Isabelle Ringnes’ utspill om «Tesla-skam» er et perfekt eksempel på hvordan dagens medielandskap belønner performativ indignasjon. Det handler ikke om bilens kvalitet, innovasjon eller dens faktiske samfunnsbidrag. Nei, nå er det plutselig moralsk belastende å kjøre en Tesla fordi Elon Musk har feil meninger. Ser vi på dette med et kritisk blikk, er det ikke vanskelig å avdekke de underliggende mekanismene bak slike narrative skifter.
Hva er egentlig problemet?
Ringnes hevder Musk har blitt en person hun ikke kan identifisere seg med. Hun snakker om en «mørk og svært kritikkverdig retning». Men hva innebærer dette konkret? Er det Musks kamp mot sensur? Hans motstand mot statlig inngripen? Hans forsøk på å reetablere X (Twitter) som en plattform for fri ytring? Her finner vi kjernen av problemet: Musk utfordrer den ideologiske konsensusen blant eliten, og derfor må han demoniseres.
Tesla-skam: ekte følelser eller strategisk posisjonering?
Interessant nok handler ikke dette egentlig om Tesla i det hele tatt. Det handler om å signalisere til den riktige sosiale kretsen. Når en velstående tech-arving setter et klistremerke på bilen sin for å vise avstand fra Musk, er det ikke en rasjonell handling – det er en rituell avstandstaking. Hun kunne solgt bilen hvis hun virkelig mente det, men som hun selv sier: «Det er ikke et godt marked nå.» Altså er moralen betinget av markedspris. Dette er ikke prinsipper – det er sosial posisjonering.
Fra innovasjon til ideologisk renselse
Det som gjør denne saken interessant, er hvordan den illustrerer et større fenomen: Teknologisk innovasjon blir underordnet ideologisk renhet. Ringnes og hennes likesinnede var ikke bekymret da Tesla revolusjonerte elbilmarkedet. Da var Musk en eksentrisk visjonær. Men nå, når han har begynt å utfordre medienes narrativer, er han plutselig en fiende. Dette er en klassisk strategi: Først bruker man noen som et symbol for fremgang, og deretter kaster man dem ut når de ikke lenger passer inn i den ideologiske linjen.
Hvem eier narrativet?
Legg merke til hvordan E24 vinkler denne saken. De fremstiller det som en spontan, folkelig reaksjon, men de ignorerer fullstendig hvordan mediene selv har drevet en systematisk kampanje for å svartmale Musk. VG, E24 og DN har publisert den ene artikkelen etter den andre om hvordan Musk har «gått for langt». Konteksten er alltid den samme: Musk har gjort noe som utfordrer den etablerte makten, og dermed må han tas. Dette er ikke tilfeldig – det er strategisk narrativkontroll.
Hykleriet i selektiv moralsk indignasjon
Hvor var denne moralske indignasjonen da Apple produserte telefoner i fabrikker med selvmordsnett? Hvor er kravene om avstandstaking fra oljeselskaper som sponser klimakonferanser? Hvorfor er det ikke «Equinor-skam» å kjøre bil med bensin fra norsk sokkel? Fordi dette handler ikke om moral. Det handler om hvilke narrativer mediene velger å pushe. Musk er en trussel mot deres monopol på sannhet, og derfor må han knuses.
Konklusjon: Når forbruk blir ideologi
Ringnes’ Tesla-skam er en del av et større fenomen der forbruk ikke lenger er en praktisk handling, men en ideologisk test. Problemet med dette er at det skaper en samfunnskultur der produkter ikke vurderes ut fra kvalitet eller funksjonalitet, men ut fra politisk renhet. Dette er en farlig utvikling fordi det fører til en stadig snevrere offentlig samtale hvor bare de med «riktige» meninger får delta.
Videre anbefalt lesning:
- «NRK – en statlig propagandamaskin i forkledning»
Hvordan NRK systematisk manipulerer nyheter for å forme opinionen og beskytte etablerte narrativer.opinionen.
📌 Les mer på bloggen – den som forstår narrativene, vet også hvordan de kan brytes.