Appell til majoritet, eller oppslutning er ikke noe argument heller. Det er useriøst. Det er på siden av debatten, og har sine forklaringer.
At du har den mest troverdige forklaringen på hvorfor Liberalistene har en lav oppslutning, tror jeg ikke. Og er vel ikke interessert i å diskutere det med deg heller. Du er for trangsynt til å kunne se for deg alternative forklaringer på det.
Jeg er med i et parti jeg utmerket godt vet at har en lav oppslutning. Likevel er det det partiet jeg deltar i. Hvorfor gjør jeg det? Jo fordi det er det partiet som er mest i tråd med det jeg mener.
Hvorfor er det ikke flere som stemmer Liberalistene i valg der hvor de rødgrønne ser ut til å lede på meningsmålingene? Kan det være fordi man er redd for at de rødgrønne skal vinne, og at man vil styrke de som i alle fall har noe sjanse?
Liberalistene er et ungt parti, stiftet i 2014. Partiets ideologi står i en direkte motsetning til de dominerende ideene i samfunnet. Partiets program utfordrer de dominerende ideene. Det at ideer blir utfordret mener jeg er så viktig at jeg kanske ville argumentert som en liberalist selv om jeg var en sosialdemorkat innerst inne i hjertetarmen.
Det er simpelt hen for liten grad av meningsmangfold i samfunnet. Et godt samfunn blir til gjennom en sunn meningsbrytning, hvor man veier de ulike ideene mot hverandre. Det betyr ikke at de er feil. Vi er konsekvent for alt som går i retning av mer frihet, og argumenterer konsekvent for mer frihet. At det å argumentere for mer frihet, er å være virkelighetsfjern, er ikke et godt argument i mot det å argumentere for mer frihet.
Liberalistene og politikken er svært lite kjent, og i enda mindre grad forstått. De færreste har tenkt grundig igjennom og reflektert over det vi liberalister har reflektert over. Liberalismen er i all hovedsak misforstått, og det er du et glimrende bevis på som nesten utelukkende baserer din kritikk på stråmannsargumentasjon.
Stråmannsargumentasjon oppstår altså når du argumenterer mot et synspunkt som vi ikke har. Dette kan skje på flere måter, og kan være enten bevisst eller ubevisst. Når du argumenterer mot et ståsted som vi ikke har, eller i alle fall ikke gir uttrykk for å ha, er det altså stråmannsargumentasjon.
«Dét er fordi omlag 98% av den norske befolkningen fulgte såpass med i samfunnsfagtimene på grunnskolen at de skjønner hvor samfunnsdestruktiv “politikken” til Liberalistene er.»
Dette kan du dokumentere. Gjerne bruk samfunnsfagsbøker som dokumentasjon. Gjerne også dokumenter at 98% av befolkningen fulgte godt med i samfunnsfagstimene. Gjerne dokumenter deres kunnskapsnivå hva angår liberalisme. Hvis du ikke kan dokumentere det, så viser det useriøsiteten i dine bastante påstander. Du tar bare fakta ut av ræva di og poster det her.
Jeg har en helt annen forestilling enn Petter Holone om hvordan hendelsesforløpet ville ha utspilt seg etter første avsnitt i Peters artikkel. Det har jeg tenkt til å skrive litt mer om nå, siden jeg også liker å filosofere litt over hvordan ting kunne eller ville vært i en klassisk liberalistisk samfunnsorden.
Jeg er spesielt glad i å filosofere over hvordan et liberalistisk samfunn ville sett ut. Det er for meg en lidenskapelig hobby jeg har brukt mye tid på gjennom mange år.
Jeg leser og har lest flere bøker skrevet av professorer i økonomi og historie, som da har det samme filosofiske og ideologiske utgangspunkt som jeg har. Jeg har lest for å finne ut hvordan de ser for seg at tingene ville fungert.
Bøkene de skriver er jo som regel skrevet for å gi en helhetlig forståelse av hvordan samfunnet ville sett ut. De beskriver også hvordan og hvorfor svært mange dominerende forestillinger blant politikere og befolkningen er feil. Det er svært interessant lesning. Jeg skal forsøke å tenke litt på samme måte som de gjør, altså ved å først og fremst ta utgangspunkt i virkeligheten og ting vi kan vite noe om.
Jeg tenkte å begynne å ta for meg virusets dødelighet, som jo er ganske relevant. Partiet har jo en helsepolitisk talsmann som ville ha uttalt seg om det fra begynnelsen av også, noe Petter ikke tar med i det hele tatt.
I starten av innlegget til Petter så blir befolkningen livredde på grunn av ytre påvirkning. Ingen sier noe, de blir bare veldig redde. Det så ikke ut til at Sveriges befolkning fikk panikk, så hvorfor skulle Norges befolkning få panikk? I min fortelling blir de fleste beroliget av fagfolk, slik vi gjorde helt i begynnelsen.
Vi vi ville nok fulgt The Great Barrington Declaration, ettersom det var det partiet snakket om i starten. Den handler om fokusert beskyttelse. Man skal altså skjermer de utsatte gruppene, men samfunnet skal ellers fungere som normalt.
Helsepolitisk talsmann om dødeligheten
Koronavirusets dødelighet har vært på 0.1% helt fra starten av. I følge helsepolitisk talsmann i partiet, Jan-Øyvind Lorgen, som da jobber som kommuneoverlege for Eidskog og Grue er viruset å betrakte som et relativt ufarlig virus for de fleste mennesker. Det sa han i et intervju med Resett.
Helt konkret sa han: «Jeg synes det skremmende hvordan mange i den norske befolkningen krever eksempelvis tvangsvaksinering for et relativt ufarlig virus. At norske medier publiserer så mange kronikker og andre artikler der enkeltpersoner argumenterer for vaksinetvang, er skremmende. Koronainfeksjon er en relativt ufarlig infeksjon for de fleste mennesker. Dødeligheten er totalt sett på rundt 0,1 % ifølge FHI, som ikke er særlig høyere enn vanlig influensalignende sykdom.»
Media
I denne nye koronaliknende situasjonen ville han vært på TV og han ville betrygget folk. Samme hadde FHI gjort. Det er ikke FHI som har lagt opp til denne voldsomme frykten i samfunnet. Det er ikke FHI som har anbefalt de mange drakoniske tiltakene det forrige regimet innførte, og de oppfordret heller ikke til å bryte loven.
For den borgerlige strenge regjeringen med Erna Solberg i spissen har begått reelt kriminelle handlinger. De begikk lovbrudd som vanlige borgere ville fått straff for å ha begått. Det å sette til side loven, og ikke følge de demokratiske spillereglene er jo ikke helt greit. Selv om det er tvilsomt at det får konsekvenser for dem.
Mye av dette kommer professor i Juss Hans Petter Graver inn på i videoen under:
At FHI på et tidspunkt kunne anbefale munnbind for sikkerhets skyld, siden det tenkelig kan hjelpe litt, gjør det ikke «helt greit» at helseminister Bent Høie (som for øvrig ikke har noen utdannelse innen helsefag) sier grettent, autoritært og uhøffelig til programleder Solvang at han ikke må stille spørsmål rundt hans påstander, fordi det kan “skape usikkerhet”, og gjentar dette surt gang på gang.
Folkehelseinstituttet
Hvis man hadde latt FHI fått bestemme, så ville det ikke blitt stor forskjell på hvordan Sverige gjorde det, og Norge gjorde det. Sverige lot ekspertene styre, dvs. de lot Sveriges svar på FHI styre, mens Norge lot vi politikerne styre med helsedirektoratet i spissen, sistnevnte er ikke et faglig organ.
Vi vet jo alle hvordan politikere «fungerer». De må vise handlekraft, og da baller på seg med både det ene og det andre. Jeg tror nok mange fremdeles tror at Norge gjorde det bedre enn Sverige i håndteringen av pandemien, men det er nok ikke tilfellet, og det kan vi lese hos forskning.no.
Den generelle dødeligheten året før, altså i 2019, var uvanlig lav, og dette medførte at de som normalt sett ville dødd året før, overlevde inn i 2020, og dermed hadde Sverige et “overskudd” av eldre og syke mennesker i samme periode som koronaen brøt ut. I Sverige har de også en mye eldre befolkning enn i Norge. Og vi vet at viruset har større dødelighet blant eldre. En årsak til at Sverige har en eldre befolkning enn Norge er at de hadde bedre levebetingelser under krigen og i etterkrigstida og hadde lavere barnedødelighet enn oss.
Unødvendige tiltak
Begrunnelsen for nedstengningene i utgangspunktet var at vi skulle flate ut kurven, og dette hadde noe med sykehusenes svært knappe kapasitet å gjøre. I Nettavisen står det å lese : «I 2014 bestemte Solberg-regjeringen at norske sykehus måtte kunne takle minst 1400 intensivpasienter. Nå varsles det skjerpede tiltak idet antallet passerer 100.»
Knapphet innen norsk planøkonomisk helsevesen
Gratis er et norskt politisk uttrykk som betyr tvungen finansieringsløsning, og felleskapsløsningene er et politisk uttrykk som betyr påtvunget planøkonomisk rigid system som stagnerer og sliter med lange køer, manglende incentivplasser, manglende sykehussenger .
Vi har planøkonomisk styring av helsevesenet i Norge. De samme mekanismene som finnes i markedet, finnes ikke i statlige femårsplaner og i politikken. Den er utelukkende avhengig av politiske prioriteringer. Vi er mange som har opplevd helsevesenets skyggesider. De fleste står der rådville og vet ikke hva de skal gjøre. Det er ingen valgfrihet, og man kan ikke velge vekk de tilbud som fungerer dårlig, slik at de over tid blir borte helt til fordel for de tilbud som måtte være bedre, og som er bærekraftige økonomisk fordi vi velger de tilbudene fremfor de dårlige.
Innen planøkonomien vil du alltid se enten enorm mangel på noen varer og tjenester, og en overproduksjon av andre varer og tjenester. Hovedsaklig på grunn av to problemer: Kunnskapsproblemet og kalkulasjonsproblemet. Ludwig von Mises, som da er grunnleggeren av den østeriske skolen innen for økonomifaget var den som publiserte essayet som startet debatten om kalkulasjonsproblemet i planøkonomiske samfunn. Han påpekte at planøkonomiske samfunn ikke kan allokere ressurser på en rasjonell måte og dermed vil de ikke klare å møte samfunnets behov. Du kan bli klokere på dette ved å gå inn på Lene Johansens artikkel her på liberaleren: Sentrale begreper i østerrikske økonomiske skolen
Sosialismens grunnleggende økonomiske problem feiret 100 år i pandemiåret 2020
Et eksempel på kosekvensen av å basere seg på planøkonomi kan vi finne bl.a i Venezuela: I Venezuela gikk de tom for basisvarer som toalettpapir, kun kort tid etter at partiet Rødt i Norge hadde gratulert dem med seieren. Man kan si at at landet på den måten dreit seg ut med sosialisme, og manglet toalettpapir for å tørke seg.
Det vi treger. Det vi virkelig trenger, er det de fleste frykter, nemlig et privat fritt helsevesen. Vi bør kvitte oss med alle forestillinger rundt dette. Renske hodet.
Vi lager så mange urealistiske bilder i hodet, som vi tror er realistiske, og vi tror vi får USAs ekstremt dyre helsevesen. Men USAs helsevesen er hovedsakelig statlig finansiert og sterkt regulert, og da ikke til en fordel for befolkningen, men til fordel for industrien selv. Det har et eget navn: regulartory capture.
Dette beskrives i dette videoklippet lenket til her, men en langt mer detaljert beskrivelse av hvordan det amerikanske helsevesenet har utviklet seg finnes i videoen under. Det er alt annet enn fritt. Her er en liten historie om det amerikanske helsevesenets utvikling:
Eksperter verden rundt har jo hevdet lenge at tiltakene er verre enn viruset helt fra starten. Når du løser et problem, vil gjerne nye problemer oppstå har professor i filosofi Einar Øverenget vært inne på. Han har skrevet denne artikkelen: Koronaviruset er uten tvil farlig. Men det er bekjempelsen av pandemien også.
For eksempel ville penger i USA som har gått til å betale for lockdown, kunnet gå til helse og utvikling av nye medisiner mot farlige sykdommer og dette ville reddet langt flere enn det viruset kan ta med sin dødelighet. Professor Anthony Davies kommer inn på dette her.
Den ene artikkelen sier at vår overdrevne bruk av håndsprit at andre mikrober, nemlig bakteriene, blir mer tolerante mot det, og at det skader til syvende og siste helsevesenet vårt. Resistente bakterier er blitt et kjempeproblem. De koloniserer sykehusene og dreper tusenvis av pasienter. Slike dødsfall skjer også i Norge. Overfor de mest resistente bakteriene står legevitenskapen maktesløs.
Den andre handler om at munnbind raskt høre fortiden til, da det ikke lenger vil fungere.
Koronasertifikat
I dag maser de konservatives store Mor Erna Solberg igjen om koronasertifikat, men finnes det faktisk noen som helst gode argumenter for det?
Jeg har lett i alle internetts kriker og kroker, men har ikke funnet et eneste ett godt argument for. Det er imidlertid enkelt å finne argumenter i mot. Det er jo bare å titte i kommentarfeltene rundt om kring. For eksempel så jeg denne gode oppsummeringen på VGs kommentarfelt:
Det beste argumentet hørte jeg i denne særdeles interessante podcasten hvor filosof Einar Øverenget tar opp som jeg har lagt til nedenfor. Hele denne podcasten er ekstremt interessant å høre på, den varer i hele to timer, men de to timene er verd sin vekt i gull.
Ikke i tråd med Liberalistenes politiske strategi
Det meste av det Petter skrev, ville aldri skjedd i et liknende scenario basert på de samme forutsetningene. Det ville også ha krevd en oppslutning som var større enn det han nevner.
La oss ta utgangspunkt i et hypotetisk scenario der Liberalistene får 100% av stemmene: Siden hans historie begynner hovedsakelig fra og med 2033 og utover, ville ikke NAV vært nedlagt. Vi ville ikke en gang vært halvveis i prosessen med å innføre et liberalistisk samfunn, ikke en gang halvveis av halvveis. Alle vil få det de er lovet av staten livet ut.
Dette er fordi Liberalistene selv med 100% oppslutning ønsker en gradvis endring fra et sosialdemokratisk samfunn til et liberalistisk. Det skal være en smooth overgang hvor folk får tid til å orientere seg og sette seg inn hvordan samfunnet fungerer når de har valgfrihet og ikke er låst fast til politisk styrte ordniger.
Det er også en tidkrevende politisk prosess, som innebærer at vi som jobber som politikere i partiet må prioritere hva som skal skje først og hva vi skal ta senere. Ordnigner folk er avhengige av blir ikke fjernet så enkelte vil stå på bar bakke med lua i hånda. De må erstattes gradvis.
Hvis vi ikke fikk 100% men måtte ha samarbeidet med ett eller flere av disse partiene: Frp, Høyre og Venstre, så ville vi fått en stor dose statlige sosiale velferdsordninger videreført uansett. Å styre alene er helt utenkelig for meg. Vi vil ALDRI gå inn for et diktatur, og det vil alltid være folk som har andre meninger enn oss, og som ikke stemmer på oss.
Forutsentingen for at Liberalistene skal lykkes er også at de dominerende ideene i samfunnet endres, og at folk er i stand til å se løsninger utenfor staten. At de på ett eller annet tidspunkt innser, og legger merke til at private tilbydere, over tid, gjennom den valgfriheten befolkningen har som lar dem velge og vrake tilbud; ivaretar interessene til befolkningen på en langt bedre måte enn det politikerne og det rigide, gammeldagse og politisk-styrte monopoler uten valgfrihet gjør.
Dette gjelder absolutt alle tjenester, inkludert sosiale velferdstjenester. Min påstand er at: Det private ville ha ivaretatt befolkningens interesse om et sterkt sosialt sikkerhetsnett som ivaretar de svakeste i samfunnet på en bedre måte enn det NAV gjør i dag. Fattigkasser og slike ting tilhører 1800-tallet, og blir selvsagt ikke innført i et moderne samfunn som har helt andre ideer for hvordan ting bør fungere.
Lynrask endring ville vært smertefullt
Du har lyst til å skifte ut det gamle muggete soppbefengte hullete teppet i rommet som folk står på, men du vil ikke rive teppet under beina til folk så raskt at de faller å slår seg. Det vil bli gradvis togstasjonsmodell som i utgangspunktet vil begynne å legalisere private virksomheter innen de områdene som staten i dag har tilnærmet enerett og kontroll.
Liberalistene går til og med til valg på togstasjonsmodellen og forøsker å appelere til folk som ikek er like liberale som ultraliberalistene i partiet. Partiet kan passe for folk som i dag stemmer partiet Venstre, i og med at vi rett og slett ikke går til valg på endestasjonsliberalismen men på en modell der toget beveger seg gradvis i den retningen. Sosialliberalere kan med andre ord hoppe av når de måtte føle at de har fått “nok” frihet.
Liberalistenes tiltak for å bekjempe koronaen
Vi ville skjermet de utsatte gruppene, og samfunnet for øvrig ville fungert som normalt. Ingen nedstenging. Vi hadde ikke innført tiltak som vi nå ser er skadelige, og som kan ha forårsaket flere dødsfall enn det koronaen ville tatt. Vi ville oppfordret folk til å lytte til relevante fagfolk innen helse. Antageligvis ville vi ha gjort den samme feilen når det kommer til munnbind, og håndsprit siden dette var noe FHI anbefalte, men det ville ikke eksistert noe statlig påbud om det. Men siden det skjer på et senere tidspunkt enn 2020 i Petters fortelling, så ville vi jo ikke helseekspertene anbefalt det.
Hadde dødeligheten vært meget høy som for eksempel 40% som Ebola, så ville selv Liberalistene hatt drakoniske tiltak dersom landets fremste epidemologer hadde hevdet at det var nødvendig. Statens oppgave er i et liberalistisk samfunn å beskytte borgernes liv. Vi hadde hørt på ekspertene innen helsevesenet med relevant utdannelse. FHI, eller tilsvarende i liberalistisk samfunn, ville vi fulgt rådene til.
Vi hadde gjort som de sa, men ikke funnet på massevis av politiske abligøyer og sprell det ikke finnes vitenskaplig dekning for. Vi ville ikke gått langt ut over de rådene som ville blitt gitt. Mentaliteten vår er at staten skal gjøre minst mulig, da staten stort sett alltid forårsaker langt mer skade enn den gjør godt i de aller fleste tilfeller. Det kan vi som regel alltid dokumentere. Også i denne sammenhengen med koronaen.
Det vel mer det staten ikke har gjort som reelt sett fungerer bra. Norge er et av verdens frieste land både sosialt og økonmisk. Det er mye staten ikke blander seg inn i av sosiale og økonomiske forhold, om man ser det opp mot andre land.
Selv om man kanskje ikke skulle tro det ligger vi høyt oppe på listen over økonomisk frie land. Men vi har noe sosialisme, og innenfor disse sosialistiske systemene, så har vi problemer. Det finnes det utallige eksempler på i norsk media. Det er skrevet flere mil med tekst om helsevesenets svakheter bare nå under pandemien.
Ser man stort på det, så er det stat og politikere som er årsaken til de største problemene og menneskeskapte katastrofene i i verdenshistorien. Liberalister er kritisk til bruk av statsapparatet og hvordan den utøver sin makt over befolkningen.
Risiko er for øvrig prisen man må betale for å leve i et fritt samfunn.
Apropos risiko, så skrev Petter Holone noe om forsikringsordninger, altså slike ordninger som skal forsikre oss mot potensiell risiko for ulykker og andre uheldige ting som kan oppstå på et senere tidspunkt. Jeg tror at systemet ville ha bestått i av en del private frittstående forsikringselskaper, slik vi tenker på dem i dag, men jeg tror det ville vært langt mer vanlig å organisere seg i organisasjoner som opprettet egne ordninger for sine egne medlemmer.
Petter nevner fagforeninger som har egne ordninger for sine medlemmer. I utgangspunktet kan sosialister være liberalister, om de kan se for seg innførsel av sosialisme uten å bruke vold. Det er ingen liberalist som vil kunne hindre sosialister i å opprette sosialistiske samfunn, så lenge de ikke bruker vold. Årsaken til at sosialsiter ikke vil stemme på et liberalistisk parti, er jo at de er voldelige og ikke ønsker noe fritt samfunn.
Hvis alt skulle handle om redde flest mulig mennesker fra å dø
Dersom vi virkelig skulle gjort noe som monner for å få dødstallene ned, slik at langt færre dør per år, kunne vi skrudd ned fartsgrensene til 20 kmt. Det ville beviselig spart mange hundre tusenvis av liv over årenes løp. Det ville vært svært mange ting vi kunne ha gjort. Alt ville gått på bekostning av individets frihet. Selvbestemmelsesretten.
Vi kunne innført et totalitært samfunn, siden det totalitære samfunnet ville tapt færre liv. Hindret folk i å kunne ta noen som helst typer risiko som potensielt sett er farlig.
Men hva slags liv hadde vi hatt under en totalitær formynderstat? Hva slags liv ville vi fått under en smittevernstat?
For øvrig ville vi nok ha reddet flere liv enn det dagens samfunn redder. Jeg er en av dem som har overlevd norsk helsevesen, men selv om jeg har overlevd, vil jeg være en bitter fiende av det offentlige opplegget for resten av livet mitt.
I skrivende stund er folk forbannet over høye strømpriser. Bent Johan hadde en glimrende artikkel, som tar opp temaet! For liberalister fører dette til en viss uenighet, og det er fordi dagens marked ikke på noen måte er laissez faire. Det er med andre ord ikke noen markedsøkonmi fri fra statlig inngripen og deltagelse. Sistnevnte er forutsetningen for at det skal kunne eksistere et fritt marked, og at markedsmekanismene skal fungere optimalt.
Sosialister, og også enkelte sosialdemokrater hevder gjerne at dagens situasjon har oppstått på grunn av et fritt marked, og det er fordi de ikke har noen kunnskaper om økonomi. Denne manglen på kunnskap om økonomi er også årsaken til at sosialister aldri har klart å skape noe annet samfunn, enn samfunn preget av fattigdom og nød over alt hvor det er blitt prøvd.
For å nyansere dette litt, så det ikke blir helt svart hvitt: Det finnes flere former for sosialisme, og det er da i all hovedsak statssosialisme jeg skriver om her, ledet av et eller flere sosialistiske partier som utøver makten gjennom statlige organer. Det har historisk sett aldri fungert. Det er ikke bare min påstand, men også økonomiprofessoren og fattigdomsforskeren Kristian Niemietz sin påstand, som begrunnes serdeles godt i denne artikkelen: Det er udiskutabelt at sosialisme har feilet hver gang.
I Catalonia i Spania skal de jo i følge enkelte sosialister ha unngått å oppleve ekstrem fattigdom og nød som følge av sosialismen, og dermed i følge dem, ha vært vellykket. Men til alle tider, og til alle steder utover dette, så har ikke sosialismen klart å produsere noe i nærheten av et sterkt velstående og vellykket samfunn for alle, snarere tvert i mot det stikk motsatte: enorme klasseskiller (til tross for sterke intensjoner om det motsatte), stagnasjon og fattigdom.
En frivillig form for sosialisme i et fritt liberalistisk samfunn, som bare dreier seg om at folk går sammen i spleiselag og sånt, mener jeg ville kunne fungert, men ikke uten priser på varer og tjenester. Ikke uten eiendomsrett.
Det er da ikke en top down planøkonomi, men en sosialisme i en desentralisert frivillig form uten noen form for initiering av tvang. Et liberalistisk samfunn vil tillate sosialister å leve i tråd med sin egen overbevisning, så lenge de ikke utøver vold, eller initierer tvang mot sine medmennesker.
Strømkommunismen i Norge
Siden stat og kommune eier alle produksjonsmidlene som produserer strømmen vår, kan vi ikke snakke om et fritt marked når det kommer til energi. At stat og kommune velger å selge strømmen vår på noe så kapitalistisk og skittent svineri som en børs, gjør det altså IKKE strømmarkedet til et fritt marked…
Når markedet kun består av selskaper som er eid av myndighetene i inn og utland, og disse bestemmer hva de vil kjøpe og selge for, så er det ikke fritt privat marked. Hvis du vil vite mer om stat og kommunes eierskap kan du lese nettavisens glimrende artikkel med overskriften: Høye strømpriser er en politisk bestemt ekstraskatt som plyndrer vanlige folk. Det finnes private distributører av strøm, men disse kjøper strømmen for spotprisen som myndighetene har bestemt, og selger den videre til oss. Så det er ikke de som tjener de store pengene.
Innen kommunistisk økonomi, så er det slik at staten eier alle produksjonsmidlene. Og det er de som står for all produksjon og distribusjon. Siden vi ikke har statlig eierskap i Norge på absolutt alle produksjonsmidler, men kun på produksjon av strøm, så kan vi liberalister fint bruke uttrykket «strømkommunisme» om dagens strømpolitikk. Gjør vi dette, så vil vi samtidig sterkt konfrontere påstandene til sosialistene om at “det frie markedet” har skylda.
Hvordan fullskala planøkonomi fungerte i Sovjetunionen kan vi få et innblikk i denne videoen hvor Kate Wand beskriver professor i økonomi Richard Ebelings erfaring.
Pris er informasjon!
For at markedsmekanismene skal fungere optimalt, så er det av og til høyest nødvendig at prisen på noe blir ekstremt høy. Dette er serdeles viktig! At prisen blir høy på strøm, er bra, sett fra et objektivt standpunkt. Alternativet ville vært rasjonering av strømmen, etter hvem myndighetene mente trengte strømmen mest. Rødt vil at staten skal sette en makspris på strøm. I praksis så fungerer ikke dette særlig bra. Eneste som kunne fungert er at man kuttet kablene til utlandet. Altså proteksjonisme, men dette forutsetter at vi da produserer mer enn nok energi til at alle kan overforbruke energi, inn i fremtiden, gjennom hele året. Er det realistisk?
Prisene forteller nemlig om hvor mye det eksisterer av noe. Da jeg skrev om bitcoin så beskrev jeg den som en knapp resurs som det ikke er mulig å lage flere av. Den har en 100% knapphet. Og om folk fortsetter å kjøpe opp, og spare pengene sine i bitcoin, i all evighet, vil den stige i verdi all evighet.
Høye strømpriser gir oss viktig informasjon
Hva da med strøm? Hvis du har enorme mengder med strøm, så mye at folk ikke klarer å bruke det opp, uansett hvor mye de forbruker, da ville det vært ekstremt billig med strøm. Så billig at det ikke ville vært særlig lønnsomt å produsere og selge strøm i det hele tatt. I alle fall ikke lønnsomt å starte opp produksjonen av mer strøm. Dette ville ført til at færre ville gått inn å produsert mer strøm. De ville heller ha investert i andre sektorer i økonomien hvor kapitalen gjør større nytte for seg.
Og det ville vært meget bra dersom det var overflod. På denne måten regulerer markedet seg selv når det kommer til å vite hvor mye det er behov for av bestemte varer til bestemte tider, og steder. Denne informasjonen uteblir totalt i en kommunistisk planøkonomi, og det er også derfor du vil se overproduksjon av noen varer, mens du ser enorme mangler på andre varer. Som da Venezuelas befolkning fikk gleden av å oppleve god gammeldags mangel på toalettpapir kort tid etter at de jublet og ble bejublet av partiet Rødt i Norge over å ha vunnet valget.
Når prisene er svært høye, så sier prisene til forbrukere at nå må vi begynne å stramme inn på bruken. Vi må spare. Til tilbydere av strøm, og til investorene, så sier strømprisen til dem at de må produsere mer strøm. Og det gir jo prisen dem sterke incentiver til å gjøre også! Det ender opp med at mange kaster seg inn i markedet og produserer strøm slik at det igjen blir produsert nok strøm igjen. Og hva skjer da? Jo, prisen går sterkt ned.
Og slik regulerer markedet seg selv. Mekanismen kalles også Adam Smiths Usynelige Hånd. Det er den samme usynlige hånden som sosialister gjerne latterliggjør som noe overnaturlig og usant i sin sterke mangel på forståelse for økonomi og hva ting reelt sett betyr. Tankene vi har i hodene våre, som får oss til å gjøre valg, er usynlige. Våre tanker når det kommer til hva vi skal kjøpe, produsere osv, påvirkes sterkt av blant annet pris.
Vi sparer mer på strømmen når strøm blir dyrt osv. En effekt av dagens politikk, vil være at flere vil investere i alternative energikilder. Folk vil begynne å kjøpe solcellepaneler, noe som reduserer behovet deres for å måtte kjøpe eller benytte dyr strøm som myndighetene produsere, noe som fører til lavere priser på lang sikt. Solcellepanelene kommer til å falle drastisk i pris også ettersom mange kjøper dem. Så om myndighetene i dag har sørget for høye priser, så vil markedet, altså det private som produserer alternative former for energi i form av sol osv, presse prisen ned igjen. Det er nøyaktig det myndighetene ønsker!
Onde intensjoner?
Oppland Arbeiderblad, som da er min lokalavis, stilte spørsmål rundt hvorvidt vedprodusenter nå skor seg på høye strømpriser. Uttrykket som ble brukt, altså «skor seg» beskriver hva slags intensjon som ligger bak, og det er ingen god intensjon, for å si det slik.
En annen måte å spørre om nøyaktig det samme på, er jo naturligvis følgende: «Gjorde du det ut av grådighet?» eller «Gjorde du det uten å tenke på andre enn deg selv?» «Ut av egoisme?»
Produsenten svarer jo selvsagt nei til dette. Men jeg tror nok at spørsmålstiller, og leserne stiller seg kritiske til nettopp det svaret, ettersom avisen har valgt å legge spesielt stor vekt på selve intensjonen både som kommentar til artikkelen, og i artikkelen.
Det står følgende å lese: «En hytteeier klager over høy pris på vedsekkene på Sjusjøen. Leverandøren avviser at de har økt prisen for å utnytte strømkrisa.» Og det blir brukt som kommentar til selve artikkelen: «Leverandøren avviser at de har økt prisen for å utnytte strømkrisa»
Knapphet ikke overflod
Faktum er at høye priser beskriver knapphet. Det er ikke overflod. Prisen forteller oss at det produseres alt for lite! Jo høyere prisen er, desto mindre er tilgjengelig for salg. Gull, sølv, og andre edle metaller, har en høy pris nettopp på grunn av dette faktum.
Våre myndigheter, og myndighetene i europa har på grunn av grønn klimapolitikk lagt ned grønne og stabile energikilder, nemlig kjernekraft, for å redde miljøet! Og selvsagt også svart energi, som kull-, olje- og gass-kraftverk. Landene har på den måten sørget for at det er skrikende mangel på energi, og det er dette som har forårsaket de svært høye strømprisene. Ikke det frie markedet. Det er politikk. Om det er god politikk derimot kan diskuteres.
Kun fire dager etter at OA tydelig ironisk hadde skrevet: «Leverandøren avviser at de har økt prisen for å utnytte strømkrisa» kom denne overskriften i den samme avisen: Tomt for ved: – Vi aner ikke når vi får inn igjen.
Professor Matt Zwolinski forklarer viktigheten av at vi ikke innfører makspris/priskontroller i denne videoen:
Og i denne videoen kan man blant annet se effektene av for eksempel Tysklands energi politikk, og mye mye mer i denne forbindelse. En utrolig god dokumentar:
IDEOLOGI: Norge var først ute med å oversette Adam Smith, men mot slutten av det 19. århundret hadde sosialliberalismen fortrengt den klassiske liberalismen.
Liberalismen, i dens høyreorienterte markeds- og individualistiske fremtoning, har hatt magre kår i Norge. Fremskrittspartiet gjorde på sett og vis ideologien til sin egen på 80-tallet, og kaller seg fremdeles liberalistisk. Men særlig etter at mange av de toneangivende liberalistene forlot partiet på 1990-tallet, har partiets ideologiske grunnlag vært sammensatt og uklart. På den annen side er miljøene rundt Civita og Minerva tydelig influert av liberalismen i alle dens avskygninger, i tillegg til konservatismen.
Jeg vil i to artikler gi en kort skisse av liberalismens historie i Norge før FrP-perioden. Denne første artikkelen går frem til andre verdenskrig, mens jeg i den neste vil ta for meg Libertas og Farmand.
Den klassiske liberalismens epoke Adam Smiths klassiske verk Wealth of Nations fra 1776 kom allerede i 1779-80 ut på dansk (Kurrild-Klitgaard, 1998). Dette var faktisk den første oversettelsen av boken i hele verden. Blant dem som arbeidet med å oversette boken og få den publisert finner vi de norske brødrene Peter og Carsten Tank Anker fra den kjente Anker-slekten, og deres tidligere huslærer Andreas Holt. Mange av dem som befattet seg med boken kan vi senere finne igjen i de politiske kretser som sto bak den økonomiske liberaliseringen i Danmark på slutten av 1700-tallet, og bak datidens trolig mest liberale grunnlov, nemlig den norske som ble vedtatt på Eidsvoll i 1814. Like fullt var Danmark-Norge på denne tiden ikke noen liberal stat, men et opplyst enevelde med klare liberale trekk.
Rundt midten av det 19. århundret dreide Norge i liberalistisk retning. Historikeren Øystein Sørensen (1991) betegner perioden 1814-1884, særlig 1840-70, som den klassiske liberalismens epoke i Norge. Francis Sejersted peker på at perioden var preget av borgerlige rettsstatsideer om at statens funksjon skulle være begrenset og bundet til overordnede normer, som forutsigbarhet og likebehandling.
Den utøvende makt, i praksis embetsstanden, var i økonomiske saker liberalt innstilt og inspirert av England, der kampen for frihandelen ble kronet med seier i 1846. I Norge var det først og fremst stortingsmann og sosialøkonom Anton Martin Schweigaard som ledet kampen. Han lyktes i å liberalisere utenrikshandelen og reguleringene av næringslivet for øvrig. Hans kamp for å redusere tollsatsene var et tidlig eksempel på virkningen av en ”dynamisk skattepolitikk”. Satsene sank jevnt i 40 år fra midten av 1830-tallet, men tollinntektene økte like jevnt fordi handelen hele tiden tok seg opp (Berg & Hanisch, 1984).
Det var i ikke liten grad Schweigaards fortjeneste at nasjonalproduktet ble omtrent tredoblet i denne førtiårsperioden, en vekstrate Norge aldri hadde sett før. Historikerne Berg og Hanisch (1984) tilskriver liberaliseringen av økonomien grunnleggende betydning for denne gode utviklingen.
Like fullt var Schweigaard ingen konsekvent liberalist. Han støttet toll for å beskytte visse næringer, og til og med direkte statlig engasjement i visse næringer og bedrifter, særlig transportsektoren (Garmann Johnsen 1984, Berg & Hanisch, 1984). Også i andre land var det helt normalt at økonomiske liberalister mente at staten skulle understøtte moderniseringsprosessen gjennom å spille en nøkkelrolle i oppbyggingen av infrastrukturen.
Jaabæk og Bondevennerne Søren Jaabæk forbindes av mange med kallenavnet ”Neibæk”, fordi han som stortingsmann såpass konsekvent sa nei til de fleste forslag om bevilgninger. Jaabæk var leder av Bondevennerne, en av mange grupper som etter hvert utviklet seg til partiet Venstre. Bondevennerne og særlig Jaabæk sto for en ganske konsekvent næringsliberalisme. Bondevennernes formål var ”at befordre den materielle Udvikling og andet Fremskridt ved Bortryddelse af unødvendige Tvangslove og Andet, der er til Hinder for Selvvirksomheden og Udviklingen”.
Jaabæk satt på Stortinget fra 1845 helt til 1890, men det er særlig i perioden fra Bondevennerne ble stiftet i 1865 til Sverdrup ble anerkjent som bondeopposisjonens leder på Stortinget i 1873 at han hadde en viss innflytelse på norsk politikk. Bevegelsen fikk mer enn 20.000 medlemmer, og dets blad Folketidende hadde et femsifret opplagstall.
Siden det på den tiden hovedsakelig var bøndene som betalte skatt, var det i deres interesse å begrense statens utgifter. I motsetning til mange av de andre bondepolitikerne, som først og fremst målbar sine klasseinteresser, hadde Jaabæk også en liberalistisk overbevisning. Hans egen maktbase var bondestanden, som hadde stemmerett og derfor stor politisk makt. Likevel ble han den fremste forkjemperen for allmenn stemmerett. Han var forbløffende liberal også utenom det økonomiske området. Han var republikaner, anti-autoritær, vernepliktsmotstander og så frisinnet kristen at han foreslo å avskaffe kristendomsundervisningen i grunnskolen og statskirken.
Så radikal var han at han ble angrepet for å være kommunist og Internasjonalens agent i Norge (Bech Pettersen, 1982). Selv mente han på sin side at omfordeling via pensjonssystemene var ”et kjennemerke på kommunismen”. Han fremsto altså med en klart liberal profil i mange saker, og i skarp opposisjon til et embetsmannstyre som i økonomiske saker var ganske liberalistisk, men for øvrig relativt autoritært.
Sosialliberalismen erobrer Venstre Liberalismen i Venstre tok etter hvert tok en sosialliberal retning, etter at de politiske rettighetene var sikret gjennom innføringen av parlamentarismen i 1884 og at Venstre kom til makten. John Stuart Mill ble på sine eldre dager tilhenger av en mer aktiv stat. Hans ideal var hele tiden det selvstendige individ som hadde en sterk moralsk forpliktelse overfor sine medmennesker.
Sosialliberalismen oppsto da man begynte å se på staten som et passende instrument for å iverksette disse moralske forpliktelsene. Sosialliberalerne hadde altså det liberalister vil kalle et naivt syn på staten, og det ble ikke bedre av at de ulike gruppene innen Venstre ønsket å ta i bruk staten til fordel for sine ymse formål, enten det var målsak, avholdssak eller reguleringer av jordbruk og fiske. Særinteressene gikk sammen, og resultatet ble vekst i statens makt.
Grunnene til at liberalismen mistet politisk innflytelse og ble sterkt svekket også som ideologisk kraft mot slutten av det 19. århundret er mange, og jeg skal ikke forsøke å gi en fyllestgjørende forklaring her. Historikere og politikere på venstresiden hevder gjerne at liberalismen kom i vanry fordi industrialisering i liberalismens glanstid skjedde på fattigfolks og arbeiderklassens bekostning. Hayek et al (1954) går sterkt i rette med dette synet, og søker å påvise at arbeiderklassen tvert imot opplevde stor fremgang, men at industrialiseringen gjorde fattigdommen på landsbygda mer synlig for borgerskapet. Økende filantropi holdt ikke tritt med økende forventninger.
Øystein Sørensen (1986) peker på en rekke faktorer som forklarer liberalismens nedgang:
Liberalismen er internasjonal i sin orientering, mens denne perioden er preget av stadig sterkere nasjonalistiske strømninger, som kulminerte med utbruddet av 1. verdenskrig. Liberalismen hadde heller ikke noe felles med den fremvoksende imperialismen.
Liberalismen klarte ikke å fange opp den voksende arbeiderbevegelsen. For det første var mange, men ikke alle, skeptiske til den allmenne stemmeretten, og ønsket å beholde koblingen mellom stemmerett og betaling av skatt eller eiendomsbesittelse. Arbeiderbevegelsens kamp for positive rettigheter, som rett til arbeid og sosiale rettigheter, kom også i konflikt med liberalismens overveiende negative rettighetsbegrep og ønske om en begrenset statsmakt.
Interessegrupper vokste frem, og ønsket å bruke statsmakten som et redskap for sine interesser. Sørensen skriver: ”Liberalismen var en kampideologi på 1700-tallet og langt inn på 1800-tallet, en kampideologi mot alle former for statlige privilegier. Men liberalismen ved makten kunne – i sin ideelle form – ikke love noen nye privilegier.”
Overvintring på Sosialøkonomisk Institutt Mens liberalismen ble så godt som utradert på den norske politiske arena på begynnelsen av det 20. århundret, overlevde en akademisk lomme på Sosialøkonomisk Institutt, der ideene til Carl Menger og hans ”østerrikske” skole sto sterkt i århundrets første 30 år (Garmann Johnsen, 1984, Berg & Hanisch, 1984).
Den ”østerrikske skole” innen sosialøkonomi er i utgangspunktet ikke normativ, men like fullt er det innenfor denne retningen at vi finner mange av de store liberalistiske økonomer, som Ludwig von Mises (1881-1973) og Friedrich August von Hayek (1899-1992).
Den første som brakte østerrikerne til Norge var Oscar Jæger (1863-1933). I den første norske doktoravhandling i sosialøkonomi overhode, om Adam Smith fra 1892, ble marginalnytteteorien behandlet. Den subjektive vurderingen av en vares nytte avtar med mengden – derav loven om avtagende grensenytte. De klassiske økonomene fra Ricardo og fremover hevdet at prisene på en vare bestemmes av produksjonskostnadene, eller i Marx’ tolkning – av det ”samfunnsmessig nødvendige arbeid” som skal til for å skape produktet. Østerrikernes verditeori er derimot fullstendig subjektiv. En vares eller tjenestes verdi består av samspillet av konsumentenes subjektive vurderinger. Varebytte oppstår nettopp fordi verdien er subjektiv – aktørenes vurderinger av verdien av varen på marginen er ulik, slik at begge ser seg tjent med et bytte.
I en avhandling fra 1901 tok Jæger også for seg Eugen von Bøhm-Bawerks kapitalteori, der kjernen er at avkastningen på kapital er en betaling for utsatt konsum. Dersom vi skal vente med å konsumere, må vi få betalt for det. Kapitalen kan i mellomtiden anvendes til investeringer slik at fremtidig produksjonsvolum kan økes. Dermed skapes også grunnlaget for å betale for avkastningen.
Betydningen av tid er typisk for østerrikernes dynamiske tilnærmingsmåte, i motsetning til den klassiske, statiske teorien. Mens de dominerende nyklassiske økonomene er opptatt av likevektsmodeller, er ”østerrikerne” opptatt av subjektive elementer som påvirker økonomien og forhold som hele tiden forandrer denne likevekten, altså markedsprosessen. Sentralt i denne prosessen er entreprenørskapet. Entreprenørskap er for østerrikerne mer enn det vi vanligvis oppfatter med begrepet, nemlig nyskaping i næringslivet, og omfatter alle individers økonomiske tilpasning, prøving og feiling. (En moderne østerriker i Norge er Lars Peder Nordbakken, se hans bok Muligheter for alle (Civita, 2006).
Økonomiprofessor Wilhelm Keilhau (1888-1954) var den som først og fremst videreførte den liberalistiske tradisjonen innen akademiske miljøer. Da Arbeiderpartiet innførte prisloven i 1945, ga han denne karakteristikken: ”Forslaget vil i realiteten overlate til noen akademikere uten selvstendig erfaring fra produksjonslivet, uten kunnskap til arbeidsvilkårene, uten bransjekyndighet og uten økonomisk ansvar å skalte og valte med all økonomisk virksomhet i landet. Etter ”skjønn”. Et mer perverst samfunnssystem har aldri vært utpønsket.” Keilhaus utfall mot planøkonomien fikk Arbeiderpartiets stortingsrepresentant Ole Colbjørnsen til å kreve ham avsatt.
Verken Jæger eller Keilhau kan imidlertid ses på som rendyrkede liberalister. Jæger var for eksempel en tidlig talsmann for en offentlig syke- og alderstrygd, og offentlige tiltak for å oppnå økonomisk utjevning (Berg & Hanisch, 1984).
Keilhaus kanskje viktigste betydning var at han utgjorde en bro til Farmand-sfæren og dermed indirekte til strømningene som etter hvert fikk innflytelse i det fremvoksende Anders Langes Parti. Mer om det i neste artikkel.
Artiklene som er hentet fra tidsskriftet Ideer om Frihet er også blandt de 33 som er trykket opp igjen i artikkelsamlingen Liberalisme på norsk, som du kan kjøpe her.
Det at det er dyrt, har ingen ting med at det er privat å gjøre. Et fritt marked innen helse er langt billigere enn det man har i Norge, og følgelig svært mye billigere enn i USA.
Det er svært mange grunner til at helsevesenet i USA er svært dyrt. For det første så er det reguleringer som henger igjen fra finanskrisen noe som har sørget for at folk har forsikringer gjennom jobben. Det er en utrolig forferdelig ordning. Staten bestemte at arbeidsgivere ikke kunne konkurrere om lønn, og dermed tilbød arbeidsgiverne helseforsikringer i stedet. Priskonkurransen er ødelagt på mange måter, men en av måtene er at du som amerikaner ikke kan kjøpe helseforsikring i en annen delstat enn den du bor i. Noe beskrives i denne videoen på en svært god måte:
Jeg innbiller meg ikke så mye. Men jeg er liberalist, og har fordypet meg i dette temaet. Det er direkte ulogisk at privat er dyrere enn offentlig, og derfor ønsket jeg å finne ut hvordan det kunne ha seg at USA har et dyrere helsevesen enn resten av verden. Det er ikke fordi det er privat. Det er fordi staten er dypt involvert. Du har en korporatisme iblandet. Dvs. at staten går inn å gir noen få store helseaktører monopol og beskyttelse. Når man gjør det så blir det forferdelig dyrt. Det er ikke noen fri konkurranse innen helsevesen der. Du har ingen priskonkurranse… Markedsmekanismene er ødelagt av staten.
Skatt ødelegger konkurransen. Noen aktører mottar penger uavhengig av hva de leverer. Det er også forbrukerne som regulerer markedet gjennom de valg vi tar. Vi velger bort de aktører som ikke leverer gode resultater, og velger de som har det. De vi er mest fornøyde med velger vi, samt de som priser sine tjenester mest fornuftig.
Sveits og Singapore har også private aktører. Det var bare det som var poenget. Så USA har det, og de har det, men alle er sterkt regulert… Men best helsevesen får man når det er 100% fritt, og du har en sterk konkurranse.
Det er ikke noe fritt marked i USA. Fritt marked betyr at staten ikke subsidierer, regulerer. Ikke har et eget helsevesen på siden av. Priskonkurranse fungerer slik at mange ulike aktører konkurrerer på pris, og da blir prisene presset nedover, til et minimum. Alle andre deler av økonomien fungerer slik. Hvis ikke ville vi knapt ha hatt råd til å sette oss ned i en stol, da en stol ville ha kostet enorme summer penger. Har ikke noe med et fritt marked å gjøre. Man har langt billigere priser på privat helsevesen, blant annet i Sveits, Singapore, og andre steder.
Det er typ Sveits sitt system Liberalistene ser til i alle fall. Men verken USA eller sveits har en liberalistisk økonomi. Men ikke alt er tragisk med USA sitt helsevesen. De har ikke køer slik som her i Norge. Og det er stort sett USA alt av innovasjon innen helse kommer fra. Medisinsk utstyr blir utviklet og produsert der. Medisiner osv. Hvis USA også hadde hatt et offentlig helsemonopol som Norge, så hadde vi ikke hatt noen utvikling innenfor helse. Det Norge gjør er at vi kopierer praksisen (behandlingsmetodene etc) i de beste private sykehusene i bl.a. USA… Så hadde det ikke vært for private aktører ville helse ha stagnert helt, og mange millionervis ville ha dødd av sykdommer som vi ikke kunne ha helbredet i det hele tatt… USA har nok bedre helsevesen, men problemet er at det er for dyrt. Og det er dyrt av kun en grunn, og det er at staten har ødelagt markedet.
Jardar Sunde Olsen Private monopoler innen helse? Monopol betyr «enerett». I USA så har noen private fått en slik enerett, og dette er ikke bra. Men i et fritt marked, kan man ikke få enerett. Om man opparbeider seg “naturlig monopol”, så betyr det at man har utkonkurrert absolutt alt og alle på både kvalitet og pris. Men slike monopoler i det private varer sjelden lenge. Men slike monopoler er sjukt bra, ikke det motsatte. Det betyr at ingen klarer å konkurrere på pris eller kvalitet, noe som betyr at det må være umåtelig bra. Automatikk i at det er bra fordi det er privat? Her er hva som er forskjellen på det private og det offentlige: Privat = vi kan velge det vekk. Private er ikke garantert penger (om man ser vekk i fra USA). Offentlig = Man kan ikke velge vekk. Offentlige er garantert våre penger uavhengig av pris, og kvaliteten som kommer ut i andre enden, samt uavhengig av vår brukertilfredshet, uavhengig av hvor godt tilpasset det er våre behov. Se på Japan når det kommer til privatisering av jernbane. Det er ikke noe fritt marked innen dette i England.
Skatt ødelegger konkurransen. Noen aktører mottar penger uavhengig av hva de leverer. Det er også forbrukerne som regulerer markedet gjennom de valg vi tar. Vi velger bort de aktører som ikke leverer gode resultater, og velger de som har det. De vi er mest fornøyde med velger vi, samt de som priser sine tjenester mest fornuftig.
Sveits og Singapore har også private aktører. Det var bare det som var poenget. Så USA har det, og de har det, men alle er sterkt regulert… Men best helsevesen får man når det er 100% fritt, og du har en sterk konkurranse.
Å fokusere på profitt over alt annet, er nettopp det som gjør det private langt bedre enn det offentlige. Årsaken er at du kan ikke gå i profitt dersom du ikke leverer noe folk er villige til å betale for. Og når mange aktører ønsker profitt, så er det de beste av de beste både på pris og kvalitet, som vil ivareta interessene våre på sikt, mens de dårlige aktørene gradvis blir sortert vekk, gjennom våre frie valg.
Nei det er ikke tilfeldig lett undergravd. Det er slik det fungerer i alle andre sammenhenger ellers. Ingen kan selge deg en ny bil tilsvarende de du fikk kjøpt på syttitallet, for den samme prisen for eksempel. Utviklingen går fremover. Men innen det offentlige er det full stopp. Alt annet derimot som ikke drives av det offentlige, er det ekstremt høy utvikling på alle fronter. Hva er nytt i norsk helsevesen de siste 40 årene? Nesten ingen ting. Lada er en bil som ble produsert av staten, og det var samme kvalitet, samme utseende all den tiden den ble laget av staten. Sånt bør man selvsagt ikke se innen de aller viktigste og mest grunnleggende tjenestene i samfunnet. Årsaken til det er at færre vil bli behandlet, det vil være flere som dør i påvente av helsehjelp. Altså dør uten å få noe som helst hjelp, pga kø… og folk som dør av sykdommer som det ville vært behandling for dersom det var noen utvikling innen det offentlige helsevesenet. Du klarer heller ikke peke på noen som helst “regulering”, å si at “ja denne var god, denne gjør alt så mye bedre”… Du snakker generelt om “reguleringer”, og du hevder at det er disse reguleringene som gjør Sveitsisk og nederlandsk helsevesen bra. Ja hva da? Pek gjerne på de fantastiske reguleringene de har som gjør tilbudet så utrolig mye bedre enn om det var fritt??? Overfladiske youtubevideoer? Da har du ikke sett dem, ellers er du en del av den eldre garden som da gjerne ikke kan engelsk. Det er helt greit. Budskapet er ikke endret underveis. Her er hva som har skjedd: USA har et svært dyrt privat helsevesen. Singapore, og Sveits har ikke så dyrt privat helsevesen… Alle regulerer, men USA system er dyrt pga reguleringer som gjør det dyrt. Sveits har ikke samme reguleringer som USA. Men hva slags reguleringer har Sveits som er så fantastiske mener du???
Profitt kan kun sikres gjennom å tilfredsstille kundene. Det er de aktørene som tilfredsstiller kundene mest, som vil oppnå størst profitt, og som også vedvarer over tid. Man får ingen spesiell service innen det offentlige, så den argumentasjonen går i dunken. Offentlige trenger ikke smile, de trenger faktisk ikke yte noen service ut over det jobben faktisk krever av dem, og som regel så er de, din sjef, ikke omvendt. I det offentilge er du ikke en kunde som skal tilfredsstilles, men en utgift, og lange ventelister/køer, er helt vanlig. Jeg tørr å påstå at det er du som er naiv dersom du tror det offentlige er bedre enn det private. Du tror da at et monopol med enerett på å levere tjenester, er bedre i stand til å levere oss tjenester selv om de mottar garanterte midler, og ikke har noen konkurrenter som hele tiden kommer opp med nye løsninger for å tilfredstille kundene sine. Nei, de kan presse prisene ned, men ikke ned til et nivå hvor våre interesser ikke blir ivaretatt på en god måte. Dersom tilbudet er billig, men for dårlig, så velger vi det også bort. Det er en balansegang der, som de hele tiden prøver ut. Resultatet over tid er selvsagt en million ganger bedre enn det offentlige. Kan vise til tusenvis av eksempler. Fri konkurranse har man blant annet innen elektronikk. Der er private aktører i sterk konkurranse med hverandre, og det er knapt noen reguleringer, eller subsidier. Utviklingen innen teknologi har gått i en ekstremt høy fart, mens det har stått helt stille innen det offentlige. Alt av produkter er jo som regel laget av det private, om man da ser bort i fra din rustne bil, Lada, som ble produsert av den russiske staten. Mener du virkelig at din rustne Lada fra 2002, er bedre enn min Toyota fra samme årstall? Føler du har en litt naiv tro på statens evne til å produsere biler som kan konkurrere med alle de private konkurrentene her…. De mottok jo penger uansett, og uavhengig av konkurranse…. Statsmonopol vet du… Norsk helsevesen har knapt utviklet seg. Ja man har kjøpt noe nytt medisinsk utstyr som er utviklet av det private i USA, og man har utdannet folk på universiteter i USA, hvor de har lært om ulike behandlingsmetoder. Kjøpt medisiner fra USA, Israel etc. Men noen utvikling utover det? Ekstremt lite… Det er jo klart at man kan til en viss grad kopiere fra private andre steder. F.eks. byggninger måter å organisere på osv. Vi får uansett kun lengre og lengre ventekøer. Noe som nesten ikke eksisterer i private. Ja, Sveits har bedre helsevesen enn oss. Det er bare du som dro helt feil konklusjon om hvorfor det er bra. Du sa regulering er det som gjør det bra, men USA har også regulering. Her feiler du å besvare (du har ikke besvart) spørsmålet mitt om hva slags regulering som liksom skulle ha gjort underverker i Sveits, men som ikke er tilstede i USA….
Dogmatisk? Det er logisk i og med at vi har 100% valgfrihet. De som ikke tilfredsstiller kundene, vil få et dårlig rykte på seg. Folk vil klage seg i hjel over tilbudet, og så vil de velge andre aktører som har bedre tilbud. Altså de velger vekk det dårlige til fordel for det som er bra. På sikt, vil da de dårlige bli borte. De vil tape penger, og de vil jo stadig bli dårligere og dårligere, så lenge folk velger dem vekk, og de ikke har noe kapital å reinvestere med. Så dårlig blir borte av seg selv i et fritt marked. Kun det som er godt nok består.
Jeg har skrevet tilsvar til en masse påstander om hva som vil skje dersom vi ikke betaler skatt. Dette tilsvaret ble ganske langt, så jeg fant ut at det kan være bloggmateriale. Det er svar har jeg ønsker å lagre til senere bruk, og forhåpentligvis kan mine svar kanskje hjelpe andre liberalister i deres diskusjoner senere, når de får liknende konfrontasjoner.
Alle påstander for skatt, er merket med tykk skrift, og alle argumenter mot skatt er skrevet i vanlig tekst.
Tor Næss skrev: «Hva er konsekvensen av å ikke betale skatt?»
At man får bedre tjenester, og et rikere samfunn.
Tor Næss skrev: «-Du må ha sykeforsikring som dekker opphold på sykehus.» – Nei det må man ikke ha.
Tor Næss skrev: «Denne forsikringen blir ikke akkurat rimelig og vil ha ulik dekningsgrad.»
Det er feil. Den vil ikke koste mer enn det du betaler til dette formålet i dag. I dag betaler hver gjennomsnittlige skattebetaler, litt over 75 000 kr, hvert år, og du vil få en langt billigere forsikring i et samfunn uten skatter, og få bedre dekning, bedre helsetjenester.
Tor Næss skrev: «En del vil ha for dårlig dekning hvis de blir alvorlig langtidssyke.»
Nei. Rikdommen vil øke som et resultat av økonomisk frihet, og folk vil danne blant annet noe som heter Fraternal Societies, som da med andre ord er ikke kommersielle forsikringsordninger, som da samfunn går inn i for å sikre seg selv, og de som måtte ha behov for hjelp.
Tor Næss skrev: «-Egenandeler på medisiner kan du glemme. Det vil bli svært dyrt for mange»
Se video under, som viser hvordan det vil fungere.
Professor Richard Ebeling går også inn på dette med Fraternal Societies ca 26 minutter ut i dette klippet:
Tor Næss skrev: «-Arbeidsledighetstrygd, arbeidsavklaringspenger og sosialstøtte og pensjoner blir kraftig redusert, noen av ordningene blir kort og godt borte.»
Antageligvis blir de langt bedre. Befolkningen har større interesse av dette, enn alt det tullet som politikerne sløser bort pengene deres på. Og befolkningens interesser vil bli godt ivaretatt av sivile aktører, eller av dem selv gjennom ulike organisasjoner osv, som da ivaretar deres interesser.
Tor Næss skrev: «-Du beholder mer av pengene selv, men alt du tar for gitt i dag vil koste mye mer penger.»
Du betaler i dag mellom 60-70% i skatt, avhengig av hvor mye du forbruker. 35% i inntektsskatt. 25% moms på det du kjøper. I tillegg har du fortolling, og dobbelte beskatninger. Du må betale eiendomsskatten til bedriftene som produserer varer og tjenester som du benytter, i og med at de legger den ekstra kostnaden som eiendomsskatt innebærer for dem, på prisen på sine varer og tjenester, slik at det er vi som i praksis betaler skatten deres… Du betaler i tillegg en svært dyr arbeidsgiveravgift, siden dette er en avgift som er pålagt arbeidsgiver, og som arbeidsgiver må trekke rett fra lønna di.
Offentlige tjenester er også mange ganger dyrere enn private tilbud på grunn av manglende prisfunksjon. I det offentlige (innen planøkonomien) så er det ikke noen mekanismer som forteller hvor mye noe koster, eller mekanismer som presser ned prisene. (vi må derfor betale stadig mer skatt, men få mindre og mindre. Det er ingen ting som regulerer slike ting som byråkrati, eller kvalitet osv, utover valg hvor vi knapt har påvirkning hvert fjerde år.
Tor Næss skrev: «-Lønninger vil dumpes ytterligere, da det vil bli mer kamp om de jobbene som er der. Det vil jo bedriftseiere profitere på og ta inn dem som forlanger minst.»
Det er ikke sant, fordi det ikke er slik at det kun finnes et bestemt antall jobber. Jobber skapes hele tiden, og i en fri økonomi vil du ha såpass sterk vekst at det raskt vil bli mangel på arbeidskraft, fordi det oppstår for mange arbeidsplasser, som et resultat av sterk vekst. Dette fører igjen til konkurranse om arbeidskraften, som igjen fører til høye lønninger. Det beskrives av økonomiprofessor Zwolinski her:
Tor Næss skrev: «Det er et stort hull i hvordan man skal finansiere en del samfunnsoppgaver hvis man fjerner skatt helt.»
Kun samfunnsoppgaver ingen vil ha, eller nesten ingen vil ha, og som koster veldig mye. Eksempler på dette kan man jo finne på sløseriombudsmannens hjemmeside:
Tor Næss skrev: «Skal dette overlates fullstendig til private krefter?»
Ja, og ikke-kommersielle krefter. Laug, foreninger, you name it. Det overlates i stedet til ikke-statlige enheter. Det meste kan man ordne uten å bruke statsmakt og tvang.
Altså, tanken om at man må bruke tvang mot befolkningen for å tjene dens interesser, anser jeg for å være absurd. Jeg har ingen tro på dette.
Jeg er derfor for en sterk desentralisering og fordeling av makt.
Tor Næss skrev: «Vi ser jo hvordan det går ved å se til USA, hvor forskjellene er svært store mellom dem som har, ikke har.»
USA er ikke noe godt eksempel på et liberalistisk samfunn. Man har overføringer gjennom skatteseddelen fra fattig til rik. Det er et korporatisk system der selskaper har fått statsmakt.
Der selskaper blir beskyttet av staten gjennom monopoler, privilegier, subsidier, og andre ting. Side opp og side ned kunne vært skrevet om USA, men jeg stopper her. USA er ikke noe godt eksempel overhodet. Man har ikke fritt marked i USA. Faktisk argumenterer økonomene med at økonomien i Norge, og skandinavia for øvrig, er langt mer fri enn USA. Blant annet her ca. 1m og 20 sekunder ut i klippet:
I USA må du søke staten om lov kun for å sette opp en lemonade stand, og vente noen uker(?) på å få godkjennelse… Som vi alle vet så finnes et jo ekstremt mange absurde lover i USA, og det samme gjelder også reguleringer av næringslivet.
Tor Næss skrev: «Det rare er at de som har minst stemmer på partier som dundrer på med at all skatt må bort og alle må få bestemme absolutt alt selv»
Det er ikke så rart. Og det styrker vår argumentasjon ytterligere. Man forsøker å totalt ignorere argumentene til disse stakarene også, og bruker gjerne deres sosiale status mot dem. Man bør i stedet faktisk lytte til hva de har å si, ikke bruke statusen mot dem.
Det er jo kun et godt argument for Liberalistene, og politikken vår, at vi har personer som går på trygd som har en god begrunnelse for dette. Det kan være at de har blitt uføre som resultat av feilbehandling innen det offentlige. Det kan ha vært helsekøer som har sørget for at nære og kjære ikke har fått den hjelpen de trengte før det var for sent, og dødd i helsekø, som da er et direkte resultat av planøkonomien innen helsevesenet. Det kan være så mangt. Det er langt bedre å lytte til disse, og forsøke å adressere deres problemer. De partiene man selv støtter, har jo ikke svaret på hvordan man skal løse disse utfordringene som disse personene sliter med. I alle fall er ikke liberalisten overbevist nok. Og da er det kun seriøse argumenter som er gjeldende.
Tor Næss skrev: «mens man selv er avhengige av at samfunnet faktisk gir disse menneskene økonomisk handlefrihet slik at de har en noenlunde grei levestandard.»
Det at det ikke er noe sikkerhetsnett som vil fange disse, eller at liberalister ikke har løsninger, eller ser for seg noe på dette, er en vrangforestilling mange sosialister, sosialdemokrater har.
Vi har løsninger og svar på alle disse utfordringene. Det er ikke slik som meningsmotstanderne våre tror, at «dette har vi visst ikke tenkt noe på…»
Det er mange gode innvendinger, og da spesielt fra økonomiprofessorene som støtter liberalismen. Jeg har mange klipp jeg kan vise til om det er interssant, med mange forskjellige innvendinger.
En av dem er at dagens system på ingen måte er bærekraftig over tid, og vil kollapse og dette medfører en tragedie. Det er tilfellet med det sosiale sikkerhetsnettet i USA, og jeg vil tro at det samme gjelder vårt…
Tor Næss skrev: «Det er altså helt greit at store private virksomheter er dem som i stor grad legger premissene for hvordan samfunnet vårt skal se ut?»
Det er ikke mulig. Det er kundene som bestemmer. Dvs. befolkningen. Det som hovedsakelig skiller dagens status quo, fra et skattefritt samfunn, er at i det skattefrie samfunnet, så er det ingen aktører som er garantert å motta befolkningens penger. Befolkningen kan simpelt henn velge vekk de aktører de ikke liker.
Tor Næss skrev: «De samme private virksomhetene som kritiseres nord og ned av de samme menneskene som vil ha vekk all skatt og myndighetsinnblanding i hvordan samfunnet drives.»
Det stemmer. Det vil være mange DÅRLIGE private tilbydere, og de skal vi kritisere. Men vi kan velge disse vekk, og det er det som gjør at systemet er bedre enn om vi betaler til en monopolaktør, som da staten er, og denne kan ta seg til rette i lommebøkene våre.
Årsaken til at vi får bedre og bedre tjenester, er fordi vi er sterkt kritiske til det private, og fordi vi velger vekk de som ikke leverer den standarden vi krever.
Tor Næss skrev: «Som kaller dem eliter osv. Jeg tror en del av dem ikke tenker over hva deres tankegods vil bety for ens egen lommebok og samfunnet forøvrig. Det er en skrikende mangel på konsekvens her som er slående.»
Dette har liberalister tenkt grundig igjennom.
For å ta et ganske opplagt eksempel på dette, kan vi ta personen bak innlegget jeg har linket til i trådstart her: Hvem skal betale?. Han heter Bent Johan Mosfjell. Han er lærer, og har undervist i samfunnsvitenskap på universitetet. Sannsynligheten for at han ikke har tenkt på dette, er svært liten, og det samme gjelder også alle de andre svært høyt utdannede personer som ønsker et samfunn uten tvungne skatter.
Jeg kan konstatere følgende i alle fall: Det er lite vi ikke har tenkt på… Dette til tross, så er jeg selvsagt fremdeles åpen for at muligheten for at vi ikke har tenkt på alt. Men såpass grunnleggende ting, som alle er opptatt av, og som vi sjølsagt blir konfrontert med, støtt og stadig, har vi naturligvis reflektert nøye igjennom. Ikke dermed sagt at alle er like gode til å formidle løsningene da. Eller at alle liberalister har tenkt like grundig i gjennom det. Jeg lenker til professorer i økonomi, siden jeg synes de forklarer det best.
Tor Næss skrev: «Ingen snakker om statmakt og tvang, men en sunn kombinasjon mellom stat og marked funger godt.»
Stat er det samme som tvang og makt. Staten er i statsvitenskapen kalt voldsmonopolet i samfunnet. Det er det som skiller staten fra sivile aktører; at den kan bruke vold, tvang, makt mot individer, og befolkningen.
Hva er en sunn kombinasjon mellom stat og marked? Jo det er at staten ivaretar individets rettigheter, men blander seg ikke subjektivt inn i ulike deler av økonomien.
At den ikke kan gi privilegier til noen, monopoler, subsidier og liknende. At man har et skille mellom stat og økonomi, er det som er sundt og bra. At staten kun bryter inn dersom det er begått lovbrudd i form av tyveri, svindel, avtalebrudd, herverk, vold eller initiering av tvang, trusler eller oppfordring til å begå voldlige handlinger. Brudd på taushetsplikt.
Tor Næss skrev: «Dårlige tilbydere ja, vel, man får det når fokuset er; hvem kan gjøre denne jobben billigst mulig.»
Hvis det er dette folk vektlegger mest, så vil man også måtte kanskje gå ned på kvaliteten. Så det er ikke alltid at man velger det som er billigst.
Tor Næss skrev: «Jeg har lest mange anbud og det går stokk over stein en del ganger, hvor pris vektes 60 – 70%, mens kvalitet ikke vektlegges høyt nok.»
Anbud ja, det er jo et resultat av det du valgte å kalle “den sunne blandingen mellom stat og marked”. Det blir gjerne slik når “noen andre betaler”. Når “andre betaler for andre”.
Politikerne, eller deres byråkrater, som disponerer pengene på våre vegne. Bryr de seg like mye om kvaliteten som oss? Og om de ikke er de som mottar tjenesten, kanskje pengebruken vil være annerledes?
Så absolutt. Ellers betyr det at befolkningen er mer enn nok fornøyd, da de frivillig velger lavere kvalitet fremfor høyere.
Anbudsrunder er ikke noe man har i en liberalistisk økonomi, fordi anbud er tett knyttet opp mot offentlige innkjøp. Men la oss nå si at en privat aktør skulle kjøpe seg tjenester. De skulle velge en aktør til å best ivareta deres interesser. Pengebruken ville da blitt langt mer fornuftig, i og med at de må tenke på kundenes tilfredshet.
Hvorfor? For at ikke kundene skal velge dem bort til fordel for deres konkurrenter i markedet. Dette problemet har ikke politikere, kommune og stat. De mottar garanterte skattepenger, og dersom kommunen får litt dårlig råd, så er det å velge det aller dårligste for dem en god ting, for da kan man samtidig bruke dette i retorikk senere, mot det private. Taktikkeri.
Men det fungerer jo ikke slik om det ikke var for at anbud alltid er knyttet opp mot stat, og denne herlige miksen du snakker om. Du snakker faktisk midt i mot ditt eget standpunkt, og det er veldig bra…
Tor Næss skrev: «Da får man dårlige tilbydere. Det er mange eksempler på det.»
Helt korrekt, og les forklaringen ovenfor. Når staten, kommunen mottar garanterte penger fra befolkningen, og de skal velge en privat tilbyder gjennom anbud, så får man alltid det dårligste av det dårligste. Byråkratene bruker de pengene som er igjen etter at politikerne i de ulike kommunene har gjennomgått “den store politiske sløsefesten” Jeg har skrevet om temaet i flere aviser.
Tor Næss skrev: «Resultat – En del prosjekter blir grisedyre og det oppstår ekstra kostnader som man ikke kalkulerer inn som risiko i en del anbud, fordi ellers får man ikke jobben kort og godt.»
Du vet at du nå snakker om offentlige innkjøp? Søk på budsjettsprekk på sløseriombudsmannens hjemmeside. Eller søk på Google:
Dette bør du ha i bakhodet når du tenker på a “bestemor som skal ut på anbud”. For i et fritt marked, så velger bestemor, og gjerne barna og eller barnebarna til bestemor et verdig tilbud til a bestemor. Det er ikke ansiktsløse byråkrater sittende i en kommune som skal spare penger fordi de har brukt så mye penger på alt mulig annet tull, som en bauta i hjembygda til ære for en bragd ordføreren har tatt æren for, til mange millionervis av kroner, som et hypotetisk eksempel. Eller et stygt kunstverk…
Tor Næss skrev: «Dem som ikke tjener så godt vil svi så tårene renner. Skulle man få kreft, eller annen langvarig sykdom – Har du ikke penger, synd det, adjø. Har du råd til omfattende sykeforsikring, så er det jo flotte greier»
Dette har jeg adressert tidligere. Det du sier her er feil. Alle vil få det de trenger, og bedre hjelp enn de får i dag.
Tor Næss skrev: «Nei, Libralistene har ikke tenkt grundig gjennom dette, rett og slett fordi statskassen vil bli så slunken at den ikke en gang vil dekke basisbehovene for dem som ikke klarer seg så godt.»
Det er du som har tenkt lite i gjennom hvordan et liberalistisk samfunn vil se ut. Det er jo ganske naturlig også, i og med at det ikke er du som er liberalist.
Vi kan ta utgangspunkt i dine forestillinger. Du er nødt til å tro at siden det ikke eksisterer noen statskasse som finansierer absolutt alle varer og tjenester i samfunnet, som tilfredstiller våre behov, så vil det ikke være tjenester vi kan benytte oss av. Og selv om vi får beholde alt vi tjener, og ikke bare litt under halvparten, så skal vi visstnok få dårligere råd. Dette er forestillinger som ikke er støttet opp av noen som helst økonomer overhodet. Heller ikke de økonomiprofessorer som finnes på venstresiden. Det er ikke slik økonomi fungerer.
I din retorikk, så virker det som om alt opphører å eksistere. Ingen får noen ting, da staten i din forestillingsverden er den eneste som kan levere tjenester.
Tor Næss skrev: «Alle blir sin egen lykke smed, men det meste vil koste mye penger.» Det meste vil koste penger?
Daniel Vrangsinn: her er nok et eksempel på en person som tror at han får gratis ting fra staten. Jf. mitt tidligere innlegg. Nei, Tor, det er ikke noe vi får gratis i dag, og dette ville ikke vært annerledes i et liberalistisk samfunn. Det som imidlertid er annerledes er valgfriheten. Vi betaler nå inn til et statsmonopol, som har en pakkeløsning, og når den innføres, så har vi ingen reel valgfrihet å skryte av. Forskjellen på status quo, og liberalistisk samfunn, er at befolkningen har ekstremt stor valgfrihet.
Så er det en gang slik at samfunnet blir nøyaktig slik befolkningen vil. Ikke slik DU vil, eller ser for deg. Hvis befolkningen i sin helhet ønsker at alle skal “være sin egen lykkes smed”, så vil det bli det, men det eri kke dette som ligger i befolkningens interesse, ikke i dag, og ikke i et liberalistisk samfunn.
Vi overlever gjennom samarbeid, handel, frivillig arbeid, sosiale gode ordninger og så videre, men det å måtte bruke tvangsmakt for å tjene befolkningens interesser, er en absurd tanke… Man trenger ikke bruke tvang eller makt mot befolkningen for å tjene dens interesser…
Tor Næss skrev: «For dem som allerede sitter godt i det, vil dette være himmelrike.» Hvordan kan du tro det med bakgrunn i dine forestillinger?
Det er ikke mulig at noen kan ha det godt, dersom det ikke finnes tjenester i samfunnet. Eller man har en fattig befolkning. Vær litt kritisk til dine kilder nå. Hvor har du det fra at kun “de som allerede sitter godt i det, er de eneste som vil ha det bra i et liberalistisk samfunn?”. Du baserer deg på det som at det er en absolutt sannhet. Men er det?
Vil ikke disse som sitter godt i det, på grunn av sine statlig gitte privilegier, og som i dag blir beskyttet mot konkurranse av staten, fått langt sterkere konkurranse? De som sitter godt i det nå, etablerte gjerne bedrifter i en tid hvor det var færre reguleringer, og enklere å starte opp. For de som potensielt sett kunne tatt opp konkurransen mot dem, vil det i dag i praksis være umulig, på grunn av at politikerne har sørget for å beskytte dem på mange måter.
De har gjerne subsidier, og mange andre statlige privilegier som de måtte oppgi med liberalistene. Det er en gang slik at store aktører, de som sitter godt i det, IKKE LIKER konkurranse. Alle aktører ville helst sett at de hadde m arkedet for seg selv. De lobbierer staten og får disse privilegiene, gjennom det du kaller “sunt forhold mellom stat og økonomi”. Som da IKKE er sunt i det hele tatt. Disse får viljen sin, gir pengegaver til partiene, og får politikk tilbake som tjener deres særinteresser. Når man ikke gir staten mulighet til å velge seg ut vinnere og tapere i markedet, men skiller stat og økonomi, vil alle måtte spille etter de samme spillereglene.
Tor Næss skrev: «De kan høste gevinsten i enda større grad. For en god del andre vil det bli smalhans så det holder. »
Hvordan skal de kunne høste noen gevinst, når det ikke er noen velstand å høste? Tar man hver forestilling i det du sier, og setter de sammen til en helhet, så vil det ikke rime. Det vil ikke logisk kunne puttes sammen på den måten.
Tor Næss skrev: «Forøvig – denne overdrevne troen på at frivillige org skal fikse viktige samfunnsoppgaver vil uansett koste penger, som jeg som bruker fullt ut må betale med et libralistenes politikk»
Hvorfor er du så opptatt av at man må bruke overformynderi og statsmakt mot befolkningen for å kunne tjene dens interesser? Du skrev tidligere følgende: «Ingen snakker om statmakt og tvang, men(…)»
…Men, du er faktisk overbevist om at det er den eneste måten å tjene befolkningens interesser på. Mener du virkelig det? Vi snakker ikke om “det frivillige”, slik som Røde Kors osv. Vi snakker om at folk gjennom organiserer seg. At sivilsamfunnet overtar de tjenestene staten leverer i dag.
Private, kommersielle, og ikke-kommersielle aktører uten statsmakt, som ikke mottar folks garanterte penger, vil levere langt bedre tilbud til befolkningen, enn en monopolist som mottar pengene våre åkke som, uavhengig av kvaliteten på andre siden. Da vi ikke har noen valgfrihet. Vi har ikke noe valg, annet enn å betale for det den leverer.
I denne artikkelen skal jeg presentere mine tanker om to økonomiske systemer.
Frihandel, fritt marked (laissez faire), markedsøkonomi; innebærer at privatpersoner (evt. frivillige sammenslutninger) benytter sin eiendom, som de selv kan disponere slik de ønsker, til å produsere varer/tjenester, og så tilby disse for salg.
Private bedrifter produserer det som de tror andre mennesker ønsker å kjøpe, og produserer dette for selv å tjene penger – intet salg, ingen fortjeneste. Prisdannelsen er fri, og tilbud og etterspørsel balanserer.
De som produserer det mange ønsker å kjøpe, tjener mye penger. De bedriftene som produserer det folk ikke ønsker å kjøpe må enten legge ned, eller endre seg slik at de møter befolkningens behov og ønsker. Det liberalistiske systemet er et samfunnssystem der hvor kun frivillig samspill mellom mennesker er tillatt, og dette systemet fører til økende velstand.
Sosialismen og dens planøkonomi, er det motsatte system: Her skjer produksjon etter statlig pålegg og diktat – det som produseres skjer etter statlig vedtatte planer, og det er politikere som bestemmer hva som skal produseres, ikke individer som velger mellom alternativer på et fritt marked.
Her er det statlig bestemte priser, noe som fører til overproduksjon (kjøttberg, melkehav) eller manglende tilbud, som igjen medfører køer og ventelister (som i vårt helsevesen i dag). Her er ingen mulighet for kreative mennesker til bare å starte opp bedrifter, de må stille seg i køer til det offentlige for å få konsesjoner, løyver og tillatelser.
Her må alle næringsdrivende fylle ut hundrevis av skjemaer hvert år. Her er ingen mulighet til å bli rik ved å tilfredsstille andres ønsker og behov – en eventuell fortjeneste går til statskassen f.eks. ved hjelp av en sterkt progressiv inntektsskatt. Dette er sosialisme, et system som demper all verdiskapning, og dette systemet har alltid ført til fattigdom, nød og elendighet. Se for eksempel på Venezuela, på Cuba, på Nord-Korea, på landene i Afrika, i India, hvor sosialismen står sterkt…
Venstresiden ønsker å styre og dirigere all økonomisk aktivitet, og dette må gjøres med tvang. Dette er hovedårsaken til at sosialisme fører til fattigdom (som vi så i Øst-Europa og som vi ser i Nord-Korea og på Cuba). Markedsøkonomien oppstår naturlig av seg selv når folk har frihet, og økonomisk frihet fører til velstand (som vi f.eks. så i Hong Kong, og Singapore, som jeg da har skrevet to egne artikler om her på Liberaleren).
Kapitalismen
Når det kommer til begrepet kapitalisme, så forsøker jeg å la være å bruke det. Eksempelvis kunne overskriften i dette innlegget ha vært «kapitalisme og sosialisme».
Men etter min erfaring blir begrepet kapitalisme brukt om systemer som jeg på ingen måte støtter. Folk forbinder gjerne USA med kapitalisme. Ønsker liberalister flest «amerikanske tilstander»? Ønsker vi USAs form for kapitalisme? For eksempel amerikansk helsevesen? Nei det ønsker vi ikke!
Liberalister i USA kritiserer den amerikanske staten, økonomien, og politikerne på så og si helt identisk måte som det liberalister i Norge kritiserer den norske staten, økonomien og politikerne. Vi kan faktisk ta amerikanske liberalisters plakater, og oversette dem til norsk, og folk vil tro det handler om norske forhold, noe det også gjør.
Vi kan oversette amerikanske økonomiprofessorers artikler til norsk, og leserne vil tro det er kritikk av norske forhold.
Kapitalisme kan i realiteten være hva som helst, og alle systemer som klarer seg i dag er jo “kapitalistiske”. Kommunistiske Kina har noe vi kaller statskapitalisme. Det det er ikke hva vi liberalister ønsker. Kapitalisme kan altså nærmest være hva som helst, og når vi liberalister bruker ordet kapitalisme, kan det få feil assosiasjoner. Vi ønsker liberalisme. Vi ønsker laissez faire. Vi ønsker en friest mulig markedsøkonomi! Vi ønsker individuell frihet.
For hva er egentlig kapitalisme? Er det en ideologi? Nei. Er det et økonomisk system? Nei ikke egentlig, men det er ofte assosiert med markedsøkonomi, og blir ofte brukt som synonymer. Men i stedet for å bruke kapitalisme, bør man bruke begrepet markedsøkonomi, fritt marked, laissez faire, liberalistisk økonomi, mener jeg, fordi det spesifiserer mye nærmere hva vi vil ha.
Når man tenker på kapitalisme, får man gjerne følgende bilde i hodet:
Dette bildet representerer kommunistenes forståelse av kapitalistiske systemet. Men det kunne like gjerne vært slik at det representerer venstreorientert statskapitalisme. På denne måten: Pengene på toppen representerer statskassen, menneskene under representerer politikere/staten/adelen (gjerne kommunistlederne i Kina) som er de eneste som kan bestemme over disse pengene direkte; dernest byråkratene, og de politiske forkynnerne av politikernes/herskerklassens politiske budskap gjennom skolen, media og så videre.
Dernest: At alle disse er beskyttet av statens millitærmakt. Dernest: de som tjener på denne politikken: For eksempel rike industriledere som Peter Stordalen i form av privilegier som staten gir dem, som for eksempel proteksjonisme.
Proteksjonisme betyr at staten / politikerne beskytter selskaper mot konkurranse gjennom høye tollsatser, løyver konsesjoner, og tillatelser. Staten beskytter de store også mot nye aktørers potensielle konkurranse gjennom å innføre nye reguleringer som ikke fantes da dagens store aktører startet sine virksomheter, og som gjør det vanskeligere å starte opp og oppta konkurransen mot dem.
Slik blir dagens kapitalister beskyttet av sosialdemokrater og konservative mot konkurranse nedenfra og opp.
Bent Johan Mosfjell var inne på dette da han skrev om hvorfor bedrifter ikke liker konkurranse i sin artikkel: Når en åpen suksess lukkes! Han skrev, sitat: «Selskapene som driver med elsparkesykler reagerer på en måte som er svært lærerik. De har ingenting imot reguleringer. De vil bare ha en annen type reguleringer. Dette illustrerer at et fritt marked er til fordel for forbrukerne, ikke for selskapene. La meg forklare (…)» Så forklarer han og gir eksempler på hvordan dette fungerer i denne konteksten. Det er imidlertid helt vanlig, og det forekommer hele tiden.
Denne økonomiprofessoren forklarer hvordan dette fungerer i større detalj, og dette er noe som gjelder både USA og Norge:
Private aktører liker svært lite konkurranse, og med liberalisme vil de store aktørene i næringslivet som i dag blir beskyttet av staten, ikke få denne beskyttelsen av staten. Det kan også være en forklarende årsak til at det ikke slik at det renner over av donasjoner fra næringslivet til Liberalistene. Vi kommer ikke til å forskjellsbehandle ulike private selskaper og gi noen privilegier på bekostning av andre. Vi kommer ikke til å gi store subsidier til næringslivet, altså overføringer fra skattebetalerne til næringslivet. Vår politikk er for samfunnet som helhet, for forbrukerne. Ikke for velstående bedrifter og deres ledere!
Så om bildet ovenfor representerer “Kapitalismen”, så er det ikke liberalistisk markedsøkonomi. Fordi det er ikke slik det vil fungere. På toppen her har du faktisk bilde av en konge, og adel. Disse beskattet befolkningen tungt, og brukte pengene i stor grad på seg selv. Dette er ikke liberalisme eller markedsøkonomi. Det minner mer om konservatisme og eller sosialdemokrati!
Til slutt en takk til Vegard Martinsen som har skrevet mesteparten av første delen av teksten ovenfor. Jeg tok den til meg, og gjorde den til min egen! Denne teksten skrev han i en tid hvor Liberalistene ikke eksisterte, og hvor teksten avsluttes med at Det liberale folkepartiet er det eneste partiet for individuell frihet, men det er jo ikke tilfellet i dag. I dag er det Liberalistene som er det eneste partiet for individualisme og frihet! Og jeg trengte å lage et ny og oppdatert variant.
Oppland Arbeiderblad hadde med Liberalistene i sin valgomat sist gang, men denne gangen tok de oss ikke med dessverre. I 2015 fikk heller ikke partiet Rødt delta i NRKs valgomat. Kriteriet for å bli med er tilsynelatende at man må ha blitt svært kjent i befolkningen fra før av.
Så det er altså de partiene som folk er kjent med fra før av som de tar med, og således kan ikke valgomatene finne et parti som kanskje er enda nærmere dine politiske standpunkter enn de du allerede kjenner til og gjerne har tatt et standpunkt til. Kanskje du ikke kjenner til dem, på grunn av manglende pressedekning? At det er liten interesse for å formidle dine liberale standpunkter fra mindre liberale sosialdemokratiske journalister?
De fleste spørsmålene er også gjerne vridd slik at det høres negativt ut å mene det høyrepartiene mener. Se på spørsmålene. Det begynner allerede med spørsmål 2, som er omtrent sånn: «Er du i mot at barn får noe gratis?»…
Jeg synes i grunnen at de mediene som er finansiert med befolkningens penger over skatteseddelen bør være nøytrale under valgkampene og ikke kun favorisere de som har og har hatt makt. Dvs. stortingspartiene. Bergens tidene (med nyheter på alle sidene) hadde en svært god artikkel om dette. Overskriften i den gode artikkelen er: Valgomater truer demokratisk mangfold.
Hvorfor skal jeg bli tvunget til å finansiere medier som motarbeider mine politiske standpunkter, som forsøker å gjemme vekk mitt parti? Vi alle blir tvunget til å betale for klassekampen, en avis som har som vane å spre løgner om liberalisme og liberalister… Hvorfor kan de ikke finansiere sin egen propaganda?
Her er i alle fall mine svar på spørsmålene i valgomaten:
Dagens regjering tar Norge i riktig retning
HELT UENIG Ser man på Liberalistenes svar her, så er vi enige med Sp, SV, Ap, R og MDG. Men det er ikke fordi vi mener partiene på venstresiden vil ta Norge i riktig retning, da vi oppfatter høyre og venstresiden som nærmest identiske. De bruker så og si like mye penger, og man får skatteøkninger og frihetsbegrensninger med begge. Da Høyre tok over sist gang, så økte de offentlige utgifter mer enn det venstresiden gjorde (det betyr høyere skatter), og videreførte så og si alt av deres politikk.
Det som er riktig er at Høyre pr definisjon ER reelt sett et sosialdemokratisk parti som støtter seg til blandingsøkonomien IKKE markedsøkonomien, om man ser på partiprogrammet deres, og ikke hva de kaller seg selv, eller beskriver seg selv som.
Og de har 95% identisk politikk med AP og SV.. Det er bare meninger rundt hva man bør prioritere mest penger på som skiller dem. Høyre har aldri vært et privatiseringsparti. Det er kun i retorikken. De har ikke privatisert noe som helst, hvis begrep faktisk betyr å selge offentlige tilbud til private.
Her ser man til og med en artikkel hvor høyre sjøl skryter av at de ønsker å bevare det statlige monopolet og tvangsfinansiering av tjenestene, og på den måten forhindre valgfrihet, en stadig forbedring av innhold og kvalitet på tjenestene. Det Sandnes Høyre sier her, er at de støtter planøkonomi (kommunistisk kommandoøkonomi) Når det gjelder velferdstjenestene. Innlegget kunne likegjerne blitt skrevet av en blodrød sosialist, enn å ha blitt skrevet av et medlem i Høyre…
Alle stortingspartiene som OA har valgt å ta med i sin valgomat er sosialdemokrater i ulike farger. Det er bare ulike fløyer i samme ideologiske, sosialdemokratiske landskap: Felleskapet skal styres ovenfra og ned gjennom enormt mye overformynderi, og de grunnleggende viktige tjenestene skal styres og finansieres av et offentlig monopol som mottar garanterte penger uavhengig av innhold, kvalitet, organisering, og brukertilfredshet.
Reel konkurranse og valgfrihet innen de aller viktigste tjenestene i samfunnet skal være forbudt. Høyrefløyen i stortingspartiene (som alle er sosialdemokrater), har kun en anelse mer liberal holdning til hvorvidt sivile/private aktører skal kunne få bidra litt ved å levere sine tjenester. Men de skal selvsagt være ekstremt kontrollert av staten og subsidiert av skattepengene. Vi liberalister mener at selv om noe er privat, er det ikke slik at det automatisk blir bra… Å subsidiere private bedrifter er idioti, og det ødelegger og forvrenger hele markedet.
Grunnen til at private over tid vil levere langt bedre velferdstjenester enn tvangsfinansierte statlige monopoler, er nettopp at folk har mulighet til å hele tiden kunne velge vekk dårlige tilbud. Når folk velger dem vekk, vil de tvinges til å forbedre seg, dvs. gjøre ting annerledes så tjenestene blir bedre, eller de legges ned. Over tid vil man da kun sitte igjen med kun de beste, altså de som folk har valgt fremfor alt annet. Profitt og tap er ufattelig viktig for samfunnet. Det sørger for at det ikke blir produsert for mye, og ikke for lite. Det sørger for at kvaliteten på tjenestene stadig blir bedre. Uten noe slikt, finnes det ingen mekanismer som hele tiden stimulerer til måtehold, kvalitet, innhold og best mulig organisering, minimalisering av byråkrati osv. Å tro at noen få politikere og deres byråkrater sitter med svaret på absolutt alt når det kommer til hvordan velferdstjenestene bør drives, er teit. Man bør la ekspertene prøve ut ulike ting, og la folk få bestemme hva som skal føres videre, og hva som ikke skal det.
Spørsmålet er egentlig om du tror på kommunistisk kommandoøkonomi; at planøkonomi er bedre enn markedsøkonomi. Og både Høyre, FrP, Venstre og KRF har faktisk en politikk som er svært positiv til planøkonomisk styring og offentlige monopoler og eierskap, altså har de mye sosialisme i sine programmer.
Fraværsgrensa i videregående skole er for streng og bør fjernes HOPP OVER.
Liberalistene mener at politiske partier ikke skal bestemme innholdet i skolene. Verken liberalistene eller de andre partiene har noe fasitsvar på hva som gir oss den beste mulige skolen. Derfor ønsker vi et mangfold av ulike skoler, og valgfrihet, slik at det er mulig å velge skole ut i fra personlige preferanser. Hvorfor skal jeg eller Erna bestemme fraværsgrensa?
Og hvorfor skal det være en universell fraværsgrense på alle skolene i hele landet? Både høyrepartier og venstrepartier er enige i de ulike valgalternativene. Høyrepartiet Venstre (som i mange spørsmål er mer til høyre enn Høyre), mener den bør fjernes, og Venstrepartiet Rødt mener det samme. Det konservative Høyre synes det er allright å være streng, så de er uenige. Det ville jo ikke passet et tungt konservativt parti å ikke profilere seg med en streng gammeldagsholdning når det kommer til fravær i skolen…
Så det man ser her er egentlig at det er hipp som happ hva slags fraværsgrense man har. Det er argumenter på begge sider. Hvorfor ikke la Venstre og Rødt-velgere få velge skoler som er tilpasset venstrevelgere og rødtvelgere, og Høyrevelgere få velge skoler som er tilpasset preferansene til Høyrevelgere?
I et liberalistisk samfunn vil begge gruppene bli fornøyde.
Disse partiene ovenfor kan velge skoler hvor det er hipp som happ med fraværsgrensa, eller hvor fraværsgrensa selv er fraværende.
Disse partiene ovenfor kan velge skoler hvor fraværsgrensa ikke er like streng som i dag, men den er der.
Og disse da, som synes at den er litt for streng…
Og disse kunne valgt skole tilsvarende det man har i dag.
Det er fint mulig med tilbud som dekker alle prefferanser, men kanskje ikke når en stat har monopol og man ikke har noen som helst valgfrihet, utover å velge partier hver 4 år. Som om jeg eller du har noen som helst påvirkning på disse enkeltsakene overhodet likevel…
SFO bør bli gratis for de yngste barna HOPP OVER
Hvorfor godtar man at begrepet gratis blir brukt i slike sammenhenger? Er det gratis om du blir tvunget til å betale for det gjennom skatten? Når det ikke lenger er noe valg? Hvis alle skal med, enten de vil det eller ikke, så er det ikke noe valg.
Gratis er et uttrykk som brukes av politikere antageligvis fordi korrekt ordbruk ikke ville hørt like attraktivt ut: «Staten bør ta litt mer av lønna di for å finansiere SFO», eller «Vi bør tvinge deg til å betale for SFO». Derimot vrenger man på det og er direkte uærlig og later som om skatt ikke finnes, ved å si gratis. Hvis vi får det gratis, tja hvorfor ikke, tenker folk…
Men det er slemme partier som ikke vil gi deg det gratis, og de er jo selvsagt de egoistiske jævlene på høyresiden må skjønne! Ja de tradisjonelle høyresidepartiene.
Liberalistene mener at det er feil å tvinge folk til å betale for slike tilbud over skatteseddelen, og vil overlate beslutningen direkte til den enkelte, men om Liberalistene var i regjering, så ville vi stemt sammen med Høyre og Venstre i denne saken: Nei vi vil ikke ha gratis. Det du får gratis er som regel noe dritt og det er gjerne dobbelt eller tre ganger så dyrt for deg, enn om du måte betale selv.
Nettavisen hadde en flott artikkel, hvor de skrev: Trenger du SFO, er det i mange kommuner billigere å ha barna i en privatskole, enn i offentlig skole. Prisforskjellen kan være opptil 1000 kroner.
Men, hvordan kan man egentlig bli billigere enn gratis? Det er fordi gratis betyr tvangsfinansiert over skatteseddelen og tre ganger så dyrt!
Fedrekvoten av foreldrepermisjonen bør.. HOPP OVER
Jeg mener at siden vi betaler 60-70% av inntekten vår i skatt, så er det ikke dumt å få tilbake noen av skattepengene. Og loven skal være lik for alle, så om mor får en bestemt sum penger, skal far også få den samme bestemte summen penger. Staten skal behandle alle 100% likt i følge en liberalistisk tanke. Den skal ikke behandle ulike inntektsgrupper, kjønn, seksuell legning, bosted og så videre ulikt. En nordmann som bor i utlandet, skal ikke få foreldrepermisjon, men må fremdeles skatte til Norge? Liberalistene ville ha lagt opp til at folk fikk bedre råd, gjennom å senke skattene.
Da ville de hatt penger til overs til å kunne ta seg fri når det måtte vært nødvendig å ta fri, som for eksempel foreldrepermisjon. Saken er at de som har hatt inntekt de siste 6 månedene, har betalt over halvparten av lønna si til staten, og kan nå få igjen litt av denne halvparten i form av foreldrepenger… Men pengene har gått igjennom mange byråkratiske ledd hele veien og for hvert ledd, har det blitt mindre og mindre av disse pengene, siden alle leddene skal ha en del av pengene dine. Det du da får igjen av det du har betalt er smuler. Hadde du beholdt alt i utgangspunktet, ville du kunnet ha langt mer å leve for i den tiden du tok foreldrepermisjon.
Du betaler over halvparten i av det du tjener i skatt, la meg forklare: ca 35% skatt for å få lov å arbeide, og resten betaler du i forbruk (moms, toll osv), så 60-70% avhengig av forbruk. Min mening er at man ikke skal røre slike sosiale ordninger i det hele tatt de fire neste årene. Man skal sørge for å kutte i pengesløsing, og da den formen for pengesløsing som sløseriombudsmannen dokumenterer først og fremst, og ikke sosiale ordninger, hvor penger går direkte tilbake til folk som betaler skatt, og de som er helt avhengige av dette for å greie seg. Og penger som man er avhengig av i det samfunnet man har i dag. I dag har man ofte ikke noen alternativer til det offentlige.
Kontantstøtten bør la foreldre velge bort barnehage HELT UENIG
Liberalistene er motstandere av å innføre nye utgiftsområder selv om begrunnelsen er at det skal bidra til å gi enkeltindividet mer valgfrihet eller at det offentlige kan spare penger. Teorien fra de som introduserer slike ideer er ofte at tilbud som er rimeligere for det offentlige vil bli foretrukket og at det offentlige da vil spare penger.
Det meste kjente eksempelet er kontantstøtte. Her er teorien at kommunal kontantstøtte kan få flere foreldre til å velge å være lenger hjemme med sine barn og at det således er penger å spare på å kunne redusere antall barnehageplasser. En barnehageplass koster kommunen i størrelsesorden 60.000 kroner i året og det argumenteres med at alt under dette i årlig kontantstøtte vil gi en besparelse.
Liberalistene er av den formening at dette ikke stemmer da det er vanskelig å betegne om de som velger å bli hjemme med kontantstøtte hadde blitt hjemme likevel. Under dagens skatteregime er det en kjensgjerning at kommunen taper på at foreldre blir betalt for å være hjemme og ikke arbeide. Det kan muligens finnes sosial gevinst i at barnet blir hjemme i lengre periode, men dette er umulig å tallfeste i en kommunebudsjett.
Det kan finnes situasjoner der det er lønnsomt for kommunen å innføre kontantstøtte, for eksempel hvis kommunens barnehagekapasitet allerede er fullt utnyttet og at alternativet til å finansiere at barnet blir hjemme er å investere i nye og dyre bygninger. Liberalistene mener at det skal dokumenteres svært godt at det er situasjonen før støtte til kommunal kontantstøtte gis, og vil at vedtak om slik kontantstøtte kun kan gjelde for en tidsbegrenset periode med maksimal varighet, og at lengste varighet sørger for at alle nyvalgte kommunestyrer må vurdere støtten på ny.
FUNFACT, i dette spørsmålet er vi enig med disse partiene:
Barnetrygden bør økes HELT UENIG
Vi er her enig med Arbeiderpartiet, og uenig med et parti på høyresiden som ønsker å øke skatten ytterligere i dette spørsmålet. Nå bør jo folk få så mye penger som overhodet mulig sant, men selv Arbeiderpartiet innser at det ikke finnes ubegrenset med penger å gi bort. Jeg tenker at vi ville ha beholdt dagens ordning, og fokusert på å f.eks. fjerne uhjelp som ender opp hos korrupte politikere, eller regnskogen. Det er en myte at regnskogen er verdens “lunger”! I alle fall i følge av en sterkt vitenskapelig orientert journalist jeg kjenner!
Lofoten, Vesterålen og Senja bør vernes fra oljeboring HELT UENIG
For meg personlig må man bare forby det. Jeg har ingen ting i mot et forbud mot oljeboring. Olje er noe dritt, og bør byttes ut snarest med hamp, industrihamp… Og så bør vi ha kjernekraft som energikilde. Kutt ut all den andre dårskapen!!!
Av klimahensyn bør Norge si nei til alle nye olje- og gassfelt HELT UENIG
Av klimahensyn bør Norge si JA til legalisering av hamp/cannabis, og ja til atomkraft! Føkk de som hevder at det er farlig, for er man så kunnskapsløs så bør man ikke bestemme en dritt politisk….
Jeg personlig TROR på menneskeskapte klimaforandringer, men vil verden gå under om vi ikke sier nei til alle nye olje og gassfelt? Nei… Og om man legaliserer fuckings industrihamp, så blir behovet for olje borte over tid, siden hamp kan erstatte olje. Dvs. man kan lage det samme av hamp som man kan av olje…. Og folk ønsker miljøvennlig, og vil kunne velge vekk olje…
Det bør bli vanskeligere å bygge vindkraftanlegg på land HELT UENIG
Ingen tvil om at det ødelegger norsk natur, og er total idioti. Men bygg et kjernekraftverk, og stopp subsidieringen av vindkraft (her kan man kutte drastisk i stedet for sosiale ordninger vi er helt avhengige av i dagens samfunn). Da vil vindkraftindustrien gå på snørra av seg selv… Det er ulønnsom idioti, i utgangspunktet. Både politisk (det hjelper ikke på klimaet), og det hjelper ikke på lommebøkene til fattige strømkunder, og det ødelegger naturen.
Moms- og avgiftsfordeler for dyrere elbiler bør reduseres HELT UENIG
I utgangspunktet så er det bare de rikeste som har råd til å kjøpe dyrere elbiler, sånn at det er rimelig urettferdig overfor de fattigste. Nå ville jo bilparken ha blitt byttet ut raskere med LIB fordi folk hadde fått langt mer penger mellom hendene dvs. de ville beholdt mye mer av egen inntekt, ikke bare ca 30-40 prosent av det de tjener slik som i dag. Og nyere biler forurenser mindre enn gamle. Vi går uansett ikke inn for å øke skattene, det ville vært litt tåpelig av et liberalistisk parti. Nå er jo dette ikke likhet for loven, man forskjellsbehandler folk ut i fra hva slags bil de kjører, og da også ut i fra hva slags lommebok folk har. Vår løsning er å gi samme moms og avgiftsfordeler til fattige diesel og bensinbil eiere. Igjen: Jeg tror på menneskeskapte klimaendringer, men man må kunne dokumentere at slike diskriminerende tiltak faktisk kan redde den norske befolkning mot katastrofe… Vitenskapen sier ikke at dersom vi ikke skattlegger bilbruk dyrt, så vil verden gå til helvete…
Hvordan bør vi begrense oljeproduksjonen før 2040 sammenliknet med dagens nivå? INGEN BEGRENSNING
Ved å legalisere industrihamp, og kjernekraftverk. Da vil det bli mindre behov for olje… Kjernekraftverk slipper ikke ut CO2, og Hampen trekker til seg CO2 og man kan fange CO2 i bygningsmasse laget av hamp. Fire ganger mer enn det trær gjør. Og man kan lage alt det man kan lage av olje, av hamp, pluss mye mye mer enn olje.
Kan du forøvrig bevise overfor oss at det vil skje noe forferdelig dersom vi ikke begrenser oljeproduksjoen før 2040? Kan du bevise at det foreligger et behov? Kan du bevise at tiltakene reelt sett vil påvirke klimaet i noen grad av betydning?
Hva angår svaralternativene, så er vi mest enig med Senterpartiet…
Abortloven har blitt for streng og bør endres HELT UENIG
Hva angår abortloven så er den bra slik den er. Liberalister er sterkt delt i spørsmålet, og liberalismen som ideologi kan ikke gi helt svaret på hva som er prinsipielt riktig. Dette går utelukkende på følerier, og man kommer ikke unna det. Ayn Rand ville ironisk nok ha vært mest enig med Sosialistisk Venstreparti i denne sammenhengen, men ikke jeg. Jeg synes at det å ta abort helt frem til fødsel føles feil for da er det et ferdig utviklet barn i magen på mor…
Formuesskatten bør fjernes HELT ENIG
Her er selvsagt AP, R, MDG og SV uenige, fordi det å betale skatt på det du allerede har betalt skatt på noen ganger tidligere vil finansiere alt det disse partiene lyver om at de skal gi deg gratis.
Veibygging bør betales av staten og ikke med bompenger eller veiprising HELT UENIG
Jeg mener de som bruker veiene skal betale for veiene, ikke alle andre. Jeg bruker veien og kan betale for den. I midlertid så betaler vi blodpris for veien fordi stort sett ingen ting går jo faktisk til vei av det du betaler i bompenger… Så reduser bompengene til kun og utelukkende finansiere veien, og bruk overskuddet til vedlikehold og bygging av nye veier.
Her merket jeg meg forøvrig at man ikke brukte begrepet gratis. Veibygging bør være gratis. bør det ikke? Bør ikke folk slippe å betale for vei? Tvinge oss til å betale blodpris for det i skatt i stedet?
Offentlig eierskap av infrastruktur, naturressurser og selskaper må reduseres HELT ENIG
Salg av Norge? Huff noe så grusomt…
Det er ingen grunn til å forvente at politikere er bedre til å ta vare på infrastruktur, ressursutvinning eller å produsere varer. Politikere har 4 års perspektiver, frem til neste valg. Dette er uheldig. Ellers er den måten å styre økonomien den desidert dårligste måten å bruke penger på. En politiker bruker andres penger på andre. Som liberale vil vi at det er de som kan omsorg som skal styre, ikke politikere med valgløfter. Vi vil også at det er pasienten, barnet eller kunden som skal kunne si nei om noe ikke er bra, og så bare bytte leverandør. Dette får du ikke med en sentralisert offentlig løsning. Når det kommunale pleiehjemmet dårlig er det 40 ledd med med rapportering før en politiker en gang får høre om problemet, mens om det er privat bytter den gamle bare pleiehjem og de dårlige tilbyderne taper penger og de gode blomstrer.
Norge må melde seg ut av EØS og heller framforhandle en handelsavtale med EU HELT ENIG
Her er jeg enig med Rødt, SP og SV, og uenig med de andre partiene…
Vi har ikke noe i EU eller EØS å gjøre, imidlertid vil vi ha frihandel.
Forsvarsbudsjettet må økes i tråd med forpliktelsene Norge har gitt til NATO HELT ENIG
Forpliktelser er forpliktelser, eller?
Staten bør arbeide aktivt for å opprettholde bosetting i hele landet HELT UENIG
Hva er vitsen med å bruke tvang her? Staten er det man innenfor samfunnsvitenskapen kaller et voldsmonopol. Kun staten kan bruke makt mot mennesker. For eksempel kan ikke jeg ta din eiendom, eller penger mot ditt samtykke. Men staten står over loven og kan ta pengene dine med makt uten at folk oppfatter det som tyveri. Hva betyr det at staten skal arbeide aktivt for å opprettholde bosetning over hele landet? Det betyr vel basically å tvinge til seg enda mer penger fra folk som har valgt å bosette seg i byene for å finansiere de som har valgt å bo lenger unna. Hvorfor er dette en statlig oppgave? Hvorfor legitimerer det bruk av statlig maktbruk?
Det bør bli mulig å oppløse sammenslåtte fylker eller kommuner hvis sammenslåingen mangler lokal støtte HELT ENIG
Er man er temmelig autoritær og udemokratisk om man sier nei til dette?
Vi må ta imot flere kvoteflyktninger HOPP OVER
Liberalistene har ingen politikk som omhandler kvoteflykninger. Vi mener at de som ønsker å komme til Norge skal få komme til Norge. Vi er svært positive til innvandring, men med lukket statskasse. Er du sterk motstander av innvandring så gjerne les boken Open av Johan Norberg.
Norge bør ha en streng innvandringspolitikk HELT UENIG
Men snakker man om velferdsinnvandring dvs. innvandring som skal finansieres av skattebetalere, eller snakkes det om innvandring? At folk kommer hit, bosetter seg og finansierer seg selv? Folk som er i mot innvandring forstår som regel ikke økonomi, og forstår ikke hvorfor innvandring er et gode for oss alle. Det fører til et rikere samfunn på alle måter. Økonomisk gjør det oss rikere (så fremt man ikke setter alle som kommer hit på varige trygdeordninger og låser dem inne på asylmottak i hundre år, etc), og det blir flere arbeidsplasser (det skapes langt flere), flere innovasjoner, og mer utvikling. Nye ideer dannes fordi ulike tenkemåter møtes, osv. Man tar med seg mye mer enn det man ser over grensa, ideer og kompetanse og så videre….
Det er for lett for bedrifter å ansette folk i midlertidige stillinger og bør bli vanskeligere HELT UENIG
Det er for vanskelig å få jobb fordi arbeidsgiverne ikke tør å ansette deg om de ikke er tilnærmet 100% sikre på deg for å tørre å ansette deg, siden de blir låst fast til deg hvis de tar feil… Dette gjør det skikkelig vanskelig å bli ansatt, og det utgjør en langt større risk for arbeidsgiver… Midlertidige stillinger er ikke så trygge, men du utgjør en langt mindre risiko ovenfor arbeidsgiver, og det er langt større sannsynlighet for at du får prøve deg i jobben, dvs. at du får jobb. Dessuten er det vel litt autoritært å bestemme hva en person skal betale for, og bestemme vilkårene i avtaler folk frivillig inngår med hverandre?
Besittelse av narkotiske stoffer til eget bruk bør avkriminaliseres. HELT ENIG
Det bør ikke avkriminaliseres, men bør legaliseres. Men svarer man helt UENIG her, så vil dette tolkes som støtte til forbudslinja, og det blir helt riv ruskende feil. Det er ingen ting moralsk ved å støtte dagens narkotikapolitikk. På ingen måte. Tilhengerne av forbudet har ingen gode argumenter. De ignorerer resultatene i land som har avkriminalisert, og de ignorerer konsekvensene av dagens narkotikapolitikk. De ignorerer det politiprofessorer sier om saken og så videre.
Konverteringsterapi for homofile bør forbys HELT UENIG
Det er ikke statens oppgave å forby alt det jeg ikke liker. Det er heller ikke dens oppgave å beskytte folk mot uønskede følelser, eller mot meningene til andre. Men det er mulig at konverteringsterapi kunne vært ulovlig i et liberalistisk samfunn, i og med at muligens kan gå under svindel/bedrag.
Man kan ikke kurrere noe som ikke er en sykdom, men en del av personligheten til en person. Homofili eksisterer hos alle arter på jorda, unntatt de som har sex med seg selv og får avkom på den måten, samt aseksuelle: Finnes jo arter på jorda som kun består av kvinner hadde jeg hørt… Men utover det, så vil det blant alle dyr på planeten finnes det homofile og bifile individer.
At religiøs trangsynthet forsvinner om vi innfører en lov, det tror jeg ikke. Jeg synes for øvrig det er bra å få en offentlig samtale på dette, og gjøre folk bevisste på hvor totalt meningsløst og idiotisk konverteringsterapi er.
Liberalistene er for 100% tros og livssynsfrihet. Det innebærer at uansett hvor idiotisk religiøst syn du har, skal du få lov til å tro på, og praktisere det, så lenge du ikke initierer tvang mot andre.
Det bør være lov å skyte flere ulver enn i dag. HELT ENIG
Ja, Føkk ulven… Selv om Kommunistkongen Mao utryddet spurven, og fikk et kjempeproblem, er det ikke dermed sagt at nordmenn sulter i hjel om bønder skyter ulv som hele tiden mishandler sauen deres.
Den kristne kulturarven bør påvirke de politiske vedtakene vi gjør. HELT UENIG
Hva er kristen kulturarv når det kommer til politiske vedtak? Jeg forstår ikke spørsmålet. Dessuten er det vel ikke noen enighet hva angår tolkning av skriftene heller?
Liberalistene er blant annet i mot omskjæring av gutte og jentebarn. Det er kristen og jødisk tradisjon å skjære i tissen til barn, men ikke alle kristne er enige i et slikt syn. Noen vekter f.eks. Paulus, som da synes at forhud på tissen er helt greit. Jødeparagrafen var vel en del av vår kristne kulturarv, i og med at Luther ikke var så glad i jøder…
Men heller ikke alle kristne ser det slik. Det er rett og slett ingen enhetlig “kristen kulturarv”… De verdiene som er gode, og som ikke er ekskuderende, slik som å vise omsorg for andre etc, tilhører ikke noen spesiell religion. Gode verdier utledes ikke fra religion, men av sunn fornuft og konsekvenstenkning. De eksisterer naturlig i oppegående og smarte mennesker, som forstår at ved å være gode mot hverandre, får man et godt samfunn, og det igjen gjør det mulig å ha det bra selv.
Flere private bedrifter bør få drive barnehager, skole og sykehjem. HELT ENIG
Selvsagt. Men de bør ikke få noe som helst subsidier av staten, og bør heller ikke reguleres av staten. Vi tror ikke at monopolordninger som mottar penger uavhengig av innhold, kvalitet og organisering, helt uavhengig av rykte osv, vil føre til bedre eller billigere tilbud enn aktører som er helt avhengige av at vi velger dem frivillig. Ved å få valgfrihet, vil vi kunne velge vekk dårlige tilbud slik at de forsvinner over tid, og ettervært stå igjen med de beste av de beste. vi vil oppleve utvikling og innovasjon innen de viktigste områdene i samfunnet, og ikke stillstand.
De grunnleggende tjenestene er ALT FOR VIKTIGE til å være styrt av politikere, og staten. Det sagt bør vi ha et sosialt sikkerhetsnett som betaler regningen til de som har behov for nødvendig behandling. Det private vil bedre ivareta flertallets interesser om et sterkt og solid sikkerhetsnett enn staten.
Vi må legge bedre til rette for at vi kan bo og jobbe i distriktene HELT UENIG
Er ikke dette samme spørsmålet som tidligere? Staten bør arbeide aktivt for å opprettholde bosetting i hele landet?
Spørsmålet er egentlig ikke hva staten skal gjøre her, men VI må legge bedre til rette. Men siden det er et spørsmål som må settes i kontekst med politikk, og hva staten skal gjøre, så blir svaret helt uenig. Vi kan selvsagt legge bedre til rette for at vi kan bo og jobbe i distriktene… Staten trenger ikke det. Det vil både væremulig å bo og jobbe i distriktene uten å skattlegge hele befolkningen hardere…
Det må bli full stans i hyttebygging utenfor eksisterende hyttefelt HELT UENIG
Hvorfor i alle dager må det? Forstår ikke hvorfor Rødt er delvis enig i det. Strider hyttebygging utenfor eksisterende hyttefelt med Karl Marx sitt kommunistiske manifest eller noe?
Det er et mål å få ned det norske kjøttforbruket kraftig HELT UENIG
Det er ikke statens oppgave å begrense befolkningens valgfrihet når det kommer til mat. Om noen år så ser jeg for meg at liberalistene går inn for legalisering av kjøtt, og fjerne begrensningene de andre kjøtthodene har innført som hindrer folk i å nyte så mye kjøtt de selv måtte ønske. Ja til legalisering av kjøtt og heroin, kommer bannerne våre til å lyde da kanskje…
Mitt resultat ble Høyre
Mitt resultat ble Høyre, et parti jeg forveksler med arbeiderpartiet mange ganger. Jeg har en venn i Høyre, og når jeg diskuterer med ham, så er det som å diskutere med en fra SV, eller hvilket som helst annet sosialdemokratisk parti…. Synd at Oppland Arbeiderblad ikke lar meg som liberalist få vite at det er Liberalistene som står meg nærmest, og at det er Liberalistene som vil tjene mine interesser i valget, og at dette er noe jeg selv må vite selv uavhengig av testen som liksom skal hjelpe meg å finne det partiet som stiller til valg, som jeg står nærmest…
For noen år siden så fikk jeg en hyggelig mail fra en allright fyr fra OA, og da svarte jeg ikke så langt og utfyllende som jeg gjorde nå. Jeg sendte kun svarene til liberalistene. Det var imidlertid vanskelig å svare da også, siden vi ikke har en sånn sort hvitt tilnærming til alle spørsmålene, men ønsker valgfrihet og mangfold, variasjon og sterk desentralisering av makt. En liberalist som får spørsmålet om hvorvidt skolen skal ha rød eller blå farge, kan gjerne ikke svare på spørsmålet. Valgmulighetene er sterkt begrenset. I en slik valgautomat kan man ikke svare som Ole Brum: Ja takk begge deler. Eller svare lilla…
Vi mener at samfunnet bør organiseres mindre sentralt, og mer desentralisert, så desentralisert som overhodet mulig, ved å flytte makten helt ned til individnivå. I utgangspunktet er vi skeptiske til statlig maktbruk, og maktkonsentrasjon. Sivile organisasjoner bør ivareta befolkningens interesser så godt det lar seg gjøre og befolkningen full valgfrihet.
Vi ønsker at mest mulig skal foregå gjennom at det er frivillighet. Ikke nødvendigvis slik det vanligvis blir forstått i dag, “frivilligheten”, men at menneskelige interaksjoner ikke basert på tvang og overformynderi.
Vi ønsker et mest mulig liberalt samfunn for alle, og da må man redusere statsmakten. Man kan ikke bruke statsmakten til alt. Vi synes argumentene for å bruke statsmakt for å øke frihet er dårlige.
Når politikerne skal bestemme noe, så skal det være en bestemt løsning som skal gjelde over alt for alle…
I følge dette bildet, så er jeg langt mer autoritær enn venstre, noe som er helt riv ruskende feil. Jeg er mer økonomisk liberal, men jeg er også mer sosialt liberal enn Venstre. Jeg er dessuten mer autoritær enn MdG i følge OA. SP er på hitlernivå. Ekstremt autoritært. SV er mer venstreorientert enn Rødt, dvs. Økonomisk politikk. Rødt er altså mer høyrevridd enn SV i økonomiske spørsmål. FRP er plassert mer økonomisk liberalistisk enn meg selv, jeg som er for laissez fair økonomi, og FRP som praktisk talt har sosialdemokrati på programmet sitt. Nei FRP er intet “ultraliberalistisk” parti. Det er et autoritært, nasjonalistisk sosialdemokratisk parti, om man som liberalist tar en kikk på programmet deres. Høyre skal også være mer økonomisk høyrevridde enn meg.
Dette er nok mer korrekt… Høyre og venstre er en økonomisk akse, mens opp og ned er en autoritær/liberal akse. Jo lenger opp du er, jo mer makt mener man at staten skal ha over borgernes liv, jo mer skal styres ovenfra og ned. Jo lengre ned du er, jo mindre makt mener du staten skal ha til å styre livet ditt. Helt nederst er jo anarkismen som ikke ønsker noen stat.
Stalin og Hitler er på motsatt side av meg, fordi de er totalitære, og dermed helt øverst på den autoritærliberale aksen. Hitler er til høyre for Stalin, men Hitler var langt i fra noen tilhenger av fritt marked. Han var tilhenger av sterk statlig styring av økonomien slik kommunistene, ble imidlertid positiv til blandingsøkonomi/korporatisme. Alle østblokklandene var var ekstremt venstrevridde i økonomiske spørsmål, og det samme gjaldt også høyrepartiene på den tiden.
Arbeiderpartiet er mer høyrevridd enn det De nasjonalistiske sosialistene var… Det betyr i denne sammenheng at rasisme ikke plasserer en person på økonomisk høyreside. Rasistiske oppfatninger kan man nok ha uavhengig om du ønsker blandingsøkonmomi, markedsøkonomi eller planøkonomi…
Økonomisk frihet, er også liberalt… Altså markedsøkonomi er liberalt, mens planøkonomi der staten tar alle pengene dine, og tar alle valgene på dine vegne, er autoritært, så venstresiden er egentlig i utgangspunktet autoritær. Planøkonomi er i all hovedsak det motsatte av privat eiendomsrett, og muligheten for privatpersoner å kjøpe eiendom, og starte bedrifter, etc. Staten skal kontrollere og styre hele økonomien. Dirigere alt ovenfra og ned.
Fikk lyst til å klage på Store Norske leksikon… Et hjertesukk… Dette er det SNL skriver om oss:«Liberalistene vil blant annet bygge ned de offentlige velferdsordningene over tid, med fokus på å bygge ned og fjerne offentlige monopoler, redusere byråkrati og deler av offentlige tjenester som kan tilbys fra bedrifter.»
Det er jo egentlig ikke det “vi vil”… Selvsagt er det noe som må gjøres for å kunne få det vi vil ha, men det er ikke målet.
SNL, når de beskriver andre partier, som f.eks. høyre, beskriver ikke hvordan høyre skal utføre politikken sin i praksis, men de legger fokus på hva de vil oppnå. F.eks. skriver de om Høyre at de ønsker mindre reguleringer (selv om dette kanskje ikke alltid blir særlig godt praktisert i virkeligheten?)
Ville det ikke vært bedre å skrive at Liberalistene ønsker bytte ut dagens offentlige monopolistiske system, med et privat og fritt system som tilbyr konkurransedyktige gode tjenester? At vi mener at konkurransedyktige tjenester vil kunne redde langt flere mennesker og tilby en langt bedre kvalitet på tjenestene enn det et offentlig monopol har mulighet til å gjøre?
Jeg føler at SNL snakker ned partiet. De fleste som leser der er vel sosialdemokrater, og da står det vel ikke noe der de ikke antar fra før av? For hva kan man lære om Liberalistene ved å gå inn der, annet enn å få bekreftet sine fordommer?
Et annet forslag fra meg er mer nøytralt: «Ønsker å bytte ut velferdsstaten med velferdssamfunnet.»
Men kanskje det er viktig for skribenten i SNL å påpeke at vi ønsker å “bygg ned noe”, at vårt eneste ønske er å bygge ned og bli kvitt velferd.
Ikke skrive noe om hva vi faktisk ønsker å erstatte det med? Hva vi faktisk ønsker?Vi ønsker jo egentlig ikke å bygge ned noe, men oppheve monopolet og la profesjonelle aktører få konkurrere fritt om å levere de beste mulige velferdstjenestene til befolkningen.
Nedbyggingen er kun en strategi for å nå det vi faktisk ønsker, ikke målet i seg selv… Dette kommer ikke frem i artikkelen. Etter min mening bør vi sende inn en klage, og klage på at de ikke fremstiller oss korrekt i en artikkel som da skal bestå av fakta om partiet vårt…
»
