjeks.. Og det er en mindre forseelse. Bare en ørliten forseelse. Bare en mindre forseelse. Med mindre de stjeler romkameratens goldfish crackers Da er det en forbrytelse. Livstid i fengsel Uten snacks Snooch. Og så det er erfaringen fra New Jersey. Æh, og jeg er glad for å ta noen spørsmål med den tiden vi har igjen, tusen takk.

Medvirkende Kevin Smith og Jason Mewes Sjekk ut kanalen deres og deres nye film, “Jay and Silent Bob’s Super Groovy Cartoon Movie“

Relatert:

– Vi straffer ikke skadeutsatt idrett, ubeskyttet sex eller usunt kosthold. Men vi straffer rus

Dagfinn Hessen Paust, advokat og fagansvarlig i Foreningen Tryggere Ruspolitikk (FTR), er en sterk talsmann for avkriminalisering av narkotika. Han argumenterer for at dagens strafferettslige tilnærming til narkotikabruk er ineffektiv og fører til uforholdsmessige inngrep fra politiet. Paust påpeker at håndhevelsen av narkotikaforbudet krever et nivå av overvåking som hverken er realistisk eller ønskelig, og fører til risikabel rusmiddelbruk, gjengvold, politikorrupsjon og unødige fengselsår.

Paust trekker frem at argumentene for å straffe narkotikabruk lett kan overføres til andre risikofylte aktiviteter med et sosialt smittepotensial, som skadeutsatt idrett, ubeskyttet tilfeldig sex, alkoholbruk eller usunt kosthold. Han mener at en liberal rettsstat bør ha mer konsekvente skranker for hva slags atferd strafferetten kan regulere, for å unngå en autoritær utglidning.

Han er også kritisk til at rusavhengige fortsatt kan straffes for bruk av narkotika, og stiller spørsmål ved hvordan selvinkrimineringsvernet ivaretas når siktede kan slippe straff ved å innrømme rusavhengighet. Paust mener at for å virkelig løse problemene med dagens ruspolitikk, må det tenkes større og mer radikalt.

Dette kan vi knytte til det tidligere genererte innholdet ved å påpeke at Pausts argumenter gir ytterligere støtte til ideen om at dagens narkotikapolitikk er ineffektiv og kostbar. Som politiprofessor Paul Larsson påpekte, går en stor del av politiets ressurser til å håndtere mindre alvorlige narkotikasaker, mens de mer alvorlige sakene utgjør en liten del av det totale antallet. Pausts argumenter understreker behovet for en mer effektiv og rettferdig tilnærming til narkotikapolitikk, en som ikke bare straffer brukerne, men også tar hensyn til de bredere samfunnsmessige konsekvensene av narkotikabruk.

En psykedelisk åpenbaring: Vil legalisere LSD

Forskerne Teri Krebs og Pål-Ørjan Johansen ved Institutt for nevromedisin ved NTNU har fått internasjonal oppmerksomhet for sin forskning på LSD i medisinsk behandling. De mener at psykedeliske stoffer bør legaliseres. De argumenterer for at mennesker som har erfaring med psykedelika rapporterer om dypt meningsfulle og åndelige opplevelser, som kan sammenlignes med øyeblikket rett etter sine barns fødsel.

De forklarer at LSD påvirker en serotonin-reseptortype i hjernen, noe som stimulerer til nye forbindelser og mønstre, og åpner opp for nye perspektiver og handlingsmuligheter. Forskningen deres har vist at alkoholisme kan kureres av én dose LSD, da mange av pasientene som har fått psykedelika i avhengighetsbehandling sier at de fikk en ny forståelse for sitt alkoholproblem, og økt motivasjon for å løse det.

Krebs og Johansen mener at psykedelika ikke fører til avhengighet, abstinens eller tvangsmessig bruk, og at de ikke skader hjernen eller andre organer. De har lavere skadepotensiale enn så å si alle andre rusmidler, og en rekke rekreasjonelle aktiviteter. De mener at det ikke finnes gode medisinske argumenter for å forby psykedelika, og at dagens ruspolitikk ikke er basert på forskning eller vitenskap.

Dette er et interessant perspektiv som kan legges til diskusjonen om ruspolitikk. Det er tydelig at det er en økende interesse for å utforske potensialet til psykedeliske stoffer i medisinsk behandling, og det er viktig å ha en åpen og informert diskusjon om dette emnet. Det er også viktig å huske at selv om forskningen på dette området er lovende, er det fortsatt mange ukjente faktorer, og det er nødvendig med mer forskning for å fullt ut forstå de potensielle fordelene og risikoene.

Legaliseringen av pot i USA kveler kartellene. 

I denne artikkelen fra Vice diskuteres det hvordan legaliseringen av marihuana i noen amerikanske stater har påvirket de meksikanske narkotikakartellene. Det viser seg at legaliseringen har ført til en nedgang i kartellenes virksomhet, ettersom de ikke lenger kan importere like mye marihuana til USA. Dette har ført til at kartellene og deres bønder klager over at legaliseringen skader deres forretning.

Artikkelen nevner også at det er syv meksikanske karteller som lenge har kjempet om dominans i det ulovlige narkotikamarkedet i USA: Sinaloa, Los Zetas, Gulf, Juarez, Knights Templar, La Familia, og Tijuana. Disse kartellene har sett en nedgang i virksomheten som følge av legaliseringen.

En interessant observasjon er at marihuanabønder i Sinaloa-regionen har sluttet å plante på grunn av et massivt fall i engrosprisene, fra $100 per kilo ned til bare $25. En bonde er sitert på å si: “Det er ikke verdt det lenger. Jeg skulle ønske amerikanerne ville slutte med denne legaliseringen.”

Artikkelen nevner også at Drug Enforcement Agency (DEA) i USA ser ut til å være mer interessert i å beskytte de meksikanske kartellenes grep om marihuanahandelen enn å la den forsvinne. Dette antyder en mulig konflikt mellom DEA og legaliseringsbevegelsen.

Noen tankevekkende spørsmål:

1. 1. Hvordan vil legaliseringen av marihuana i flere amerikanske stater påvirke de meksikanske narkotikakartellene på lang sikt?

1. 1. Hva er konsekvensene for DEA hvis legaliseringen av marihuana fortsetter å ekspandere i USA?

1. 1. Hvordan vil endringer i narkotikapolitikken påvirke forholdet mellom USA og Mexico, spesielt med tanke på narkotikakartellene?