User's blog

Tag: Twitter

  • Musk: geni under press – hvordan Elon Musk ble en uønsket utfordrer for makteliten

    Elon Musk har i flere tiår vært kjent som en av verdens mest innovative teknologiske skikkelser. Med Tesla og SpaceX har han banet vei for elbiler og privat romfart, men det var oppkjøpet av Twitter, omdøpt til X, som virkelig satte ham på kartet som en kontroversiell forkjemper for ytringsfrihet. Nå, med potensialet for å spille en nøkkelrolle i en fremtidig Trump-administrasjon, er Musk i ferd med å ta en posisjon som går langt utover teknologiens verden.

    Musk og kampen for ytringsfrihet

    Musk sitt oppkjøp av Twitter i 2022 ble raskt et symbol på kampen for ytringsfrihet på nettet. Han har forpliktet seg til å gjøre plattformen til et sted hvor ulike synspunkter kan uttrykkes fritt, inkludert de som utfordrer etablerte maktstrukturer. Denne tilnærmingen har ført ham i konflikt med både media og myndigheter, noe som gjør ham til en kontroversiell skikkelse.

    Musk som “Secretary of Cost Cutting” i en Trump-administrasjon

    Skulle Donald Trump vinne presidentvalget i 2024, er det spekulasjoner om at Elon Musk vil innta en sentral rolle i administrasjonen som “Secretary of Cost Cutting”. Dette er en nyopprettet stilling som Trump har foreslått, der Musks hovedansvar ville være å redusere statens utgifter uten å svekke de nødvendige tjenestene. Trumps tillit til Musk i denne rollen stammer fra hans vellykkede erfaring med å kutte kostnader i private selskaper som Tesla og SpaceX. Musk selv har uttrykt at han ikke ønsker en tradisjonell kabinettstilling, men vil heller fokusere på å effektivisere statlige strukturer.

    Kriminalisering av meningsmotstandere

    Kamala Harris har lenge støttet tiltak som liberalister ser på som angrep på ytringsfriheten. Hun har vært en forkjemper for lover som retter seg mot ytringer hun anser som hatefulle eller problematiske, spesielt på internett. Liberalister frykter at dette fører til økt sensur, der politisk ukorrekte eller uortodokse meninger blir undertrykt. Dette står i sterk kontrast til Musks filosofi om en åpen og uregulert offentlig debatt, og det er nettopp denne kampen om ytringsrommet som tiltrekker mange liberalister til hans side.

    Statlig overvåkning og personvern

    Liberalister har også vært kritiske til Harris’ støtte til utvidet statlig overvåkning og sikkerhetstiltak som truer individets rett til privatliv. Hun har blant annet støttet lover som gir staten større adgang til å overvåke borgerne under påskudd av nasjonal sikkerhet. For liberalister, som ser personvern som en grunnleggende rettighet, representerer denne typen politikk en skummel dreining mot et mer autoritært system.

    Identitetspolitikk og sosial splittelse

    Videre er det Harris’ støtte til sosialpolitikk som utfordrer kjernen i det liberalistiske verdenssynet. Hun har vært forkjemper for politikk som fremmer identitetspolitikk, noe som ofte splittes opp langs rase- og kjønnsbaserte linjer. For mange liberalister er dette problematisk fordi det bygger på kollektivistiske prinsipper fremfor individualistiske verdier. Politikk som premierer bestemte grupper basert på deres identitet fremfor deres individuelle prestasjoner og rettigheter, blir sett på som et brudd med tanken om likhet for loven.

    Sammen med disse sakene blir Harris assosiert med økende statlig innblanding i private sfærer, inkludert utdanning og helse. Hennes støtte til føderale reguleringer som påvirker individets valg – inkludert obligatoriske vaksinasjoner eller krav om opplæring i visse samfunnsverdier – er et annet område hvor liberalister reagerer kraftig. De frykter at slik politikk åpner døren for statlig dominans over private livsvalg og en svekkelse av individets rett til selvbestemmelse.

    Den dypere trusselen: Big Pharma, Big Tech og det militærindustrielle komplekset

    Etablissementet, som mange liberalister ser på som sentrert rundt Big Pharma, Big Tech og det militærindustrielle komplekset, blir oppfattet som en massiv trussel mot individuell frihet, personlig ansvar og fred. Disse aktørene, med deres tette bånd til staten, antas å forme både politikk og offentlig diskurs på måter som undergraver demokratiske prosesser.

    Big Pharma: Kritikken mot Big Pharma ligger i selskapenes tette forbindelser med reguleringsorganer og deres rolle under COVID-19-pandemien. Mange liberalister er bekymret for at helsepolitikken har blitt påvirket mer av profittinteresser enn av hensynet til folkehelsen.

    Big Tech: Teknologigigantene Meta og Google har blitt kritisert for deres kontroll over informasjonsstrømmen. Et særlig eksempel er da Mark Zuckerberg innrømmet at den føderale regjeringen presset Facebook til å undertrykke informasjon under pandemien. Dette illustrerer hvordan Big Tech samarbeider med staten for å sensurere eller fremme bestemte narrativer.

    Det militærindustrielle komplekset: For mange liberalister representerer det militærindustrielle komplekset en vedvarende trussel mot fred og individuell frihet. Figuren av Ron Paul er viktig her, som gjennom flere tiår har advart mot amerikansk utenrikspolitikk drevet av dette komplekset, som nyter godt av vedvarende konflikter og utenlandske intervensjoner. Dette strider mot liberalistenes prinsipper om ikke-intervensjonisme og fred.

    Dette gjør at mange liberalister, i stedet for å støtte Harris, ser til Trump og Musk som forsvarere av personlig frihet, teknologisk innovasjon og redusert statlig makt over individet. Spesielt Elon Musk, med sin posisjon som forkjemper for ytringsfrihet på nettet, fremstår som en nøkkelfigur i kampen mot statlige forsøk på å kontrollere informasjon og meningstrømmen.

    Liberalisters støtte til Trump

    Det har blitt antydet at de liberalistene som støtter Trump, er drevet av en «alt-er-lov»-mentalitet. Denne påstanden, som lyder: «Det er kanskje ikke tilfeldig at det er ‘liberalister’ som tror at liberalisme handler om at alt er lov, som først og fremst blir forført av Trump. Bullshit passer godt med en ‘alt-er-lov’-tankegang,» er imidlertid en misforståelse. Liberalister som støtter Trump, gjør det ikke fordi de tror på en verden uten regler, men fordi de ser ham som en nødvendig motpol til et etablissement preget av statlig overstyring og samarbeid med mektige selskaper. Trumps vilje til å utfordre status quo, kombinert med hans fokus på å redusere statens innblanding i individers liv, resonerer sterkt med liberale verdier om frihet og ansvar.

    Dette kan forklare hvorfor liberalister ignorerer kontroversene rundt Trump, som f.eks. påstander om valgjuks og konsekvenser som kom i kjølevannet av det. For dem tar kampen mot statlig overstyring og samarbeid mellom staten og mektige selskaper forrang, og Trumps politikk om å redusere statens makt harmonerer bedre med deres grunnleggende verdier enn de etablerte skikkelsene som Kamala Harris​.

    For øvrig, angående påstander om valgjuks: Siden 2000-tallet har Demokratene lagt grunnlaget for mistanken om valgjuks i amerikanske valg, noe som dokumenteres i denne videoen (jeg har hørt det bli bortforklart, men det er for svakt). Hvis Trump var klar over at hans påstander om valgfusk ikke holdt, slik enkelte påstår uten bevis, kan det sees som en slags ironisk revansje mot Demokratene, som selv tidligere har plantet tvil om valgprosesser:

    Konklusjon: Musk som forkjemper for en friere fremtid

    Elon Musk representerer en visjon om et samfunn hvor individuell frihet og teknologisk innovasjon står i sentrum. Mens Kamala Harris ofte fokuserer på å øke statens innflytelse og innskrenke individets handlingsrom, står Musk i opposisjon som en forkjemper for frihet, åpen debatt og redusert statlig kontroll. Hans potensielle rolle som “Secretary of Cost Cutting” i en fremtidig Trump-administrasjon symboliserer en fremtid der staten er mer effektiv og mindre inngripende – en visjon som resonerer dypt med de som verdsetter frihet over statlig makt.

    For mange liberalister kombinerer disse faktorene seg til et bilde av etablissementet som forsøker å konsolidere makten på bekostning av personlige friheter. Deres støtte til skikkelser som Donald Trump springer ikke ut fra en “alt-er-lov”-mentalitet, som enkelte kritikere antyder, men fra troen på at han motsetter seg disse etablerte maktene. Trump blir sett på som en nødvendig, om enn ufullkommen, motvekt til et etablissement preget av cronyisme og overregulering.

    Dette kan forklare hvorfor liberalister ignorerer kontroversene rundt Trump, som påstandene om valgjuks eller oppfordringen til fredlig og patriotisk demonstrasjon utenfor Capitol som eskalerte til den utilsiktede stormingen. For dem tar kampen mot statlig overstyring og samarbeid mellom staten og mektige selskaper forrang, og Trumps politikk om å redusere statens makt harmonerer bedre med deres grunnleggende verdier enn de etablerte skikkelsene som Kamala Harris​.

    The Growing Threat of Big Pharma, Big Tech, and Media Control Over America: A Warning Echoed from Eisenhower to Zuckerberg

  • Elon Musk om abort: Frihet, ansvar og behovet for nyansert debatt

    Elon Musk speaks at the Life Center Church in Harrisburg, Pennsylvania on Saturday. (The Patriot-News/AP pic)

    Elon Musk har den siste tiden skapt debatt med sitt syn på abort, et tema han har diskutert både offentlig og i flere fora. Under et arrangement i Harrisburg, Pennsylvania, den 19. oktober 2024, delte Musk sine tanker om det sensitive emnet, og hans uttalelser har vakt både støtte og kritikk fra ulike sider av det politiske spekteret.

    Musk om abort og frihet

    Musk har alltid vært tydelig på sitt engasjement for menneskelig frihet og individuelle rettigheter, noe som også reflekteres i hans syn på abort. Under arrangementet i Harrisburg adresserte han abortspørsmålet med et fokus på balansen mellom individuell frihet og samfunnsansvar. I tråd med hans frihetlige holdninger, understreket han at personlig frihet er en hjørnestein i hans verdensbilde, men at dette også kommer med ansvar.

    Han fremhevet viktigheten av et samfunn hvor enkeltmennesker har kontroll over sine egne liv, men samtidig påpekte han at denne friheten ikke er absolutt når det gjelder abort, da det er et spørsmål som også berører livet til et ufødt barn. Musk har tidligere uttrykt bekymring over hvordan abortspørsmålet kan bli brukt politisk, og at det ofte mangler en nyansert tilnærming til et svært komplekst emne.

    Økende engasjement i politiske spørsmål

    Til tross for at Musk gjentatte ganger har uttalt at han ikke ønsker å være en del av politikken, har hans økende engasjement i saker som ytringsfrihet, teknologi, og nå også abort, dratt ham dypere inn i politiske diskusjoner. Han har selv innrømmet at hans inntog i den politiske sfæren ikke er frivillig, men et resultat av “hvor mye som står på spill”. Dette kan forklare hvorfor han nå også tar tydeligere standpunkter i spørsmål som abort, til tross for at han tidligere har unngått å gå inn i politisk ladede diskusjoner.

    En balansert tilnærming

    Musk understreker ofte viktigheten av å finne en balanse mellom ulike interesser. Han har uttrykt støtte for kvinners rett til å ta egne valg når det gjelder deres kropper, men samtidig betont at samfunnsmessige implikasjoner ikke kan overses. Dette reflekterer hans syn på at løsningen ikke ligger i en enkel ja- eller nei-tilnærming til abort, men heller i en nyansert diskusjon hvor begge sider av saken blir hørt og respektert.

    Denne holdningen til abortspørsmålet står i kontrast til den polariserte debatten som ofte dominerer offentligheten i USA, hvor mange enten tar et absolutt standpunkt for eller mot. Musk oppfordrer til en mer åpen og forståelsesfull tilnærming, hvor både kvinners rettigheter og livets verdi veies nøye opp mot hverandre.

    Reaksjoner på Musks synspunkter

    Musk har fått både støtte og kritikk for sitt syn på abort. Noen har rost hans vilje til å diskutere vanskelige spørsmål med en balansert og pragmatisk tilnærming, mens andre har kritisert ham for å ikke ta et mer klart standpunkt. Spesielt fra mer konservative grupper har han møtt skepsis for ikke å gå tydeligere inn for et fullstendig forbud mot abort, mens enkelte på den andre siden av debatten mener at hans syn ikke fullt ut respekterer kvinners rett til å bestemme over sine egne kropper.

    Dette speiler en større trend i Musk sitt politiske engasjement – han unngår ofte å plassere seg klart på en side, men forsøker heller å stimulere til refleksjon og nyanser i debatten.

    Konklusjon

    Elon Musks holdning til abort gjenspeiler hans generelle filosofi om individuell frihet kombinert med ansvar. Selv om han har forsøkt å unngå direkte involvering i politiske spørsmål, ser vi at hans økende synlighet på slike temaer trekker ham inn i offentlige debatter. I abortspørsmålet balanserer han mellom å anerkjenne kvinners rettigheter og å fremme behovet for en bredere samfunnsdebatt som også tar hensyn til andre etiske og moralske spørsmål.

    Dette viser hvordan Musk, til tross for at han primært ønsker å “bygge ting”, som han selv sier, også blir tvunget til å ta standpunkt i spørsmål som går langt utover teknologi og entreprenørskap​.

  • Elon Musk, Jack Dorsey og Twitter

    Elon Musk blir behandlet svæt dårlig i skattefinansierte og avhengige medier om dagen, og mye av det hysteriske som påståes av enkelte journalister, tenker jeg å kritisere sterkt i senere innlegg i bloggen min. Jeg har likt Elon Musk lenge, og jeg kommer til å forsvare ham, så fremt det da ikke kommer frem informasjon om han som får meg til å endre mening. I denne artikkelen tenkte jeg reflektere litt høyt om hva som faktisk har skjedd i det siste med tanke på oppkjøpet av twitter og Elon Musk sin oppførsel, samt hva jeg tenker om ytringsfrihet på sosiale medier eid av private selskaper. Jeg har en helt annen oppfatning enn for eksempel Marie Simonsen når det kommer til Musk og hans intensjoner, og tenkte å ta for meg hennes innlegg samt flere her senere.

    Hvorfor kjøpte Musk Twitter?

    Elon Musk er en forretningsmann som kjøper opp dyre selskaper på salg. Han har tidligere kjøpt både PayPal og Tesla.
    Det er alltid en grunn til at selskapene er til salgs, og Elon Musk har tatt over selskaper i økonomisk vanskelige situasjoner.

    Nå kjøpte han Twitter fordi han så et enormt potensiale til å tjene penger på firmaet.


    Hvorfor twittrer Musk så mye rart?

    Nå skal jeg tillegge han (på samme måte som journalistene) en intensjon:
    Publisitet. Oppmarksomhet rundt Twitter. Skape oppmerksomhet rundt The Twitter Files. Markedsføring av selskapet. Branding av merkevaren: Forandre selskapet utad så det ikke koster like mye å drifte det.

    Twitter slik det var før hadde for mange ansatte, og for store utgifter i forhold til inntekter, og den modellen de kjørte frem til i dag fungerte ikke godt. Da må noe gjøres, og de forrige eierne valgte å selge selskapet. Kanskje fordi de selv innså at de ikke ville klare å gjøre de endringene som trengtes. Ikke hadde de ideene som trenges. Ikke visste hva som var feil.

    Men noe tyder faktisk på at Jack Dorsey viste det, og det kommer jeg tilbake til nedenfor hvor jeg har oversatt det han har skrevet. Twitter var og er i en vanskelig økonomisk situasjon og måten Musk jobber på er å snu selskapet fra tap til profitt.
    Og hvordan kan han gjøre det?

    Overvåking og sensur av brukerne koster flesk!

    Ytringsfrihet koster ikke like mye i kroner og øre som når man skal ha en hær med politisk korrekte ansatte som skal passe på at alle skriver innenfor det flertallet (kanskje som et resultat av hva hovedstrømsmediene formidler er rette holdninger og syn?) oppfatter som allment akseptable meninger og syn.

    Det koster ekstremt mye å ha et sånt stort byråkrati som har i oppgave drive storskala overvåkning og passe på at alle brukerne oppfører seg «pent», og kun får de «riktige» meningene på trykk, samt hindre såkalte falske nyheter. Sistnevnte krever for øvrig et sannhetsministeri, et sannhetsdepartement, beskrevet av en av George Orwells romaner. Gamle Twitter kunne selvsagt fjerne nyheter som ikke passet deres politiske narrativ, under dekke av at de bare fjernet “falske nyheter”.

    Men til poenget: Det er jo ikke slik at et privat selskap på død og liv må ha noen redaktører som luker vekk alt det gale folk sier. Snarere tvert i mot. Og her kan Musk spille på ytringsfrihet. Men han bryter jo dette noe selv gjennom å blokke journalister som sprer dritt om han, og deler koordinatene på hvor privatflyet hans til en hver tid befinner seg. Uansett er hykeleriet blandt enkelte journalister i både norsk og amerikansk media veldig tydelig. Og det beskrives ganske greit i denne artikkelen hos nettavisen.

    Uansett så tenker jeg at all den “rare” twitteringen til Elon Musk (som at han har avstemninger om han bør gå av eller ei), er noe han mest sannsynligvis gjør fordi han vet hvordan journalister fungerer, akkurat som min bror vet hvordan katter fungerer. De blir hysteriske og skriver “oppsiktsvekkende nyheter” som gir twitter og Musk oppmerksomhet. Alle private selskaper ønsker publisitet og oppmerksomhet.

    Du det er ingen som bruker noe de ikke vet eksisterer!

    …Og en sosial plattform som er avhengig av at folk bruker det, er helt avhengig av å bli kjent, og at folk bruker det. Elon Musk trykker på de riktige knappene og får journalister verden over til å skrive noenlunde det samme tilsynelatende oppsiktsvekkende nyhetene. Og dette skaper mer publisitet i media, som gjør Twitter mer aktuelt, og dermed blir også en annen sak belyst, nemlig The Twitter Files. Og The Twitter Files, blir kun lekket til noen få journalister, og de kan kun publisere på Twitter. Det medfører at folk må registrere seg og bruke plattformen for å kunne lese om hvordan selskapet ble styrt før de tok over.

    Det er det jo svært mange som har gått rundt å trodd ting, uten å vite, men nå får de altså mange av sine antagelser bekreftet. Og det er jo interessant for mange, og dette trekker folk til plattformen, noe som igjen genererer inntekter. Mange har lurt på om det er sant at Twitter har diskriminert brukerne basert på politisk tilhørighet eller ei. Og fortrengt sannferdige nyheter som ikke passer narrativet til venstresiden i USA.

    Elon Musk og de nye som jobber for selskapet har blant annet funnet ut at «Myndighetene i USA betalte Twitter millioner av dollar for å sensurere informasjon fra offentligheten». Og det er jo faktisk ganske ille. Er det ikke?

    Hva jeg som klassisk liberalist mener om ytringsfrihet og sosiale medier

    Jeg er sterkt uenig med Donald Trump og andre konservative i at staten har en rolle i å påtvinge sosiale medier ytringsfrihet. Ytringsfrihet er ikke retten til å få en plattform. Private selskaper bør få styre selskapet akkurat som de selv måtte finne det passende, så lenge de ikke krenker noens rettigheter, og ikke bryter loven.

    Det er fordi slike regulering hindrer konkurranse, og skaper monopoler, og ødelegger for innovasjon og nyskapning. Det er som med alle andre skadelige reguleringer på næringslivet. At Twitter er venstreorientert, er jo helt greit det. Det er også greit om det er høyreorientert. Det er for guds skyld kun et nettsted. Et domene. Du må ikke være der!

    Man må kunne få lov til å opprette nettsider og grupper hvor man kan dele innhold som kun er for spesifikke politiske grupperinger. Så slike Donald-reguleringer er helt tullete. Og det vitner om at Donald Trump ikke forstår grunnloven, og ikke forstår hva ytringsfrihet faktisk reelt er for noe…

    Hva ytringsfrihet er og ikke er

    Ytringsfrihet er ikke friheten til å få en talerstol (at private aktører gir deg en talerstol f.eks.), men ytringsfriheten er retten til å ytre seg uten å bli straffeforfulgt av myndighetene. Både Twitter, Facebook og andre sosiale plattformer er talerstoler for ytringer, og de som eier de kan fint nekte dette uten at det har noe med politisk vedtatt ytringsfrihet å gjøre.

    Elon Musk kan derfor fjerne de journalistene han ikke liker på plattformen sin, for så å åpne opp for dem igjen, og på denne måten skape enda mer publisitet rundt Twitter og The Twitter Files, som for øvrig også bidrar til flere brukere av plattformen og mer lønnsomhet for bedriften…

    Men en meget spesiell sak jeg leste var jo at EU skulle sanksjonere mot Elon Musk, så det er ikke bare konservative som er på bærtur her. E24 skriver: EU advarer Musk etter utestengning av journalister. Les denne nyheten, med det i bakhodet at Twitter er et privat selskap, som Elon Musk eier. Du kan se på det som hans hus, og brukerne som gjester. Det er i alle fall hans nettside, og han kan redigere den som han vil. Akkurat som mediene som gjerne stenger ute enkelte brukere fra å kommentere i kommentarfelt. Nekter folk å få leserinnlegg på trykk og annet. Disse journalistene styrer sine egne nettsteder (nettaviser, osv) med jernhånd. De er sterkt kontrollerte…

    Poenget mitt er uansett at man bør la folk velge og vrake mellom tjenestene. Velge de tjenestene de liker best. Man kan være på alle flater, eller kun noen. Og dette gjelder jo alt. Facebook er et produkt. Twitter et et produkt som folk velger ut av egne prefferanser. Ønsker man regulert plattform hvor hvor f.eks. det å hevde at jorda er flat er ulovlig, vel så vil man jo etterhvert finne slike produkter som beskytter deg mot å lese dumme menneskers utsagn. Eller andre konspoirasjonsteorier. Blant annet. Og konspirasjonsteoretikerne kan ha sine egne medier tilpasset dem.

    Jack Dorsey Twitters tidligere sjef.

    https://www.getrevue.co/profile/jackjack/issues/a-native-internet-protocol-for-social-media-1503112

    Jack Dorsey skrev følgende, som jeg har valgt å oversette:

    Jeg vil starte med de prinsippene jeg har fått troen på. Det er basert på alt det jeg har lært og opplevd gjennom mine handlinger som Twittersjef og medgrunder:

    1. Sosiale medier må være motstandstdyktige mot andre private selskaper og myndighetenes kontroll.
    2. Bare den originale forfatteren burde kunne fjerne innhold de har publisert på plattformen
    3. Moderasjon er best når den er implementert gjennom (brukernes) valg av algorime.

    Det Twitter som jeg ledet, og dagens Twitter møter ikke disse prinsippene, og det er min feil alene fordi jeg gav helt opp helt da en aktivist kom inn hos oss i 2020… Jeg hadde ikke lenger noe håp om å oppnå noe av det som et offentlig selskap totalt blottet for forsvarsmekanismer. Jeg planla min avgang den gang vel vitende om at jeg ikke lenger var den rette til å styre selskapet.

    Den største feilen jeg begikk var å fortsette å investere i verktøy som gjorde det mulig for oss å styre den offentlige samtalen, i stedet for å bygge verktøy for selve brukerne av twitter, som gjorde det mulig for dem å kunne styre og redigere på egenhånd. Dette påla en stor byrde på selskapet med alt for mye makt og det åpnet opp for et voldsomt ytre press (slik som reklame budsjettene). Jeg tenker i all hovedsak selskaper har blitt alt for mektige, og at det ble for meg krystallklart etter at vi suspenderte Trump fra plattformen. Jeg har hele tiden sagt at vi gjorde det riktige for selskapet den gangen, men det er galt for internett og samfunnet i sin helhet.

    Jack Dorsey



    MIN KOMMENTAR:

    Så Dorsey ønsket det egentlig annerledes, men gav etter for press er det jeg får ut av dette. Samtidig er jeg ikke enig i at selskapene er for mektige, og at de må reguleres slik Trump for eksempel vil. Regulerer Trump eller likesinnede selskapene så vil det ødelegge markedsmekanismene, noe amerikanerne jo er utrolig gode på: Ødelegge markedsmekanismene altså. Fordi i kjølevannet av dette, så vil det oppstå konkurranse… Det kommer flere platformer som prøver ut forskjellige ting.

    Det vil komme desentraliserte løsnigner som er slik Dorsey vil ha, men som ikke kan gi etter for press, fordi de er desentraliserte sosiale nettverk bygget på blokkjede etc, som lar brukerne styre det som de vil. Egentlig så er alle dagens sosiale medier dinosaurer om kort tid, i alle fall i dagens form… Bare tenk litt klarere over det. Dette er i all hovedsak kun noen nettsteder folk kan besøke.

    Dette vet jeg fra tidligere, da jeg oppdaget SteemIt.


    Edward Snowden hadde også noe å si i denne sammenhengen her om dagen:

    https://platform.twitter.com/widgets.js

    Det finnes ikke i dag noe hinder som hindrer noen i å starte opp nye sosiale nettverk som er styrt annerledes… Men noen vil, som f.eks. Marie Simonsen i Dagbladet ha streng kontroll med hva brukerne kan publisere, og hun har selvsagt et alternetiv der hun kan boltre seg rundt i sitt eget ekkokammer, og unngå de hun missliker sterkest. Og det er jo sikkert bra for henne og hennes prefferanser. Så kan vi som liker å utfordre syn vi ikke har få boltre oss rundt sammen med folk av alle mulige slag med alle mulige typer syn…

    Jeg er 100% for frihet, ytringsfrihet, etableringsfrihet og alt dette. Men ikke bare politisk, også åndelig. Jeg kan ikke finne på å isolere meg kmed kun folk som har “de rette meningene”: Kun klassiske liberalister som mener det samme som meg… Jeg oppsøker folk jeg er uenige med for å diskutere. Hadde jeg ikke kunnet vært sterkt uenig med noen, så ville livet mitt på internett blitt dørgande kjedelig tror jeg. Selv om jeg selvsagt liker best å omgåes mine egne ideologiske venner!

    Konklusjon

    Alt som har noe med Twitter og Elon Musk å gjøre, handler om at en mann forsøker å redde et selskap fra å gå konkurs. Siden sensur er dyrt, har han endret selskapets profil utad, for å kunne kutte ned svært kostbart overvåkningsregime i selskapet sitt. Mange har måttet få sparken for at selskapet skal kunne overleve. Ellers vil jo alle miste jobbene sine, og Twitter gå konkurs.

    Det kan selvsagt hende at han tar feil, og ikke klarer å få twitter på rett kjøl, men han forsøker å satse på det. Det er usannsynlig slik jeg ser det at han ikke greier det. Altså

    Jeg har jo selv akkurat begynt å bruke Twitter, ettersom jeg blant annet fant ut at årets favorittforfatter Rune Østgård (med boken Fraudcoin 1000 år med inflasjon som politikk) skriver mer på Twitter enn på facebook, og jeg ønsker å følge med på oppdateringene hans.